Reading Randi: Frode Grytten

Monday, 23 January 2012

Tanker om bok - Frode Grytten: Saganatt

Lydbok fakta:
Produsert av: Lydbokforlaget
Utgitt: 19.09.2011
CD - Spilletid 14:24:00
Antall CDer: 12
ISBN: 9788242153166
Målform: Nynorsk
Lest av: Anderz Eide - Lasse Lindtner - Trond Høvik

Romanen er gitt ut på Oktober forlag: ISBN:9788249508617
Sidetall:442
Språk: Nynorsk
Innbinding: Innbundet
Forlag: Oktober
Utgivelsesår: 2011

Frode Grytten på Kapittel 11 - Foto:RandiAa©

Etter å ha hørt Frode Grytten fortelle om sin siste roman på Kapittel 11, Litteraturfestivalen i Stavanger, ble jeg nysgjerrig på å lese Saganatt selv, eller rettere sagt "lytte den". Jeg undersøkte på Lydboksforlagets side om den var kommet i lyd, og fant der følgende greie oppsummering av romanen:

På Lydbokforlagets side:

"Lundetrilogien er tre romanar i eitt, tre forteljingar frå tre desperate og fordrøymde tiår i nyare norsk historie. Det handlar om korleis vi kom hit, eller korleis vi kom ut av det igjen, eller kva som er igjen av draumen om det livet vi skulle dele.
Ein gong tidlig på 1980-talet flyttar Arvid Lunde til Odda. Der blir han lærar på gymnaset. Han ser ut som om han ønsker å bli slukt av staden, som om han vil gå i eitt med røyken, regnet og skodda. Men han seier: Om du vil forstå Norge, må du forstå Odda. Ein dag tar tidsånda plass i den tynne kroppen hans, og det blir det kjent at Arvid Lunde har blitt millionær på aksjehandel.
Ein møbelhandlar frå Åsane set seg i bilen og kjører til Sverige mens Norge arrangerer OL på Lillehammer. Han vil gjøre ein siste desperat handling. Ein gong var han ein som kjente folks drømmar, ein som reiste rundt og leverte lykke på dørene. Men no er butikken lagd ned og ho han var gift med hugsar ikkje lenger kva han heiter.
Dei er ulevande og ingen kan sjå dei. Dei kjører grå tenestebilar av merke Toyota Corolla, og dei ferdast gjennom gatene i eit utlevd Oslo. Jobben deira er å korrigere feil som har skjedd over alt der sosialdemokratar er innblanda. Dei har namn som Gerhardsen, Bratteli, Nygaardsvold. Dei gjør den jobben som må gjørast i skuggen av sosialdemokratiets lys, ei fjern og døande stjerne"

Mine tanker om Saganatt:

Lunde TRILOGIEN - er komponert rundt tre generasjoner i familien Lunde, det er mennene vi hovedsaklig hører om: Harold Lunde, sønnen Arvid Lunde og barnebarnet Robby Lunde. Men samtidig er det en kavalkade over de siste ti-år av det norske demokratiet; en anskuelig-gjøring på en måte av "Sosialdemokratiets vekst og fall"
Først er det Arvid og hans liv i jappetiden. Så er det fars-generasjonen som har bygget opp møbelbedriften som ikke sønnen vil overta - en bedrift som går til grunne da IKEA og den nye tiden knekker den lille mann. Han prøver på drastiske måter å ta opp kampen; eller den er jo i grunnen avgjort på forhånd - så det er vel mer et utslag av bitterhet, resignasjon og hevnlyst som driver Lunde senior til å kidnappe IKEA sjefen.

I tredje delen er vi kommet til 2010 og Robby Lunde er den nye generasjonen (denne personen fikk jeg ikke så godt tak på som faren og farfaren). Her kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet inn i den nye tiden som observatører - og de oppdager at det kanskje ikke er "velferds-stat" som er betegnelsen mer. Landet har blitt til en "Velvære-stat" i all sin "fryd og glede" - et mediasamfunn preget av selvmord, sex og utskeielser.

