Tanker om bok - Sabahattin Ali: Madonna i pels

”Bare en liten, vakker kjærlighets-historie” – ble til noe mye større og viktigere.

Tittel: Madonna i pels
Forfatter: Sabahattin Ali
Oversetter: Alf Storrud
Original tittel: Kürk Mantolu Madonna
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 224
Utgitt: 2018-11-07
ISBN: 9788203373299
Jeg hadde bok fra forlaget og lydfil fra LBF, ISBN Lydfil: 9788242167163, vakkert innlest av Haakon Strøm - Lest og lyttet: Mai 2018

Om forfatteren:

Sabahattin Ali var født i 1907 i den tyrkiske byen Eğridere (i dag heter byen Ardino, sør i Bulgaria) og døde under tragiske omstendigheter i 1948. Han ble trolig ryddet av veien av en statlig agent i 1948 da han flyktet – han var en politisk dissident og hadde vært fengslet i 1933 og 1941 for å ha uttrykt sine meninger. Han var medeier i en politisk-satirisk avis, Marco Pasha, som absolutt ikke falt i smak hos myndighetene. Han søkte mot et liv i frihet da han ble innhentet av en nasjonalist og myrdet.

Sabahattin Ali - foto fra Aschehougs side

Mer om forfatteren: Wikipedia -  Leksikon -  Hva datteren sier

Mine tanker om Madonna i pels:

”Bare en liten, vakker kjærlighets-historie” – ble til noe mye større og viktigere. Madonna i pels har våknet til live igjen, gjenoppdaget, og sett på med nye øyne – den ble en bestseller etter 75 års ”stillhet” - et symbol på opposisjon i dagens Tyrkia. Man merker umiddelbart at det ligger noe annet og mer i denne romanen enn en vakker kjærlighets-historie. Den ble utgitt i Istanbul i 1943 – Sabahattin Ali (1907-1948) er en ny forfatter for meg.  Alf Storrud står for en god oversettelse og innleser av lydboken er Haakon Strøm, stemmen hans passer perfekt til historien. 
Dette ble et overraskende møte med en ukjent forfatter og en utrolig fin historie. Selv om handlingen foregår hovedsakelig med et tilbakeblikk på en gripende historie fra 1920-tallets Berlin, føler man at historien er tidløs. Man kan ikke annet en gripes av historien til Raif og hans store kjærlighet – en ensom og drømmende mann som ikke helt passet inn i det livet som bød seg for han. 
Historien begynner på 1930-tallet i Ankara, den tyrkiske republikkens nye hovedstad. Det er vanskelige tider og fortelleren får tilfeldigvis en fast kontorist-jobb – og kommer slik i kontakt med Raif Efendi som er syk og ser ut til å leve et gledesløst liv. Raif jobber som oversetter og mens han er syk og jobber hjemmefra kommer "fortelleren" hjem til han med oppgavene.
De blir venner – og fortelleren ser at Raif møter hverken kjærlighet eller noe annet fra sin familie, jo, forresten – forakt viser de han.
Raif har gjemt på en notisbok  – fortelleren blir bedt om å ta den, og tilintetgjøre den – men han leser den i stedet – og så rulles Raifs liv opp – en utrolig historie. Man blir både fascinert og rørt av denne historien – vakker og tragisk på samme tid. (Mer detaljert om romanens handling hos Rose-Marie)
I Raifs notisbok rulles en utrolig historie opp. Den starter da Raif ble sendt til Berlin av sin far for å studere såpe-fremstilling – men han er mer opptatt av å lese, og vandre omkring i gatene – på en kunstutstilling blir han helt betatt av portrettet av ”Madonna i pels” – og han gir seg ikke før han treffer modellen bak kunstverket – og modellen er synonymt med kunstneren – en meget spesiell kvinne – Maria Puders  -  (Historien med Maria i Berlin skal delvis være selvopplevd av forfatteren)
Dette møte blir et skjebne-møte for Raif og skulle få avgjørende betydning for resten av hans liv. Maria er to år eldre enn Raif og i løpet av de månedene de er sammen i Berlin, er hun nokså ambivalent i sitt forhold til han – Raif må dra tilbake til Tyrkia, og her begynner tragedien for han. Etter farens død arbeider han på deres olivenlund, og håper på å bringe Maria til sitt hjemland.
Her skriver altså Ali dristig om en sterk kvinne og en følsom, feminin mann – et tydelig brudd på ”vedtatte” kjønnsroller.
Det essensielle i dagens Tyrkia er kjønnsroller og likestilling eller mangel på likestilling - er det noe rart at den sterke, uavhengige, tysk-jødiske kvinnen Maria Puder i Sabahattin Alis roman ble et symbol i tiden….
Raif var ikke en representant for den maskuline, dominerende mannen – som barn var han den følsomme, forsiktige, sårbare gutten som ble mobbet, og hører av foreldrene at han burde vært født som jente.
Maria er symbolet på frihet og uavhengighet, hun sier hun kan elske en mann som kan elske henne ubetinget, uten å kreve noe av henne, uten å kontrollere henne, en hun kan være likeverdig med.
Jeg har hørt at denne romanen også var populær ”bak jernteppet” under den kalde krigen – før den nå har blitt populær igjen i dagens Tyrkia.
Sabahattin Ali bodde i Tyskland fra 1928 til 1930. Og kjærlighetshistorien hans er satt til 1920-tallets Berlin – historien om den 24 år gamle Raif og hans møte med kjærligheten og veien ut av ensomheten har et magisk skjær over seg.
Det er ikke vanskelig å forstå at den ble en roman som tyrkere tar til sitt hjerte – en vakker kjærlighets-historie med politiske undertoner og symbolikk -  til motvekt mot manglende menneskerettigheter, mangel på ytringsfrihet og demokrati.
Les den og bli berørt – det er langt mer i denne korte romanen enn jeg greier å formidle her – det er en av disse stille, ”langsomme”, sensuelle romanene som man ikke glemmer så lett…..jeg vil kalle den en kunstnerisk opplevelse.
Terningkast: 5

Om boken (English):