Tanker om bok - Steffen Kverneland: En frivillig død - også program på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger 22.09.2018

Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim i samtale om En frivillig død - Foto:RandiAa©

De alvorligste temaer kan pakkes inn i en god porsjon humor, og ikles en kunstnerisk innpakking – En frivillig død er en utrolig tegneserie-roman man nyter på godt og vondt.

Tittel: En frivillig død
Forfatter: Steffen Kverneland
Forlag: No Comprendo Press
Tegneserie
120 sider
ISBN 978-82-8255-081-9
Kjøpt eksemplar

Mine tanker om En frivillig død:

På Kapittel 18 fikk jeg være med på et interessant program - samtale mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim (journalist og forfatter) om Kvernelands siste bok - En frivillig død - som tar opp et tragisk selvmord. Kapittel 18 har i år mottoet Samhald - og her passet Kvernelands  familieskildring og tragedie fint til mottoet.  

Denne boken er en blanding av litt av hvert: tegneserie, roman,  dokumentar, fotografi, selvbiografi - det dypeste alvor ikledd ganske morbid humor.

Arrangementet i Kjelleren på Sølvberget trakk full sal - her ble det en glimrende forestilling med lysbilder underveis og kloke inn-falls-spørsmål fra Erle. Det var nærmest en gjennomgang av hvordan boken En frivillig død ble til - samtidig som vi fikk en liten kavalkade over Steffen Kvernelands liv og utvikling som tegner og forfatter. (Lytt gjerne podcasten til slutt)
Dette er en bok som både er morsom og sørgmodig på samme tid - og den bærer preg av en slags skrive-tegne-terapi for Steffen Kverneland som så tragisk mistet sin far da han var 18 år. Ved hjelp av "bok-arbeidet" gjennomlever han forholdet til faren, boken er full av minner i form av tegninger, notater og fotografier - det hele blir også dratt inn i nåtid - da Steffen Kverneland tar med sin lille sønn inn i boken og gjenoppfrisker hvordan han selv følte det som barn i relasjon til sin far - på godt og vondt.
Her får vi presentert et viktig tema, og vi får formidlet kunnskap om far-sønn relasjoner og om det traumatiske i selvmord - samtidig er boken et kunstverk. Boken er en veldig privat og personlig utlevering, men den har også mye allmenngyldig over seg - om man ikke har opplevd selvmord i nærmeste familie, så kjenner vel de fleste til tilfeller i mer eller mindre nær bekjentskaps-krets - derfor blir dette viktig kunnskap å ta med seg om emnet.
Ærlig, åpen og nesten "hudløs" føles denne boken både gjennom bildene og tekstene. Faren skildres nådeløst med sine svake og sterke sider - men det står klart hele tiden, at "man" er uansett glad i sin far - kanskje ideen til boken ble satt ut i livet da Kverneland selv endelig fikk en sønn - her er det flere relasjoner mellom far og sønn i to generasjoner som kommer til uttrykk i boken.
Boken handler også om å prøve å forstå "hvorfor" faren tok sitt valg - og tilbakeblikkene viser at antydninger og signaler ikke ble oppfanget der og da  - og det handler om å få innsikt i egne følelser og sorgreaksjoner. En slik prosess med et grundig bokprosjekt, må jo ha vært glimrende selv-terapi. I boken kommer det også frem at en slik traumatisk opplevelse setter en selv på sidelinjen, tilværelsen blir kanskje en drømmetilværelse og man kommer i en eksistensiell ikke-tilstedeværelse - et slikt bok-prosjekt kan gi hjelp til "å finne seg selv" forhåpentligvis.
I tilbakeblikk husker vi noe, men har glemt mye - og en del av det man husker kan også være feil-husking (jfr. problemet med å tegne den "rette" bilen faren satt i når det skjedde - var den rød eller blå? - så unngår han problemet ved å tegne den som en dyster svart firkant.....)
Bokens perm viser faren uten et tydelig tegnet ansikt - det hentyder at man kanskje ikke kjente sin far så godt, men etter prosessen med boken, ved hjelp av fotografier, minner og tegninger, har det skjedd noe fra første til siste side - man er kommet noe nærmere denne faren -  bokens bakside har et klart og tydelig fotografi av en far  med et ansikt.
Her kommer noen glimt fra boken - slik den ble presentert på Kapittel 18. Der det ble brukt lysbilder,  gjengir jeg disse ved hjelp av kameraet. 
(Foto:RandiAa© ):

