Friday, 9 July 2021

Tanker om bok - Olav Gjærevoll, Reidar Jørgensen og Dagny Tande Lid: Fjellflora

 Godt tilbehør i tursekken - en ekstra berikelse på fjellturen.
 
Tittel: Fjellflora
Forfatter: Olav Gjørevoll og Reidar Jørgensen
Forlag: Aschehoug
Språk:  Norsk, bokmål
ISBN: 9788283051155
Format: 14,5 x 10,0 cm
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider: 176
Illustratør: Dagny Tande Lid
Revidert utgave ved Inger Gjærevoll
En takk til Museumsforlaget for denne.

Mine tanker om Fjellflora:

Museumsforlaget kommer stadig med "godbiter" - denne gangen med den lille hendige Fjellflora i ny utgave. Jeg hadde den første utgaven som kom ut i 1952 en gang - men nå tror jeg den er kommet i hus hos min datter - der står også det flotte Fjellflora serviset som kunstneren Dagny Tande Lid  er mester for. 
Fjellflora vil jeg betegne som nyttig, prydelig, uunnværlig - når man vandrer på tur, er de fleste litt nysgjerrig på nettopp "hva heter nå denne da" - det tror jeg flere enn meg er. Med Gjærevolls og Jørgensens botaniske kunnskaper og kunstneren Dagny Tande Lids skarpe blikk for detaljer er denne virkelig en klassiker.
Botanikeren Reidar Jørgensen (1904–1985) var rektor ved min gamle videregående skole, og idrettsmann og flittig turgåer var han også - på 1950 tallet var han formann i Trondhjems Turistforening.
Olav Gjærevoll (1916–1994) var også botaniker og professor ved Trondheim Lærerhøgskole - ("forløperen" til NTNU) - han var en fjellets mann og kan betegnes som den første miljøvernminister Europa kjenner til, han ble det i 1972. Inger Gjærevoll er datter av Olav Gjærevoll, også hun botaniker (hun har blant annet skrevet bok om kommune-blomstene i Trøndelag) - hun har vært redaktør for denne utgaven.
De fleste av oss beveger oss ovenfor barskoggrensen - og her er det "fjellplantene" dukker opp - i rikelig monn i Norge, det finnes visst 250 ulike plantearter hos oss, lav, lyng og busker medregnet. (164 beskrevet i denne Fjellflora)
Denne lille fjellfloraen er lett å ta med seg - og den beriker turopplevelsen både for voksne og barn - det er der og da man vil vite hva planten heter. Innholdslistene er superlette å finne frem i man kan slå opp på både norske og latinske navn - eller lett "haste-bla" gjennom boken på bildene på høyre side til nettopp den planten man fant på en bergrabb dukker opp i boken. Kanskje det var den vakre Bergfrue (Saxifraga cotyledon) på side 100, eller Søterot (Gentiana purpurea) på side 136:
Beskrivelsen av planten har akkurat det man trenger - størrelse, vokseplass, tiden for blomstring, områder den finnes i, og om den er vanlig eller mer sjelden.
En lite ordforklaring finnes også i begynnelsen av boken. Og forordet til redaktøren, Inger Gjærevoll, (side 6 - 7) gir oss passe med bakgrunnsopplysninger om boken og ønsker God tur!
Og har man i tillegg med seg eget kamera, kan man jo fotografere litt selv også: 
Campanula rotundifolia - Blåklokke - (i boken på s.156) - Foto:RandiAa© 
Polemonium caeruleum - Fjellflokk - (i boken på s.142) - Foto:RandiAa©
 Jeg anbefaler Fjellflora som et "must" på turen - en fin liten gave til turgåere er det også. Og jeg sier som redaktøren: God tur!

Terningkast:5

Thursday, 17 June 2021

Tanker om bok - Gill Paul: Jackie og Maria og andre av hennes historiske romaner

Arrangert cover-foto - Foto:RandiAa©
Gill Paul skriver historiske romaner - lettleste og engasjerende. Jeg ble faktisk positivt overrasket over denne forfatteren.
 Tittel: Jackie og Maria
Forfatter: Gill Paul
Forlag: Aschehoug
Språk: Norsk, bokmål
ISBN: 9788203269646  
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider: 525
Oversatt av: Bente Rannveig Hansen
Litteraturtype: Historisk roman
Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget og lydfil lånt på BookBites, innleser: Kathrine Thorborg Johansen 
Gill Paul - fotograf Christina Jansen

Om forfatteren:

Gill Paul er født (1960) og oppvekst i Glasgow – hun har studert både historie og litteratur, innom medisin-studiet har hun også vært. Som yrkesaktiv har hun arbeidet i et London-forlag. I Norge ble vi først kjent med henne gjennom romanen I gode og onde dager, utgitt på norsk i 2017 – en spennende historie om tsarens datter og en russisk offiser.
Vi hører også om dette forholdet i Tsarens datter (den har jeg lest).
Gill Paul har en enestående evne til å leve seg inn i en annen tid, og ”kjenne på” følelsene til personene hun bruker fra en historisk epoke, eller de fiktive personene hun skaper. Det er spesielt 1900-tallets historie hun har konsentrert seg om, en periode som hun selv har studert. 

Litt om de bøkene jeg har lest av Gill Paul:

I kronologisk rekkefølge etter som de er publisert - Kvinner og barn først - 2012, I gode og onde dager - 2016, En kongelig affære - 2017, Tsarens datter - 2018, Jackie og Maria - 2020. Kvinner og barn først – denne leste jeg i juli 2018 - her har Gill Paul laget sin egen "Titanic story" - en vakker historie med Titanic ulykken som bakteppe – karakterene er forfatterens fiksjon, og de gir et levende inntrykk av stemning og persongalleri ombord i denne berømte båten. G.P. har prøvd å forestille seg hvilke følelser denne ulykken skapte hos personer som overlevde tragedien. Jeg merket meg at jeg likte måten G.P. greide å gjenskape stemninger, miljø, tidsepoke og fargerike personer som eventuelt hadde vært om bord. Hun har tydeligvis gjort mye research rundt dette. Vi møter et interessant persongalleri – og forbindelser brytes brått i kaoset som oppstår når Titanic synker - men historien fortsetter på en engasjerende måte når vi følger noen av de overlevende, og hva som videre skjer med dem,
Jeg vurderte romanen til et solid terningkast 4
I gode og onde dager - Denne leste jeg bare raskt igjennom som en bakgrunn til Tsarens datter – vi er i Russland rundt 1914 - Romanov-familens fremtid ser nokså usikker ut - vi følger et kjærlighetsforhold mellom storfyrstinne Tatiana og offiseren Dmitri - og kjærlighets-historien knyttes på en genial måte til vår tid med karakteren Kitty i London, og et verdifullt smykke som har sin historie – mer skal ikke røpes.

En kongelig affære - Denne leste jeg i juli 2019 - Her har også Gill Paul knyttet sammen to epoker og to historier som har visse likhetspunkter – begge involverer kongelige personer, og inngripende kjærlighetsforhold og ikke minst medias innblanding. Virkelige personer er skildret så historisk riktig som mulig, pluss at vi følger to fiktive kvinnelige karakterer. Den første kongelige er Edward Windsor som forsaket tronen for sin elskede Wallis Simpson (skilt fra Ernest Simpson)– og Wallis har en venninne Mary Kirk - sympatisk og levende skildret. (Mary Kirk er en blanding av fiktiv karakter og en historisk karakter - Ernest Simpsons tredje kone het Mary Kirk - sjekk her)
Den andre kongelige er prinsesse Diana – oppdiktet karakter er Rachel som tilfeldigvis er på en romantisk tur til Paris med sin forlovede - Rachel blir oppslukt av ulykken - Diana og Wallis blir også ”connected” på en oppfinnsom måte: Diana har like før sin ulykke besøkt den fortsatt levende Wallis Simpson. Denne fenget godt synes jeg - historiske romaner med "litt ekstra" kan virkelig anbefales - de gir leseglede!
Terningkast 4+  - Mer om denne i Ugla/Aschehoug.
Tsarens datter - Lest mars 2020 - Denne fenget virkelig - (jeg har historie i fagkretsen min og synes det er morsomt å lese en slik roman som gir "levende liv" til en fascinerende historisk periode) - Vi følger en av tsarens døtre, den livlige og romantiske Maria og hennes kjærlighetsforhold. Hun hadde visst flere - (se mer om henne her) - Året er 1918, og tsarfamilien er i fangenskap i Jekaterinburg.  Maria er ung og lysten på eventyr - hun bryter normene og flørter med vaktene. I nåtid (1973) hører vi om Val Doyle som sitter ved farens dødsleie – hun skjønner han har opplevd noe som har satt spor - hun vil finne ut mer om hva faren har opplevd. Historien fortsetter med et gammelt kamera med utrolige bilder av tsarfamilien i – og et mystisk skrin blir også funnet. Val blir besatt av å finne ut noe om Maria og hennes historie.
Gill Paul har virkelig laget en god historie her - dette fenger – mange ville vel gjerne at dette skulle være sannheten. Men jeg vil ikke beskylde Gill Paul for å lage kvasi-historiske romaner. Hun tilkjennegir tydelig at hun har gjort mye research og brukt virkelighetens historie der dette lar seg gjøre – og der det ”stopper opp" lager hun en fortsettelse med sin egen troverdige historie. Hun forklarer det hele klart og tydelig i en epilog.
Terningkast 4+ 

Mine tanker om Jackie og Maria:

Lest og lyttet i juni 2021.
Dette er til nå den beste av Gill Pauls historiske romaner jeg har lest – spesielt tilfredsstillende var det at jeg fikk bekreftet min oppfatning av dette Jackie-Onassis forholdet – slik jeg oppfattet det dengang "live" (fra TV og annen media).
 På forlagets side leser vi:
"Jackie Kennedy er vakker, sofistikert og vurderer å forlate sin mann; en ung og ambisiøs senator. Livet i offentlighetens søkelys er nådeløst, spesielt med en mann som er utro og som knapt har tid til å trøste da hun føder et dødfødt barn. En invitasjon til Aristoteles Onassis' luksuriøse yacht ender med å forandre hennes liv.
Maria Callas er verdens beste sopran, på høyden av karrieren. En dag introduseres hun for Aristoteles Onassis, verdens rikeste mann og gresk, som henne selv. Fastlåst i et barnløst ekteskap og presset fra operasjefer og nådeløse journalister, er møte med denne smarte og sjarmerende mannen en vidunderlig livsomveltning.
Litt etter litt vikler Maria og Jackies liv seg inn i hverandre i et farlig spill av hemmeligheter, skandaler og løgner. Begge vil ha Ari for seg selv - men hvor langt er de villige til å gå for kjærligheten?"
Her møter vi to sterke, kvinnelige personligheter –  Gill Paul har gjort dem til  sentrum i en dramatisk trekant-historie. Tilknytningen mellom dem er den greske rikmannen Aristotle Onassis. Maria Callas startet sitt ulykksalige kjærlighetsforhold til han i 1958 – og det varte til 1968, til hun ble ”utkonkurrert” av Jacqueline Kennedy, enken etter John F. Kennedy. Gill Paul gir oss spennende glimt fra livet til de to kvinnene – Jackies liv med den utro JFK, (John F. Kennedy),  hennes rolle som førstedame og hennes forhold til barna og Kennedy familien – Maria Callas er kanskje kvinnen som har fått den mest sympatiske rollen – hennes liv gjorde mest inntrykk på meg. (Litt mer om Callas og Onassis og her)
Forholdet mellom henne og Onassis er fengslende skildret – hennes ønske om et barn med han, og hennes ønske om at de en gang skulle gifte seg – noe som aldri skjedde. Jackie er mindre sympatisk skildret – å gifte seg med Onassis blir beskrevet som en kjærlighetsløs handling, men det ga henne trygghet, og mange goder – spesielt er det beskrevet som et utrolig liv i luksus og pengebruk på klær og unyttige ting – ikke særlig sympatisk bilde av henne her, men det ”bedret” seg noe på slutten av romanen.
Historiske begivenheter i perioden er flettet naturlig inn i romanen, uten at de blir dominerende – slik som ”Grisebukt-episoden”, Cuba-krise, attentatet på JFK, og andre begivenheter – her er hovedvekten lagt på tre vesentlige karakterer, Jackie, Maria og Onassis – ikke noe overskygger denne dramatiske trekant-historien. Gill Paul har gjort en veldig dyktig jobb med å ”smi” disse tre livene sammen på en høyst spennende måte. Det er en roman spekket av mye tragedie – jeg ble faktisk ganske berørt av å lese om Jackies ”rice and fall” vil jeg kalle det – fra den populære, ”dekorative”,  vakre førstedamen til den tragiske enken som valgte Onassis som en slags ”redning”, uten at det brakte særlig trøst eller lykke – uansett hvor mye penger hun fikk anledning til å bruke. Berørt blir man også av å lese om Marias ulykkelige kjærlighet til Onassis – men hun er i hvert fall skildret som den mest sympatiske i denne trekanten. Onassis er skildret med mange negative karaktertrekk, sjalu var han, tiltrukket av kjendisnavn og berømtheter – slik var Jackie en av hans siste trofeer.
Konklusjon: Jeg har lest romanene til Gill Paul rett og slett av nysgjerrighet når det gjelder denne genren - Jeg konkluderer med at hun mestrer fint balansegangen mellom historisk stoff som bygger på ni-tidige undersøkelser og "research" og et tilskudd av egen diktning som gir liv til karakterene og tilfører hendelsesforløpet ekstra spennings-momenter. Det er lett forståelig at mange lesere tiltrekkes av denne forteller-stilen - fakta-innholdet kan lett verifiseres ved å Google eller gå til oppslagsverker. Slik kan man si at denne formen for litteratur er verdifull og gir leseren både kunnskaper og hyggestunder. Der dokumentasjon og forskning ikke er tilgjengelig, gir det forfatteren fritt spillerom til å dikte inn spennende sekvenser - dette er Gill Paul virkelig en mester til etter min oppfatning. Forholdet mellom historisk korrekthet og fantasifull diktning er en balansegang hun mestrer på en vellykket måte. En kritisk leser vil lett reagere hvis noe skurrer når det gjelder tidsepoke, og detaljer rundt miljø, kultur språk osv. - Jeg anbefaler hennes romaner.
Terningkast:5
Interessant video-klipp - Gill Paul intervjues om romanen:

Tuesday, 11 May 2021

Tanker om bok - Ulrik Wisløff: Superkondis

 

Inspirerende og motiverende – sett i gang. Et ”glad-opplegg” som alle kan følge.
Tittel: Superkondis
Forfatter: Ulrik Wisløff
Forlag: J.M. Stenersens Forlag (Kagge forlag)
Språk: Norsk, bokmål
ISBN: 9788272017131
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider: 200
Litteraturtype: Faglitteratur
Takker for eksemplar fra forlaget

Mine tanker om Superkondis:

Ulrik Wisløff, professor i fysiologi  ved NTNU, er virkelig blitt den store inspiratoren når det gjelder trening – og da mener jeg effektiv og helsebringende trening. I 2020 fikk han utmerkelsen Hjerteforskningsprisen ved  Nasjonalforeningen for folkehelsen. Og han har ledet forskningsarbeidet ved Cerg – sentralt står begreper som 4x4–trening med fire økter med høy intensitet og høy puls, og rolige minutter innimellom. (Jeg har deltatt i et forskningsopplegg her kalt Gen100 og vi har trent med høy intensitet på 7-ende året nå. Dette treningsopplegget med høy intensitet forklares nøye i boken – og også PAI health som Wisløff har utarbeidet. PAI står for Personal Activity Intelligens – det anbefales å trene med høy puls slik at man oppnår 100 PAI i uken – (etter hvert som treningen skrider frem, er ikke det vanskelig å oppnå) – Jeg har brukt PAI-systemet  et par år nå – det er motiverende. Det sier litt om du trener ”riktig” og helsebringende. 
Dagens treningstur ga 41 PAI:

Og her Ulrik i en liten video-snutt om 4X4-trening:

 

Å kunne øke oksygenopptaket er viktig for kondisjon og fysisk alder. Utrolig hvordan dette trenings-opplegget til Wisløff kan påviselig senke den fysiske alderen – eller biologisk alder. (Med minst 30 år står det i boken – og det er realiteter - Opplegget jeg har fulgt har i hvert fall gitt seg utslag på fysisk alder – jeg skal ikke røpe hvor mye, men det er ganske forbløffende). ”Ideen” om PAI og PAI health app’n er tatt i bruk over hele verden nå. Og filosofien rundt PAI-begrepet har fått stor plass i bokens innhold. Boken gir et opplegg på 14- uker, det anbefales for helse og trivsel å prøve dette! Her er et variert program, uten at man trenger særlig utstyr for å gjennomføre det – det er litt løping, litt styrketrening, et strikk og litt gulvplass - og litt viljestyrke bør man ha, og motivasjonen vil nok stige etter hvert som resultatene føles på kroppen.  Her er det effektivitet på kort tid. Et lite blikk inn i boken med "innholdslisten" og noen øvelses-illustrasjoner:

Etter at jeg fikk boken fra forlaget, prøver jeg meg gjennom en del av øvelsene – og tilpasser det som passer for meg. (Inspirerende også å se illustrasjonene av trenings-kameraten min - noen år eldre enn meg –men i topp stil gjennom hele bok-opplegget - og den fysiske/biologiske alderen er ganske langt fra den reelle alderen)
Vi følger  GEN100 opplegget til CERG og Wisløff på 7-ende året nå. Slik at vi har trening med høy intensitet to ganger i uken, (i tillegg går jeg vel en mil hver dag – og teller PAI ved det også. Dagens PAI score var som sagt 41)
Konklusjon:
Superkondis er en inspirerende og motiverende bok – sett i gang. Et ”glad-opplegg” som alle kan følge. Enkle, instruktive tekster – og godt forklart gjennom illustrasjonene. Denne anbefales!
Terningkast:6
 
Tine har også omtalt denne

Friday, 22 January 2021

Tanker om bok - Tove Nilsen: Den eneste broren

 
Vakker skildring av den eneste broren Leif sin oppvekst i Trondheim i tiden rundt andre verdenskrig. Livet er fullt av drømmer og håp og forventninger - men tiden er usikker - det fikk Leif erfare....
Tittel: Den eneste broren
Forfatter: Tove Nilsen
Produsert av: Forlaget Oktober
Målform: Bokmål
Spilletid: 7:33:53
Først utgitt: 25.09.2020
ISBN Lydfil: 9788242185518
Innleser: Ingrid Vollan
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Oktober forlag

Om forfatteren:

Tove Nilsen på Stavanger Litteraturfestival - Foto:RandiAa©
Om forfatteren i Store Norske Leksikon

Mine tanker om den eneste broren:

Jeg har fulgt det meste av Tove Nilsens forfatterskap fra debuten på 1970-tallet og gjennombruddet med Skyskraperengler til denne siste Den eneste broren. Den romanen jeg hittil har likt best er faktisk Sommer 2005 (utgitt i 2006 – om forholdet til moren i en tid med en vanskelig skilsmisseprosess)
Jeg syntes vi ble godt kjent med denne eneste broren i søskenflokken gjennom denne fine, varme og kjærlige skildringen av han og familien i tiden rundt andre verdenskrig - for meg var det et ekstra pluss at handlingen foregår i hjembyen min, Trondheim. Og i lydbok-utgaven får vi mange fine innslag med trønderdialekten, og særegenheter i trønderkulturen. Boken ble bare bedre etter hvert som handlingen skred frem - og vekslingen mellom 1940-tallet og nåtid fungerte godt. Identitets-søken i ungdomstiden – og andre verdenskrig, med soldater og rasjonering blir et bakteppe som ikke utmales unødig.
Romanen har en lys tone, til tross for at vi hele tiden fornemmer at krigen tar drømmene fra mennesker. Slik også for Leif Jacobsen, en livlig og kvikk gutt, beundret av søstrene sine, moren og mormoren – og forholdet til faren var også fint skildret, de gangene de hadde anledning til å være sammen – som sjømann var faren borte fra hjemmet i lengre perioder.
Leif følger vi gjennom forelskelse og hyppige besøk til byens bibliotek – han likte bøker, men han likte også den unge bibliotekaren, stolt er han også over sin første virkelige jobb som sykkelreparatør. Men i 1942 tar livet en annen retning for Leif – han er 19 år nå. Her skal ikke røpes for mange detaljer.
Men i årene før 1942 er livet bare fryd og gammen – nesten da, litt trangt er det hjemme i søskenflokken, og en annen bror, eller halvbror, har han visst også – Nidarosdomen står sentralt i livet hans, her kan han ta tilflukt av og til når han vil ha fred fra søskenflokken, eller tenke ”store” tanker.
Vi følger han også i full fart på sykkel, rundt omkring i den fine byen, eller langs Nidelven og over bruene.
Tove Nilsen har prøvd å gjenskape en bit av sin familiehistorie – en bit som har vært litt mystisk og uklar.  Hun har brukt de kildene som har vært tilgjengelige og knyttet det hele til dokumentert virkelighet – denne onkelen som døde tidlig, har ikke blitt snakket særlig om i familien, der realitetene mangler, har hun brukt sine dikteriske evner – onkelen har kanskje vært tiet om fordi tapet var stort, og han står som en fin representant for mange av de unge livene som ikke fikk sine drømmer oppfylt på grunn av krigens brutalitet. Hva som egentlig var årsaken til at onkel Leif endte sitt liv i flukt (fra hva), er et åpent spørsmål – søsteren Liv (Tove Nilsens mor) nevnte en eneste gang noe om sabotasje mot et tysk våpenlager.
Denne romanen blir som flere av Tove Nilsens romaner en oppvekstroman – og gutten Leif blir en levende karakter for leseren – en positiv ungdom på søken etter vennskap, kjærlighet og identitet – men så ender det hele i kald snø i svenske fjelltrakter – leseren blir tidlig i romanen forespeilet dette.
Selv om Tove Nilsen lar oss følge gutten  (onkelen) Leif sitt liv bare noen få år i slutten av ten-årene, har hun greid å skildre han så levende og fengslende at jeg faktisk tar han med meg i tankene lenge etter at boken er lest.
Anbefaler romanen på det varmeste.
Terningkast: 5
Tove Nilsen forteller om romanen:
Tove Nilsen leser fra romanen:
Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen  
Min omtale av Tove Nilsen: Konge i snø
Min omtale av Tove Nilsen: Himmelske tilstander 
Min omtale av Tove Nilsen: Den eneste broren 

 

Tuesday, 5 January 2021

Tanker om bok - Selma Lagerlöf: Fire julefortellinger

Fire julefortellinger - arrangert foto - Foto:RandiAa©
En julegave som skapte julestemning
 
Tittel: Fire Julefortellinge
Forfatter: Selma Lagerlöf
Oversettere: William Heinesen, Carl Sundby, Jo Tenfjord
Forlag: Heinesen forlag
Utgivelsesår: 2017
ISBN13: 9788281770669
Genre: Klassisk litteratur
Språk: Bokmål
Utgave 1
Fire julefortellinger - arrangert foto - Foto:RandiAa©
Julestemning ga denne fine, lille julegaven fra venninne Elisabeth i år, julen 2020. Den var nok valgt med omhu, og traff mitt leseglade hjerte - og tenk jeg hadde ikke disse fortellingene fra før. (En julegjest var den eneste jeg kjente til, for den var tatt med i årets Juleroser.)
I romjulen fikk jeg lest alle - og de bør nok bli en tradisjon blant "jule-litteraturen" min. Kortet som fulgte med var nesten en liten julegave i tillegg - selvlaget selvsagt av den kreative Elisabeth - teksten rundt kortet sier: "Nå som vi legger dette prøvelsens år 2020 bak oss, ser vi med optimistisk forventning på 2021 og mange nye kaffetreff!":

Om forfatteren:

Selma Lagerlöf (1848–1850)debuterte med Gösta Berlings saga i 1891, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1909, som den første kvinnelige -
hun var også første kvinnelige medlem av Svenska Akademien.
Mer om henne i Wikipedia.

Mine tanker om Fire Julefortellinger:

Julefortellingene ligger i en liten eske, fire små bøker med antall sider fra 15 til 34:  Legenden om julerosene, En julegjest, Den hellige natten og Fred på jorden - innholdet egner seg godt for høytlesing, og både barn og voksne kan ha glede av disse. Det er varme,menneskelige historier som setter kjærlighet i sentrum. Her er et kort innblikk i hver av historiene.
I Legenden om julerosene står tro og respekten for mennesket i sentrum. Julerosen - Helleborus niger - forbindes gjerne med julebudskapet, fordi den kan dukke opp når vinteren er på det mørkeste, den sprenger seg opp gjennom snøen her hos meg - og gir håp om liv, lys og vår. Jeg har skrevet litt om blomsten her.
En av mine Helleborus niger - Julerose - Foto:RandiAa©
Litt mystikk omgir den seg med, slik også i denne legenden. Vi følger den kloke abbed Hans på besøk hos røverne i Göingeskogen en julenatt. Munken har reist av sted med sin mistroiske klosterbror for å se en hage som ifølge den hovmodige og påståelige røvermoren skal blomstre midt i vinterskogen for å feire Jesu fødselstime. Forhistorien var at røvermoren med ungene hadde trengt seg inn på klostereiendommen og kommet i klammeri med munker der.  Abbed Hans ble tilkalt og ordner opp - røvermor beundrer urtehagen i klosteret, men hevder at hennes hage er mye vakrere.
Avtalen ble at abbed Hans og en annen munk skulle få komme og se den - abbed Hans får i stand en avtale med erkebiskopen om at røverfaren og familien skulle slippe straff for ugjerningene sine på visse betingelser, erkebiskopen sier:...den dagen du kan sende meg en blomst fra julehagen i Götingeskogen, skal jeg gi deg fribrev for alle de fredløse du ber for (s.15 i Legenden om julerosene). Slik hadde det seg at abbed Hans drar til skogen på julaften, og her skjer det mystiske ting - hvordan det går videre, skal ikke avsløres her. Men vi finner en fin moral i dette - alle har livets rett og bør respekteres, man må ha troen på mennesket og ikke utstøte noen - man må møte hverandre med kjærlighet og varme og ikke vold og avvising.
En julegjest er en tankevekkende fortelling som handler om å inkludere alle, ikke utestenge noen - like aktuell til alle tider. Alle fortjener litt varme i livet, omsorg og kjærlighet, til og med en "ufyselig drukkenbolt". Vi er alle verdifulle mennesker.
Og husmoren på den fine herregården Lövdala viste at "der det er hjerterom, er det også husrom" - her handler det om medmenneskelighet, det var også plass for den gamle drukkenbolten Ruster som ingen ville feire jul sammen med, men husmoren på Lövdala fulgte sin samvittighet og sier:"…..når Vår Herre turte å sette et lite barn, som var hans egen sønn, inn blant oss syndere, så tør vel jeg også la mine små barn forsøke å redde et menneske."(s.20) - og slik ble Ruster inkludert i et fellesskap, nytte for seg kunne han også gjøre. Ja, det er ikke vanskelig å se aktualiteten av denne historien - Ruster ble sluppet inn i varmen ved juletider, det er så mange som burde slippe inn i varmen, ikke bare ved juletider.....
Den hellige natten - dette er den siste og korteste av historiene, og den mest personlige. Vi får et bilde av Selma og hennes farmor - da Selma var riktig liten var hun ikke med i kirken julaften, men farmoren fortalte henne historien om hyrdene og englene og et uskyldig barn - det var farmorens spesielle utgave av julebudskapet, fortalt i trygge omgivelser i sofaen på farmorens værelse - og farmoren avsluttet med å si "Og alt det jeg har fortalt, er like sant som at jeg ser deg og du ser meg."(s.15) Dette er en fin liten fortelling om å ha et åpent sinn. (Slik var det i hvert fall jeg tolket historien)
Fred på jorden er også en fortelling med et sterkt budskap - hvem ønsker vel ikke fred på jord - det har mennesker gjort til alle tider.
Men hvordan kan man vente fred på jord, når man ikke en gang kan holde fred med sine nærmeste? Når hevntanker og smålighet og menneskenes onde vilje får overtaket og overskygger Guds nåde og barmhjertighet.
Handlingen her utspilles også på selve julekvelden, en uventet gjest kommer, en grå og fattigslig kvinne, datteren i huset kjenner henne igjen. Helgefreden blir satt på spill. Urd heter kvinnen - og hennes relasjon til familien? Det finner du ut ved å lese fortellingen. Denne historien syntes jeg var ganske spennende - og mange barn vil nok like den. - Familien Urd er kommet til mener i hvert fall at de har noe å hevne,eller er det noe som heter tilgivelse - og hva kommer man nærmere freden ved - hevn eller tilgivelse. (Historiens slutt er litt åpen....den kan også leses som en "lignelse")
 
Konklusjon: verden i dag er så kald og vanskelig for mange at man har behov for å dukke ned i slike varme fortellinger av og til - julestemning og godhets-følelse skaper de i hvert fall. Og kanskje de gode følelsene kan fortsette litt utover resten av året, og føre til noen gode handlinger også......

Terningkast:5
 


Tuesday, 15 December 2020

Tanker om bok - Henrik H. Langeland: Showtime!

 

Her kommer en tredje periode i Christian von der Halls liv - det var interessant å se om han var lik seg selv som i Wonderboy eller  Fyrsten - eller er det en helt ny utgave av han vi møter i denne tredje fortsettelses-romanen? 
Tittel: Showtime!
Forfatter: Henrik H. Langeland
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 496
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202631505
Jeg hadde leser-eksemplar fra forlaget og lånte lydfil fra Bookbites
 
Henrik H. Langeland - Foto:Ivar Kvaal - fra forlagets side

Mine tanker om Showtime!:

Det er lenge siden denne er lest - om jeg ikke har detaljene klart for meg fremdeles, så sitter stemningen igjen. En stemning av litt kaos i livet, fortsatt fart, noe avdankethet - men fortsatt trang til "achievement".
Er dette veis ende med Christian von der Hall da –  her er i hvert fall tredje romanen om han – og selv om det er samme karakteren vi møter i Wonderboy, Fyrsten og i denne Showtime! – så er det ganske ulike aspekter av karakteren vi må forholde oss til. Jeg er ikke sikker på hvilken utgave av han jeg liker best.
Jeg bare måtte følge opp og lese denne tredje romanen om han - selv om jeg aldri har vært helt fan av han - slik jeg er av Francis Meyer. Men faktisk, i denne tredje fasen av Christians liv, minner han meg litt om Francis - og det er jo et pluss.
I begynnelsen av romanen følte jeg at dette var vel "jappi" for meg - og det på "overtid" - for den tidsperioden er vel egentlig over nå(?) - Skal jeg nevne noe positivt, så må det være et elegant og kjapt språk. Ellers er det flust med Apper, treningsøkter, høy-intensitet-intervaller, og data-finesser - og det er noe som er gjenkjennbart fra egen hverdag. Utelatt er heller ikke alle kjendiser og ”storheter” han liker å briljere med i livet sitt – her skal ikke nevnes navn, men det er mange autentiske person-navn som er brukt.  Christian nærmer seg 60 nå - og det er viktig for han å henge med, spesielt når det gjelder popularitet hos hunkjønnet.
Romanen kviknet til litt etter hvert - det kom noen lysglimt, for eksempel episoden med "Langeland" - Stordalen med hunden, og flukten til et toalett når man forårsaker at døren svinger opp i all offentlighet.
Christian synes å trappe ned på både det ene og det ande nå – Showtime bedriften prøver han å selge også - prøver halvhjertet å trappe ned på "dameprosjekter" også.
I begynnelsen av romanen møter vi Christian litt ”ovenpå" igjen – på sjefstoppen i eget rådgivnings-byrå (Showtime), godt moden mann. Kanskje trenger han noe mer enn ”bare” penger nå – skjønt han har et "arrangert" forhold sammen kone igjen, er han vel fortsatt på utsikt etter Kjærlighet - med stor forbokstav – eller det er vel helst en bekreftelse han ønsker, bekreftelse på at han enda er på banen, for å si det slik.
I de tre romanene går han fra fokuset på rikdom i første bok til makt i Fyrsten og nå i Showtime handler det om noe mer enn de materielle tingene (kanskje) - nå er han klar for en kjærlighetsaffære med den 26 år gamle Madelen uten at han vil at det skal gå på bekostning av hans ”behagelige" ekteskap med Tessa, hans kone for andre gang - så her lager han en deal med kona som gir han tillatelse til et siste sidesprang. Bekreftelse på manndommen er fortsatt livsnødvendig for Christian. Firmaet vil han trappe ned, selge også med god fortjeneste – det skal nærme seg pensjon og roligere liv(?)
En annen stor ”sak" i Showtime dreier seg om en jubileumsbok for firmaet - og forfatteren Langeland opptrer selv "live" i denne bok nummer tre – spørsmålet er hvem som skal stå bak jubileumsboken ”Medaljens innside”.
Christian snor seg elegant i denne perioden av livet også, det skal han ha, og skildringen av livet først på 2000-tallet er betegnende god. ”Moteriktig” er han med som programleder i show på TV også, med den megetsigende tittel Gründer.
Noen tøffe tak blir det – og leseren følger i spenning med på hvordan han takler de ulike utfordringene - det er både action og spenning i denne tredje romanen også – selv om Christian er på god vei til å innrømme at han begynner å dra på årene nå – og jappetiden er vel også gått ut på dato...
Et elegant trekk av forfatteren er fortsatt at han greier å flette inn mange aktuelle kjendiser på en kreativ måte – Petter Stordalen for eksempel og ikke minst forfatteren Henrik H. Langeland "himself" ( jeg assosierte litt med Alfred Hitchcock her som omtrent alltid skrev seg inn i egne thriller-filmer som en slags signatur)
Jeg likte slutten - men den var på grensen til noe klisje-aktig. Kanskje var det meningen også - Og som sagt synes jeg Christian ble litt mer lik Francis Meyer-karakteren i denne tredje boken.
Eldre og klokere? Ja, litt – og mer sympatisk i denne enn de to foregående bøkene (Kanskje vi får møte han senere også, som enda mer moden og sympatisk?)
Det føles greit og OK å ha fulgt Christian gjennom disse tre bøkene – angrer ikke på det, men stort sett liker jeg nok bedre de andre romanene til Henrik H. Langeland - jeg føler meg mer hjemme i dem. På den annen side: Jeg føler alltid at jeg ikke har rett til å ha formening om en roman uten at jeg har lest den selv – så leseopplevelsen var positiv nok på den måten - les, lytt, bedøm - det er mitt motto. Leseres oppfatning av bøker er aldri helt sammenfattende – det gjør det alltid spennende å diskutere med andre når en bok er lest.....
Jeg velger å lese en god del ironi og samfunnskritikk inn i denne romanen, da har den faktisk en funksjon og enda en positiv side - et lite spørsmål på tampen: Vil vi kunne følge Christian von der Hall i en fjerde roman?

Terningkastingen på denne ble nokså ambivalent - det slo ut på 3 på enkelte aspekter, 4 på andre og til og med 5 når jeg la vekt på det språklige, vidd og humor - og da må det vel ende med Terningkast 4  
 Lanseringsvideo:

 Mine andre omtaler av Henrik H. Langeland:

Saturday, 12 December 2020

Tanker om hefte - Juleroser 2020 - Julehefte - Herborg Kråkevik

Nå er det tiden for årets Juleroser. Dette juleheftet blir bare finere og finere for hver utgave.

Tittel: Juleroser
Redaktør: Herborg Kråkevik
Forlag: Samlaget - Egmont
ISBNMA521105
Antall sider:96

Foto: Agnete Brun - fra forlagets side
Herborg Kråkevik er født i 1973 – hun brenner for litteratur, kunst, musikk og kultur – og i 2015 startet hun dette ”prosjektet” sitt med å gi ut julehefter tuftet på gamle tradisjoner – fylt med litteratur av høy kvalitet og flotte illustrasjoner. I tillegg formidler Herborg K. det hele gjennom både sangbok, plate og turné i år.

Mine tanker om Juleroser 2020:

Ja! I år også - Juleroser - dette er et høydepunkt innen "julelitteraturen" min - heftet blir nesten finere og finere for hvert år. Dette er sjette året jeg følger denne Kråkevik-nyutgivelse av det gamle tradisjonelle juleheftet. Mellom tekstene finner vi utrolig flotte illustrasjoner og i tillegg tre separate vakre kunst-trykk. Som forside-bildet viser, er temaet i år kransen – det er jo også tittelen på Sigrid Undsets første bok om Kristin Lavransdatter som kom ut for nøyaktig 100 år siden. En krans har ingen begynnelse eller slutt – den sirkler rundt i evigheten. Kransen som symbol skriver Emma U. W. Eriksen om (s.35)
Her, på heftets bakside, er listet opp alle de profesjonelle bidragsyterne som gjør dette til et praktverk:

Alle tekstene ga meg noe - de er ganske varierte og forskjellige - jeg ville ikke favorisere noen i min lille omtale - foruten å nevne at jeg alltid setter pris på tekster av vår Sigrid Undset - her var et utdrag fra en bok (Lykkelige dager) hun skrev for amerikanske barn mens hun var i eksil i USA under krigen. (s.32-33). Her en illustrasjon på s. 36 til Jon Fosse sitt bidrag - Slik har det vorte - han "begynner ved vinduet" med setningen: Tidlegare stod eg ofte og såg ut vindauga i stova..... (s.37)

Tekstene sprer glede, kunnskap og alvor, men også julestemning. Herborg K. gir oss en motvekt til stress og mas og overflødighet - her er det rom for å stoppe opp og tenke...også med et fint fokus på hva julen egentlig er.....
Innholdslisten ser slik ut:

Her er noe for hele familien, ung og gammel jul - for meg er de blitt et samleobjekt - så de foregående kommer frem på nytt nå i adventstiden. Ønsker alle en fin adventstid - med Juleroser 2020.

Terningkast:6

 
Flere omtaler av Juleroser:

Barnas Juleroser 2018
Barnas Juleroser 2019
Juleroser 2015-2016-2017
Juleroser 2019   
Juleroser 2020

 

Monday, 16 November 2020

Tanker om bok - Aldri en dag uten bok

Bøker blir en lidenskap - de leses, lyttes, beskues, diskuteres, drømmes om og gjemmes på i erfaringer.... - noen ganger omtales de også. Men dessverre greier ikke omtalene mine å holde tritt med lesefarten min - det leses ofte tre, fire bøker i uken. Heldigvis kladder jeg litt notater etter hver leste bok - og en og annen dag når tiden til en travel pensjonist tillater det, så "forfattes" en "Tanker om bok"-omtale fra meg. Men omtaler er litt tidkrevende, i hvert fall for meg, er vel litt for pirkete av meg - det tar gjerne tre "arbeidsdager" å lage en "Mine tanker om...."- bloggpost - og dessverre kommer ikke alltid omtalen rett etter en lest bok - det kan gå måneder før de får sin plass i bloggen. Men så er jo dette bare en hobby da - en slags repetisjon for meg selv av en bok lest, og i tillegg med et ønske om å spre leseglede og leselyst. Her er en av boklistene mine over leste bøker i år - jeg håper å omtale noen av disse, pluss ca 30 andre jeg har på en annen liste:

Noen av bokhyllene mine skulle trenge litt opprydding også.....

Her har jeg en annen bloggpost som uttrykker glede over bøker.

Ønsker alle en riktig god Bok-høst!

Saturday, 10 October 2020

Tanker om bok - Axel Christophersen: Under Trondheim - Fortellinger fra bygrunnen

Arrangert  bok-foto - Foto:RandiAa©

Spennende å oppleve byen i en helt annen tidsperiode - her er det virkelig snakk om å finne sine røtter, nedgravd under vår "moderne" by - noe å tenke på når man vandrer på asfalterte gater i Trondheim anno 2020. 

Tittel: Under Trondheim – Fortellinger fra bygrunnen
Forfatter: Axel Christophersen
Utgitt: September 2020
Forlag: Museumsforlaget
ISBN: 9788283050875
Antall sider: 416
Illustrert
Innbinding: Hard perm
Redaktør: Kristian Overskaug
Bilderedaktør: Merete Røskaft 

 En takk til Museumsforlaget for et bokeksemplar.

Om forfatteren:

Axel Christophersen, professor i historisk arkeologi ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet har vært aktiv i å avsløre fortidsbyens historie siden 1970 tallet. Han har også vært en ildsjel når det gjelder å samle og spre opplysing om dette arbeidet. Trondheims by-arkeologi har blitt en gave til byen og forskningen (min mening).
Sentralt i utgravingene har strøket øverst i Søndre gate mot Kongens gaten vært, og i området rundt den idylliske St.Jørgensveita  (siste del av gåruten min tre år på gymnasium). Dette flotte verket er et høydepunkt rundt det samlede materialet.

Mer om forfatteren: NTNU-ansatt, Wikipedia
Introduksjonsvideo fra forfatteren:

Forlagets info om boken:
"Under Trondheims gater og bygninger ligger byens historie lag på lag. Brostein, mur og asfalt skjuler den spennende fortellingen om våre forfedre og hvordan de levde.
Nidarneset ble skapt i møtet mellom elven Nid og den langstrakte Trondheimsfjorden. I begynnelsen var Nidarneset en halvøy dekket av busker og strandvegetasjon. I middelalderen lå en av Norges største og viktigste byer her: Nidaros, senere kalt Trondheim.
I denne boka er det menneskene på Nidarneset som står i sentrum. Fortellingen starter da de første bøndene tar halvøya i besittelse, og fortsetter med fremveksten av bysamfunnet under Olav Haraldsson. Historien ender med et innsyn i hverdagslivet mot slutten av middelalderen, omkring 1550. Livet i byen var preget av svartedauden, gjenreisning og stadige pestutbrudd.
Hvordan formet menneskene Nidarneset? Hvordan kan gjenstander og rester etter hus, gater, brønner og brygger si oss noe om Nidarneset og om byens fortid? Med utgangspunkt i fysiske spor fra mer enn 2500 års liv og virke i elvemunningen viser forfatter og arkeolog Axel Christophersen vei under Trondheim.
Boka er rikt illustrert med bilder av funn fra bygrunnen og skisser av livet slik det kan ha fortonet seg. Det er nesten så du kjenner luktene og hører lydene fra handelsbodene i Kaupmannastretet. Bli med under Trondheim!"

Slik har det sett ut flere steder i byen i mange år - Utgravings-bildet er lånt fra NTNU-Vitenskapsmuseets side: 

Mine tanker om boken Under Trondheim:

Her er det samlet viktig kunnskap om byens arkeologi og historie, om våre forfedres levde liv – vi starter med den første kjente bebyggelsen på Nidarneset, og følger byens spor gjennom middelalderen til slutten av 1500-tallet. (Mer om dette i arkeologibloggen Trondheim - og fakta-arket fra NINA)
Tekstene er lettfattelige og engasjerende, illustrasjoner og fotografier likeså.
Et rikholdig innholdsregister over fem sider gir oss en grei innføring i hva vi finner i boken. Det er 10 hoveddeler med mange underordnede temaer – stoffet samler seg om et spennende dykk tilbake i tid, og viser hvordan nitidige utgravde funn i bygrunnen – gjenstander, sjeletter, restsøppel osv kan gi oss et utfyllende bilde av hvordan våre forfedre har levd. Her ser vi hvordan Nidarneset og elven Nid har vært et sentrum – hvordan noen av dagens ”promenadegater” i tidligere tider har vært sentrum for handel, folkeliv, religiøse arrangementer osv – vi hører om Skipakroken og Ladejarlene – som var mer sentral i byens tilblivelse enn Olav Tryggvason på statuen på byens torg – men Olav på statuen vil vel fortsette å være et landemerke midt i byen - at det ikke var han som ”grunnla” byen er en annen sak. 
Torget med statuen av Olav Tryggvason - Foto:RandiAa©
De mektige Ladejarlene hadde nok mer betydning i den saken – og Olav Haraldson (Olav den Hellige) fortsatte byutviklingen ved å plassere mange viktige administrasjons-oppgaver i Skipakrok, og byen Nidaros.
Skipakrok i dag - kunstverket "Flytende-flyvende" minner oss om alle vikingeskipene som kanskje dro ut fra Trondheim - Nidaros vikingskipsby - Foto:RandiAa©
 
Her er  videoer laget for å illustrere byens begynnelse - med Skipakrok og Nidarneset - den andre viser området ca 1300:

 
 Skipakrok var begynnelsen til byen vår.  Det var en lun og beskyttet vik, båter var forfedrenes livsnødvendige handels- og transportmidlene – og kroken ved storgården Nidarneset ble en travel havn for de aktive handelsmennene, ladejarlene - de bragte kostelige produkter, pelsverk og hvalrossbein og tenner fra nordområdene og til havnen i Trondheim, større skip førte varene til handelspartnere lengre ”sør” i verden. Senere ble handelen flyttet til området rundt dagens Ladehalvøy – det ble nok hetende Lade fordi det var et viktig Ladested.

Vi hører om veier og folkeliv, (Gatelangs s.178-188 var spesielt fascinerende lesing – det ga meg mye å tenke på og minnes når jeg vandrer i den vakre byen vår). Fortidsbyen hadde tre parallelle hovedgater: Kaupmannastretet, Langstrete og Vestre strete. Og før man fikk vakker brosteinslegging i disse gatene, var ikke byen så enkel å ferdes i, men etter hvert har de skjønt betydningen av drenering, og trestokker var plassert på rekke og rad – så slapp man å gå i verste gjørma.
Alle kirkene er også viet stor plass – kirker og klostre var mer ”livsviktig” for mennesker den gang enn det kanskje er i dagens Trondheim. Det gjaldt å være ”venn” med kirken – fattigfolk kunne utsette seg for de verste sykdommer og plager hvis de ikke var det (trodde de) - Kirker var det derfor mange av, i hvert fall 18 kjente, noen navn: Nidaros-katedralen eller Kristkirken, Peterskirken, Apostelkirken,Klemenskirken, Gregoriuskirken, Margaretakirken,  Mariakirken (idag Vår Frue kirke). Bare to av disse 18 eksisterer i dag: Domkirken og Vår Frue kirke.

Den siste delen i boken (Del10, s.304-377) har tittelen Hverdagsliv i hus og hjem – du verden, her var det mye spennende lesing – om kosthold og ernæring, og klær og sko, sykdommer, renovasjon og hygiene – og tenk folk fikk tid til litt fritid også med dans og spill. (De berømte Lewis sjakkbrikkene er sannsynligvis laget i Trondheim)
Bygårdene var flotte i middelalderen også - Bygården s.202-203 som gjengitt i UKE Adressa lå i Kaupmannastretet omkring år 1250 - den er gjenskapt av illustratør Flemming Bau:
Hvorfor fanget så denne boken min interesse med en gang jeg  hørte om den? Det var nok flere grunner til det, blant annet disse: Jeg er født og oppvokst i Trondheim, jeg har studert historie og undervist i faget i mange, mange år
og som en kuriositet kan nevnes at jeg var med og forfattet et lærehefte i engelsk (1984) - Vikings now and then - hvor vi tok utgangspunkt i utgravingene som skjedde i byen, de funnene som ble gjort, og forbindelsen til York, England, vi var også i kontakt med Riksantikvaren under arbeidet. Heftet var illustrert med mange detalj-tegninger av autentiske funn. En annen grunn til at dette verket måtte jeg bare se og lese: det så innbydende, spennende og interessant ut. (I tillegg må nevnes at arkeologi var drømmeyrket mitt som barn - jeg tror jeg var ca 11 år og hadde lest "Pompeis siste dager" - det startet interessen)
Axel Christophersens fine verk ga meg en anledning til å å oppleve byen i en helt annen tidsperiode - her er det virkelig snakk om å finne sine røtter, nedgravd under vår "moderne" by - noe å tenke på når man vandrer på asfalterte gater i Trondheim anno 2020.Dette er spennende lesing for både voksne og barn. Mange har i senere års løp hastet forbi flittige arkeologer i "hullene i gata" - og vi har vel kanskje av og til lurt litt på "hva leter de etter? og "hva finner de egentlig" - og "hvilke kunnskaper kan de gi oss om våre forfedre". Denne boken gir oss langt på vei svarene på det - både hva de fant, hvordan forfedre har levd, hvordan byen eller lokaliteten en gang så ut - hva folk livnærte seg av, hvordan hverdagen var, hvordan kunst og kultur var da for flere hundrede år siden. 
Konklusjon: Et utrolig flott verk, ikke bare når det gjelder det lærerike innholdet og alle spennende fotografier og illustrasjoner - men også på grunn av  vakkert og delikat layout. Noe jeg savnet under lesingen? Nevner en liten bagatell -  Stikkordregister skulle jeg gjerne hatt - det finner jeg alltid nyttig. Det er lenge til jeg kan si meg "ferdiglest" av denne boken - selv om jeg har bladd, jeg har lest, jeg har studert og tenkt i mange dager nå - boken blir nok flittig tatt frem i tiden som kommer også - ikke minst vil den nok glede barn og barnebarn også. Et verk som også vil være den perfekte gaven mange vil bli glad for – den gledet i hvert fall meg stort.
Terningkast:6

Noen flere relevante bilder - de to første er lånt fra artikkel i UKE Adresseavisen 10.10.2020:
Fra UKE Adresseavisen 10.10.2020
Kammer-s.21 i boken -foto Åge Hojem NTNU - utallige slike kammer er funnet, det var viktig å stelle håret på den tiden også - kammene ga sikkert litt hjelp til å bli kvitt noen av lusene også:
Mange av bryggene stammer fra middelalderen, de er tatt ganske bra vare på i Trondheim og har blitt en turist-attraksjon - Foto:RandiAa© :