Tanker om film - Populærmusikk fra Vittula: filmatisering av Mikael Niemis roman

 

Originaltittel: Populärmusik från Vittula
Nasjonalitet: Svensk / Finsk
Sjanger: Drama
Sensur: 15 år.
Produksjonsår: 2004
Premiere: 08. oktober 2004
Regi: Reza Bagher
Medvirkende: Niklas Ulfvarson, Max Enderfors, Björn Kjellman, Tommy Vallikari, Andreas af Enehielm, Martti Suosalo
Tok meg tid til å se denne filmen i dag, det er alltid interessant å se filmatiseringen av en roman man har lest, og gjøre seg noen "sammenlignende" tanker.
Jeg brukte lydboken, utgitt 2002 først - innleser Åsleik Engmark, og på lydbok-forlagets side finnes denne omtalen: "En hylende morsom oppvekstroman fra en svensk/finsk bygd som har slått alle salgsrekorder i Sverige.
Tiden er seksti- og syttitallet. Rockemusikken kommer endelig til utkanten og griper Matti og hans tause kamerat Niila og gir stoff til nye drømmer. De bor i svensk-finske Tornedalen, i byen Pajala med strøket som kalles Vittula, Fittemyra, som en rå hyllest til den kvinnelige fruktbarheten. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier. "Populærmusikk fra Vittula" handler om å vokse opp på 60- og 70-åras svensk-finske landsbygd, preget av 30-åras fattigdom og læstadianisme.
Romanen "Populærmusikk fra Vittula" gjorde svenske Mikael Niemi kjent for et stort norsk publikum. Dette er hans debutroman."Forfatteren Mikael Niemi er en mester i overdrivelse, og det gjør romanen "Populærmusikk fra Vittula" til en frisk leseropplevelse."Ales Ree, NRK

Mine tanker om filmen Populærmusikk fra Vittula:

Filmatisering av Mikael Niemis (f.1959) roman fra 2001 - "fritt etter" står det på coveret - og filmatisering av romaner kan etter min mening aldri utkonkurrere manuset de tar utgangspunkt i. Men jeg synes alltid det er interessant å se hva romaner fremstår som i film - noen ganger får man sine egne imaginære bilder fra romanen forsterket, andre ganger blir de helt kullkastet - og man kan hverken se filmen som en erstatning for romanen eller en forlengelse av den - filmen må få leve sitt eget liv. Slik er det med denne også. Forfatteren har skildret miljø og oppvekst på 1960-70-tallet i Pajala i Norrbotten, Sverige - mye er autentisk, men også mye er forsterket, fri fantasi eller satt på spissen. Det var ikke akkurat en solskinns-oppvekst for ungene i Pajala - og tilhørigheten rent geografisk ga dem heller ikke en rotfestet trygghet - de følte ikke helt at de bodde i Sverige - men finsk var da da heller ikke. Men asfaltbelagt vei fikk de da - og rock'n - roll skapte liv i tenårings-flokken i denne avkroken også.
Det filmen har greid å gjenspeile noe av fra romanen er frodigheten, tidskoloritt, musikk-trenden, et fargerikt persongalleri og det burleske finsk-svenske. Dette er hard kost - ikke de mest ideelle oppvekstvilkårene for ungdommene- men action og humor var det nok av. Pubertet med drømmer og lengsel er også godt skildret, likeså tenåringenes voksende nysgjerrighet på sex og voksne "fornøyelser". Hovedpersonen er Matti og Niila og vennskapet mellom dem kommer også bra frem i filmen synes jeg. Vennskapet er sårbart etter hvert som ulikhetene mellom dem vokser. Frodigheten på bygda med drikking og slåssing og et mannsdominert samfunn er ikke lett å komme til for en ung idealistisk musikk-lærer, men han blir en positiv nykomling som har noe å tilføre ungdommene på stedet.
En severdig film og ikke et kjedelig øyeblikk - "hylende morsom" vil jeg ikke kalle den, selv om den hadde en del kostelige sener - den har heller noe sterkt vemodig og sårt over seg - tankene går til barn og ungdom som ikke alltid har de beste oppvekstvilkår - utrolig hvor bra mange likevel greier seg....
Her noen klipp fra filmen:
Videoklipp: Barndom,lekeplass,asfalt,ungdom    
 Videoklipp: Born to be wild
Min vurdering av filmen - terningkast: 5
Dagbladet -  anmeldelse
NRK Nitimen - anmeldelse