Monday, 28 November 2016

Tanker om bok - Åsne Seierstad: To søstre

To søstre av Åsne Seierstad - Kagge Forlag - Foto:RandiAa©
Tittel: To søstre
Forfatter: Åsne Seierstad
Produsert av: LBF
Først utgitt: 28.10.2016
Spilletid: 15:19:05
ISBN Lydfil: 9788242163783
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie
Innleser: Ane Dahl Torp

Papirutgaven er utgitt på Kagge forlag, 2016, ISBN: 9788248916826 - 491sider - jeg brukte både  papirutgaven - (lesereksemplar fra Kagge forlag), og Lydfil fra Lydbokforlaget.

Åsne Seierstad -  Foto:Sturlason
Åsne Seierstad kombinerer på en utmerket måte å være både forfatter og oppsøkende journalist. Hun kom selv sterkt i medias "søkelys" med sakprosa-boken Bokhandleren i Kabul i 2002. Den fikk også stor oppmerksomhet internasjonalt, den kom blant annet på bestselgerliste i New York Times.
Gripende er også boken En av oss som hun skrev etter 22.juli-2011-tragedien i Norge. (Omtalt i Reading Randi)

Mer om Åsne Seierstad 

Omtale fra forlaget:

To søstre
Historien om to ungjenter fra Bærum som reiser til Syria og en desperat far som forsøker å finne dem.
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila? 
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.

Mine tanker om To søstre:

Sjelden har en bok rystet meg så mye - jeg trodde jeg visste noe om det som foregikk i verden, og noe om islamsk ekstremisme - men her fikk jeg noe som åpnet øynene mine, noe som ga meg noe å tenke på.
Måten Åsne Seierstad skriver på virker så objektiv, så reflekterende og så kunnskapsrik og overbevisende. Boken To søstre er et grundig, gjennomarbeidet "prosjekt" - i etterordet "Slik ble boken til" redegjør hun for hvordan hun har arbeidet med dette stoffet.
Dette har blitt en viktig bok - for skole, for foreldre for politikere ja for vårt samfunn i det hele tatt - denne kunnskapen Åsne Seierstad har samlet her, bør komme ut til flest mulig, uansett etnisk bakgrunn, religiøst eller politisk ståsted.
Boken bør skape debatt og den bør skape handling -hva kan vi gjøre for å forhindre at "normale" ungdommer kommer på slike ville veier som beskrives her.
Hvorfor forakter de Norge? Hvor har de "lært" å forakte Norge? Hvorfor tar de avstand fra "det norske"? Hvorfor velger de å tro at det "virkelige livet" er det neste livet? Her er det mange spørsmål man sitter igjen med etter å ha lest boken - kanskje Åsne Seierstad kan møte jentene og få svar på noen av spørsmålene som denne boken reiser.
De to søstrenes far Sadiq må beundres for sitt ståpå mot for å redde døtrene - men det var jo mer idealistisk enn realistisk, og slik han er beskrevet i boken så fremstår han som ganske naiv og ustrukturert og ikke helt sannferdig person, men dette kan jo være noe som er skapt av situasjonen enn hans kulturelle bakgrunn.
Litt trist er det også å se at Sara, jentenes mor finner seg så dårlig til rette i Norge at hun for en periode velger å ta med seg de to yngste barna og bosette seg i Somalia med "storfamilien" der for en stund.
Man forundres over at disse to søstrene kunne skjule dette for foreldrene så godt hele det året hvor de la planene om å dra til Syria - Slik kan kanskje boken gi et varsel om ikke å være for blåøyd - et varsel om å se de små tegn som kan hindre at slike "katastrofer" skjer.
Hvor overveid og gjennomtenkt det er av de to søstrene at det er dette de vil, at dette gjør de frivillig - det er noe man også kan stille spørsmålstegn ved - men i bokens fremstilling virker det som det er deres gjennomtenkte valg - slik kommer det i hvert fall frem gjennom det fem-minutters korte møtet faren fikk med dem i et telt i Syria og gjennom den kommunikasjonen de hadde med sin bror Ismael.
En lærdom faren mener å ha tatt av dette er at foreldre, skole og andre bør skaffe seg mest mulig kunnskap om radikalisering av ungdommer - slik at de kan stoppes, eller ledes inn på en mer fornuftig vei før det er for sent.
Når Sadiq leser den første mailen fra døtrene etter at de er dratt, forstår han ingen ting, han er helt uvitende om det som har foregått og oppfatter det i første omgang som en spøk (boken s. 20-21)
"Vi ber om tilgivelse for alt vondt vi har gjort dere…. Rett og rimelig at vi gjør alt for ALLAH swts skyld og er takknemlige oven for det han har gitt oss ved å følge hans lover, regler og befalinger. (s.20) Det er nå slik at muslimene blir angrepet fra alle hold og vi må gjøre noe. Vi vil så gjerne hjelpe muslimene og den eneste måten vi kan virkelig hjelpe dem er ved å være med dem i deres lidelser og gleder. Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger. Med tanke på dette har vi bestemt oss for å reise til Syria og hjelpe til der nede med alt vi kan.(s.21)
Søstrene har vokst opp i Norge fra de var 3 og 6 år, gått i barnehage og norsk skole, bodd i Bærum og hatt venner og et trygt miljø og nytt godt av alle samfunnets goder i livet sitt - og oppført seg som helt vanlige norske barn og ungdommer. Faren Sadiq som har flyktet fra borgerkrig og grusomheter i Somalia, ser ut til å verdsetter dette, mens jentenes mor har vanskeligere for å "godta" det norske - det er hun som sender jentene til koran-skole - kanskje er det her den første radikaliseringen starter (?) - Ayan, den eldste endrer seg gradvis, blir engasjert i Islam Net og praktiserer sin religion ganske strengt etter hvert - og "forlanger" å få gå i nikab på skolen også - hun får med seg sin yngre søster Leila - mens broren Ismael ser ut til å "berge unna" denne radikaliseringen.
De ender altså som IS-bruder i IS-kalifatet og føder barn begge to, og har det slik de ønsker -
Sadiq er der og setter i gang et "dobbeltspill" med syriske hjelpere og norsk sikkerhetspoliti og norske media-journalister, store lån tar han opp for å finansiere det hele - og kommer ut for arrestasjon og et grusomt fengselsopphold i døds-celle - en dramatisk, forferdelig historie - om den er sann, og Åsne Seierstad har vel bare Sadiqs ord på dette - Men det er kanskje ikke usannsynlig at Sadiq har opplevd dette som skildres i boken.
Letingen og turene til Syria gir ikke Sadiq døtrene tilbake - de lever forhåpentligvis i beste velgående fortsatt - begge gift med IS-soldater som skal grunnlegge det store muslimske kalifatet - Ayan med en eritreer vokst opp i Bærum og Leila med en eventyrer og ekstrem jihadist fra Storbritannia. IS-soldatene trenger konene til å føde barn og nye soldater, og de trenger konene for alt styr og stell i hjemmet. Vi kan bare undres over at faren ikke så noen av disse tegnene på forhånd  - til og med et IS-flagg har Ayan etterlatt seg i sine private små gjemmer i Norge - han velger å tro at de bare er hjernevasket og at det ikke er deres egen frie vilje som får dem til å leve livet slik de gjør nå.

Åsne Seierstad har brukt flere kilder til denne boken, men front-figuren og den viktigste samarbeids-kilden ser ut til å være Sadiq, jentenes far  - men også venninner av jentene, lærere, sosiale media har bidratt - mens "hovedpersonene" selv, de to søstrene ikke har uttalt seg direkte - vi finner en del indirekte fra dem i form av mailer og skole-stiler og Messenger på FB og lignende
Jeg ble egentlig positivt overrasket over at To søstre ble så mye mer enn historien om disse to jentene. Her fikk jeg innblikk i historien om islam i moderne tid, om radikalisering og det "moderne" kalifat, om "geriljakrigføring" og IS sin opprinnelse og aktivitet - om ungdommers "drømmer" om å opprette en slags ny verdensorden med radikal-islam i sentrum.
Åsne Seierstad får åpnet øynene våre slik at vi kanskje ser klarere hva som skjer rundt oss - på nettet, på sosiale medier, i moskeene, i ungdomsmiljøene - spesielt blant innvandrer-ungdommer som ikke helt finner fotfeste i det norske samfunnet. Vi må kanskje også prøve å finne ut mer om hvorfor noen som har vokst opp i trygge omgivelser i det norske samfunn "løper over" til radikalismen (de to søstrene), mens andre vokst opp på samme måte tar avstand fra dette (Ismael, jentenes bror) Det er å håpe at vi  - politikere, lærere, foreldre og "vanlige" samfunnsborgere kan nyttiggjøre oss lærdommen vi finner i To søstre, slik at vi kan skape et tryggere og bedre og mer meningsfullt samfunn for unge "ekstremist-spirer" - at vi SER og hjelper før det er for sent - det ser nesten ut som det er for sent når det gjelder disse to søstrene, men kanskje kan historien virke avskrekkende på andre….

Konklusjon:
Temaer som berøres - blant annet: Ungdom og radikalisering - foreldre-barn kommunikasjon - skole-foreldre-kommunikasjon - samspillet etniske minoriteter og det norske samfunn
En bok til å dra lærdom av. Velskrevet, systematisk og klar. Spennende, men også skremmende og sjokkerende - den reiser mange spørsmål, spørsmål som det er viktig at man prøver å finne svar på  - det norske samfunn ønsker ikke at ungdommer skal ta katastrofale valg og forlate et trygt og godt samfunn for å dø for voldelige ekstreme organisasjoner.

Dette er en modig og viktig bok - det gjør at jeg gir den et pluss, og ender på terningkast:6

Utfyllende materiale:
Andre som har blogget om boken:

Interessant video fra NRK Dagsnytt 18
Publisert 25. nov. 2016 - "Er det rom for konservative muslimer i Norge?"
Forfatter Åsne Seierstad forteller om det IS kaller «gråsonen». Ifølge Seierstad innbefatter denne kategorien de moderate muslimer, de sekulære muslimer, de som IS kaller forrædere og hyklere og ikke minst de som ikke er muslimer. Fahad Qureshi, leder for Islam Net blir spurt om han også faller innenfor denne gråsonen og videre blir han konfrontert med at han er en konservativ muslim og det blir diskutert om det skal være rom for slike som ham i det

 norske samfunnet:
 

7 comments:

  1. Kjempefin omtale av boka. Jeg kommer fremdeles ikke over hvordan dette kunne skje med to jenter som har bodd så lenge i Norge. Skremmende. Åsne Seierstad har gjort en viktig jobb ved å skrive denne boka.

    ReplyDelete
  2. Ja, du har rett i det - hun har gjort en god og viktig jobb - og det er skremmende at vi kan la slikt skje med utgangspunkt i Norge og ungdommer som bor her. Verden er svært liten i dag.

    ReplyDelete
  3. Ja, denne boka må man jo bare bli berørt av. Jeg kom med mange høylydte "at det går an", "herregud", "fy flate" osv mens jeg leste boka- den blir så nær, nesten som en skjønnlitterær bok, det er vel det Seierstad kaller litterær journalistikk, måten hun jobber med stoffet på.
    Selv tenkte jeg noen ganger underveis; at kan vi stole på det Sadiq har fortalt? Han som selv diktet og nesten (?) hallusinerte og fantaserte når presset og kaoset ble for stort..
    Kan vi stole på at de brutale skildringene av IS som han skal ha opplevd var sanne? Kunne vi stole på det Osman sa? Ville ikke Osman bare loppe ham for penger? osv..
    Men slik Seierstad beskriver kildebruken sin i etterordet er det nok så rett som det kan bli, altså gi et bilde slik det kan være både for de to jentene og deres likesinnede som reiste, og de som opplevde IS på sitt værste- vi vet jo mye om det også etterhvert.

    Jeg synes også det var veldig trist å se en fortvilt far gå i oppløsning slik Sadiq gjorde. Han mistet jo alt, nesten, selv om han var på vei til å stable seg på`n igjen til slutt.. Og at han ville advare andre, slik at foreldre og samfunnet rundt kan se faresignalene før det er for sent, ved å la Seierstad skrive denne boka, er sterkt. Og viktig.

    Han Mustafa, koranlæreren, var også en tvilsom fyr, synes jeg...

    Ang fremmedkrigere og konvertitter så finnes det jo en del etnisk norske også etterhvert som har latt seg radikalisere og reise til Syria. Avisene har jo fortalt en del slike historier, bl. a. paret fra Levanger, samt guttene i Fredrikstad som blir omtalt i Arntsens bok "Fremmedkrigerne", som jeg også snart skal lese, men denne skal få synke litt først.

    Når jeg blogger om boka, skal jeg linke deg inn.:)

    God natt!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Fantastisk flott innlegg, Anita - ja riktig, jeg tenkte også "at det går an" - denne boken er da utrolig viktig, men det var vondt å lese den, den skapte også litt angst hos meg.
      Sadiq var en luring ja - Seierstad har fått frem så fint det som skjedde med han - og jeg har vært på noen nettsider og sett på Dagblad/VG nyheter/intervjuer med han fra den første tiden - han skrøner ganske lenge om at jentene "roper om hjelp og vil reddes" - ikke helt etterrettlig Sadiq nei, men Å.S. har jo så mange andre kilder på kryss og tvers. Ser frem til å lese din omtale, og jeg vil linke til deg.

      Delete
    2. Takk for det Randi:)
      Takk for tips om avisartiklene, skal søke opp dem etterhvert..
      Må få blogget om boka først, kanskje i morra kveld. :)
      Ikke rart om du får litt angst av det som boka presenterer- det er jo skremmende. Det er forferdelig tragisk den krigen i Syria, og hvis det sprer seg er det enda værre.. Men vi får håpe den slutter snart, selv om jeg også er pessimist der..
      Men at ekstrem-islamismen sprer seg så mye utover , tror jeg ikke så mye på.. Men vi må være på vakt, vi som kan fange det opp i jobb eller på andre områder hvor vi har kontakt med unge mennesker eller er i posisjoner politisk til å sørge for at barn/unge får gode oppvesktvilkår..

      Delete
  4. Hadde ikke tenkt å lese denne, men skjønte etter å ha lest omtalen din, at det bør jeg. Det får bli neste ut på øret, forstod på deg at den var grei å lytte til

    ReplyDelete
    Replies
    1. Dette er en veldig viktig bok å få med seg ja, Tine - (og veldig bra innlesing)

      Delete