Tuesday, 1 November 2016

Tanker om bok - Steffen Kverneland: Vampyr

Bokens cover-bakside
Tittel: Vampyr
Forfatter: Steffen Kverneland
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 250
Språk: Bokmål
Illustrasjoner: Steffen Kverneland
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202520786

(Lesereksemplar fra Cappelen Damm)

Forlagets omtale:

Årets mest originale utgivelse.
En gotisk røverroman om den dystre hemmeligheten bak vår største maler, om svik, fortvilelse og syk kjærlighet, sett gjennom øynene til en forfyllet tegneserieskaper.
Ulikt alt annet du har lest. Og bedre enn det meste.
 

Steffen Kverneland (f. 1963) er en prisbelønnet norsk tegneserieskaper og illustratør, mest kjent for Amputerte klassikere (1994-2001), Olaf G. (2004, laget i samarbeid med Lars Fiske) og Munch (2013).
Mer om forfatteren
Video fra forlaget:

 

Mine tanker om Vampyr:

Egentlig er jeg ikke noe "fan" av vampyrer i det hele tatt, men når Munch og Kverneland var inne i bildet, oversteg min nysgjerrighet vampyr-aversjonen - jeg måtte bare ta en nærmere titt på denne nye boken til Steffen Kverneland - nok en bok inspirert av Munch (og da nærmere bestemt Munchs maleri Vampyr):
File:Edvard Munch - Vampire (1895) - Google Art Project.jpg
Denne boken skiller seg ut fra den forrige Munch-boken som var en gjennomført tegne-serie (se min omtale av denne) - Kverneland begir seg nå ambisiøst inn i en ny genre - romanen eller mer spesifikt:grøsser-romanen - et dristig prosjekt vil jeg kalle det - av tegneren og kunstneren Steffen Kverneland og har han lyktes med prosjektet? (Min konklusjon kommer på slutten av blogg-posten)
Her er noen betraktninger rundt boken - det første jeg la merke til er at også denne boken har fått et kunstnerisk preg - et flott cover, vakkert design, med papir og trykk som gjorde den innbydende å bla i, og med flere fine illustrasjoner på sidene - (kunne kanskje vært enda flere illustrasjoner?)

Bokens cover innside
Boken er inndelt i 14 kapitler av passende lengde og med talende titler og en epilog til slutt: Lambda s.9, Dagboken s.32, Kisten i Åsgårdstrand s.73, Overfall s82, Transkripsjonene s. 85, Maleriet s.99, Dr.Kneipp's vinbar s.104, Grønland politistasjon s.112, Frihet s.127, Ekely s.130, Krypten s.139, Familieforbannelsen s.151, De levendes verden s.167, Lambda II s.185, Epilog s.207.
Ill.s4 - tekst s.5: En bloddråbe er en Verden med Solcentrer og Kloder - og Stjernehavet er en Bloddråbe - en diden del af et Legeme - Edvard Munch
Handlingen er spennende nok i seg selv - jeg skal ikke refere den i detalj - det vil ta bort mye av spenningen for andre lesere - men her er noen "glimt" inn i boken:
På de første to sidene er vi inne i Kristiania-bohemens tid - Kvernelands fantasier tar et sprang og plasserer Munch i sin tid på Karl Johan som blodtørstig vampyr - kan man tillate seg å spøke med slikt? Kan man behandle Munch på denne måten? Er ikke det vanæring? Mitt svar er: "ja, slikt kan gjøres i humorens, grøsserens og kunstens navn" 

"Åååh, denne brændende tørst! - den gjør meg gal! Med et hører jeg skridt - der kommer en pige med hastige trin - hun skrår over Karl Johan mod Studenterlunden. Jeg følger efter..... - ... tålmodigt venter jeg i mørket til jeg atter kan høre hendes skridt" (s.8)
Med disse linjene har vi stemningen og settingen klar. I første kapittel er vi i nåtid og Kverneland selv er hovedpersonen, det nye Munch-museet Lambda er bygd, ikke i Bjørvika for der feilet byggingen, så det ble Tøyen likevel.

(For å være ærlig liker jeg ikke design på arkitekturen for Lambda, det nye Munch-museet-skal-bli - med den skjeve "kalotten" - men jeg likte faktisk Kvernelands tegning av den bedre):
Lambda - ill.s.11
Romanen starter nåtiden med utstillingen som har fått navnet Døden, Skrik og Vampyr - men kunstutstillingen for Kverneland forstyrres av dagens oppslag om et grotesk mord ved Akerselva, ritualmord, overskåret hals, hengt opp og tappet for blod.

Jeg har ikke fått tid til å lese boken så nøye enda - bare lest overfladisk - men jeg sitter igjen med det inntrykk at dette var fantasifylt og egentlig humoristisk i all sin dysterhet og "Frankensteinisme" og Edgar Allan Poe-stil.
Litt frekt er det vel kanskje å gjøre Munch til Kristianias blodtørstige "ripper" - men Munch var jo en litt hemmelighetsfull og sær person, og han malte jo dystre og mystiske bilder - så det er vel ikke rart at Steffen Kverneland lar fantasien løpe løpsk. De dystre maleriene til Munch gjør han til romanens grusomme morder som forårsaker skrekk i Oslo - mordene blir mange, morderen er blodtørstig, ofrene tappes for blod - det er Dracula og Vampyrer som gjør slikt - men her er det Munch som er den skyldige.

Hovedpersonene i boken er altså Munch - streifende i sitt Kristiania, dengang da, og Kverneland selv i nåtid - vandrende i Oslos gater, eller for så vidt i litt fremtid - for det nye Munch-museet står jo ferdig.
For å gjøre vekslingen i tid tydeligere, er også tekstene skrevet i ulik "språktid" - et dansk-preget riksmål og et moderne bokmål, i tillegg sjonglerer Kverneland med muntlige dialoger i sin egen Haugesunds dialekt  - variasjoner i språkbildet fungerer bra og skaper en morsom effekt i romanen synes jeg.

Vil man lese en annerledes Dracula-roman, anbefales denne - For idéen, illustrasjonene, fantasien og kreativiteten vil jeg nesten foreslå for denne - terningkast:5
 

Andre bloggere som har omtalt denne:

Mine omtaler:

7 comments:

  1. Artig at vi har lest denne boken samtidig, ser at du har gitt den litt høyere score enn meg :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, morsom bok - du ser begrunnelsen for at jeg har strukket med til 5 - jeg synes idéen er god, konseptet og "konstruksjonen", kreativiteten.

      Delete
  2. Denne høres riktig morsom ut. Takk for tips.:)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, ny vri med Munch dette - jeg syntes tegneserien hans som kom for et par år siden var riktig fin også.

      Delete
    2. Har ikke sett på disse, sikkert fordi jeg har litt problemer med tegneserier..

      Delete
  3. Jeg har lagt merke til Kverneland som tegner, og syns denne boka høres ut til å være både artig og god. Må nok titte på den ved anledning.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det kan være noe for deg ja, Åslaug - som er kunstner selv.

      Delete