Tanker om bok - Stefan Zweig: Amokløper

Besettelse, lidenskap, kjærlighet - ja, man kan gå Amok for mindre. Stefan Zweig er en fascineende forfatter. Like aktuell i dag som på 1920-30-tallet.

Tittel: Amokløper
Forfatter: Stefan Zweig
Utgivelsesår: 2019, først utgitt 1922
Spilletid: 132min
Forlag: Viatone
Språk: Bokmål
ISBN9788771834338
Originaltittel: Amok
Lest av Duc, Mai-The
Jeg lånte lydboken gjennom Bookbites

Slik så originalutgaven ut - Amok, Originalausgabe, Insel, Leipzig 1922:

Mine tanker om forfatteren Zweig:

Stefan Zweig (1881-1942) var en jødisk-østerriksk forfatter. Han skrev både skuespill, lyrikk, romaner, noveller og flere biografier.
Stefan Zweig var opprinnelig fra Wien, men omstendighetene fikk han på flyttefot. Han livnærte seg i Wien av forfatterskapet, men slo seg ned i Sveits under første verdenskrig, deretter var han innom Salzburg, så flyktet han til England i 1934 og fikk statsborgerskap der – men endte sine siste år i Brasil – og valgte å ta sitt eget liv sammen med konen i 1942 – han så mørkt på krigens utfall.
Av alt det han har skrevet, er kanskje Sjakknovelle hans mest leste. Den har noen likhetspunkter med Amokløper – blant annet at den i form er en lang novelle, eller en kort roman med fortettet stemning og en handling som foregår på et skip. Den er høyst anbefalelelses verdig.

Det jeg har lest av Zweig som gjorde mest inntrykk er nok Verden av i går: en europeers erindringer. Med to verdenskriger i sitt liv og jødisk bakgrunn var det ikke rart at Zweig lot seg deprimere av tankene rundt Europas ”fremtid”, eller dårlige fremtidsperspektiver – her var enda ikke et EU i sikte – en fredelig forsoning av Europas nasjoner var kanskje en stor drøm for han – men i 1942 ser han ingen lysning for denne drømmen, Europa er knust under nazismen og alle idealer ser ut til å være tapt, han øyner ikke noe håp for Europa og som sterk pasifist velger han å forlate denne verden i 1942.
Drømmen om Europa var tapt.

Mer om forfatteren i Wikipedia.

Mine tanker om Amokløper:

Av og til bør man gå tilbake i tid og ta for seg en av de "store" fra svunne tider.  Nå har jeg nettopp lest noe av Stefan Zweig igjen. Han har satt spor etter seg. En fascinerende dikter - like aktuell i dag som på 1920-30-tallet.

Amokløper fikk meg til å minnes stemningen i  Goethes Die Leiden des jungen Werthers (stormende følelser og selvmord i denne også) som jeg leste på originalspråket i tenårene. Her er besettelse, kjærlighet, stormende følelser, lidelse og død.  Menneskets hjerte og menneskets smerte ser ut til å være tidløs. "Romanen" har en sterk undertone av seksuelt begjær og lengsel – sterke følelser man er beredt til å gå i døden for.

Amokløper er en lang novelle eller en kort roman, den ble først trykt i  avisen Neue Freie Presse in 1922 - den bærer tydelig preg av at dette er tiden da Sigmund Freud og hans psykoanalyse var i "vinden".  Hovedpersonen preges av en besettelse (compulsion and obsession) så sterk at den går på bekostning av hans profesjonelle og private liv – ja, det fører han bokstavelig talt til et endelikt. (Her skal bemerkes at Zweig rømte fra Europa i 1942 da han trodde nazistene ville vinne krigen, han og kona begikk selvmord)
Romanens original-tittel Amok har malayisk opprinnelse og betegner  et sykelig raserianfall, blindt sinne og angrep - noe i likhet  med vikingenes berserkgang.

