Tittel: Den engelske piken
Forfatter: Katherine Webb
Forlag: Lydbokforlaget
Utgivelsesår: 2016
Språk: Bokmål
Format: CD
Spilletid: 15:47:10
ISBN CD: 9788242171597
Original tittel: The English Girl
Oversetter: Jan Chr. Næss
Innleser: Runa Eilertsen
Jeg lånte lydboken på biblioteket. Papirutgaven er gitt ut på Gyldendal Forlag - 2016, 432 sider, ISBN:9788205490604
Katherine Webb - foto:Adrian Sherratt - Gyldendal |
Mine tanker om Den engelske piken:
Katherine Webb sine bøker er populære I Norge – det tente min nysgjerrighet. Hun er engelsk og født i 1977. Hun har studert historie, og handlingen i denne romanen spinner ikke bare rundt en romantisk historie, den har også et innhold av historisk interesse. Boken Katherine Webb debuterte med, er Arven fra 2010 (jeg har boken, men har ikke lest den )
Av og til føler jeg at jeg er altfor kresen i mitt valg av romaner – for at ikke lesingen skal bli for ”snever” – for å si det slik, leser jeg av og til romaner som jeg i utgangspunktet føler jeg ikke vil befinne meg vel i - Nå valgte jeg med åpent sinn å lese denne romanen, dvs lytte den – og selvsagt fullførte jeg hele romanen – det gjør jeg nok alltid, selv om det noen ganger føles som litt bortkastet tid.
Men nå skal jeg fokusere først og fremst på det jeg fant positivt i Den engelske piken – og ikke legge for mye vekt på det som kanskje føltes kjedelig og intetsigende. Her skal ikke røpes så mye av innholdet - men jeg kan konstatere at det er en ganske fascinerende historie - den rommer både kjærlighet, historie, spenning, miljø- og kultur-skildring.
Vi følger egentlig to parallelle historier om to kvinner, i to epoker – de møter hverandre i 1958. Hovedpersonen er den engelske arkeologen Joan Seabrook - fascinert av Arabia, og ørkenen – hun ble trollbundet av Tusen og en natts eventyrene som barn.
Joans bror Daniel er engelsk soldat i Oman, på den arabiske halvøy, (Oman har en "liten krig" gående i 1958-59 - britiske soldater hjelper Sultanen å slå ned muslimske opprørere) - med forloveden Rory som reisefølge drar Joan til Muscat i 1958 – eventyr-lyst lokker henne dit – påskuddet er å besøke broren.
Joans tanke var en liten arkeologisk skattejakt ved fortet Jabrin – når ikke det lykkes, får hun i hvert fall kontakt med eventyreren Maude Vickery som har oppholdt seg der i mange tiår, og var på en farefull ekspedisjon i ørkenen i 1909 - vi får mot slutten av boken vite hva som foregikk på denne ekspedisjonen, den fikk fatale følger for Maude, og vi forstår hennes grunner til bitterhet – Joans bekjentskap med Maude leder til litt av hvert, det byr på overraskelser - farlige overraskelser.
(Katherine Webb tangerer historiske fakta her ved å bruke Gertrude Bell som sin modell for Maude.)
Joan blir trukket inn i politiske konflikter samtidig som hun har en del personlige problemer å rydde opp i - mer skal ikke røpes her.
Det jeg likte ved denne romanen var at jeg ble minnet om europeernes innblanding i andre lands anliggender, jeg fikk et lite innblikk i den arabiske verden, i rikdommer som var av interesse for europeere, og vi møter mennesker med eventyrlyst og dristighet.
Andre lesere vil kanskje fokusere på kjærlighets-historiene som også er en del av romanen.
Spenning, eventyrlyst, romantikk, kvinner som våger, kvinner som utfordrer menn - joda, mange vil nok like denne romanen av Katherine Webb - på meg virket det som om vi fulgte dette litt mye "på overflaten" uten å gå særlig i dybden.......
Mange lesere vil nok gi denne langt høyere score enn mine:
Terningkast:3
Her presenterer Katherine Webb boken sin:
Jeg likte denne boka ganske godt, men skjønner at du ikke er så glad i historiske romaner i underholdningsspekteret.. Katherine Webb er blant de få jeg leser i denne undergenren, nettopp pga hennes bruk av historiske kilder som jeg synes er interessante. Hun har skrevet en som heter Italienske netter (tror jeg) som også er basert på borgerkrig i Italia, Bari-området som jeg likte.
ReplyDeleteFin omtale, btw.:)
ReplyDeleteJeg liker da historiske romaner. Og jeg har faktisk lest fire bøker til av denne typen som jeg syntes var ganske OK. To av Amanda Prowse og to av Gill Paul. (Kladd-notater ligger klare, skal prøve å få de inn i bloggen med tid og stunder). PS. Fant ikke denne boken hos deg, tenkte å linke til den for jeg vet du har mer positivt å si om den enn meg.
ReplyDeleteDe to du nevner har jeg ikke lest, men har inntrykk av at Gill Paul ikke er noe for meg (har et leseeks av en)
DeleteTror ikke jeg har blogget om den italienske piken, kun skrevet et par setninger i en oppsummering..
Jeg likte denne boka, faktisk.
ReplyDeleteHar akkurat i dag blogget om hennes siste bok "Spor i støvet", den ble litt for langdryg, med masse repetisjoner så jeg ble irritert.
Ja, sånn er det - av og til "skiller vi lag" når det gjelder "liker" - Det dumme for meg er det at jeg aldri dropper en bok når den først er påbegynt. Men nesten alltid velger jeg å lese bøker som jeg på forhånd har en "mistanke" om at jeg vil like - derfor blir også "terningkast" vanligvis høyt.
Delete