Friday, 5 October 2018

Tanker om bok - Steffen Kverneland: En frivillig død - også program på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger 22.09.2018


Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim i samtale om En frivillig død - Foto:RandiAa©
De alvorligste temaer kan pakkes inn i en god porsjon humor, og ikles en kunstnerisk innpakking – En frivillig død er en utrolig tegneserie-roman man nyter på godt og vondt.
Tittel: En frivillig død
Forfatter: Steffen Kverneland
Forlag: No Comprendo Press
Tegneserie
120 sider
ISBN 978-82-8255-081-9
Kjøpt eksemplar

Mine tanker om En frivillig død:

Kapittel 18 fikk jeg være med på et interessant program - samtale mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim (journalist og forfatter) om Kvernelands siste bok - En frivillig død - som tar opp et tragisk selvmord. Kapittel 18 har i år mottoet Samhald - og her passet Kvernelands  familieskildring og tragedie fint til mottoet.  
Denne boken er en blanding av litt av hvert: tegneserie, roman,  dokumentar, fotografi, selvbiografi - det dypeste alvor ikledd ganske morbid humor.

Arrangementet i Kjelleren på Sølvberget trakk full sal - her ble det en glimrende forestilling med lysbilder underveis og kloke inn-falls-spørsmål fra Erle. Det var nærmest en gjennomgang av hvordan boken En frivillig død ble til - samtidig som vi fikk en liten kavalkade over Steffen Kvernelands liv og utvikling som tegner og forfatter. (Lytt gjerne podcasten til slutt)
Dette er en bok som både er morsom og sørgmodig på samme tid - og den bærer preg av en slags skrive-tegne-terapi for Steffen Kverneland som så tragisk mistet sin far da han var 18 år. Ved hjelp av "bok-arbeidet" gjennomlever han forholdet til faren, boken er full av minner i form av tegninger, notater og fotografier - det hele blir også dratt inn i nåtid - da Steffen Kverneland tar med sin lille sønn inn i boken og gjenoppfrisker hvordan han selv følte det som barn i relasjon til sin far - på godt og vondt.
Her får vi presentert et viktig tema, og vi får formidlet kunnskap om far-sønn relasjoner og om det traumatiske i selvmord - samtidig er boken et kunstverk. Boken er en veldig privat og personlig utlevering, men den har også mye allmenngyldig over seg - om man ikke har opplevd selvmord i nærmeste familie, så kjenner vel de fleste til tilfeller i mer eller mindre nær bekjentskaps-krets - derfor blir dette viktig kunnskap å ta med seg om emnet.

Ærlig, åpen og nesten "hudløs" føles denne boken både gjennom bildene og tekstene. Faren skildres nådeløst med sine svake og sterke sider - men det står klart hele tiden, at "man" er uansett glad i sin far - kanskje ideen til boken ble satt ut i livet da Kverneland selv endelig fikk en sønn - her er det flere relasjoner mellom far og sønn i to generasjoner som kommer til uttrykk i boken.
Boken handler også om å prøve å forstå "hvorfor" faren tok sitt valg - og tilbakeblikkene viser at antydninger og signaler ikke ble oppfanget der og da  - og det handler om å få innsikt i egne følelser og sorgreaksjoner. En slik prosess med et grundig bokprosjekt, må jo ha vært glimrende selv-terapi. I boken kommer det også frem at en slik traumatisk opplevelse setter en selv på sidelinjen, tilværelsen blir kanskje en drømmetilværelse og man kommer i en eksistensiell ikke-tilstedeværelse - et slikt bok-prosjekt kan gi hjelp til "å finne seg selv" forhåpentligvis.
I tilbakeblikk husker vi noe, men har glemt mye - og en del av det man husker kan også være feil-husking (jfr. problemet med å tegne den "rette" bilen faren satt i når det skjedde - var den rød eller blå? - så unngår han problemet ved å tegne den som en dyster svart firkant.....)
Bokens perm viser faren uten et tydelig tegnet ansikt - det hentyder at man kanskje ikke kjente sin far så godt, men etter prosessen med boken, ved hjelp av fotografier, minner og tegninger, har det skjedd noe fra første til siste side - man er kommet noe nærmere denne faren -  bokens bakside har et klart og tydelig fotografi av en far  med et ansikt.