I begynnelsen av historien er vi om bord i en båt fra India til Europa – året er 1912. Historien har en navnløs forteller – under dekk møter han en forskremt mann som gjemmer seg - etter hvert forteller denne merkelige mannen sin tragiske historie. Han er lege fra Leipzig, og har praktisert i en liten koloni-landsby, i Nederlandsk-India. En dag blir han oppsøkt av en vakker,rik engelsk kvinne. Han er ensom og han blir betatt av kvinnen. Men hun er gift med en innflytelsesrik nederlandsk kjøpmann – nå søker hun hjelp hos legen fordi hun har vært utro og venter et uønsket barn. Hovedpersonen kommer i en uløselig problem-situasjon, dilemmaet er om han skal hjelpe kvinnen med ulovlig abort, eller forholde seg lovlydig – skal ikke her gi historien i detaljer, men "løsningen" for kvinnen blir å oppsøke en kvakksalver, og det får fatale følger – legen er til stede og prøver å hjelpe henne etter det hun har gått igjennom, men han kan ikke redde henne. I stedet avgir han et løfte om at ingen må få kjennskap til det kvinnen har gjort, spesielt ikke hennes ektemann.

Kvinnen føres hjem i en kiste med skipet Oseania, på samme skipet er legen som er ”besatt" og passasjeren som blir fortalt hele den tragiske historien.
Mye kommer for en dag når skipet kommer til Napoli – en "ulykke" skjer - og hva hender med kisten og den besatte legen? Vel, det skal jeg ikke avsløre her.
Men jeg medgir at leseren blir grepet av legen som går "amok" og den besettelsen som får han til å glemme rasjonelle tanker om arbeid og egen eksistens. Det er som om krefter utenfor han selv driver han.

Her et klipp fra en fransk film som illustrer godt tittelen Amok - her er det desperasjon og sterke følelser som kommer til uttrykk:

Konklusjon:

Romanens temaer er mange og vil nok engasjere de fleste lesere - i dag som dengang - den er nesten som en psykologisk thriller, med snev av gresk tragedie - den handler om menneskelige følelser, kjærlighet, besettelse, imperialisme og klasseforskjell, og ikke minst selvmord.

Terningkast:5

 

Anita har også omtalt denne

Tanker om bok - Sabahattin Ali: Madonna i pels

”Bare en liten, vakker kjærlighets-historie” – ble til noe mye større og viktigere.

Tittel: Madonna i pels
Forfatter: Sabahattin Ali
Oversetter: Alf Storrud
Original tittel: Kürk Mantolu Madonna
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 224
Utgitt: 2018-11-07
ISBN: 9788203373299
Jeg hadde bok fra forlaget og lydfil fra LBF, ISBN Lydfil: 9788242167163, vakkert innlest av Haakon Strøm - Lest og lyttet: Mai 2018

Om forfatteren:

Sabahattin Ali var født i 1907 i den tyrkiske byen Eğridere (i dag heter byen Ardino, sør i Bulgaria) og døde under tragiske omstendigheter i 1948. Han ble trolig ryddet av veien av en statlig agent i 1948 da han flyktet – han var en politisk dissident og hadde vært fengslet i 1933 og 1941 for å ha uttrykt sine meninger. Han var medeier i en politisk-satirisk avis, Marco Pasha, som absolutt ikke falt i smak hos myndighetene. Han søkte mot et liv i frihet da han ble innhentet av en nasjonalist og myrdet.

Sabahattin Ali - foto fra Aschehougs side

Mer om forfatteren: Wikipedia -  Leksikon -  Hva datteren sier

Mine tanker om Madonna i pels:

