Tanker om bok - Unni Lindell: Jeg vet hvor du bor

Tittel: Jeg vet hvor du bor
Forfatter: Unni Lindell
Produsert av: Lydbokforlaget
Serie: Marian Dahle
Først utgitt: 25.08.2016
Spilletid: 12:22:23
ISBN Lydfil: 9788242164001
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Dennis Storhøi

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget

Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag 2016, ISBN:978-82-03-36057-2, 399 sider

Omtale fra forlaget:

Seks år gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten år siden. Hun er fortsatt savnet. Politiførstebetjent Marian Dahle har vært borte på grunn av dårlig psyke og skade, men får nå i oppdrag av Cato Isaksen å se på cold casesaken. Duedamens sønn, Glenn Haug, var lenge mistenkt.
I ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir kidnappet, torturert og forsøkt drept. Ingen skjønner den grusomme sammenhengen, før det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian får en farlig fiende. Og en natt er han der, i huset hennes.

Dette er første Marian Dahle-bok.

Unni Lindell - foto fra Aschehougs web-side
- fotograf: Jørn Grønlund

Om forfatteren

Mine tanker om Jeg vet hvor du bor:

Det er en uhyggelig, dyster kriminalroman Unni Lindell gir ut denne høsten - uhyggesstemning er skapt fra første stund - etterforsker og hovedperson er i seg selv i en nokså dårlig og ustabil forfatning når hun etter lengre tids fravær går med på å involvere seg i denne saken. Det er politietterforsker Marian Dahle som er i sentrum nå i Lindells kriminal-roman nummer elleve - ikke Cato Isaksen som i Lindells tidligere bøker. Cato Isaksen er også med, men nokså perifer nå - noen vil kanskje savne den trauste mannen i den mest sentrale rollen, men jeg fant det OK med en ny vri her - selv om han kanskje ikke var så sympatisk og støttende overfor Marian fra starten - det savnet jeg litt. Marian i seg selv er en sammensatt og  komplisert person - og nå er hun vel nærmest traumatisert etter en stygg hendelse i jobben som resulterte i et lengre sykehus-opphold.  Gjennom hele denne boken følger vi hennes personlige "paranoia" og kamp, parallelt med den 15 år gamle gåten om Thona som forsvant - altså en Cold-Case. Marian fører sin egen personlige "krig" mot noen hun tror forfølger henne - vi blir nysgjerrig på om dette er reelt, og om det har noe med Thona-saken å gjøre.
Og har disse sadistiske motorsykkel-personene som er på jakt etter ofre de kan straffe og torturere noe med Thona-saken å gjøre? Alt spriker i ulike retninger i starten, men etter hvert forstår vi mer og mer. Jeg følte at den ble en av de mest bestialske og uhyggelige bøkene til Lindell - jeg er litt "tander" for slikt - men velskrevet og spennende er den - og ikke minst uforutsigbar med overraskende vendinger etter hvert.
Et annet pluss med denne var at jeg "vandret" på steder i Oslo som jeg kjenner ganske godt, selv om jeg er fra Trondheim - Geitmyra parsellhage kjenner jeg godt, men her fikk den en ny spøkelsesaktig dimensjon som jeg kommer til å tenke på neste gang jeg går dit - strøket med "Dragehuset" på Frogner kunne jeg også lett forestille meg….
Hvordan det vil gå videre med Marian og hennes svakheter og styrke, og hennes personlige problemer, håper jeg vi får følge opp i kommende bøker - her er det rom for mye spennende - vil hun fortsette å bo i det litt skumle "dragehuset" sitt med hunden Birka - og vil hun gjenvinne troen på seg selv?
Det var litt trist å se hvordan hun slet med drikkeproblemer og angst i denne romanen, og selv var hun i villrede om hun opplevde forfølgelsen reelt eller om det var i hennes fantasi - men når det gjelder handlingen, strukturerer Lindell det hele elegant mot slutten - og jeg "godtar" den uventede løsningen hun gir oss - selv om hun kanskje har strukket realismen noe langt her. Men spennende var det til siste slutt.
Jeg var på Aschehougs høstlansering av boken, og bokbad med Unni Lindell - og det gjorde boken enda mer interessant

Terningkast:5

Fra Aschehougs høst-møte - Anita venter på signering - Foto:RandiAa©

Fra Aschehougs høst-møte - bok-signering - Foto:RandiAa©