Tuesday, 3 September 2019

Tanker om bok - Edvard Hoem: Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren

En intens og vakker skildring av en helstøpt kvinneskikkelse - man glemmer ikke jordmoren Marta Kristine Nesje så lett - Edvard Hoem har gitt et fengslende bilde av sin tippoldemor. 
Tittel: Jordmor på jorda
Forfatter: Edvard Hoem
Forlag: Oktober
Utgitt: 2018
Språk: Nynorsk
ISBN: 9788249519804
Sider: 349
Jeg brukte bok fra forlaget og lydfil fra LBF, Lydfil: 9788242168580, utgitt 2018, spilletid 09.11, innleser Edvard Hoem - et pluss i leseopplevelsen å høre forfatteren selv lese. (Lest og lyttet ferdig 01.03.2019)

Edvard Hoem foto fra forlagets side av Paal Audestad
Om forfatteren:
Fra forlagets side. Fra Store norske leksikon.

Mine tanker om Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren:

Denne romanen fra 2018 er en ”nyskriving” av Hoems Jordmor på jorda som han skrev som en hyllest i 2008 da Den norske Jordmorforening markerte sitt 100-års jubileum.
Innholdet kort fortalt er fortellingen om en utrolig flott kvinne-karakter; Edvard Hoem sin tippoldemor – Marta Kristine Andersdatter Nesje, født i 1793. Hun var en kvinne forut for sin tid - hun kom fra fattige husmannskår, men sørget for å ta den utdannelsen hun tidlig i livet hadde sett for seg var hennes kall; nemlig jordmor-yrket.  
Viljesterk som hun var, går hun fra Romsdalen til hovedstaden til fots – mann og barn måtte greie seg uten henne i tre-kvart år. Vel hjemme med utdannings-bevis i orden, ble det likevel ikke så lett å få folk til å nyttig-gjøre seg den dyktige jordmora – selv om loven sa at folk nå skulle tilkalle en "yrkesutdannet” jordmor. Folk var fattige, hadde knapt med mat, og penger til å betale en jordmor ble sett på som unødig luksus – og barnedødeligheten ble deretter.
 Marta Kristine ga ikke opp så lett, og lyktes med å tjene kvinner under fødsler i femti år – i tillegg til yrket sitt var hun husmor, mor (11 barn fødte hun)  og hustru til en mann som etter hvert absolutt trengte henne.

Edvard Hoem bruker det han har greid å oppspore av faktiske hendelser – og så legger han til skildringer og menneskelige tanker og følelser og gjenskaper en tid, en epoke, en kultur og et miljø.Egentlig er denne romanen om jordmora kronologisk sett den første i slektskrøniken til Edvard Hoem – for hun er mor til Knut Hansen Nesje - han som vi hører om i "Slåttekar i himmelen".
I ”Jordmor på jorda"  finner vi både bonderomantikk, bondestolthet og slekts-stolthet. Men utelatt er ikke strev og slit, nøysomhet og realisme…
Marta Kristine er en kvinne som kan stå som et verdig ideal for mange – hun hadde pågangsmot og lot seg ikke knekke av folkesnakk eller motgang. Hun visste hva hun stod for og hva hun ville, i tillegg hadde hun omtanke og kjærlighet å gi til de rundt seg.
Vi hører om en familie, og en sentral kvinneskikkelse – men samtidig er dette Norgeshistorie på en engasjerende og lærerik måte.

Edvard Hoem viser slekts-stolthet og beundring og respekt for norsk kultur og fedreland gjennom denne romanen.
Selv om denne historien kan sies å være en tidsskildring, et stykke Norgeshistorie, et stykke kvinne-historie, så er det like mye historien om en menneske-skjebne,  Marta Kristine Andersdatter Nesje – og for Edvard Hoem blir dette også selvsagt en bit i puslespillet i hans egen slektsforskning – (Jeg har selv drevet slektsforskning noen år, og vet hvilket stort engasjement det skaper – og slektsforskningen blir så mye mer, når man finner dokumenter, fragmenter som gir en et bilde av enkeltpersoner i slektstreet. Det er spennende og tidkrevende arbeid. Og ikke alle slektsforskere evner som Edvard Hoem å gjenskape slekten i vakker språkdrakt og skildringer slik at de blir levende for oss i samtiden også )
Marta Kristine er skildret på en realistisk måte, hun blir en kvinneskikkelse som leseren ikke glemmer så lett – vi imponeres av hennes pågangsmot og kløkt, og ikke minst hennes ”stahet” – med det mener jeg hennes evne til å finne muligheter og løsninger,  til ikke å gi opp, til å gå for de mål hun satte seg. Hennes store, livslange kjærlighet var Hans Nesje, men ekteskapet ble ingen dans på roser; Hans var tungsindig og i tillegg preget av opplevelser fra krigen mot svenskene. Hele familien fikk føle vekten av Hans sine byrder…men støttet av sognepresten blir Stina, som hun ble kalt, likevel inspirert til både studier og yrkesvalg.
Denne romanen gir oss så mye – Norges-historie, kvinnehistorie, jordmorhistorie, brytningstiden på 1800-tallet med fattigdom og hardt liv for bønder og småkårs-folk, vi møter fordommer og jantelov – og ikke minst vi møter Marta Kristine, en kvinne som viste vei for de som kom etter henne. Edvard Hoems fortellerevne og spennende tidskoloritt fengsler enhver leser.
Edvard Hoems romaner gir oss rike leser-opplevelser og anbefales på det varmeste.
Terningkast:5


Mine omtaler av Hoems slektskrønike:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd 
5. Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren

2 comments:

  1. Flott omtale Randi, Hoem skriver veldig bra, og ikke minst leser, det er en fryd å høre på ham.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for det, Tine - Ja, dette har vært en veldig givende serie. Og ekstra fint å høre forfatteren selv lese.

      Delete