”Bare en liten, vakker kjærlighets-historie” – ble til noe mye større og viktigere. Madonna i pels har våknet til live igjen, gjenoppdaget, og sett på med nye øyne – den ble en bestseller etter 75 års ”stillhet” - et symbol på opposisjon i dagens Tyrkia. Man merker umiddelbart at det ligger noe annet og mer i denne romanen enn en vakker kjærlighets-historie. Den ble utgitt i Istanbul i 1943 – Sabahattin Ali (1907-1948) er en ny forfatter for meg.  Alf Storrud står for en god oversettelse og innleser av lydboken er Haakon Strøm, stemmen hans passer perfekt til historien. 
Dette ble et overraskende møte med en ukjent forfatter og en utrolig fin historie. Selv om handlingen foregår hovedsakelig med et tilbakeblikk på en gripende historie fra 1920-tallets Berlin, føler man at historien er tidløs. Man kan ikke annet en gripes av historien til Raif og hans store kjærlighet – en ensom og drømmende mann som ikke helt passet inn i det livet som bød seg for han. 
Historien begynner på 1930-tallet i Ankara, den tyrkiske republikkens nye hovedstad. Det er vanskelige tider og fortelleren får tilfeldigvis en fast kontorist-jobb – og kommer slik i kontakt med Raif Efendi som er syk og ser ut til å leve et gledesløst liv. Raif jobber som oversetter og mens han er syk og jobber hjemmefra kommer "fortelleren" hjem til han med oppgavene.
De blir venner – og fortelleren ser at Raif møter hverken kjærlighet eller noe annet fra sin familie, jo, forresten – forakt viser de han.
Raif har gjemt på en notisbok  – fortelleren blir bedt om å ta den, og tilintetgjøre den – men han leser den i stedet – og så rulles Raifs liv opp – en utrolig historie. Man blir både fascinert og rørt av denne historien – vakker og tragisk på samme tid. (Mer detaljert om romanens handling hos Rose-Marie)
I Raifs notisbok rulles en utrolig historie opp. Den starter da Raif ble sendt til Berlin av sin far for å studere såpe-fremstilling – men han er mer opptatt av å lese, og vandre omkring i gatene – på en kunstutstilling blir han helt betatt av portrettet av ”Madonna i pels” – og han gir seg ikke før han treffer modellen bak kunstverket – og modellen er synonymt med kunstneren – en meget spesiell kvinne – Maria Puders  -  (Historien med Maria i Berlin skal delvis være selvopplevd av forfatteren)
Dette møte blir et skjebne-møte for Raif og skulle få avgjørende betydning for resten av hans liv. Maria er to år eldre enn Raif og i løpet av de månedene de er sammen i Berlin, er hun nokså ambivalent i sitt forhold til han – Raif må dra tilbake til Tyrkia, og her begynner tragedien for han. Etter farens død arbeider han på deres olivenlund, og håper på å bringe Maria til sitt hjemland.
Her skriver altså Ali dristig om en sterk kvinne og en følsom, feminin mann – et tydelig brudd på ”vedtatte” kjønnsroller.
Det essensielle i dagens Tyrkia er kjønnsroller og likestilling eller mangel på likestilling - er det noe rart at den sterke, uavhengige, tysk-jødiske kvinnen Maria Puder i Sabahattin Alis roman ble et symbol i tiden….
Raif var ikke en representant for den maskuline, dominerende mannen – som barn var han den følsomme, forsiktige, sårbare gutten som ble mobbet, og hører av foreldrene at han burde vært født som jente.
Maria er symbolet på frihet og uavhengighet, hun sier hun kan elske en mann som kan elske henne ubetinget, uten å kreve noe av henne, uten å kontrollere henne, en hun kan være likeverdig med.
Jeg har hørt at denne romanen også var populær ”bak jernteppet” under den kalde krigen – før den nå har blitt populær igjen i dagens Tyrkia.
Sabahattin Ali bodde i Tyskland fra 1928 til 1930. Og kjærlighetshistorien hans er satt til 1920-tallets Berlin – historien om den 24 år gamle Raif og hans møte med kjærligheten og veien ut av ensomheten har et magisk skjær over seg.
Det er ikke vanskelig å forstå at den ble en roman som tyrkere tar til sitt hjerte – en vakker kjærlighets-historie med politiske undertoner og symbolikk -  til motvekt mot manglende menneskerettigheter, mangel på ytringsfrihet og demokrati.
Les den og bli berørt – det er langt mer i denne korte romanen enn jeg greier å formidle her – det er en av disse stille, ”langsomme”, sensuelle romanene som man ikke glemmer så lett…..jeg vil kalle den en kunstnerisk opplevelse.
Terningkast: 5

Om boken (English): 

Tanker om bok - Jan Kjærstad: Normans område

Normans område - genialt, jeg fant det i denne romanen, men jeg har skjønt det lenge - jeg føler at jeg har litt av det selv. Dette synes jeg er Kjærstads beste roman. (I hvert fall før Berge kom)
Tittel: Normans Område
Forfatter: Jan Kjærstad
Innleser: Anders Ribu
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 11:37:00
Først utgitt: 29.09.2011
ISBN: 9788242152848
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket og lyttet den i oktober 2011. Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug Forlag i 2011, 369 sider, ISBN13 9788203350344 

Mine tanker om Normans område:

