Så ble det en tur til Litteraturfestivalen i Stavanger, Kapittel 18 igjen da. Denne gangen spesielt fordi Bokbloggertreff og Bokbloggerpris-utdeling ble lagt til Stavanger, tidligere har Oslo alltid vært stedet - under Bokfestivalen der. Men nå hadde vi fått Bokbloggerpris som egen programpost på Kapittel 18 - og i tillegg fikk vår lille gruppe fritt adgangs-tegn til alle arrangementer vi rakk å få med oss:
Anita og jeg reiste fra Trondheim og skulle være i tre dager. 21.-23.september Hotellet ble også denne gang Best Western Havly og jeg har allerede booket rom der for Kapittel 19. Her kommer noen små glimt fra noe av det jeg var med på under Kapittel 18:
Fredag 21. september ankom Anita og jeg med et grytidlig fly fra Trondheim - værmeldingene var litt skremmende, men det fortrengte vi - her var det snakk om litteraturfestival, bøker, forfattere og Bokbloggerprisen - så å trosse storm og regn var det minste vi kunne gjøre for å oppleve noen interessante bok-dager. Etter litt samling på Sølvberget og kontakt med diverse bokvenner som allerede hadde kommet, litt forfriskninger i kafeen og der stod jeg og tok imot den lokale vertinnen ved inngangen til Sølvberget - Marianne. Her er programmet for fredag 21. september. Min første post på programmet var klokken 12 på Møteplassen - Åslaug og jeg benket oss langt fremme og både hørte og så godt - vi overvar en både munter og interessant samtale mellom den finlandssvenske forfatteren Kjell Westö i samtale med Alf van der Hagen:
Senere på fredagen var jeg på Mor om natten-arrangementet. Det vil si Niels Fredrik Dahl som snakket om sin ganske selvbiografiske roman - i samtale med Rune Christiansen. Og denne har jeg gitt en spesiell omtale her.
Lørdag 22.september ser programmet slik ut. Og da fikk jeg med meg blant annet disse arrangementene spredd utover dagen: Frå Stovner til Bryne. Lars Lillo Stenberg om Nini. Bokbloggerprisen. Steffen Kverneland: En frivillig død. Nini av Lars Lillo Stenberg har jeg omtalt spesielt her.
På kvelden lørdag 22.september var jeg på arrangementet med Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim i samtale om En frivillig død. (Det har jeg en separat blogg-post om her)
Dette var bare en ganske liten del av det som foregikk på Kapittel 18 - neste år, på et Kapittel 19, tror jeg vi skal få med oss noen flere dager. Her kommer flere bilder og referater fra Kapittel festivaler.
Mine referater fra tre av Kapittel-festivalene jeg har vært på: Kapittel 10
Mor om natten av Niels Fredrik Dahl ble jeg minnet på igjen nå da jeg ser den er tatt med i programmet på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger. Motto for årets festival er "Samhald" - og hva passer ikke bedre inn under det begrepet enn forholdet mellom mor og sønn...... Tittel: Mor om natten Forfatter: Niels Fredrik Dahl Format: Innbundet Utgivelsesår: 2017 Forlag: Oktober Språk: Bokmål ISBN:9788249505913 Sider:225 Jeg brukte lydfil fra LBF - innsiktsfullt innlest av Øystein Røger, ISBN 9788242166586 og lesereksemplar fra Oktober forlag - boken ble lest og lyttet i desember 2017
Kort om innholdet: En sønn har fått morens dagbok en gang på hennes gamle dager – etter morens død vil han helst glemme det hele, og det tar lang tid før han åpner denne dagboken. En nattbok kalte hun det, det var da hun ”levde” – om natten. Gjennom dagboken konfronteres "han" både med eget liv og morens liv - og forholdet mellom dem. Og dagboken gir et bilde både av moren og av sønnen – to mennesker som er nært i slekt, men likevel ganske separate. Ulike på mange måter, men også med mange felles trekk – ensomhet og engstelse og mangel på tilhørighet er en felles arv de har. Kan dagboken føre dem nærmere?
Niels Fredrik Dahl får oss til å se at det er tungt å bli konfrontert med eget liv, eller ens nærmestes liv - og i tillegg måtte innse at relasjoner har sviktet - det er lett å ty til escapisme da, for eksempel gjennom alkohol. Ved glimtene inn i morens liv og hennes verden, finner han også ut noe om seg selv – vi får etter hvert forståelse av at, fjernhet til tross, det er også binding og kjærlighet mellom mor og sønn – kanskje hadde man ønsket at forholdet og oppveksten hadde vært annerledes, men det er nå en gang denne moren man har fått – og dette familielivet man har hatt. Å holde avstand er også en måte å beskytte seg selv på – nærhet kan være farlig, kommer man for nær et annet menneske, blir det ekstra vondt om man blir sviktet – det er noe mange barn intuitivt vet – slik har vel sønnen her også holdt en beskyttende avstand til moren gjennom oppveksten. (Tankene mine gikk litt til den gripende fortellingen i Dahls roman På vei til en venn – her så man de ytterste konsekvensene av et barns ensomhet) Niels Fredrik Dahl kan skrive vakkert om slikt. Tittelen "Mor om natten" fører tankene til leseren til den melankolske og litt mørke siden av livene våre – men denne siden hører med den også…. Og så ensomheten da – du verden, dette har Dahl fått frem gripende sterkt i denne romanen – moren hadde vært ensom, sønnen er ensom – og så blir dette noe helt allmenngyldig – vi er i bunn og grunn ensomme alle sammen, uansett hvor mange mennesker og slektninger man har rundt seg. Og hva gjør man så med denne ensomheten? Mange prøver nok å bøte på den gjennom rusavhengighet – og i Mor om natten handler det også om alkoholavhengighet (tenk at det kunne skildres på en nesten vakker måte, som leseren nærmest føler på kroppen….) Og angsten som moren gikk med, som også sønnen følte sterkt – det følte jeg rett og slett som en beskrivelse av vår alles eksistensielle angst. Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også! Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også! Niels Fredrik Dahl har skrevet flere innsiktsfulle diktbøker – og denne litt sorgtunge, kloke romanen bærer preg av poetens korte, slagkraftige form.
Konklusjon:
Man lurer på om man skal lese denne boken som en vanlig roman eller et bekjennelses-skrift - Jeg syntes det var en fin kombinasjon av begge deler. I utgangspunktet visste ikke hovedpersonen hvem han var, eller hvem denne moren var - men etter hvert følte jeg at han fant litt ut av det, og at han, om enn uvillig, følte noe slektskap med moren. Og moren dør - og det blir "slekters gang" - det handlet om å leve, det handlet om å dø - og det handler om å "finne seg selv". Det handlet om en søken etter nærhet, og en erkjennelse av at livet innebærer ensomhet - vi lever alene, vi dør alene. (Selv om det er mennesker rundt oss). Videre skjønner vi at en etterlatt dagbok ikke kan gi et bilde av et helt liv, den gir bare fragmenter - men så kan den som leser dagboken tolke sitt bilde inn i den. Man forsøker ofte å finne svar i livet, men må slå seg til ro med at det som oftest ikke er mulig å finne svar fullt ut. Dette var en god og innsiktsfull psykologisk roman - melankolsk og alvorlig, men på samme tid lys og optimistisk - det virker som om sønnen/forfatteren har skrevet seg igjennom noe vanskelig og har kommet styrket og klokere igjennom det Terningkast:5
Mine omtaler av noen av bøkene til Niels Fredrik Dahl: Vi har aldri vært her før - 2011 Dette er et stille sted - 2017 Mor om natten - 2017 Etternotat: Fredag 21. september 2018 var jeg til stede på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger - Mottoet for årets Kapittel var "Samhald". Forfatter Rune Christiansen samtalte med Niels Fredrik Dahl om blant annet boken Mor om natten - Christiansen greide å balansere samtalen fint mellom alvor og humor. Og i etterkant fikk jeg også anledning til å veksle noen ord med Niels Fredrik Dahl. Her er noen av bildene fra programmet på Kapittel 18:
Tiden er inne for et nytt Kapittel på Sølvberget i Stavanger - vi er kommet til det 18. i rekken. Dette er en av Norges viktigste Litteratur-festivaler - hvert år med sitt tema og motto. I år er temaet Samhald (og det synes jeg er et godt valg - for Samhald kan omfatte så mangt - dette blir spennende) Jeg har vært på flere Kapittel-festivaler tidligere og kan bare fastslå at her er det mye kultur, litteratur, inspirasjon og kunnskap å hente. Programmet i år ser slik ut. Jeg skal prøve å få med meg så mye som mulig - det er ikke lett å plukke ut ett arrangement fremfor alle andre, men jeg gjør det likevel - Jeg ser frem til det meste på Kapittel dette året også - ikke minst Niels F. Dahl i samtale med Rune Christiansen. (En annen forfatter jeg har stor respekt for) Mor om natten har jeg lest for lengst. (Min omtale). Jeg likte også spesielt godt den første boken jeg leste av Niels Fredrik Dahl - På vei til en venn.
Her er litt informasjon om en av de store Litteraturfestivalene i Norge - Kapittel
Hva er Kapittel? Svaret er: En av Norges viktigste Litteratur-festivaler - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, er en årlig festival som arrangeres av Sølvberget – Stavanger bibliotek og kulturhus - Mer informasjon
Dette er en litteraturfestival som er ganske omfattende og innholdsrik - den er verd et besøk. Jeg har vært der flere ganger og har hatt stor glede av det. Det er Litteratur - Kultur - Forfattere - Musikere - Kunstnere - Fullt program flere dager til ende. Mer informasjon om årets festival - Kapittel 2017:
Mine referater fra to av Kapittel festivalene jeg har vært på:
Min siste dag på Kapittel 11 var lørdag 24.september. Festivalen hadde program på søndag 25. også, men jeg skulle reise hjem tidlig på dagen - jeg kom jo en dag før Kapittel 11 begynte, så jeg var "full-ladet" med inntrykk og lærdom som måtte bearbeides. Den siste dagens program var valgt på forhånd: Frode Grytten på Kult.kaféen kl.14, Vigdis Hjorth på Breitorget kl.16, Thure Erik Lund på Kult.kaféen kl.17, Tore Renberg på Breitorget kl.18 - og om tiden strakk til - litt foto mellom og etter programmer, og kvelden avsluttes med opplesing på Bøker&Børst. Det startet altså i den intime, Kult.kafeen med "Saganatt" - Frode Grytten i samtale med sambygding Marit Eikemo.
(Saganatt har egen blogg-post hos meg, så derfor bare et kort referat her):
Frode Grytten fikk jeg først sansen for da jeg fikk en plutselig nysgjerrighet på denne forfatteren i 2007 - motivasjonen min var først at det ville være fint å få litt nynorsk-påvirkning en sjelden gang også.
Jeg liker gjerne å lese flere av samme forfatter en periode. Jeg leste Flytande bjørn, Popsongar, Bikubesong og novellesamlingen Rom ved havet, rom i byen. Konklusjonen ble at dette var "solid" litteratur med interessante temaer, skrevet på en engasjerende måte. I tillegg er forfatteren både morsom og inspirerende å høre på. (Fra Kapittel 10 i fjor, noterte jeg meg etter åpningsforestillingen: "Og at Frode Grytten kunne være sååååå morsom, det hadde jeg ikke trodd på forhånd".)
Og inspirerende morsom var han denne gangen også.
Vi fikk høre litt om oppbygningen av denne trilogien, og hvorfor den ble kalt "Lunde".
Vi får Gryttens egen opplesing av Arvid Lunde som kommer til Otta et for han gudsforlatt sted, en ensomhet og på siden av samfunnet til å begynne med, på et sted som ikke hadde så mange alternativer å fylle tiden med enn "Sjølvmord eller samleie". Vi hører om en Arvid Lunde, en slags Solstad/Hamsun figur som etter hvert glir litt bedre inn i lokalmiljøet - han får til og med ansvar for kaffemaskinen på lærerværelset der han har fått seg jobb.
