Showing posts with label Nådegiveren. Show all posts
Showing posts with label Nådegiveren. Show all posts

Thursday, 16 March 2017

Tanker om bok - Boklansering: I djevelens klør av Jan Boris Stene

I djevelens klør Boklansering 15.03.2017

Jan Boris har skrevet sin andre klassiske kriminalroman - og selvsagt møter vi igjen de to gentlemen vi møtte i hans debut-roman Nådegiveren - Det er dr.Wilberg og etterforsker Falkener som fortsatt har et utmerket samarbeid - i tråd med den "intelligente" kriminal-litteraturen (representert av blant annet Agatha Christie og Arthur Conan Doyle) løser de saker ved hjelp av intelligens, logikk og tankearbeid - og forbrytelsen er ofte knyttet til det mystiske "lukkede rom".
Som debut-romanen kommer også denne ut på Vigmostad-Bjørke forlag.


Omtale fra forlaget:

"Doktor Wilberg reiser påsken 1917 til Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka i Trondheim for å samle krefter. Fra første stund råder en uhyggelig stemning blant personalet og gjestene; en kappekledt skikkelse herjer i det tidligere sanatoriet. Det varer ikke lenge før Wilberg blir nødt til å tilkalle sin venn, gentlemansdetektiven Astor Falkener. Like etter at Falkener har ankommet, finner de hotelldirektøren skutt på sitt kontor.

Mange hadde motiv for å ta livet av direktøren, men hvordan greide morderen å unnslippe? Døren til kontoret er låst fra innsiden. En umulighet. Hvis det da ikke er selveste gjenferdet på Fjeldsæter som står bak

Jan Boris Stene er fra Ranheim i Trondheim og arbeider til daglig som lege ved St. Olavs Hospital. Han debuterte i 2015 med den kritikerroste krimromanen Nådegiveren. Boken ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut."


Referat fra boklanseringen:

Det var mange som samlet seg til bok-lansering av Jan Boris Stene sin andre roman - I djevelens klør - det er et nytt mysterium som skal løses av "radarparet" Falkener og Wildberg. Det er påske, året er 1917 - og bakteppet er Fjeldsæter Turisthotell i Bymarka i Trondheim. (Jeg har ikke lest romanen enda, men vet i hvert fall at Fjeldsæter Turisthotell står sentralt i handlingen.)
 

Anita og jeg måtte selvsagt også ta del i bok-lanseringen.
Her er noen bildeglimt:
Boklansering i Parkgården - Foto:RandiAa©
Anita i kjent foto-positur ved boksigneringen - Foto:RandiAa©
Og en liten drikkepause innimellom - Foto:RandiAa©
Boklansering med musikk fra sveivegrammofonen - Anno 1917 - Foto:RandiAa©
Underveis ga Jan Boris oss et interessant kåseri med lysbilder og glimt av fordums "storhet" - en liten innføring i Fjeldsæters noble historie  - et staselig hotell og sanatorium bygd i 1899 på 350moh i vakre omgivelser i utkanten av byen, med en praktfull utsikt over byen og omegn.
I tillegg til hotellet, kom det nok en bygning opp senere, "Sporten", og et kapell i 1933 - etter en brann i 1917 flyttet all virksomhet til "Sporten", men dessverre forsvant den bygningen også ved en brann i 1946 - og slik har området ligget som en parkeringsplass for folk som trekker opp i marka til alle årstider.

Gammelt postkort - Foto: Nasjonalbiblioteket
Fjeldsæter - Julekort - Norsk Folkemuseum
Men bok-lanseringen foregår ikke på Fjeldsæter, for det eksisterer jo ikke lengre - men vi er i et område av byen som Jan Boris også brukte i sin forrige roman - området rundt Vår Frues kirke - i Trondheim Befalsforenings ærverdige lokaler som ligger i den verneverdige Parkgården (fra midten av 1700-tallet opprinnelig) - (Et sted jeg vet min farfar frekventerte titt og ofte)
Trondheim Befalsforening - Stedet for boklanseringen
Noen flere glimt fra boklanseringen:
Boksignering - Jan Boris's "rakkerunger" var også med på boklanseringen - alder 3 - 7 år - Foto:RandiAa©
Det var et flott gammelt klenodium Jan Boris hadde fått tak i - Foto:RandiAa©
Jan Boris og forlegger redaktør Alexander Opsal - Foto:RandiAa©
Jan Boris leser fra "I djevelens klør" - Foto:RandiAa©
Det var god tid for mingling - med boksnakk og muntre historier - jeg møtte flere kjente, både slekt og venner, og til og med tidligere elever  - nå ser jeg frem til å lese romanen - og Jan Boris sier at han allerede er i gang med bok tre - her går det visst litt i kronologisk rekkefølge i første halvdel av 1900-tallet.