Da jeg leste Jan Kjærstads siste roman Berge i desember 2017, kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde lest så mange bøker av Kjærstad – (fire - fem romaner, tror jeg) men at det var én roman som jeg hadde likt spesielt godt – og nå syntes jeg tiden var inne til å si litt om hvorfor jeg likte den -  syv år etter at den er lest. Den er nok kommet noe på avstand nå – og mange detaljer er glemt, men som alltid når jeg leser, gjør jeg noen kladd-notater – jeg fant frem det jeg hadde om Normans område. Kort fortalt var historien slik: Hovedpersonen John Richard Norman er en dyktig forlagsdirektør – han hadde vokst opp i et strøk på  Grünerløkka som jeg merket meg fordi jeg hadde vært der mange ganger hos slektninger…..Her er en liten video-snutt fra forlaget som illustrerer hvor John Richard vokste opp:

John Richard får en dag, som femti-åring, problemer med å lese manuskripter, det gjør han faktisk kvalm. (Kjærstad setter vel her søkelyset på forlags-virksomhet og kritikere og den alminnelige leser). Norman går i ”eksil” i et hus ved havet – her dukker den "store" kjærligheten opp i form av Ingrid – og den overgår litteraturen - ja, bare for en stund da – det blir en pause i all lesing, han nyter tilværelsen, kjærligheten, ”friheten” fra jobben og naturen.
Men på et vis finner han tilbake til litteraturen – og dette ble for meg hovedtemaet i romanen - en hyllest til litteraturen - dette nådde inn til meg: Kjærstad formidler her litteraturens styrke og ser den som inspirasjonskilde for menneskene - å lese er ingen drømmetilværelse eller flukt fra virkeligheten - litteraturen er en forlengelse og utdypning av virkeligheten, litteraturen overgår den prosaiske kjærligheten som har en tendens til å blekne etter hvert eller til å bli kjedelig og triviell - men litteraturen består. Litteraturen gir livet mening, litteraturen ER livet. Og kjærligheten til litteraturen blir vel så lidenskapelig som til en kvinne, mener John Richard - og for han er det å lese det samme som å leve.
Kjærligheten mellom mennesker dør ofte, men ikke den til litteraturen. Kjærstad skriver om dette uten å bli for prosaisk eller klisjébetont.
Og Normans område, hva er nå det? - Kanskje å finne seg selv, "identity quest"...å komme i harmoni med seg selv, sitt yrke, sine omgivelser? (I John Richards hjerne er det faktisk også et litt spesielt område - en nevrolog har fortalt han det, han har fått det etter ulykkes-skader - så litt konkret blir dette også det såkalte Normans område).
Kjærstad lager en fin følelse av litteraturen som en "extension of life", i denne romanen, han fokuserer på at det å lese er en berikelse mer enn en hemsko for selve livet.
Dette synes jeg nesten er Kjærstads beste roman, han skriver så intenst om det som skjer i et forhold når "besettelsen" blekner og man begynner å irritere seg ...interessant at han henvender seg direkte til leseren også.
Det sterkeste her er stemningen jeg fornemmer, og den finner en streng i meg som blir til en samklang, nærmest en harmonisk akkord for å si det litt på det "sjelelige" nivået...hmmm...
En estetisk nytelse å lytte til. Anders Ribu leser den med følelse. Jeg tror nesten det er det språklige som fenger mest hos meg her...og i tillegg da at han skriver om alle disse andre romanene som jeg har lest opp gjennom årene; hovedpersonen John Richard har også lest "mine" romaner og det har formet han, det har gitt han livserfaring -  jeg finner en god samstemmighet her - for forfatteren ser ut til å ha opplevd noe av det samme som meg selv da jeg leste disse. Gjenkjenning er et viktig element for å like en bok. Litteratur i litteraturen. Besettelse på flere områder.
En som er i Normans område overlever alt - å være i sin egen verden, oppslukt - Normans område - at han var der berget jo livet hans to ganger.
Normans område er en roman til å undres over.
Terningkast:5

Omtale av Jan Kjærstad: Berge

 

Tanker om bok - Elena Ferrante: Historia om det nye namnet

Tittel: Historia om det nye namnet
Forfatter: Elena Ferrante
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Oversetter: Kristin Sørsdal
Forlag: Samlaget
Språk: Nynorsk
Serietittel: Napoli-kvartetten
ISBN: 9788252188448
Originaltittel: Storia del nuovo cognome
Tid: 1960-1969
Emne: Ekteskap og parforhold, m.m.
Antall sider: 574