Steffen og Erle gjør seg klare for samtalen -  Foto:RandiAa©

Armbevegekser og engasjement formidlet alvor og humor -
 Foto:RandiAa©

I egen farsrolle mimrer man om farsrelasjoner -  Foto:RandiAa©

Tidlige kunstnerår -  Foto:RandiAa©

Tidlige kunstnerår -  Foto:RandiAa©

Farsminner på godt og vondt - og humoren må være med -  Foto:RandiAa©

En måte å takle det på - spise hummer - snakke med gode venner og 

late som om tårene ikke er der -  Foto:RandiAa©

Erindrings-prosessen  - Var bilen blå? -  Foto:RandiAa©

Eller var den rød? -  Foto:RandiAa© -  Foto:RandiAa©

Erindrings-prosessen er krevende -  Foto:RandiAa©

Kanskje det er best å la den saken forbli et mørkt felt bare - for hva rolle spiller det? -  Foto:RandiAa©

Tidlige signaler på det som skulle komme -  Scan fra boken ca s.56

Et kjært tegnebrett fra far - Foto:RandiAa©

"Det er et ubegripelig mørke i det å ville ta sitt eget liv
som jeg sannsynligvis aldri vil forstå. Jeg har
det ikke i meg.  Han må ha hatt det forferdelig"
 - Foto:RandiAa©

"Han var veldig enten eller når han
 vurderte andre mennesker."  - Foto:RandiAa©

Aksel får være med og sette tommelen opp for sider
 han liker  ved boken som skal bli - Foto:RandiAa©

Scan fra boken ca s.35: "Det er rart å komme på jobb, 

sette seg foran pappas gamle tegnebord 

og begynne å grave i disse gamle minnene........"

Det er utrolig mange flotte sider i denne boken - og de skal jeg la være i fred hvor de er - jeg har nøyd meg med bare et par sider scannet fra boken, i tillegg til front-cover.
Samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim på Kapittel 18 var en fin opplevelse - engasjerende og med en perfekt kombinasjon av alvor og humor.
I etterkant leste jeg boken - og den blir nok studert flere ganger - her er mange detaljer som man ikke bør gå glipp av. Tekstene og den gripende historien er så god som noen roman - og i tillegg blir det hele visualisert gjennom flotte illustrasjoner.
Terningkast:6 
Her er en podcast for de som vil høre samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim:  
Her er  noen flere bilder av Kverneland - Flickr
 
Mine Kverneland-omtaler:

• Steffen Kverneland: Munch - tegneserie
• Steffen Kverneland: Vampyr - roman
• Steffen Kverneland: En frivillig død - tegenserie
• Kverneland-rommet i Litteraturhuset

Tanker om bok - Steffen Kverneland: Vampyr

Bokens cover-bakside

Tittel: Vampyr
Forfatter: Steffen Kverneland
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 250
Språk: Bokmål
Illustrasjoner: Steffen Kverneland
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202520786

(Lesereksemplar fra Cappelen Damm)

Forlagets omtale:

Årets mest originale utgivelse.
En gotisk røverroman om den dystre hemmeligheten bak vår største maler, om svik, fortvilelse og syk kjærlighet, sett gjennom øynene til en forfyllet tegneserieskaper.
Ulikt alt annet du har lest. Og bedre enn det meste.
 
Steffen Kverneland (f. 1963) er en prisbelønnet norsk tegneserieskaper og illustratør, mest kjent for Amputerte klassikere (1994-2001), Olaf G. (2004, laget i samarbeid med Lars Fiske) og Munch (2013).
Mer om forfatteren

Video fra forlaget: 
 

Mine tanker om Vampyr:

Egentlig er jeg ikke noe "fan" av vampyrer i det hele tatt, men når Munch og Kverneland var inne i bildet, oversteg min nysgjerrighet vampyr-aversjonen - jeg måtte bare ta en nærmere titt på denne nye boken til Steffen Kverneland - nok en bok inspirert av Munch (og da nærmere bestemt Munchs maleri Vampyr):

File:Edvard Munch - Vampire (1895) - Google Art Project.jpg

Denne boken skiller seg ut fra den forrige Munch-boken som var en gjennomført tegne-serie (se min omtale av denne) - Kverneland begir seg nå ambisiøst inn i en ny genre - romanen eller mer spesifikt:grøsser-romanen - et dristig prosjekt vil jeg kalle det - av tegneren og kunstneren Steffen Kverneland -  og har han lyktes med prosjektet? (Min konklusjon kommer på slutten av blogg-posten)
Her er noen betraktninger rundt boken - det første jeg la merke til er at også denne boken har fått et kunstnerisk preg - et flott cover, vakkert design, med papir og trykk som gjorde den innbydende å bla i, og med flere fine illustrasjoner på sidene - (kunne kanskje vært enda flere illustrasjoner?)

Bokens cover innside

Boken er inndelt i 14 kapitler av passende lengde og med talende titler og en epilog til slutt: Lambda s.9, Dagboken s.32, Kisten i Åsgårdstrand s.73, Overfall s82, Transkripsjonene s. 85, Maleriet s.99, Dr.Kneipp's vinbar s.104, Grønland politistasjon s.112, Frihet s.127, Ekely s.130, Krypten s.139, Familieforbannelsen s.151, De levendes verden s.167, Lambda II s.185, Epilog s.207.

Ill.s4 - tekst s.5: En bloddråbe er en Verden med Solcentrer og Kloder - og Stjernehavet er en Bloddråbe - en diden del af et Legeme - Edvard Munch

Handlingen er spennende nok i seg selv - jeg skal ikke refere den i detalj - det vil ta bort mye av spenningen for andre lesere - men her er noen "glimt" inn i boken:
På de første to sidene er vi inne i Kristiania-bohemens tid - Kvernelands fantasier tar et sprang og plasserer Munch i sin tid på Karl Johan som blodtørstig vampyr - kan man tillate seg å spøke med slikt? Kan man behandle Munch på denne måten? Er ikke det vanæring? Mitt svar er: "ja, slikt kan gjøres i humorens, grøsserens og kunstens navn" 
"Åååh, denne brændende tørst! - den gjør meg gal! Med et hører jeg skridt - der kommer en pige med hastige trin - hun skrår over Karl Johan mod Studenterlunden. Jeg følger efter..... - ... tålmodigt venter jeg i mørket til jeg atter kan høre hendes skridt" (s.8)
Med disse linjene har vi stemningen og settingen klar. I første kapittel er vi i nåtid og Kverneland selv er hovedpersonen, det nye Munch-museet Lambda er bygd, ikke i Bjørvika for der feilet byggingen, så det ble Tøyen likevel.
(For å være ærlig liker jeg ikke design på arkitekturen for Lambda, det nye Munch-museet-skal-bli - med den skjeve "kalotten" - men jeg likte faktisk Kvernelands tegning av den bedre):

Lambda - ill.s.11

Romanen starter nåtiden med utstillingen som har fått navnet Døden, Skrik og Vampyr - men kunstutstillingen for Kverneland forstyrres av dagens oppslag om et grotesk mord ved Akerselva, ritualmord, overskåret hals, hengt opp og tappet for blod.

Jeg har ikke fått tid til å lese boken så nøye enda - bare lest overfladisk - men jeg sitter igjen med det inntrykk at dette var fantasifylt og egentlig humoristisk i all sin dysterhet og "Frankensteinisme" og Edgar Allan Poe-stil.
Litt frekt er det vel kanskje å gjøre Munch til Kristianias blodtørstige "ripper" - men Munch var jo en litt hemmelighetsfull og sær person, og han malte jo dystre og mystiske bilder - så det er vel ikke rart at Steffen Kverneland lar fantasien løpe løpsk. De dystre maleriene til Munch gjør han til romanens grusomme morder som forårsaker skrekk i Oslo - mordene blir mange, morderen er blodtørstig, ofrene tappes for blod - det er Dracula og Vampyrer som gjør slikt - men her er det Munch som er den skyldige.

Hovedpersonene i boken er altså Munch - streifende i sitt Kristiania, dengang da, og Kverneland selv i nåtid - vandrende i Oslos gater, eller for så vidt i litt fremtid - for det nye Munch-museet står jo ferdig.
For å gjøre vekslingen i tid tydeligere, er også tekstene skrevet i ulik "språktid" - et dansk-preget riksmål og et moderne bokmål, i tillegg sjonglerer Kverneland med muntlige dialoger i sin egen Haugesunds dialekt  - variasjoner i språkbildet fungerer bra og skaper en morsom effekt i romanen synes jeg.

Vil man lese en annerledes Dracula-roman, anbefales denne - For idéen, illustrasjonene, fantasien og kreativiteten vil jeg nesten foreslå for denne - terningkast:5 

Andre bloggere som har omtalt denne:

• Tine sin blogg 

Mine Kverneland-omtaler:

• Steffen Kverneland: Munch - tegneserie
• Steffen Kverneland: Vampyr - roman
• Steffen Kverneland: En frivillig død - tegenserie
• Kverneland-rommet i Litteraturhuset

Tanker om bok - tegneserie - Steffen Kverneland: Munch

Forfatter: Steffen Kverneland
Innbinding:Innbundet
Utgivelsesår:2013
Antall sider:271
Illustratør:Kverneland,Steffen
Innhold:Illustrert
Forlag:No Comprendo Press
Språk:Norsk Bokmål
ISBN/EAN:9788282550260
Kategori:Tegneserier og grafiske romaner
Om forlaget No Comprendo Press
Om forfatteren Steffen Kverneland

Steffen Kverneland - Foto: Jeton Kacaniku

Forlagets omtale:

Stort anlagt tegneseriebiografi over Edvard Munch. Et av de mest ambisiøse prosjektene i norsk tegneseriehistorie. Munch utgis i 150 års-jubileumsåret for Edvard Munch. "Den biografiske tegneserien om Munch er noe av det morsomste og mest lekne som noen gang er skrevet om kunstneren." Elin Kittelsens anbefalte Munch-bøker for Bok i P2. "Steffen Kverneland er internasjonalt stor. Han er et geni i mine øyne." Jan Erik Vold, Dagsavisen. "Kverneland støtter seg mye på Munchs egne ord når dette fortelles, og illustrerer dem med en sober eleganse som skaper flere bevegende øyeblikk." Ole Øyvind Sand Holth, Dagbladet

Mine tanker om Munch av Steffen Kverneland:

Aldri har jeg opplevd Munch på denne måten - Kvernelands tegneserie ble en  spennende innfallsport til en stor kunstner.
Denne praktfulle boken var på ingen måte en fornærmelse av kunstneren - det var en ny og spennende  måte å lese om og se på Edvard Munchs liv, hans kunst, hans opphold i blant annet Berlin og Paris, hans damer, hans forelskelser, hans mor, hans bekjentskapskrets, hans sjalusi, hans galskap.... - og ikke minst hans samtid. Kristiania-bohemen i 1880-årene er gjort sentral, likeså hans sagnomsuste år i Berlin på 1890-tallet.
En tegneserie kunne ha blitt veldig overfladisk, men dette har tegneren Steffen Kverneland arbeidet med i mange år - det er 7 år siden han begynte, sier han.
Han har god bakgrunns-kunnskap gjennom Munch-biografier - som han startet å lese allerede som 15-åring, sier han - brever og andre kilder er også brukt. Likeså er jo Munchs bilder gjennom de ulike perioder en slags dagbok og stadfesting av det som skjer i hans liv. Dette kommer svært godt frem i Kvernelands bok.
At kunstneren selv er blitt med i boken, ser jeg bare på som et pluss.
Dette er Munch sett gjennom tegne-kunstneren Kvernelands øyne - og jeg likte denne innfallsporten til Munch. 
Boken får liv og fart ved at Munch-malerier og tegninger har fått Kverneland preg, samtidig som vi ikke mister synet av Munch i dem. Kverneland har også fått frem tydelig at Munch malte det han så, ikke det han ser:

Kverneland: illustrasjon fra boken

En av de sentrale skikkelsene i Kverneland-boken er Strindberg,  hans forhold til Munch har blitt en interessant sekvens i tegneserien, og vi får også et tydelig bilde av Strindbergs storhet så vel som galskap. 
En del av denne Munch bok av 2013 baserer seg på samarbeidet  med Lars Fiske i "Kanon" serien fra 2006 til 2011 også gitt ut på samme forlag.

Steffen Kverneland: illustrasjon fra "Munch"

Steffen Kverneland: illustrasjon fra "Munch"

(Google-collage om Munch bok)

Kvernelands tegninger er frodige og fargerike, men mye av Munch-fargene og strekene har han gjort lett kjennelige. Og tekster og dialoger  har han gjort virkelighetsnære ved å bygge på sitater, brever osv.
Den Munch vi hovedsakelig kjenner gjennom biografier og kunsten hans viser en dyster, lidende person; men Kverneland makter også å fremheve en annen side av Munch - en lettere, lysere variant som i humor og optimisme står i kontrast til den svarte, skinnsyke Munch - et troverdig bilde dette, for de fleste mennesker har vel både sine svarte og lyse dager eller sider.
Dette er Munchs liv og virke sett gjennom tegne-kunstner  Steffen Kvernelands øyne. Og jeg må virkelig si jeg likte hans vinkling - en praktfull Munch-biografi dette, litt uvanlig  - ja - men man føler at man blir enda bedre kjent med Munch gjennom å se og å lese denne….
En flott Munch-opplevelse som jeg gir terningkast 5+
 
Kvernelands tegninger har jeg "møtt" tidligere, blant annet i "Kverneland-rommet" i Litteraturhuset. (Etter Cicilies doktordisputas) Et hyggelig rom å oppholde seg i med det syv meter lange veggmaleriet av samtidsforfattere i humoristisk utforming:

"Kverneland-rommet" - Litteraturhuset - Foto:RandiAa©

"Kverneland-rommet" - Litteraturhuset - Foto:RandiAa©

Les også Rose-Marie's  grundige omtale av boken

Bokklubben har boken 

Mine Kverneland-omtaler:

• Steffen Kverneland: Munch - tegneserie
• Steffen Kverneland: Vampyr - roman
• Steffen Kverneland: En frivillig død - tegenserie
• Kverneland-rommet i Litteraturhuset

Tanker om bok - Cicilies Doktoravhandling:The Stage is all the World, and the Players are mere Men and Women. Performance Poetry in Postcolonial Paris

The Thesis - More information

14.september 2012 - målet var endelig nådd for Cicilie - flere år med forskning og arbeid og reiser lå bak doktor-disputasen som ble avholdt denne dagen. Både prøveforelesning og disputas ble gjennomført på en interessant og overbevisende måte - at dagen kom til å bli anstrengende, med program fra tidlig morgen til avsluttende festmiddag var nok noe den høygravide doktoranden hadde regnet med.

Universitetet i Oslo - Sosialantropologisk institutt (SAI) - Det samfunnsvitenskapelige fakultet:

Vilhelm Bjerknes Hus - Foto:RandiAa©

Vilhelm Bjerknes hus var stedet for prøveforelesningen først på morgenen, og etter en kort lunch-pause ble disputasen holdt samme sted. Emnet berører mange felter innen sosial-antropology, psykologi, poesi, kultur og demokrati - stikkordet er Slam-poetry, stedet er Paris. I avhandlingen (se bok-cover) får vi grundig kunnskap om hva Slam-poetry er, hvordan dette "fenomenet" utfolder seg, hvem som er deltagerne, og hvilke temaer Slam-poetry berører, hva slags mennesketyper er "slammere" og hvilken funksjon slam-poetry har. 

Bildet viser Grand Corps Malade. Foto: Cicilie Fagerlid©

"Oppdaget et ekte, kosmopolitisk demokrati (intervju)

Hvor mye må man ha til felles for å kunne leve sammen? Hvordan hjelpe mennesker ut av vold og ensomhet? Hvordan fornye demokratiet? Svarene sosialantropolog Cicilie Fagerlid fant i Paris var overraskende enkle".

På instituttets side står følgende sammendrag:
"Poetisk opprør i Paris
Hvordan kan et poesimiljø som forener førskolebarn og pensjonister, sykepleiere og fengselsfugler – og alt imellom – vise oss hvordan et samfunn kan bli mer demokratisk og rettferdig? Hvordan kan det å dele dikt hjelpe mennesker ut av voldelige forhold, rusavhengighet, psykiske problemer eller ensomhet og meningsløshet?

Antropolog Cicilie Fagerlid dro for å gjøre feltarbeid på sameksistens og tilhørighet i innvandrertette deler av Paris rett før opprørene brakte løs i 2005. På leting etter forklaringer på frustrasjonen og sinnet som hersket, kom hun over det franske slampoesimiljøet.

I barer og kafeer i folkelige bydeler samles alle slags mennesker for å lytte til hverandres dikt. Gjennom handlinger og ord skapes et inkluderende miljø hvor alle kan delta, på så like premisser som mulig. På poesiatelierene hjelper erfarne utøvere unge i forstedene, eldre, hjemløse, psykiatriske pasienter eller simpelthen skrivelystne til å uttrykke seg foran et publikum. Ved å bli lyttet til og bli anerkjent som likeverdige mennesker, gjenskapes det fulle menneskeverdet mange har blitt frarøvet. Disse poetene protesterer slik i praksis mot en republikk som ikke holder sine løfter om frihet, likhet, solidaritet og respekt for alle. Se også bloggen Cicilie among the Parisians
Vitenskapelig sammendrag
How can a poetry phenomenon remedy social injustices and democratic challenges as well as being deeply meaningful for the individual participants? In bars and cafés in popular and cosmopolitan areas of Paris, people of all ages and backgrounds come together to listen to each other’s poems. Together, through words and practice, they create an inclusive, convivial community where freedom and solidarity are balanced. I argue that the ethos which encourages participation on strictly equal terms – equal time, equal acknowledgement – creates an atmosphere of democracy, equality and respect more republican than the Republic itself. Parisian “slam poetry” seeks to bring the life of the individual into the limelight and lets each speak for her or himself, in her or his own singular language. Slam thereby reconciles a strong emphasis on a common humanity with recognition of difference. The research is based on 16 months of fieldwork in Northeast Paris, starting just weeks before the riots in 2005 and ending with the election of President Sarkozy in 2007.

I analyse the performance poetry through various angles. First, I situate the phenomenon in its socio-political home, the highly mixed and rebellious neighbourhood of Belleville. Second, I explore in ethnographic detail the content and organisation of a particular slam session as it unfolds. Next, I present personal accounts of how slamming may serve as personal therapy, letting participants reclaim human dignity and reverse denigrating life trajectories marked by postcolonial discrimination and other kinds of violence and abuse. Furthermore, I aim to grasp the creative force (poiesis) of the sessions through showing how performance, like ritual, can reach deep inside of artist as well as audience and “animate at the deepest level,” as a practitioner phrases it.

By comparing Parisian slam with its counterpart in the United States, where competition and identity politics dominate the scene, I bring out specifically French, Republican aspects of equality and solidarity. Through a retired school teacher's poem of historical injustice, a Cambodian child refugee's poem of his flight to France, a local man's poem about the 2005 banlieue riots and a French Fulani's poem of ancestors' nomadic routes among several other examples, I show how France emerges as a bundle of wide-ranging territorial, ideational and migratory lines and relations, with an inclusive basis for belonging and a broad notion of community. Finally, I position the slam scene within two starkly different perceptions of personhood and (national) community, one relational and open, the other closed and essentialist. I suggest that in Europe today these perceptions compete as answers to the same democratic crisis.

Kontaktperson: Anna Holen
Arrangør
Sosialantropologisk institutt "
 
I felten med Poesi-slam - Foreningen les

Interessant radio-intervju med Cicilie her 

Det hadde vært en begivenhetsrik dag, også for en stolt mor - 

Etter forelesning og disputas var det bare festmiddagen som gjenstod - middagen var privat - derfor ingen offisielle bilder - men mat og drikke var av utmerket kvalitet og talene var mange, lange og inspirerende. Stedet var Litteraturhuset, i Kverneland-rommet - et mindre rom i 2. etasje med plass til ca 40 personer. Rommet er oppkalt etter Steffen Kverneland som har stått for originaltegningen til et stort veggmaleri med norske samtidsforfattere. Maleriet er på hele sju meter og dekker den ene veggen i rommet:

Kverneland-rommet - Litteraturhuset -Foto:RandiAa©

Kverneland-rommet - Litteraturhuset -Foto:RandiAa©

Den pekende hånden på bildet tror jeg tilhører denne mannen uten å nevne navn (utklipp fra mitt foto)

Se også "Begivenhetsrike dager i Oslo"