Tomas Tranströmer
Samlade dikter
1954-1996
Utgitt
[Stockholm] : Bonnier,2003. - 317 s.
Språk:Svensk
ISBN 91-0-057577-1
I dag tok jeg meg litt tid med årets nobel-pris vinner i litteratur, Tomas Tranströmer. Jeg må innrømme at han har vært en forsømt poet hos meg, men jeg har år om annet tenkt at jeg skulle bruke litt tid på diktene hans.
 |
| Photo: Ulla Montan/Albert Bonniers Förlag |
Jeg valgte en diktsamling på svensk med hans samlede dikt fra 1954-1996, i stedet for den jeg først hadde foran meg, en oversettelse (1996) av Jan Erik Vold.
Jeg liker veldig godt språket i vårt naboland, og da jeg har en svensk venninne og noen fjerne svenske slektninger - og i tillegg er av den formening at man bør lese forfattere på originalspråket hvis man har mulighet til det, valgte jeg altså den svenske utgaven.
Jeg leste meg gjennom det meste av diktene fra 1954 (debut 17 dikter) og nesten femti år fremover i tid….det forbauser meg hvor mangslungen han er i temaer, og at han selv er musiker og psykolog er også noe som setter preg på diktene hans.
En periode var jeg veldig opptatt av The Transcendentalists innenfor lyrikken, og jeg føler ofte ved Tranströmers dikt at han er i slekt med disse (Emerson og Thoreau fra den amerikanske "grenen" og Wordsworth og Coleridge fra den engelske romantikken)
Grunnen til at jeg knytter han til Transcendentalism, kommer vel kanskje også av at jeg finner så mange metaforer fra naturen hos han. Det er mye hav, det er årstidsrytmen, det er døgnrytmen...
Å leve i sitt eget dikt..å gå inn i diktet, å bli diktet på en måte, det vil jeg kalle Transcendentalisme. Se for eksempel på siste verset av diktet Morgonfåglar:
Fantastisk att känna hur min dikt växer
medan jag själv krymper.
Den växer, den tar min plats.
Den tränger undan mig.
Den kastar mig ur boet.
Dikten är färdig.
En fantastisk visualisering dette, av det å skrive dikt.
En av begrunnelsene for tildeling av Nobel-prisen til Tranströmer var nettopp dette"För att han i förtätade, genomlysta bilder ger oss ny tillgång till det verkliga."
Han var født i Stockholm i 1931 og debuterte i 1954..etter hvert har han stått frem som høvdingen blant de svenske poeter. Men han har nådd langt ut over Sveriges grenser, diktene hans er oversatt til rundt 60 språk. Mange har forventet i flere år at han skulle oppnå Nobelprisen i litteratur. I "ventetiden" har han fått flere andre priser, i 1990 ble han rammet av hjerneblødning, ble delvis lammet og mistet tale-evnen.
Jeg tenkte på hans hjerneblødning da jeg leste diktet Namnet....
Her visualiserer han på en fantastisk måte dette med å "bli borte" fra sted, fra seg selv fra sitt eget navn..og gleden over å "komme inn i verden igjen", så å si. (Situasjonen er bilkjøring, man blir trett og må kjøre til side for å ta en liten høneblund; når man våkner, kjenner man seg ikke igjen man er "15 sekunder i glömskans helvete" så kommer man "tilbake til livet" igjen og gleden er stor når man husker sitt navn og kan si "det er jag det er jag". Her kan man bla i noen flere av forfatterens dikt:
Det å lese Tomas Tranströmer er ikke noe man gjør en dag, og så er man ferdig med han.... disse diktene må nok taes frem med jevne mellomrom, de bør leses om og om igjen... og kanskje ikke slik jeg gjorde i dag: lese en hel diktsamling på en formiddag. Men jeg er så absolutt ikke ferdig med denne forfatteren.
Og selvsagt om han skal vurderes med terningkast, så må det jo bli: 6
Her er et lite video-klipp: (Tomas Tranströmer døde 26.mars 2015)
Nobelprisvinnere i litteratur
Posts
.png)