Jeg brukte også lydfil fra Lydbokforlaget - ISBN Lydfil: 9788242162564, innleser Silje Breivik

Omtale fra forlaget:

Napoli-kvartetten. Bok II
Historia om det nye namnet byrjar der Mi briljante venninne sluttar. Livet til dei to venninnene held fram i kvar si retning. Studia fører Elena ut av det gamle livet, til ein annan by og eit anna miljø, medan Lila må ta eit val for å redde seg sjølv, og får livet snudd på hovudet.
Historia om det nye namnet er ein roman om to kvinners kamp for å realisere seg sjølve i 60-talets Italia, før ungdomsopprør og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Omsett av Kristin Sørsdal.
 
Elena Ferrante er fødd i Napoli. Sidan debuten i 1992 har ho gitt ut sju romanar. Mi briljante venninne er den første boka av dei fire Napoli-romanane, som har gitt Ferrante eit internasjonalt gjennombrot. Rettane til bøkene er selde til 23 land, og bøkene har fått strålande kritikkar. Elena Ferrante er eit pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.
 
Elena Ferrante om å skrive, lese og om anonymitet 
Her er en liten video som gir oss litt mer informasjon om den anonyme Ferrante:

Mine tanker om Historia om det nye namnet:

Jeg var ikke så skuffet over Mi briljante venninne, bok 1 av Napoli-kvartetten, at jeg valgte bort bok 2 - jeg leste den med en gang den utkom på norsk, og jeg fikk også mange fine gå-turer med lydboken på øret.
(Et lite sidesprang: Er dette en slags revival av den feministiske litteraturen som vokste frem på 1970-tallet tro? - Jeg fikk litt assosiasjon til for eksempel en forfatter som Marilyn French - hun var ekstremt opptatt av det mannsdominerte samfunn, kvinneundertrykkelse, voldelige menn etc - enda en assosiasjon til Marilyn French fikk jeg da Lila dukker opp sent i bok 2 med barnevogn og et eksemplar av James Joyce's Ulysses tilgjengelig da hun møter sin gamle lærerinne - Marilyn French tok faktisk sin doktorgrad på James Joyce, og skrev også en bok om han i 1976 - The Book as World: James Joyce's Ulysses.)
Historia om det nye namnet går rett inn i fortsettelsen av Elenas fortelling i bok 1 - om hennes liv og livet til bestevenninnen Lila. Vi forlater barndommen og går inn i tidlig voksenliv. Her blir det mer handling og mer fortettet spenning -  kjærlighetsaffærer, rivalisering, konflikter, sjalusi - men også flere episoder av vold innen familien og blant aggressive unge menn.
Livene til Lila (Lina Cerullo) og Elena (Lenú  Greco) er sidestilt. Selv om den ene gifter seg som 16-åring og den andre velger studier, så har de mye til felles. Vi opplever en  "heftig" sommerferie på Ischia hvor mye hender i livet til de unge jentene - Nino Sarratore blir et navn å merke seg - sommeren får følger for både Lila og Elena (den ene blir med barn, den andre mister sin uskyld på flere måter) - etter denne sommeren kommer mer alvor inn i bildet for begge jentene.

Det var her på "sommerferien på Ischia" at denne roman-serien
begynte å fengsle meg…..

