Tittel: Pling i bollen Forfatter: Ingvild H. Rishøi Illustrasjoner: Bendik Kaltenborn Forlag: Cappelen Damm Språk: Norsk Bokmål Innbundet ISBN: 978-82-02-34371-2 Utgitt: 2011
"Fine og ufine barnerim" av Ingvild H. Rishøi viser hennes allsidighet og utrolig sans for en lun humor. Mitt første møte med denne forfatteren var novellesamlingen Historien om fru Berg (Gyldendal, les mer her) som kom ut i begynnelsen av 2011 - min datter skulle "plukke" seg ut en bok til fødselsdagen sin i januar, så valgte hun denne som for meg var helt ukjent. Og da jeg ofte følger opp på min datters litteraturinteresser, så fant jeg tid en dag til å sette meg ned med den. Du verden, jeg ble positivt overrasket. Tankevekkende glimt fra den lille hverdag godt fanget i et lett og vakkert språk - skrevet uten klisjeer og sentimentalitet. Hun bruker en fin teknikk med ikke å legge alt åpent, men man forstår så godt likevel hvordan det hele henger sammen i hver novelle. Jeg likte spesielt tittel-novellen. (Novellesamlingen har fått mye velfortjent positiv omtale)
Når forfatteren nå dukket opp på Kapittel 11, Litteraturfestivalen i Stavanger, var det selvsagt at jeg valgte å få med meg et møte med henne. Opplesing på Bøker & Børst både fra "fru Berg" og Pling i bollen - en liten prat fikk jeg med henne også, og hilsen til min datter. Dagen etter opplesingen gikk jeg rett til bokhandelen og kjøpte Pling i bollen, traff henne på Kult-kafeen samme dag og fikk en liten signatur i boken:
På Bøker&Børst leste hun diktet Brennende kjærlighet - og jeg falt fullstendig for denne stilen, knapp og kjapp, med et fengende ordvalg og en snert og rytme som gjør at dette må man bare like. Jeg tillater meg å ta med de to første versene som setter starten på dette "brennende" kjærlighetsforholdet, at endeliktet blir noe tragisk hører jo med til en klassisk, sterk kjærlighetshistorie:
Her er det virkelig brennende kjærlighet fra starten...men som i de fleste hete kjærlighetsforhold hvor man i starten er gal av forelskelse..det har kanskje bare sagt PLING, så "banker hverdagen på", man har ikke alltid sammenfallende preferanser, krangel og aggresjon, gråt og elendighet...joda man kjenner igjen historien, selv om hovedpersonene var "Nesla" og "Herr M". Skal ikke røpe slutten. les den selv. Og man bør jo ikke gå glipp av de herlige tegningene til Bendik Kaltenborn. Noen av diktene har melodi også, så man kan synge litt med barna...ja, hvem passer denne for? Så absolutt alle aldersklasser fra de minste når de begynner å interessere seg for bøker og bilder og rim og rytme, til besteforeldre og oldeforeldre. Jeg skal i hvert fall lese denne med mitt (snart)tre-årige barnebarn.Jeg nevner raskt noen av de andre diktene: "Når pappa bygger sandslott" tar da den kreative, lekende far på kornet, (ser for meg min svigersønn, he,he...)"han vet alltid hvordan han vil ha det - og nåde den som rører ved hans bøtte og hans spade". Man får assosiasjoner til pappaer som kjøper elektriske leketog og flymodeller lenge før barnet er modent for det, og har stor glede av leketøyet selv ...kjempemorsom illustrasjon med pappaen på toppen av sandslottet, vi ser bare de hårete leggene og den røde badebuksen, han er dypt oppslukt i arbeidet. "Nå kan du det": nok en situasjon man kjenner seg igjen i, gleden ved å mestre noe, her sykling... fin følelse for den slipper de hjelpende hender på bagasjebrettet også. Det er mange, mange flere fornøyelige dikt i denne boken, også ett om det å slå seg litt løs "Tusen måter å bli gal på", hvis man føler at man er litt for normal og hverdagslig - man kan jo ha godt av å slå ut håret en gang i blant, som diktet ender: Bare prøv - bli gal i knollen! Splitter pine! Pling i bollen"... og det er altså tittelen på denne flotte diktboken med humor og mening av Ingvild H. Rishøi: Pling i bollen. Jeg anbefaler den på det hjerteligste...
En velskreven, fint illustrert diktbok med humor og mening, terningkast:6 Velfortjent heder til Ingvild Rishøi - Språklig samlings Litteraturpris:
For en litteraturelsker er det å være på et arrangement som dette virkelig å lande midt i smørøyet, en bemerkning brukt av min datter når jeg deltar på slikt. Jeg hadde tenkt å gi et kortere referat i år av Kapittel 11 enn jeg gjorde i fjor med Kapittel 10, men det ble dager med så tett-pakket program, at jeg tror jeg bør begrense hver blogg-post til en dag. Jeg ankom byen allerede tirsdag 20.september, slik at jeg skulle få med meg det meste fra første festivaldagen, onsdag. Jeg bodde på samme sted som foregående år, greit og sentralt plassert. (Best Western Havly Hotel). Jeg rakk en vakker kveldstur til Sølvberget og litt rundt i byen…livlig alle steder - folk sitter ute. Var også innom Bøker og Børst, et intimt sted med atmosfære. Te-kos og lesing på rommet i de første nattetimene.
Onsdag 21.09.2011
Jeg hastet tidlig bort til Kulturhuset. Utenfor stod festivalsjefen selv, Eirik Bø, hyggelig å hilse på han igjen og takke for at han hadde reservert meg billetter til åpningsforestillingen. Han har nok nedlagt en enorm jobb i dette arrangementet; men han har nok også en del flinke og hyggelige medhjelpere…har møtt noen av dem i informasjonen på Sølvberget. Så la jeg ut på en liten fotovandring i byen…det er vakkert her - Stavanger har virkelig egenart og motivene tar aldri slutt. Gikk opp til Valberg-tårnet. Litt mye trær der så utsikten blir ikke helt god ned til Skagen og havnen. Noen glimt fra min lille vandring:
Noen regndråper…jeg hastet ned til Kult-kafeen. Kaffe og Mandelkake, en hyggelig prat med engelskmannen bak disken der, vi utvekslet meninger om Liverpool, det viste seg at jeg var mer fan av byen enn han, mens han likte fotballaget bedre enn meg.
GerdH kom fra Oslo etterhvert, vi satt en stund på Kult-kafeen og samkjørte våre program-preferanser før vi gikk til vårt første arrangement kl.17.00 på Galleriet: Et liv i Trass må man si var mottoet forfatteren Thomas Bernhard(1931–1989)levde etter. Det fikk vi også inntrykk av gjennom samtalen mellom Tomas Espedal, Erlend Loe og Kristian Lundberg ledet av festivalsjef Eirik Bø:
Kort oppsummering av det jeg fikk med meg her: I samtalen mellom de tre forfatterne kom det frem at Bernhard kanskje var den trassigste i litteraturens historie. Var han det? Her påpekes tegn i så måte: I sin trass hadde han nærmest opptegnet betingelser i sitt testament om ingen publisering i den østerrikske stat - en stat og et skolesystem han mente omtrent tok livet av han. Erlend Loe fokuserte imidlertid på at Bernhards hat ikke var uten humor - at forfatteren var nærmest lystent tiltrukket av grotesk hat - at han personifiserte nedrakkingen av staten - og at det er ganske paradoksalt at Bernhard som ikke ville ha noe med samfunns-institusjonene å gjøre, tar imot priser og lønn av statlige institusjoner.
I boken "Mine priser" (Meine Preise) - utgitt 20 år etter hans død - er utskjellingen av staten tydelig, ispedd en stor dose ironi og humor - han forteller om sine ni litterære priser og omstendigheten rundt disse. Et hån kanskje mot de som utdeler prisene og ikke engang "kjenner han" - men en av prisene gir han mulighet til å kjøpe sin første bil, et snarlig vrak som ender opp i Jugoslavia. I romanen får han frem hvor "krenket" han føler seg over disse prisene - men pengebehovet seirer over "krenkelsene". Det blir en slags kjærlighet til det å hate et system. Det kommer også frem i samtalen at Bernhard velger ensomheten, dvs at hans prosa er noe "smal" - slik Jon Fosse har blitt kritisert for - språket er også spesielt med mangel på avsnitt og tegnsetting - man "tvinges videre i en messende rytme", tilføyer Eirik. Konklusjon: Valget av denne forfatteren og samtale rundt hans verker og ideer passet ubeskrivelig inn under mottoet Trass - Thomas Bernhard hadde tydelig påvirket de fire som utvekslet tanker rundt forfatteren, og min nysgjerrighet ble i hvert fall vekket til å sette meg litt bedre inn i Bernhards forfatterskap - slik får man alltid inspirasjon på en litteratur-festival. Da hastet vi videre til vår neste program-post i dag. (Det flerkulturelle Norge var strøket av programmet, erstatningen gikk vi på) Kl.18.00 på Kulturbiblioteket: "Noreg, Europa, Ekstremistan" Historiker og forfattar Nils Rune Langeland i samtale med redaktør og forfattar Aslak Nore (tidligere uttalelser):
Her ble det snakket om betydningen av ABB's "manifest", om sosialdemokratiet, om en oppvekst i Oslo på 90-tallet - en oppvekst som mange kan gjenkjenne, men på samme tid blir den skremmende fjern.
www-samfunnet, og sms-samfunnet ble berørt - likeså tanken om "korsfarernes revival". Men har man reell grunn til å frykte en ekstremisme i samfunnet som blir varig destruktiv for våre multikulturelle idealer og håp? Dette er tanker man sitter igjen med etter denne samtalen... Da var det å forberede seg til dagens høydepunkt: Åpningsforestillingen i Rogaland Teater klokken 21.00 Flott musikk og litterære innslag. Kulturelle perler i rask rekkefølge og perfekt utførelse - greit bundet sammen og ledet av konferansier Pedro Carmona-Alvarez:
Birgitta Jónsdóttir var et nytt og spennende bekjentskap. En allsidig dame fra Island: journalist, poet, parlamentsmedlem, aktivist og med Wikileak-tilknytning. En modig talskvinne for ytringsfrihet og et åpent samfunn. Egen blogg-side har hun også. En intens opptreden og en suggererende opplesing av eget dikt:
En annen modig kvinne jeg ikke kunne ta bilde av var den afghanske poeten og bloggeren som har søkt tilflukt i Norge under navnet Norwan. Hun også med egen blogg-side. Hun leste et gripende dikt om kvinner/jenters posisjon i det afghanske samfunn - men håpet var der, kanskje er det bedre kår for skolegang og utdannelse for kommende generasjoner.
Da var det å springe i striregnet fra teateret og til kveldens siste program - man må jo få med seg alt, eller i hvert fall nesten alt når man drar på litteraturfestival: Opplesingen på Bøker & Børst. "Festivalens faste vannhull". Det ble en fin avslutning på en lang og innholdsrik dag og kveld.
Eirik Bø annonserte kveldens opplesere - Jonny Halberg med romanen Trass, Ole Robert Sunde og Ingvild Rishøi.
Ingvild H. Rishøi har jeg merket meg tidligere, en favoritt hos min datter som gjorde meg oppmerksom på novellesamlingen Historien om fru Berg. En utrolig fin og vakker novellesamling, følelsesladet, men likevel uten klisjeer og sentimentalitet. Hun bruker en fin teknikk med ikke å legge alt åpent, men man forstår så godt likevel hvordan det hele henger sammen i hver novelle. Jeg likte spesielt tittel-novellen.
Nå leste hun fra en av novellene i den, og så var det den sprudlende morsomme diktsamlingen Pling i bollen - både for barn og voksne den, dikt med mening. Jeg gikk straks og kjøpte den dagen etter og fikk en fin signering av forfatteren i den. Rishøi leste diktet Brennende kjærlighet - et intenst forhold beskrevet på en genial måte mellom Brenneslen og maneten (les mer):
Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt på amerikansk litteratur. - Også historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har vært mitt yrke i mange år.
Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert på egen leseglede - og på egne tanker om bok. Dette er en ubetalt "hobby" og det meste av det jeg omtaler er lånt på biblioteket.
Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris på en kommentar når du besøker en blogg-post.
Marcel Proust var født i Auteuil i 1871. Allerede i 20-års-alderen var han en “utartende” sosietets person som titt besøkte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: På sporet av den tapte tid. Han døde i 1922 før de siste tre bindene var publisert.
Når forfatteren nå dukket opp på Kapittel 11, Litteraturfestivalen i Stavanger, var det selvsagt at jeg valgte å få med meg et møte med henne. Opplesing på Bøker & Børst både fra "fru Berg" og Pling i bollen - en liten prat fikk jeg med henne også, og hilsen til min datter. Dagen etter opplesingen gikk jeg rett til bokhandelen og kjøpte Pling i bollen, traff henne på Kult-kafeen samme dag og fikk en liten signatur i boken:
Posts
.png)