Tillegg: 
Jan Boris sin blogg 
Anitas referat fra boklanseringen i tekst og bilder 

    Boklansering av Nådegiveren - Jan Boris Stene
    Min omtale av Nådegiveren - Jan Boris Stene
    Boklansering av I djevelens klør - Jan Boris Stene
    Boklansering av Lucifers fall - Jan Boris Stene

      Tuesday, 5 April 2016

      Tanker om bok - Kriminell vandring i Trondheims gater - 5.april 2016

      Samlet ved Vestfronten - Foto:RandiAa©
      Slik var invitasjonen:
      "Bli med på kriminell vandring i Trondheims gater. Byguide og skuespiller Hallbjørn Rønning viser oss byens litterære skyggesider sammen med forfatterne Jørgen Brekke, Jan Boris Stene og Roar Ræstad.

      Arr: Litteraturhuset i Trondheim og Trondheim folkebibliotek
      Sted: Oppmøte Trondheim folkebibliotek, Gjest Baardsen"


      Enda et litterært "påfunn" av Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset. Dette ble en meget spesiell kveld - et flott arrangement som laget en spennende vandring fra biblioteket til Tordenskjolds-parken og Vår Frue Kirke, over Torget opp Munkegaten til Nidarosdomen og Vestfronten gjennom kirkegården og mot elven med blikk på Kristiansten festning, ned til elvepromenaden og langs bryggene for så å avslutte ved biblioteket igjen.
      Og hva fikk vi med oss på denne vandringen? -  En kombinasjon av fiksjon og tre unge krim-forfattere, et blikk på gamle forfattere, et blikk på historiske hendelser - og vi skjønte at Trondheim by har mye gjemt som vi gjerne vil høre om. Her var det tydelig at mange var interessert i å være med på en slik vandring - ja, så mange at en god del ikke fikk komme med på denne første vandringen - det ser ut til at tilbudet bør gjentas.
      Skuespiller Hallbjørn Rønning bandt det hele sammen på en glimrende måte - og en effektiv høyttaler fulgte han på ruten som endte opp med en gripende opplesing nede ved elven og bryggene - Bryggebrannen og Bybrannen slik Kristian Kristiansen skildrer det i  Adrian Posepilt.
      Her er noen av stedene vi stoppet ved - og spennende historier fikk oss til å glemme at det er tidlig vår og ikke særlig varmt i luften enda.

      Vi startet på biblioteket og Hallbjørn Rønning gå oss en innledende orientering - og vi skjønte at dette tegnet bra:
      Hallbjørn Rønning - Foto:RandiAa©
       
      Etter et par veiter så ble første stopp Tordenskjold ved Vår frue kirke - her fikk vi en spennende beretning om den famøse "gutten" som vokste opp på Ringve, men som dro hjemmefra i tidlig alder - og så rent rulleblad hadde kanskje ikke denne helten - slavetransport og fakturafusk hadde han vært med på også.
      Venter på forsterkninger - Foto:RandiAa©
      Her kommer lydoperatørene "rullende" - Foto:RandiAa©
      Jan Boris Stene leser fra sin debut-roman som har sitt første mord plassert like ved her - biblioteksjefen lytter ved siden - Foto:RandiAa©
      Neste stoppested var Torget og Jørgen Brekke leste en skrekkens historie fra sin siste roman - den utspant seg høyt der oppe ved foten av Olav Tryggvason - det skimtes refleksen av "han" i dørens speilglass. (Her kan leses om lanseringen av den romanen)
      Jørgen Brekke - Foto:RandiAa©
      Vi går videre oppover Munkegaten og stopper ved Tinghuset - her har det foregått mye dramatisk under krigen - Hallbjørn Rønning og historiker og forfatter Roar Ræstad gir oss interessante historier:
      På Tinghus-veggen - Foto:RandiAa©
      Hallbjørn Rønning - Foto:RandiAa©
      Roar Ræstad - Foto:RandiAa©
      Så vandrer vi i flokk og følge mot Nidaroskatedralen og Vestfronten. Hallbjørn Rønning forteller litt om statuene og her er det nok av "tragiske" historier å velge i - Roar Ræstad leser en gripende historie fra sin debut-roman (Sovende hunder) - om da Biskop Arne Fjellbu holdt en slags gudstjeneste utenfor kirken under krigen:
      Vi vandrer mot Vestfronten - Foto:RandiAa©
      Hallbjørn Rønning gjør det interessant - Foto:RandiAa©
      I Vestfrontens skulpturer ligger mange historier - Foto:RandiAa©
      Roar Ræstad leser fra Sovende Hunder - Foto:RandiAa©
      Fra domkirkegården skimtes Kristiansten festning og Roar Ræstad forteller om general Armfeldt som inntok Trøndelag og byen. deretter vandrer vi langs elven og mot bryggene - og avslutter her med litt "bryggehistorie", bybrann og Adrian Posepilt.
      Roar Ræstad om general Armfeldt - Foto:RandiAa©
      Vi vandrer mot bryggene - Foto:RandiAa©
      Hallbjørn Rønning var inspirerende å høre på - Foto:RandiAa©
      Bryggespeiling - Foto:RandiAa©
      En takk til arrangørene og "medvirkende" for en spennende vandring - dette gir mersmak.

      Anita var også på Kriminell vandring

       

      Saturday, 10 October 2015

      Tanker om bok - Jan Boris Stene: Nådegiveren

      Tittel: Nådegiveren
      Forfatter: Jan Boris Stene
      Utgitt: 03.08.2015
      Forlag: Vigmostad og Bjørke
      Antall sider: 333 sider
      ISBN: 978-82-419-1121-7 

      Om forfatteren:

      "Jan Boris Stene (f. 1978) er fra Ranheim i Trondheim og arbeider til daglig som lege ved St. Olavs Hospital. Han er gift og har fire barn. Nådegiveren er hans debutroman"
      Egen tilføyelse - ellers vet jeg også at han er en ivrig slektsforsker og liker å gå tilbake i tid - i gamle aner - spesielt har han samlet mye stoff om Stene-slekten, og arrangert flere samlinger på Ranheim - sist et stort slektstreff som jeg hadde gleden av å delta på.

      Jan Boris Stene ved boklanseringen - Foto:RandiAa©

      Forlagets omtale:

      Klassisk krim i beste Sherlock Holmes-stil.

      November 1916: Den første snøen faller over Trondheim. Doktor Wilberg er ute og går tur i parken ved Vår Frues kirke, hvor han finner tyske konsul Reimers myrdet.
      I Wilbergs private bestrebelser etter å avdekke morderens identitet starter en jakt som fører ham inn i byens beste borgerskap. Han stifter bekjentskap med den eksentriske gentlemandetektiven Astor Falkener, og sammen nøster de systematisk i trådene. Men ettersom de nærmer seg morderen, havner de også dypere i en mørk verden av spionasje og hemmelige renkespill.

      Mine tanker om Nådegiveren:

      Denne kriminal-romanen fikk modne seg en god stund etter at den var lest.   Det er noe jeg ofte gjør med  hensikt. Da blir jeg ikke så opphengt i unødige detaljer når jeg  skal omtale en bok. Det positive er ofte at jeg da fokuserer mer på romanens helhet og stemningen og atmosfæren den gir meg i ettertid.
      Man leser den klassiske krimroman-varianten når man føler man har fått nok av den blodige, voldelige kategorien som utgjør det meste på "krim-markedet" i dag. (Leste nylig Paganinikontrakten av Lars Kepler, den var ikke av Keplers "verste", tenkte jeg - helt til jeg nærmet meg den siste delen - da smelte den til av blod som fløt og kuler som ble avfyrt i hytt og vær, smerter og vold og groteske scener).
      Nådegiveren var mer fylt med action på det "indre plan" - her var det ikke sider man måtte skumme fort igjennom for å skåne et sart lesersinn - men spennende var det likevel å følge radarparet Falkener og Wilberg i deres utrettelige og møysommelige arbeid for å løse en mordgåte - som ble til flere etter hvert.
      I tillegg: for en Trondhjemmer ble historien ekstra meningsfull fordi den utspant seg med et bakstykke av Trondhjem først på 1900-tallet - et historisk glimt av byen, steder, mennesker i året 1916, så godt beskrevet og gjenskapt av forfatteren at jeg faktisk følte at jeg var der på den tiden….
      Kjente steder i byen ble flettet naturlig inn i handlingen, slik ble tidsepoken dokumentert - Matzows Hotel og Café i Munkegaten , Café Erichsen i Nordre gate, Folkebiblioteket (som da lå i Håndverksforeningen, Kjøpmannsgaten 12), Circus i Prinsens gate, det første stedet der Studentersamfundet holdt til - for å nevne noen få av de "kjente" stedene
      Og det var her i området rundt Vår Frue kirke at det meste foregikk:

      Fra bokens cover-innside
      Kjemi-professor Astor Falkenberg og doktor Torvald Wilberg blir et hyggelig møte med et etterforskningspar som fungerer utmerket sammen - etter "modell av" Sherlock Holmes og doktor Watson i Arthur Conan Doyles klassikere. Falkener har mange kloke ord å komme med underveis i saken, han sier blant annet: "Teori må tilpasses fakta, aldri omvendt" (s.194) - (noe å tenke på for enkelte innen politi-etaten  anno 2015 også)Likeså fungerte det fint med  mysterier som kombinerte internasjonal politikk og private "anliggender" - og selvsagt lå det godt tilslørt hvor det første mordet hørte hjemme: i storpolitikken eller i familie-problematikken - og uvissheten rundt dette kunne vi beholde gjennom hele romanen helt til den siste delen.
      Men min nysgjerrighet ble fra første stund vekket når det gjaldt bakgrunnen til det første mord-offeret, den tyske konsul Reimers, og familiekonstellasjon i hans hjem - der han "lever med tre kvinner" - konen Amalie, hennes søster Klara og dennes datter Else, var også litt mystisk....
      Det er doktor Wilberg som gir oss beretningen i 1931, når han har fått de femten år gamle begivenhetene litt på avstand - og han beretter i en forfinet språkdrakt som hører hjemme i borgerskapets Trondhjem - tidlig 1900-tallet.

      Beretningen hans går nesten direkte på "sak", altså det første mordet av konsul Reimers - og som den første til mordstedet, rett ved Vår Frues kirke, blir det en hendelse som gir den godeste Wilberg mareritt og mange timers funderinger - 
      Litt famlende og urutinert er vår forfatter rett i starten, men han skriver seg etter hvert varm og selvsikker. Handlingen akselererte etter hvert, og med det også min interesse - det som  skapte ekstra spenning og spekulasjon hos meg var at det hele tiden var så uvisst hvilken type forbrytelse det første mordet var - var det internasjonal spionasje og agentvirksomhet i et nøytralt Norge under første verdenskrig - (vi stod jo liksom mellom barken og veden her med tilhørighet til både Tyskland og England handelsmessig og økonomisk), eller var det familiedrama, sjalusi, arve-saker osv ?
      (Info: Norge under første verdenskrig - Spionasje )
      Det pirrer også vår nysgjerrighet at Wilberg finner en lapp ved den døde, og her følger vi mysteriet rundt denne lappen med noen litt kryptiske navn på, og lappen lar ikke Wilberg  "hvile" før han har funnet forklaringen på den.
      Handlingen blir lett å følge etter hvert fordi kapitlene har korte, men ganske talende overskrifter på alle 44 kapitler - disse kapittel-titlene ga meg en nokså "ryddig" lesing, de fikk meg til å fokusere på det som skjedde etter hvert.
      Forklaringen rundt "Nådegiveren" får vi på side 128 - det handler om å gi "nådestøt", og en "rask og barmhjertig død" (s.128), og når vi nærmer oss en fullstendig oppklaring, kommer en  mer utførlig forklaring på symbolikken rundt mordvåpenet - de tre "nådegiverne" (s.324) - akkurat dette synes jeg var en kreativ idé som det hele fikk dreie seg rundt. Her skal jeg ikke avsløre noe om denne symbolikken, for den er sterkt knyttet opp til bokens kriminal-mysterium.
      Både løsningen og slutten lå kanskje ikke sånn helt opp i dagen fra begynnelsen, leseren lever i uvisshet helt til de siste kapitler - men da får vi utbrodert hele saken, ganske detaljert og forklaring og motiver osv blir grundig "dissekert" - kanskje litt for grundig, og unødig dratt ut her…..mer kunne vært overlatt til leserne å spekulere over kanskje - men i Sherlock Holmes og dr.Watsons ånd var vel all denne "etterpå-forklaringen" på sin plass, muligens - men man følte seg ved veis ende en del sider før boken kom til siste ord.

      Konklusjon: 

      Dyktig håndverk av forfatteren, ikke noe hastverks-arbeid dette, en gjennomført stil med pen og pyntelig klassisk krim - logisk handling og oppbygning -  og noe av det som kanskje imponerte meg mest som gammel lektor, var det perfekte ved det språklige i denne kriminal romanen - så stilrent og gjennomført - faktisk en nytelse. Så bare det er en grunn til min begeistring og anbefaling av "Nådegiveren" -

      Min vurdering: 

      Idé, språk, komposisjon, struktur, ryddighet og helhet vurderes til terningkast: 5 Mens handling, driv og suspense får terningkast: 4

      Andre omtaler av boken:
       
      Litt feil årstid, men her skjedde det altså - Foto:RandiAa©
      Vår Frue kirke - Foto:RandiAa©

      Boklansering av Nådegiveren - Jan Boris Stene
      Min omtale av Nådegiveren - Jan Boris Stene
      Boklansering av I djevelens klør - Jan Boris Stene
      Boklansering av Lucifers fall - Jan Boris Stene


      Tuesday, 18 August 2015

      Tanker om bok - Boklansering: Nådegiveren av Jan Boris Stene

      Boklansering - Nådegiveren - Foto:RandiAa©
      Boklansering i de rette omgivelser: En gedigen hagefest med over 100 gjester og ikke nok med det - Vi befant oss rett ved åstedet for kriminalromanen. Og en av hovedpersonene, doktor Wilberg var på en måte til stede også - han er nok delvis en modell av forfatteren selv - doktor Jan Boris Stene - metodisk og nøye, en fornem herremann.
      Boken er jeg kommet halvveis i - og mer enn nok til å konstatere at dette er fin gammel årgang - som speiler forfatteren på en slående måte. Selv om han er en ganske ung mann.
      Etter et glass champagne og ett glass hvitvin kom jeg til å omtale forfatteren som et "fossil" da jeg snakket med hans mor og søster - men heldigvis, de forstod meg rett.  Jeg mente jo det bare positivt, at forfatteren er av fin gammel årgang - en sjeldenhet må man si - han har nok funnet sin egen nisje for sitt forfatterskap.(Men dette kommer jeg nærmere inn på med en bokomtale senere)
      Nå et lite "foto-referat" fra den storslagne lanseringen. Stedet var Hornemannsgården - og den tropiske sommervarmen brakte alle ut i hagen. Redaktør  Alexander Opsal fra Vigmostad & Bjørke forlag stod for arrangementet. Og servering av champagne vin og frukt og snacks var populært traktement på sommerkvelden.

      Etter velkomst-tale, ble det mingling og deretter "queuing up" for boksignering.
      Så fulgte en hyggelig bok-samtale mellom redaktør og forfatter - Jan Boris fortalte noe om bakgrunnen for Nådegiveren og motiveringen for skrivingen - den gode samtalen mellom redaktør og forfatter antar jeg virket inspirerende på mange til å se nærmere på Nådegiveren. Inspirerende var også Jan Boris sin opplesing fra boken - de sidene han valgte, ga oss raskt et bilde hovedpersonen - doktor Wilberg.
      Her er noen glimt fra bok-lanseringen:

      Jan Boris signerer boken - Foto:RandiAa©
       
      Redaktør Alexander Opsal skåler for forfatter og bok - Foto:RandiAa©
      Litt inne-mingling først - Foto:RandiAa©
      Litt servering var det også - Foto:RandiAa©
      Boksignering - Foto:RandiAa©
      Boksignering - Foto:RandiAa©
      Mingling i hagen - Foto:RandiAa©
      Vi skåler for Jan Boris (søster og mor er også med) - Foto:RandiAa©
      Mer boksignering - Foto:RandiAa©
      Mingling i hagen - Foto:RandiAa©
      Mange leseglade - Foto:RandiAa©
      Mingling i hagen - Foto:RandiAa©
      Mingling i hagen - Foto:RandiAa©
      Mingling i hagen - Foto:RandiAa©
      Den gode samtale - redaktør og forfatter -  Foto:RandiAa©
      Den gode samtale - redaktør og forfatter -  Foto:RandiAa©
      Jan Boris leser fra Nådegiveren -  Foto:RandiAa©

      Boklansering: Flickr-album

      Boklansering av Nådegiveren - Jan Boris Stene
      Min omtale av Nådegiveren - Jan Boris Stene
      Boklansering av I djevelens klør - Jan Boris Stene
      Boklansering av Lucifers fall - Jan Boris Stene