Arvid i første delen fikk jeg mest innblikk i som person, fra hans famlende start på et nytt sted til han etter hvert glir litt bedre inn i lokalmiljøet - han får til og med ansvar for kaffemaskinen på lærerværelset der han har fått seg jobb. Han gir stedet liv, og noe å snakke om lenge etter at han har dratt fra Odda. Arvid går fra det småborgerlige og inn i jappetiden, blir mangemillionær, og "kunne endt opp i stolen hos Skavlan" sier Grytten selv om sin hovedperson. Romanens kjerne gjennom de tre delene er "Sosialdemokratiets vekst og fall", hvor vi kronologisk nærmest går bakover i tiden, eller også på en måte i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):
Vi følger Arvid Lunde sin vekst og fall i første delen, en generasjon som ikke tar over det fars-generasjonen har bygd opp - her den lille møbelbedriften. Arvid velger sitt eget yrke som lærer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid - og jappetid er vel å betrakte som en krenkelse av sosialdemokratiet som fedrene møysommelig har bygd opp.
I andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot "den nye tiden" som tar fra han levebrødet, en fortvilet mann som på samme tid mister de to store kjærlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og møbelbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til sønnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kjærlighet og omsorg.
I siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for å observere rikets tilstand, representert med blant annet kjente AP-statsministre som Nygaardsvold, Gerhardsen og Bratteli (En Corolla-omfarende patrulje som "inspisienter" og voktere av Sosialdemokratiet) og de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde vært deres stolthet - ikke lengre er den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterfølgere, men lignet mer på en "velvære-stat" nå...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. Vår moderne tilværelse - er det utvikling eller forfall? I hvert fall er denne delen en burlesk tragi-komedie, her slynges dataverdenen, TV-verdenen, krim og selvmord og apokalyptiske tilstander inn i handlingen…egentlig ikke verre en virkeligheten selv, dessverre. I starten på del tre var jeg ganske forundret, og faktisk også noe skeptisk, jeg skjønte ikke hva dette var, eller hvor det bar…men etter hvert fikk jeg aha-opplevelser, og synes romanen fikk en genial vri.

Liksom Ja, vi elsker er skrevet i kjærlighet til et fedreland med en "saganatt som senker, senker drømme på vår jord", er vel gjerne Grytten sin Saganatt skrevet til minne om et sosialdemokrati som vokste frem; selv om disse ti-årene i vårt moderne demokrati er skildret med sine negative sider også, så står i hvert fall "Saganatt" som et lite monument på en tidsepoke…vel, dette får stå for mine egne slutninger.
Glimrende skrevet, stor "stemning" og fart hele veien, det er realisme, og surrealisme i skjønn forening - et herlig kaotisk bilde på en kaotisk verden.
Jeg gir denne romanen terningkast: 5

Anmeldelse i Dagsavisen - Kultur
Se også Frode Grytten på Kapittel 11 - Litteraturfestivalen i Stavanger.

Oktober 2014: Nå også som film - Her er Harold

Saturday, 21 January 2012

Kapittel 11 - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet 21.-25.09.2011 - Del VI - Dag 4: lørdag 24.09.2011

Frode Grytten på Kult-kaféen - Foto:RandiAa©

Min siste dag på Kapittel 11 var lørdag 24.september. Festivalen hadde program på søndag 25. også, men jeg skulle reise hjem tidlig på dagen - jeg kom jo en dag før Kapittel 11 begynte, så jeg var "full-ladet" med inntrykk og lærdom som måtte bearbeides. Den siste dagens program var valgt på forhånd: Frode Grytten på Kult.kaféen kl.14, Vigdis Hjorth på Breitorget kl.16, Thure Erik Lund på Kult.kaféen kl.17, Tore Renberg på Breitorget kl.18 - og om tiden strakk til - litt foto mellom og etter programmer, og kvelden avsluttes med opplesing på Bøker&Børst.
Det startet altså i den intime, Kult.kafeen med "Saganatt" - Frode Grytten i samtale med sambygding Marit Eikemo.