Grytten tilkjennegir mer om sin Arvid-figur at han etter hvert stiger opp fra det småborgerlige og inn i jappetiden, blir mangemillionær, og "kunne endt opp i stolen hos Skavlan"
Grytten forteller videre om de tre mer eller mindre sammenhengende delene av denne trilogien består av (det gjorde meg forventningsfull til å lese romanen, og jeg kommer nærmere inn på de tre delene i separat blogg-post)
Romanens kjerne - "Sosialdemokratiets vekst og fall", hvor vi kronologisk nærmest går bakover i tiden, eller også på en måte i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):
Med Arvid Lunde sin vekst og fall i første delen, en generasjon som ikke tar over for fars-generasjonen har bygd opp den lille møbelbedriften, Arvid velger sitt eget yrke som lærer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid.
I andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot "den nye tiden" som tar fra han levebrødet, en fortvilet mann som på samme tid mister de to store kjærlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og møbelbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til sønnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kjærlighet og omsorg.
I siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for å observere rikets tilstand, og de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde vært deres stolthet - ikke lengre var den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterfølgere men lignet mer på en "velværestat" nå...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. Og det glimtet jeg fikk av romanen gjennom møtet på Kapittel 11, gjorde meg spent på å lese den selv. Jeg fikk tid til en liten foto-runde igjen(se på slutten av blogg-posten) før neste program, det foregikk på det lyse og luftige Breitorget:
Det ble en livlig og munter stemning da Vigdis Hjorth snakket om sin siste roman: Tredve dager i Sandefjord. Temaet var alvorlig nok, å sitte i fengsel er ingen spøk. Men for en forfatter er det vel en erfaring å ta med seg..spesielt når det kan resultere i en god roman.Vigdis Hjorth fortalte i samtale med Siri Kvamme om personer hun hadde møtt, og hvordan et slikt opphold kan tvinge en til å tilpasse seg omgivelsene; det være seg samtale-temaer eller TV-program-preferanser. Her fortalte hun om miljøet i fengslet, og samtale-emnene, om stoff-problemer og om dette å bli tvunget til å være sammen mennesker hele tiden. Hun beskrev på en levende måte hvordan ens første møte med fengselet kan oppleves som et sjokk og hvordan man finner utveier og ting å beskjeftige seg med for å "overleve".......jo, det var morsomt å høre på Vigdis Hjorth, men samtidig greide hun å gi meg følelsen av at dette var et alvorlig tema.. vitsene og latteren bare understreket det.
Forfatteren presiserte at det er en roman, men det blir jo veldig virkelighetsnært fordi den ble til som følge av forfatterens egen promille-dom på 30 dager i fengsel i Sandefjord. Hovedpersonen i romanen heter Tordis og er i utgangspunktet en ressurs-sterk kvinne som opplever en fremmed og ny verden. Tordis er dramatiker og nysgjerrig på de andre innsattes historier og liv, det er kanskje noe hun kan bruke senere, slik også for Vigdis Hjorth som forfatter…det er mye mer å få ut av denne romanen enn dette korte "glimtet" av den: Den er verd å lese - som sagt - under humoren ligger livets alvor…for å si det slik.
Her er et lite video-klipp jeg fikk tatt av en munter sekvens i samtalen:
Jeg hadde også kjøpt billett til"En trist og dum historie" med Thure Erik Lund - var litt nysgjerrig på den forfatteren:
Den Norske Bokdatabasens omtale: Eugen Hanssens samlemani har tatt overhånd, og samlingen hans er etter hvert blitt enorm. Han flytter den til et nedlagt bruk på Modum, og bygger sitt eget museum. Eugen har imidlertid glemt å bygge rømningsveier og handikaptoaletter, noe myndighetene ikke godtar uten videre. Her er en fyldig omtale av denne. (Jeg har ikke lest den enda) - Dessverre ble dette programmet avlyst, så jeg fikk ikke høre om den triste og dumme historien - Men jeg har lest hans Straalbox - og om den ikke er trist og dum, så er den i hvert fall en merkelig historie. (Min omtale av den)
Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt på amerikansk litteratur. - Også historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har vært mitt yrke i mange år.
Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert på egen leseglede - og på egne tanker om bok. Dette er en ubetalt "hobby" og det meste av det jeg omtaler er lånt på biblioteket.
Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris på en kommentar når du besøker en blogg-post.
Marcel Proust var født i Auteuil i 1871. Allerede i 20-års-alderen var han en “utartende” sosietets person som titt besøkte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: På sporet av den tapte tid. Han døde i 1922 før de siste tre bindene var publisert.
Posts
.png)
