Tanker om bok - Lars Mytting: Søsterklokkene

Arrangert cover-foto - Omslagsdesign:Mats Ottdal - Foto:RandiAa© 

Søsterklokkene ble en stor lese-opplevelse fra begynnelse til slutt - og det er bare å se frem til en oppfølger....

Tittel: Søsterklokkene
Forfatter: Lars Mytting
Utgivelsesår: 2018
448 sider, 1. utgave. Bokmål
ISBN/EAN: 9788205514003
Forlag: Gyldendal
Jeg hadde bok fra forlaget og lydfil fra LBF - ISBN:9788242168047, med flott innlesing av Kai Remlov, utgitt 2018 

Mytting leser
fra Søsterklokkene
- Foto:RandiAa©

Foto:RandiAa©

Om forfatteren:

Lars Mytting kommer fra Fåvang i Gudbrandsdalen – og debuterte som forfatter i 2016 med romanen Hestekrefter – men det store forfatter-gjennombruddet kom nok med Hel ved i 2011 – at denne spesielle romanen om ved ble en ”verdensberømt” roman applaudert i mange land, var vel heller oppsiktsvekkende. I 2014 fulgte han opp suksessen med Svøm med dem som drukner – en roman som virkelig fascinerte meg. Disse to romanene til Lars Mytting er oversatt til 18 språk og har blitt ”bejublet” i flere land.

Her leser forfatteren selv den sterke begynnelsen på Søsterklokkene - Og for en vakker begynnelse!  Der får vi forklaringen på tittelen med en gang også. Denne fengende åpningen vekket min interesse helt  fra starten:    

Mine tanker om Søsterklokkene:

Søsterklokkene - kirkeklokkene – som har gitt tittel til romanen, er et mektig ”element” som binder hele historien sammen. Disse flotte kirkeklokkene er nesten for staselige for det lille fjell-dalføret – men de har vært der i uminnelige tider og har blitt en del av identiteten til folk som har levd i bygda gjennom generasjoner. Og mange visste bakgrunnen til klokkene – de var en gave fra bygdas velstående Hekne-familie til minne om et høyt elsket tvillingpar Halfrid og Gunhild – de var født sammenvokst, siamesiske tvillinger, og ble aldri adskilt, ikke i døden heller – da den ene ble syk og døde, måtte den andre forberede seg til å dø også - men de rakk å gjøre ferdig det siste flotte billedvev-teppet sitt – et teppe som skulle vise fremtiden. Disse fire flittige hendene som vevde "i takt" hadde brakt inntekter til Hekne-familien
Mange år senere – på slutten av 1800-tallet får vi hovedhandlingen i romanen. Butangen (et oppdiktet sted) har en flott stavkirke - og forfatteren skriver som "kjentmann" om disse traktene - Ringebu-kirken med sagnet derfra er trolig ideen bak.
Til Butangen kommer en klok og idealistisk ny prest i 1879, Kai Schweigaard, han går oppriktig inn for å bedre folks kår, det innbefatter også at han vil sørge for at menigheten får en varmere og mer moderne kirke - vinterkulden i den gamle stavkirken fra 1100-tallet har rett og slett tatt livet av folk.
Den kloke, sterke, 19-årige Astrid Hekne hjelper til i prestegården av og til - i presten får hun en venn og en likeverdig person å "bryne" seg på - men det hele kompliseres når det kommer en ung arkitektstudent, Gerhard Schönauer fra Dresden i Tyskland til Butangen.  Han har fått i oppdrag å tegne den gamle kirken før bygda får ny kirke – I hjemlandet hans er det interesse for å kjøpe opp disse vakre norske stavkirkene og sette dem opp som spennende "klenodier" i Tyskland - men hva med Søsterklokkene som er bygdas hjertebarn, må de også inngå i en handelen? Det skal avsløres at Astrid blir sterkt involvert i denne "handelen" - likeså i de to flotte mennene som kommer "utenbygds" - de bringer med seg nyheter og kunnskap og spennende ideer, og Astrid er vitebegjærlig og nysgjerrig.
Mer skal jeg ikke si, enn at Mytting har gitt oss tre hovedpersoner her som leseren blir veldig glad i. Og hvem Astrid velger av de to beilerne? Det røper jeg ikke her. Men det er mange spenningsmomenter i romanen - blant annet mangler kirken en flott utskåret dør, som man må lete opp - og hva med tvilling-søstrenes billedvev som det går rykter om - finnes den noe sted? Her blir det mye spenning, og også mye trollsk og mytisk - vi fascineres av forfatterens utrolige fortellertalent - stemningen blir nesten eventyraktig med assosiasjoner til fordums dagers muntlig-tradisjon. Dramatikken og spenningen stiger etter hvert - det skjer opprørende ting i det lille bygdesamfunnet - dette er virkelig en roman man ikke greier å legge fra seg, man blir revet med i denne utrolige historien.
 –Romanen gir oss både historiske og kulturelle kunnskaper, i tillegg til en vakker kjærlighets-historie – og spenningen er på høyde med en hvilken som helst "krim-thriller".
Samtidig som det er mye realisme i fortellingen, med skildringer av et fattig lite fjell-dalsamfunn, og med innblikk i folks tro og overtro, sorger og savn, samhold og samarbeid og konkurranse, mister vi aldri følelsen av sagn og myter og gamle tradisjoner.

Gammelt håndverk og trevirke er sterkt tilstedeværende i denne romanen også, som i de to foregående – utrolig hvordan Lars Mytting på en naturlig måte lar naturen og tre-materialer flettes inn i handlingen.
Søsterklokkene gir assosiasjoner til klokkeringingens symbolikk  - klokkene levde på et vis sitt eget liv, og ved et par anledninger satte de inn med ringing -
- og for hvem de ringer, vet man ikke alltid. 

"For Whom the Bell tolls" - Klokkene ringer for deg - skrev Ernest Hemingway - og både Hemingway og Mytting skjeler til den store metafysiske poeten og presten John Donne (1572-1631)  -
Fritt oversatt: "Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke av Fastlandet, en del av det Hele. Om en Jord- klump skylles bort av Havet, blir Europa mindre, på samme vis som en Landtunge blir det, eller som et Jordegods, tilhørende Dine Venner eller Deg selv må bli det. Hvert menneskes Død forminsker Meg, ti jeg er innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for? Klokkene ringer for deg. " John Donne 

Konklusjon:

Søsterklokkene er en roman i skjæringspunktet mellom myte, drøm og virkelighet - en roman man ønsker å dvele ved og drømme seg bort i, og ikke bli ferdig med - Lars Mytting skaper utrolig vakre bilder gjennom språket - i tillegg skaper han levende karakterer - vi kan identifisere oss med deres sorger og gleder - jeg siterer ofte Sigrid Undset her om at tider og skikker kan endre seg mye, men menneskenes hjerter forblir det samme - uansett tid og sted. ("Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager".
Sigrid Undset)
Terningkast:6

Bok-trailer: 

(Anita tok bildet med mitt kamera - det var noe mørkt i rommet)

Etter min omtale av Søsterklokkene var jeg så heldig å utveksle noen synspunkter om romanen med forfatteren – her er tilbakemeldingen fra Lars Mytting (PM i Messenger):

 

Min omtale av Svøm med dem som drukner

Min omtale av Søsterklokkene

Min omtale av Hekneveven