Jeg har likt alle romanene til Helga Flatland veldig godt - kanskje jeg likte denne best - eller kanskje jeg føler det slik fordi dette er den siste jeg leste.Tittel: En moderne familie
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 01.08.2017
Spilletid: 07:42:32
ISBN Lydfil: 9788242165640
Målform: Bokmål
Innlest av: Anne Ryg, Anna Bache-Wiig, Jon Arne Arnseth
Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget.
Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag, 2017 - 238 s. ISBN 978-82-03-36236-1
 |
| Helga Flatland - Foto lånt fra Aschehougs side - Fotograf:Niklas Lello |
Mine tanker om En moderne familie:
Nå føler jeg at jeg har blitt ganske "familiar" med Helga Flatlands forfatterskap - dette er hennes siste roman - og det er den femte jeg leser av henne. Den fremstår kanskje som en triviell hverdagshistorie, ikke spesielt enestående – men kanskje nettopp derfor vil nok mange like denne romanen – hverdagslig, ”ufarlig” og ”småkoselig”, ja vel – men det som skjer i livet til disse menneskene er viktig nok for hovedpersonene – det dreier seg om livet de lever – og det er vel det viktigste hvert enkelt menneske har.
Helga Flatland skriver godt om det alminnelige, og gjør det gjenkjennbart for mange – Det handler om en ganske vanlig familie - mor, far og tre søsken, det er relasjonene vi hører om, relasjonene mellom foreldrene, mellom foreldre og barn – nå voksne da, og aller mest handler det om relasjonene mellom de tre søsknene.
Handlingen skal jeg ikke gå detaljert inn på, men det kan nevnes at det starter med en forventningsfull familie-tur til Italia for å feire Sverre, familie-overhodets 70-årsdag – og her kommer den store overraskelsen under ”fest-middagen” – foreldre-paret Sverre og Torill kunngjør at de skal skilles etter 40 års ekteskap. Og dette kommer som lyn fra klar himmel på de tre godt voksne barna - Ellen, Liv og "lillebroren" Håkon.
Eller kommer det egentlig som lyn fra klar himmel? Når man tenker etter – har det ikke vært små tegn, enkelte ord som kunne gi hint om at ekteskapet til Sverre og Torill ikke har vært så 100 prosent vellykket likevel? Pensjonistalderen skal møtes med en ny giv for begge – men dette skaker opp ”barnas” vante hverdagsliv og forestillinger – Foreldrene og familien har vært den faste grunnvollen i livet deres – illusjoner kanskje, men nå blir i hvert fall mye snudd på hodet for de tre søsknene.
Romanen gir oss hver av dem som jeg-personer i vekslende kapitler. Vi får tankene deres om eget liv, om synet på foreldrene og skilsmissen og synet på de andre søsknene.
Men det mest sentrale er vel egentlig hver forteller-persons eget liv - og det de ønsker seg av livene sine. Trygghet og stabilitet ser ut til å stå høyt på ønskelisten – uten at det skal gå på bekostning av deres frihetsfølelse. (Spesielt Håkon har vært talsmann for dette med frihet – frihet til å velge og frihet i et hvert forhold – men hva skjer når man Forelsker seg – med stor forbokstav?)
Helga Flatland gir oss en interessant fremstilling av de tre søsknenes ulike reaksjoner i tiden etter skilsmissen – og vi følger dem et par år videre:
Liv, den eldste, hører vi kanskje mest om – hun er muligens den som har tatt skilsmissen tyngst – hun er selv så opptatt av å skape den ideelle kjernefamilien med mann og de to barna som hun hegner om som en mønster-hønemor – ja, så mye at de to søsknene hennes ofte kommer med fleipete bemerkninger om "dullingen" hennes – men nå, med foreldrenes skilsmisse, føler hun det nærmest som et angrep på egen "familie-idealisme" - hun blir faktisk deprimert og grunner og tenker på årsaker til at foreldrene gjør dette, tankene og spekulasjonene opptar henne så mye at det går ut over jobb og barn og ektemann. I tillegg bærer hun litt nag til de to søsknene sine fordi hun synes de har fått mer oppmerksomhet og omtanke fra foreldrene. (Det samme mener vel søsteren Ellen også – tydelige tegn på søskensjalusi her) -
Søsteren Ellen lar sine egne problemer overskygge foreldrenes skilsmisse – hun er midt i en krise selv – hun har nemlig funnet ”mannen i sitt liv”, og de ønsker barn og så er ikke det så lett å få til – hun blir sykelig opptatt av fertilitets-spørsmålet, de prøver og prøver selv og de bruker opp kvoten på kunstig befruktning også – og det ender med at de skiller lag. (Ellen har nærmest vært "sykelig" opptatt av at det er "riktig" å ha barn når man er kvinne, når man går inn i et forhold, når man vil være en familie.)
Håkon, ”lillebroren” vet vi ikke så mye om før i siste kapittel – her står han frem som noe ambivalent – han har vært en tydelig talsmann for ”det frie menneske” – men så kommer Anna inn i hans liv og han må revurdere noen av sine postulater – kanskje ikke offisielt (enda) men i sitt indre – han viser tegn til å spenne bein under seg selv – så hvordan går det videre med Håkon? (Tror denne romanen kan tåle en oppfølger jeg).
Jeg fant Håkon som den sterkeste representanten for vår tids ”moderne” mennesker – det er ikke så lett å finne sitt ståsted alltid – man vil liksom ha både i pose og sekk – Men det var vondt for alle de tre "barna" å se deres ankerpunkt i livet, deres trygge solide foreldre-par bli så ”moderne” at de kaster mye av det de har stått for tidligere over bord for å følge sine ”nye” idealer: selvrealisering og frihet.
Helga Flatland har gitt oss en interessant beskrivelse her av familie-dynamikken – temaene er flere, for å oppsummere og gjenta: skilsmisse (da spesifikt blant eldre – som det sikkert kan bli flere av etter hvert fordi vi lever lengre nå) og forholdet foreldre barn, søsken-relasjoner, barnløshet og fertilitets-spørsmål, tenårings-tiden (Liv og Olaf sin sønn – kvise-problem og ”selvstendighets-trening”), frihet kontra forpliktelser, trygghet, savn og søsken-rivalisering – her er det mye gjenkjennbart for de fleste.
Mulig mange vil synes at Helga Flatland legger altfor mye åpent og forklart for leserne i denne romanen, at hun ikke overlater så mye til lesernes funderinger og spørsmål – men jeg følte det ikke slik – jeg likte både innhold og komposisjon av En moderne familie, og jeg syntes den også ga meg mye å tenke på i etterkant. Jeg anbefaler den som en allmenngyldig hverdags-historie som vil interessere de fleste.
Terningkast:5
Andre bloggere som har omtalt denne:
Rose-Marie
Anita
Bjørn i Bjørnebok
Beathe
Tine
Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:
- Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
- Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
- Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
- Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
- En moderne familie – (2017) - Terningkast 5
Posts
.png)