Her kommer noen glimt fra boken - slik den ble presentert på Kapittel 18. Der det ble brukt lysbilder,  gjengir jeg disse ved hjelp av kameraet. 
(Foto:RandiAa© ):
Steffen og Erle gjør seg klare for samtalen -  Foto:RandiAa©
Armbevegekser og engasjement formidlet alvor og humor -
 Foto:RandiAa©
I egen farsrolle mimrer man om farsrelasjoner -  Foto:RandiAa©
Tidlige kunstnerår -  Foto:RandiAa©
Tidlige kunstnerår -  Foto:RandiAa©
Farsminner på godt og vondt - og humoren må være med -  Foto:RandiAa©
En måte å takle det på - spise hummer - snakke med gode venner og 
late som om tårene ikke er der -  Foto:RandiAa©
Erindrings-prosessen  - Var bilen blå? -  Foto:RandiAa©
Eller var den rød? -  Foto:RandiAa© -  Foto:RandiAa©
Erindrings-prosessen er krevende -  Foto:RandiAa©
Kanskje det er best å la den saken forbli et mørkt felt bare - for hva rolle spiller det? -  Foto:RandiAa©
Tidlige signaler på det som skulle komme -  Scan fra boken ca s.56
Et kjært tegnebrett fra far - Foto:RandiAa©
"Det er et ubegripelig mørke i det å ville ta sitt eget liv
som jeg sannsynligvis aldri vil forstå. Jeg har
det ikke i meg.  Han må ha hatt det forferdelig"
 - Foto:RandiAa©


"Han var veldig enten eller når han
 vurderte andre mennesker."  - Foto:RandiAa©
Aksel får være med og sette tommelen opp for sider
 han liker  ved boken som skal bli - Foto:RandiAa©
Scan fra boken ca s.35: "Det er rart å komme på jobb, 
sette seg foran pappas gamle tegnebord 
og begynne å grave i disse gamle minnene........"
Det er utrolig mange flotte sider i denne boken - og de skal jeg la være i fred hvor de er - jeg har nøyd meg med bare et par sider scannet fra boken, i tillegg til front-cover.
Samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim på Kapittel 18 var en fin opplevelse - engasjerende og med en perfekt kombinasjon av alvor og humor.
I etterkant leste jeg boken - og den blir nok studert flere ganger - her er mange detaljer som man ikke bør gå glipp av. Tekstene og den gripende historien er så god som noen roman - og i tillegg blir det hele visualisert gjennom flotte illustrasjoner.
Terningkast:6
 
Her er en podcast for de som vil høre samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim:  
Her er  noen flere bilder av Kverneland - Flickr:
 
Mine Kverneland-omtaler:

8 comments:

  1. Flott omtale av boka, Randi. Dette arrangementet fikk jeg ikke med meg - har heller ikke lest boka - så det var kjekt å gjennomgå det her :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for det Marianne. Arrangementet var veldig interessant og boken er et kunstverk på mange måter.

      Delete
  2. Virker som en bra bok, og bra arrangement, som krysset med noe annet jeg var på... Skal ta en titt på denne boka, altså. Fin omtale.:)

    ReplyDelete
  3. Ja, det var mye som kolliderte. Boken er et flott kunstverk, og det er mange spennende detaljer som må studeres i flere omganger.

    ReplyDelete
  4. Flott og innholdsrik omtale! Jeg prioriterte sosialt samvær fremfor Kverneland på Kapitel og angrer ikke på det, selv om jeg gjerne skulle fått dette med meg. Har lest romanen hans, men har ikke knekket "tegneseriekoden" enda, så jeg håper på en ny roman :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Håper du hadde et fint opphold, til tross for været, Tine. Jeg fikk med meg akkurat passe med program, og litt sosialt i tillegg. Jeg var nok på flere arrangementer på de andre Kapittel jeg har vært på - men opplevelsene skal jo "fordøyes" også, derfor ikke lurt å overdrive.....

      Delete
  5. Denne skal eg absolutt lesa ein dag. Den ser heilt fantastisk ut. Og sterk.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, denne er spesiell - kunst, roman, dokumentar, tegneserie i en kreativ kombinasjon.

      Delete