Lila strever med sitt ekteskap med handelsmannen Stefano Carracci og problemfritt blir det ikke med den utenom-ekteskapelige  "store" kjærligheten heller, og etter hvert ender hun som enslig, arbeidende mor - men hun "står seg" gjennom det meste, ukuelig som hun er  -  Elena forlater Napoli og kommer inn i student-miljøet, og møter interessante mennesker - tankene er der nok på Lila helle tiden, hun skulle nok ønske venninnen, som hun mener er den mest intelligente av de to, ville ha fortsatt på den samme studieveien som henne selv.
Temaet vennskap er det sentrale i boken - jeg må innrømme at skildringen av dette livslange vennskapet mellom Lila og Elena fremkaller varme følelser hos meg som leser…. Et vennskap som holder i gode og onde dager, tross konflikter og konkurranse - lojaliteten  til hverandre er der hele tiden, båndene og kjærligheten også.
I bok 2 ser man tydeligere hvordan Lila har virket som en slags katalysator på Elena, konkurransen med venninnen har inspirert henne, notatbøkene hennes har tilskyndet Elenas egen skriveglede - det er spennende å følge Elenas vei til forfatter i dette bindet. Handlingen får en ny dimensjon mot slutten av boken når Elena får antatt sitt første manuskript - og for meg synes det som om Lila kan ta noe av æren her….
Samtidig med de to hovedpersonenes liv og utvikling, følger vi også utviklingen i det italienske samfunn - Ferrante skriver med kjærlighet om sitt land, men også med kritiske øyne - her får vi virkelig belyst skyggesidene også.
Og slutten på bok 2, den var virkelig en geni-strek - man må jo bare vente på bok 3 i spenning her.
Jeg må innrømme at jeg har blitt mer "Ferrante-fan" etter denne andre boken, og den fortjener terningkast:5

Andre bloggere som har omtalt denne:

• Åslaug i Min bok- og maleblogg
• Anita i Artemisias Verden
• Tine sin blogg
• Rose-Marie sin blogg

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

• Mi briljante venninne
• Historia om det nye namnet
• Dei som flyktar og dei som blir
• Historia om det tapte barnet

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik

Tanker om bok - Margery Bloomfield: Full Circle - A bittersweet true story of a love that endured

 

Tittel: Full Circle - A bittersweet true story of a love that endured
Forfatter: Margery Bloomfield
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 272
Forlag: Troubador Publishing
Språk: Engelsk
ISBN/EAN:9781784620417
Kategori: Memoarer og Familie og helse

Omtale fra Marge Bloomfields web-site:

Full Circle is a true-life story about a love that is lost - then found again over half a century later, in extraordinary circumstances.
He is Norwegian. She was born in Australia but leaves home in her early twenties in order to travel and experience life's many possibilities.
The love she finds with her Norwegian is overwhelming, but there are endless difficulties, obstacles and long periods of separation. Finally, after four years, they go their separate ways.
As the story unfolds, the reader discovers why they parted and how their eventful lives have worked out in the intervening 55 years.
When their paths cross again, they re-discover each other, this time with the wisdom and humour that only lives well lived can bring - and love is rekindled. There is however, a profound sadness: he has been diagnosed with inoperable cancer.
Appreciating that they have been given the gift of a second chance, they determine to make the most of every magical moment they have left.

About the writer:

Originally born in Melbourne, Australia, Margery Bloomfield has led an eventful life that has encompassed worldwide travel, romance and adventure, including some dangerous moments and narrow escapes. After living in Paris for a time, she returned to London to embark on a career in Public Relations. Marriage to an osteopath followed and together they co-founded the European School of Osteopathy, of which she later became Principal. She discovered in Buddhism the spiritual path for which she searched.
Web-site - Books: Tree of Life

Om Odd Irtun 1925-2011. 

Født i Narvik. Studerte ved Universitetet i Oslo, og bodde i Trondheim fra 1958 til han døde i 2011

Han har også skrevet noe - det ble mange dikt i moden alder.
Spor (dikt) 2001
Kjærlighets krefter (dikt) 2008
Betenkningstid (dikt)2009

Mine tanker om Full Circle:

Kjærlighetshistorien til Margery Bloomfield (1930)  og Odd Irtun (1925-2011)
Dette lille, spesielle, personlige "eposet" til kjærligheten og til livet vekket min interesse av en artikkel jeg leste i Adresseavisen 13.januar 2015, det hadde vel en del å si at dette var et menneske jeg kjente, ikke så veldig godt, men som "skolemann"  - han gikk bort i 2011 - jeg hadde snakket med han ved flere anledninger, vært på noen felles kurs og møter med han - og han var alltid en interessant og hyggelig person å snakke med. 