(Saganatt har egen blogg-post hos meg, så derfor bare et kort referat her):
Frode Grytten fikk jeg først sansen for da jeg fikk en plutselig nysgjerrighet på denne forfatteren i 2007 - motivasjonen min var først at det ville være fint å få litt nynorsk-påvirkning en sjelden gang også.
Jeg liker gjerne å lese flere av samme forfatter en periode. Jeg leste Flytande bjørn, Popsongar, Bikubesong og novellesamlingen Rom ved havet, rom i byen. Konklusjonen ble at dette var "solid" litteratur med interessante temaer, skrevet på en engasjerende måte. I tillegg er forfatteren både morsom og inspirerende å høre på. (Fra Kapittel 10 i fjor, noterte jeg meg etter åpningsforestillingen: "Og at Frode Grytten kunne være sååååå morsom, det hadde jeg ikke trodd på forhånd".)
Og inspirerende morsom var han denne gangen også.
Vi fikk høre litt om oppbygningen av denne trilogien, og hvorfor den ble kalt "Lunde".
Vi får Gryttens egen opplesing av Arvid Lunde som kommer til Otta et for han gudsforlatt sted, en ensomhet og på siden av samfunnet til å begynne med, på et sted som ikke hadde så mange alternativer å fylle tiden med enn "Sjølvmord eller samleie". Vi hører om en Arvid Lunde, en slags Solstad/Hamsun figur som etter hvert glir litt bedre inn i lokalmiljøet - han får til og med ansvar for kaffemaskinen på lærerværelset der han har fått seg jobb.
Grytten tilkjennegir mer om sin Arvid-figur at han etter hvert stiger opp fra det småborgerlige og inn i jappetiden, blir mangemillionær, og "kunne endt opp i stolen hos Skavlan"
Grytten forteller videre om de tre mer eller mindre sammenhengende delene av denne trilogien består av (det gjorde meg forventningsfull til å lese romanen, og jeg kommer nærmere inn på de tre delene i separat blogg-post)
Romanens kjerne - "Sosialdemokratiets vekst og fall", hvor vi kronologisk nærmest går bakover i tiden, eller også på en måte i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):
Med Arvid Lunde sin vekst og fall i første delen, en generasjon som ikke tar over for fars-generasjonen har bygd opp den lille møbelbedriften, Arvid velger sitt eget yrke som lærer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid.
I andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot "den nye tiden" som tar fra han levebrødet, en fortvilet mann som på samme tid mister de to store kjærlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og møbelbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til sønnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kjærlighet og omsorg.
I siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for å observere rikets tilstand, og de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde vært deres stolthet - ikke lengre var den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterfølgere men lignet mer på en "velværestat" nå...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. Og det glimtet jeg fikk av romanen gjennom møtet på Kapittel 11, gjorde meg spent på å lese den selv.

Jeg fikk tid til en liten foto-runde igjen(se på slutten av blogg-posten) før neste program, det foregikk på det lyse og luftige Breitorget:

Siri Kvamme i samtale med Vigdis Hjorth - Foto:RandiAa©

Vigdis Hjorth - Foto:RandiAa©

Alvorlig tema - morsom fremstilling:

Det ble en livlig og munter stemning da Vigdis Hjorth snakket om sin siste roman: Tredve dager i Sandefjord. Temaet var alvorlig nok, å sitte i fengsel er ingen spøk. Men for en forfatter er det vel en erfaring å ta med seg..spesielt når det kan resultere i en god roman.Vigdis Hjorth fortalte i samtale med Siri Kvamme om personer hun hadde møtt, og hvordan et slikt opphold kan tvinge en til å tilpasse seg omgivelsene; det være seg samtale-temaer eller TV-program-preferanser. Her fortalte hun om miljøet i fengslet, og samtale-emnene, om stoff-problemer og om dette å bli tvunget til å være sammen mennesker hele tiden. Hun beskrev på en levende måte hvordan ens første møte med fengselet kan oppleves som et sjokk og hvordan man finner utveier og ting å beskjeftige seg med for å "overleve".......jo, det var morsomt å høre på Vigdis Hjorth, men samtidig greide hun å gi meg følelsen av at dette var et alvorlig tema.. vitsene og latteren bare understreket det.

Forfatteren presiserte at det er en roman, men det blir jo veldig virkelighetsnært fordi den ble til som følge av forfatterens egen promille-dom på 30 dager i fengsel i Sandefjord. Hovedpersonen i romanen heter Tordis og er i utgangspunktet en ressurs-sterk kvinne som opplever en fremmed og ny verden. Tordis er dramatiker og nysgjerrig på de andre innsattes historier og liv, det er kanskje noe hun kan bruke senere, slik også for Vigdis Hjorth som forfatter…det er mye mer å få ut av denne romanen enn dette korte "glimtet" av den: Den er verd å lese - som sagt - under humoren ligger livets alvor…for å si det slik.

Her er et lite video-klipp jeg fikk tatt av en munter sekvens i samtalen:

Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:

Tredve dager i Sandefjord

Et norsk hus

Jeg hadde også kjøpt billett til"En trist og dum historie" med Thure Erik Lund - var litt nysgjerrig på den forfatteren:

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Eugen Hanssens samlemani har tatt overhånd, og samlingen hans er etter hvert blitt enorm. Han flytter den til et nedlagt bruk på Modum, og bygger sitt eget museum. Eugen har imidlertid glemt å bygge rømningsveier og handikaptoaletter, noe myndighetene ikke godtar uten videre. Her er en fyldig omtale av denne. (Jeg har ikke lest den enda) - Dessverre ble dette programmet avlyst, så jeg fikk ikke høre om den triste og dumme historien - Men jeg har lest hans Straalbox - og om den ikke er trist og dum, så er den i hvert fall en merkelig historie. (Min omtale av den)

Breitorget kl.18 - så var det glad-gutten da: