Forfatter: Helene Uri
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2016
Format: Innbundet
ISBN13 9788205496064
EAN 9788205496064
Språk: Bokmål
Sider: 233
Jeg brukte lydbok fra Lydbokforlaget, utgitt 2016, ISBN13 9788242172341 - flott innlesing av Ingrid Vollan. Jeg lånte lydboken fra biblioteket
Omtale fra forlaget:
Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne.
Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk … i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål:
Hva er kjærlighet verdt?
Hvem eier sannheten om et ekteskap?
Om forfatteren Helene Uri:
Fra Forlagets sideFra Wikipedia
 |
| Jeg hørte første gang om Hålke på Gyldendals Høstmøte i Trondheim |
 |
| Mona B. Riise og Helene Uri snakker om Hålke - Foto:RandiAa© |
Mine tanker om Hålke:
Innesperret en hel uke på grunn av hålke får det noe aldrende ekteparet god tid til å tenke over hvordan livet er her og nå, eller var i fortid - og kanskje tankene sveiper litt inn på fremtiden også.
Det vil si det er Ebba som er hovedpersonen og det er hennes "oppgjørs-tanker" med ekteskapet og livet vi følger i første del av boken - innimellom oppramsing av matvarer (ikke så mange) som de samler sammen fra kjøleskap, fryser og diverse skap-hyller - de tar et overblikk og opprydding her, for å se hvor mange dager de kan greie seg som "stranded" - (det er vel noe i ordtaket "når krybben er tom bites hestene" også - spesielt ille blir det når man ikke får sin daglige kaffe….)
Litt banalt innimellom til å begynne med, syntes jeg- vet ikke om mange 70-åringer vil kjenne seg igjen i dette i begynnelsen av boken - men det endret seg.
Scrabble blir plutselig et uhyggelig spill. De vet begge hva det dreier seg om. Spillet om ekteskapet.
Og leiligheten, rommene krymper påtagelig - slikt sliter på nervene, slikt lokker frem det verste i dem…
Romanen ble bedre etter hvert. Alt akselererte. Vi opplever dette uhyggelige ekteskaps-spillet nærmest på livet løs - leseren blir holdt i spenning fra først til sist - det var intenst og nervepirrende som i en kriminal-roman. Helene Uri har mesterlig skildret ekteskapet på godt og vondt her - i hvert fall ekteskapet på sitt verste - her har vi alle ingredienser som maktspill, rivalisering, utroskap, sjalusi, vold og psykisk terror - sexliv og foreldrerollen og…ikke minst (gjenkjennbart i mange ekteskap): man glemmer aldri "sneen som falt i fjor" - den dukker i hvert fall alltid opp - skitnere enn noensinne hver gang "kampene utspilles".
Men det er ikke bare et ekteskap som skildres - det handler også mye om dette å bli gammel - og her trår vi utenfor dette ene spesielle ekteskapet - her dreier det seg om mer allmenngyldige "tildragelser" - det fremstilles som en nokså trist prosess dette - å miste ungdommelig skjønnhet og tiltrekningskraft og energi og ikke minst hukommelse…..
Søppelposene lagres inne og legger en råtnende, kvalmende dunst over leiligheten og ekteparet etter hvert - for meg ble søppelposene en metafor på et konfliktfylt ekteskap og en aldrende kropp…
Og hvem av ektepartnerne har den fulle sannheten om et ekteskap - samme hvor lenge de har levd sammen, hvor godt de kjenner hverandre, så har de hver sin historie om ekteskapet - slik er det med relasjoner mellom mennesker - det er to individer, det er to ståsteder….
Underveis i lesingen kan man lure på hvilken "side" man skal stå på, å heie på i dette forrykende ekteskaps-spillet - jeg velger å si minst mulig om hvordan dette utvikler seg, og det som skjer mellom ektefellene - det vil ta bort mye av spenningen og undringen hos andre som skal lese boken….
Bokens tittel er et godt valg - Hålke er jo noe som er farlig å begi seg ut på (det har jeg opplevd to ganger selv på joggeturer, det resulterte i en brukket ankel første gang, og en brukket overarm og skulder andre gang). I boken var det også reell hålke ute - men i tillegg velger jeg å se hålken i romanen også symbolsk - det "innesperrede" ekteparet begir seg ut på et farlig spill i tanker, ord og også handlinger - det er en synliggjøring av et hat- og kjærlighets-forhold - en maktkamp og nærmest en konkurranse om å ramme og såre hverandre - Helene Uri beskriver dette ekteskapet som en tragedie, ispedd humor og grotesk drama-komedie - men vi bør vel kanskje ikke bare sitte igjen med følelsen av at "ja slik er det å være gift, og slik er det å bli gamle sammen" - selv om vi vet det kan være slik som Helene Uri beskriver det på det verste - Helt håpløs er ikke forfatterens skildring av dette ekteskapet: Glimtvis skildres da også fine sider ved ekteskapet til Ebba og Karl - hengivenhet og omsorg og fysisk tiltrekning - og det er nok grunner til at de har holdt sammen i 46 år også - de har kanskje ikke bare "holdt ut".
Mye antydes - hvor mye vold har det egentlig vært i ekteskapet? Hvorfor velger man å bli hvis det er så ille? Hvem er det som innehar "sannheten" om dette ekteskapet? Hvordan er egentlig hovedpersonen Ebba? Ektemannen Karl? Her gis leseren rom til å fundere på litt av hvert, til å tenke sitt - og jeg forstod i hvert fall etter hvert at her kunne jeg ikke tenke bare svart-hvitt.
Men at vold i ekteskapet - i tillegg til ekteskaps-problematikk og alderdom er tema i denne romanen, var et tydelig trekk - det fikk meg til å tenke på en gripende roman (som også er filmatisert) som jeg leste på 1980-tallet: Du kan da ikke bare gå av Margaret Johansen - men i motsetning til Ebba, så kunne altså hovedpersonen i Margaret Johansens roman bare nettopp gå…..
Ebba og Karl synes uløselig knyttet til hverandre - så bare elendighet er det nok ikke i dette ekteskapet. Og volden er vel heller ikke så altoverskyggende - det hendte en alvorlig gang, med mange unnskyldninger og forsoning, men glemt blir det aldri av Ebba - for hardhent har han ofte vært, og hans fysiske styrke har blitt demonstrert flere ganger. Og Ebba har vel følt reell angst i forhold til dette. Men etter hvert har de opparbeidet en slags ekteskaplig struktur - et sjakkspill hvor de er like dyktige, de holder hverandre i sjakk - Karl med sin fysiske styrke, sin sjarm og seksuelle tiltrekning, Ebba med sine slagkraftige replikker, og sin beundring av en vakker ektemann - og alt har som oftest gått "greit" - men hun må passe seg for ikke å strekke strikken for langt, ikke provosere han for mye - hun har lært seg den balansekunsten. Og resignert har de vel begge, i hvert fall Ebba: man vet hva man har og ikke hva man får, nå har de levd sammen så lenge at de "holder ut" resten også.
Persongalleriet i denne romanen er ganske snevert, det understreker det mikrokosmos som skildres her med ekteparet i en "klemme" i leiligheten - det er Ebba og Karl som er i sentrum - det skaper en ekstra fortettet atmosfære at leseren heller ikke treffer andre mennesker her - det er en telefonsamtale fra datteren som er på ferie med barna i Portugal (for øvrig en samtale som avslører litt mer for leserne om hvem Karl og Ebba er) - i tillegg møter vi så vidt en nabo-frue som kommer et par ganger på døren og lurer på om alt er i orden - og det sier jo både Karl og Ebba at det er, for bry andre fremmede skal de ikke gjøre - det gir vel også en "naturlig" forklaring på at de ikke har ringt og bestilt matvarer, eller ringt og klaget på fravær av strøing.
Hvordan det hele slutter, skal jeg ikke røpe - litt overraskende var det kanskje - og man kan lure: "feiler det" Ebba noe - er det noe som har begynt å skje med henne nå?…..eller har hun bare fått opprettet kongruens og status quo?
Språklig synes jeg Hålke var gjennomført "slagkraftig" - her var det rett på sak, og tankerekkene til Ebba var av og til ganske geniale og morsomme å følge, replikkene ekteparet imellom også.
Hålke er den beste romanen jeg har lest av Helene Uri - ikke kjedelig et øyeblikk - glimrende skildring av dette aldrende ekteparet- mange overraskende og pussige situasjoner og ordvekslinger - mye humor - mye realisme og alvor - og ikke minst: mye til ettertanke.
Terningkast:5
 |
| Helene Uri leser fra en av bøkene sine på Bøker&Børst - Litteraturfestival i Stavanger - Foto:RandiAa© |
(Denne avslører kanskje i meste laget, synes jeg):
Andre bloggere som har omtalt romanen Hålke:
Posts
.png)
.jpg)
Kjempebra omtale Randi, som jeg får mye ut av når jeg nå selv har lest boka. (kanskje for mye om hva som skjer i romanen hvis man ikke har lest den?)
ReplyDeleteJeg ser mye av det samme som deg, selv om jeg ikke ble like begeistret.
Jeg synes også at ordet dramakomedie passer bedre enn å kalle det en psykologisk thriller, som de gjorde på bokmøte vi var på. Det ga meg litt feil forventinger, faktisk, jeg forventet at det var mer spennende enn det var.
Du skriver at "leseren holdes i spenning fra første til siste side"- Altså, ikke denne leseren. (meg) ;)
Jeg er også veldig enig i at denne romanen ikke bør leses svart-hvitt, her er mange nyanser, fasetter, en kompleks dynamikk.
Grundig og godt reflektert, selv om vi ikke ble like begeistret.
(Jeg synes det er en velskrevet roman, altså, absolutt, den ble bare litt langtekkelig for meg innimellom)
Tusen takk for grundig kommentar Anita - ser poengene dine, vi liker nok boken begge, men jeg i enda sterker grad enn deg - og ja, jeg syntes dette "ekteskaps-spillet" var spennende fra først til sist.
ReplyDeleteBare hyggelig Randi. Vi skulle hatt tid til å diskutere mer rundt bøkene vi leser, spesielt når det skal nomineres til BBPrisen.
DeleteJeg vet ikke om jeg akkurat liker boka, men det betyr ikke at jeg synes den er dårlig, for det er den ikke. :)
Liker den sånn passe, kanskje..Det var den skittkastingen jeg synes var slitsom, som jeg ble lei, jeg liker ikke å lese om det. Har vel sett nok av det i RL.
Men det skjærer jo over i det komiske også, som den scenen hvor hun begynner å gå løs på hans elskovsevne og utstyr, og han svarer som hun fortjener.. Det er det absolutte lavmål i en krangel når man kommer dit, men altså, sånn det skrives, så får det et komisk skjær over seg og jeg måtte bare le..
Mye er ekkelt ja, men tatt på kornet. Om jeg ikke har opplevd det akkurat slik, så er mye av tendensene gjenkjennbare. Man bør ta seg tid til å samtale litt om bøkene man leser ja - slik at ikke alt går i ett uten at man trekker pusten. Jeg har heldigvis kollegaer som møtes jevnlig til prat om blant annet bøker v
DeleteEnig at det nok er tatt på kornet, og sikkert dratt litt ut.
DeleteJeg har også lesesirkel, men der leser vi ikke nye bøker. Men jeg synes det funker like bra for meg å diskutere bøkene på nett, i kommentarfeltene på bloggene feks. Men det er ikke så ofte det blir skikkelige bokdiskusjoner på bloggene, mest sånn enig/ikke enig etc.. Ift bearbeiding av stoffet synes jeg det å skrive om bøkene hjelper til å sortere den ene fra den andre..
Kloke ord, Anita. - Men jeg synes at den siden på FB "Hva leser du akkurat nå" har blitt heller tynn og lite givende - det er bra det finnes andre fora.....
DeleteTakk, takk bare min mening, da..
DeleteJeg er ikke på den fb-siden du nevner lenger, den ble for stor og for lite interessant.
En liten hilsen fra en svart/hvitt leser som fikk mye mindre ut av romanen enn deg. Har lest omtalen din nøye og kan ikke si annet enn at jeg lærer så lenge jeg leser :)
ReplyDeleteIkke noe å lære Tine, det har jo mye med "synsing" og følelser å gjøre - (kanskje også litt med alder her, he,he....)
DeleteSuperbra og grundig omtale, Randi. En stund siden jeg las boka, så det var flott å få en oppsummering nå. Er enig i at denne boka kan "tolkes" ulikt i forhold til alder. Jeg ville nok ha lest den på en annen måte for 30 år siden enn nå, som pensjonist. Og apropos å dikutere bøker med andre, så tar vi det grundig i lesesirkelen vår, men der er det heller ikke årets bøker. Takk for linking.
ReplyDeleteTakk for kommentar, Åslaug - ja, som sagt tror jeg boken er litt aldersrelatert, men velskrevet er den - og yngre lesere kan jo ha utbytte med tanke på foreldre, besteforeldre - vi lever jo ikke i ulike avstengte båser i samfunnet fordi om vi har ulike aldre.
ReplyDelete