Begynnelsen på artikkelen i Adresseavisen

Artikkelen, skrevet av Per Christiansen, forteller historien om den 25 år unge Odd som i 1951 møtte en 21 år gammel australsk pike  Margery Bloomfield - det var i London - Odd skulle være guide på et cruise fra London til Norge - noe spesielt oppstod den gang, men "the circle" ble ikke full da - det skjedde 55 år senere, etter at de hadde hatt et innholdsrikt liv hver for seg, på hver sin kant. Det var nesten skjebnen som førte dem sammen i 2010 - og de fikk et år sammen før Odd gikk bort - men kjærligheten varer evig i boken Margery har skrevet, Odd var 85 år sommeren 2010 og Margery lovet å skrive ned deres kjærlighetshistorie "For Odd  - as promised", står det på et av tittelbladene. Artikkelen forteller at kjærlighetsforholdet den gang varte i 4 år - men likevel, etter den lange adskillelsen kan man si at det egentlig aldri tok slutt. De pleide forholdet hovedsakelig gjennom brev, Marge slo seg ned i England og de besøkte hverandre både i London og i Oslo der Odd studerte og underviste.

Irtun - Bloomfield - Ung lykke - Privat foto

De ble gift på hver sin kant - men etter 55 år var det som om skjebnen førte dem sammen igjen, det var et nytt cruise, våren 2010 var Marge på en reise langs Norskekysten, da hun var i Narvik hadde hun Odd i tankene, det var jo fødebyen hans - men så var han i Trondheim, og der skulle jo skipet anløpe, og Marge grep sjansen.

Full Circle -s.7-8

s.9

Og så begynte en intens tid for Odd, på slutten av livet, tiden ble paradoksalt nok skrudd 50 år tilbake, og like "ung" og intens var kjærligheten. Det er rørende å lese om det første møtet etter 55 år, Odd vet han snart skal dø av magekreft, men han har krefter og lyst til å møte "Marge" igjen - og dette gir han en siste ekstra bonus i et forøvrig fint og vakkert liv. "Wouldn't it be funny if we ended up together?" (Odd, s.13), så legger han til:"It wouldn't have worked before, would it?" (s.13)

s.17-18

De er så lykkelige for å ha funnet igjen hverandre - og at de er samme personene som før, til tross for ar de er 50 år eldre - og livet har mye å gi dem sammen, på kort tid.
We were the same in a way, the openness, the nearness, the spontaneity of feelings nourished by the memories from the 1950s.(s.22)
Etter gjenforening i nåtid og skildring av deres forhold i Odd's siste år, tar Marge oss med tilbake i tid og vi ser hva som hendte 50 år tidligere - mange vakre brev og tanker tar vi del i.
Allerede før Odd døde i februar 2011 hadde Marge begynt med "kjærlighets-eposet" deres.
Boken veksler på en spennende måte mellom to tidsepoker - i nåtid er det mest "Marge" sin stemme vi hører, men fra 1950-tallet er det brevene fra Odd til Marge som forteller historien. Og i "nåtid" leser hun de gamle brevene høyt for Odd, og han har ikke noe imot at hun bruker dem i en bok. Jeg skal ikke gå i detaljer på innholdet i boken, men jeg anbefaler å lese denne litt melankolske, men vakre historien om "enduring love" - den ga i hvert fall meg en fin lese-opplevelse. Den ble på mange måter en solskinnshistorie - selv om de fikk kort tid sammen det siste året Odd levde - vi trenger slike gode historier i en verden som ofte fortoner seg voldelig og kald slik vi får mange "bilder" på gjennom TV og pressen i disse dager -

Leseopplevelsen ble et terningkast:5

Short Summary in English - My Thoughts on Full Circle

The Love story about Margery Bloomfield (1930-) and Odd Irtun (1925-2011)
My interest in this "epos" to love and to life was brought to me by an article I read in Adresseavisen 13th January 2015, also I had known Odd, not so well but as a "school man" - I had talked with him on several occasions, been to some courses and meetings where he was present - and I remember him as an interesting and nice person to talk with.The article, written by Per Christiansen, tells the story of the 25 year Odd that in 1951 met a 21 year old Australian girl Margery Bloomfield - it was in London - Odd should be the guide on a cruise from London to Norway - for a few years they had a relationship, but after 50 years apart  it was perhaps fate that brought them together again in 2010 - and they got a year together before Odd died - but their love "lasts forever" in the book Margery has written
"For Odd - as promised " - she says in the beginning of the book
……...
It is touching to read about the first meeting after 55 years, Odd knows he will soon die of stomach cancer - but life gave him one more rich, but short year with Marge, the love of his life.

PS: Margery died March 20 th , 2024, aged 94.

Video - Marge reading from the book:

Video  - Odd reading one of his poems: