Showing posts with label narkotika. Show all posts
Showing posts with label narkotika. Show all posts

Wednesday, 7 November 2018

Tanker om bok - Jo Nesbø: Macbeth

Den "gamle" eller den "nye" Macbeth? - As You Like It.
Tittel: Macbeth
Forfatter: Jo Nesbø
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2018
Format: Innbundet
ISBN13: 9788203371509
Omtalt tid 1970-1979
Språk: Bokmål
Sider: 572
Jeg hadde papirutgaven fra Aschehoug forlag og lydfil fra LBF, ISBN:9788242166807 - Lest av Kai Remlov
lest og lyttet i april 2018


Bakgrunnen for Jo Nesbøs Macbeth:
Forlaget Hogarth stod bak ideen å innby kjente forfattere til å skrive en moderne utgave av en av Shakespeares kjente verker, (til Shakespeare-jubileum 2016 - 400 år siden han døde) og Jo Nesbø var en av de utvalgte. Hans oppgave ble Shakespeares Macbeth.

Her er oversikten fra Hogarth:

Mine tanker om Jo Nesbøs Macbeth:


Hvor mange ganger har jeg vel sagt at "dette er siste boken jeg leser av Jo Nesbø" - og så går jeg på den neste likevel! Uforklarlig. Jeg har jo forlengst konstatert at dette er for voldelig for meg. Nå har jeg vel lest alle bøkene hans etter hvert – og kunne ikke gå glipp av denne heller - jeg regnet med denne skulle være  bloddryppende - for det skal jo Macbeth være - så da så.
Først vil jeg skyte inn: Jeg mener det er helt nødvendig å ha godt kjennskap til Shakespeares Macbeth for å få det beste utbytte av Nesbøs Macbeth.
Handlingen i korthet - En korrupt politimann har vanstyrt byen og det er kriminalitet og kaos han etterlater seg når han dør. Så begynner en maktkamp om hvem som er best skikket til å få byen ”på rett kjøl” igjen. Macbeth og Duff er venner fordi de har vokst opp på samme barnehjem – nå skal de få skikk på byen som herjes av to narkotikabander som kjemper mot hverandre. Men Macbeth og Duff står ikke sammen i denne kampen, tvert imot – begge kjemper samtidig sin kamp for å bli den seirende politimesteren i byen – Macbeth har den slu og maktsyke Lady ved sin side – hun er rik kasinoeier i byen.  Og så er kampene i gang – slik som i Shakespeares Macbeth. (Innholds-resymé litt mer detaljert)
Man vil uvilkårlig sammenligne de to Macbeth-er, Shakespeares og Nesbøs. Jovisst er de ganske forskjellige, men de har noen ”evig” menneskelige likhetspunkter: Makthunger og makt som korrumperer. Om sted og tid er forskjellig – Skottland i middelalderen og en norsk industriby på 1970-tallet - så er de iboende menneskelige svakhetene de samme. Andre likhetspunkter er uhyggen,  og uværet, spådommene og ”heksene” - hallusinasjoner og skyldfølelse – og gjennomsyrende ondskap.
Likheter finner vi i en del av persongalleriet også – skjønt Nesbø har lagt til noen ekstra "statister" som sine spesielle.
Og som i originalens Macbeth har også Nesbø mye action (i meste laget), og et spennings-moment som er til stede fra begynnelse til slutt - det er suget etter makt og store ambisjoner som er drivkraften hos Nesbøs Macbeth karakterer, slik som i Shakespeares Macbeth.
Blant likhetspunktene mellom ”den ekte" og "den falske" Macbeth er også kjærlighets-historien, den mellom Macbeth og Lady (Macbeth) - og Ladys store påvirknings-kraft. (Shakespeares Lady) Når det gjelder lengden på verket, så er ikke den helt lik - 572 sider i Nesbøs verk og atskillig mindre i Shakespeares verk (Jeg har en utgave med 150 sider, en annen med notes på rundt 200sider).

I utgangs-punktet var jeg skeptisk til en slik ”respektløs” behandling av Shakespeare, men jeg  ser jo at dette er et interessant prosjekt. Jeg skjønner også at Nesbøs Macbeth vil ha mange nysgjerrige og  entusiastiske lesere. Men dette var ikke  en bok jeg nøt å lese.
Her var det mange navn og kaotiske tilstander og et forrykende tempo. Men at Nesbø har ordet i sin makt er det ingen tvil om. Og så er han i besittelse av en utrolig fantasievne.
Macbeth i moderne versjon - den måtte jo bare bli slik når Jo Nesbø er forfatteren. Begjæret etter makt er et altoverskyggende tema i begge Macbeth-er, og i kjølvannet av maktkampen kommer også ondskapen tydelig frem som et tema - Men det ble vel mye blodig maktkamp og menneskets mørke sider her for meg. 

Nesbø synes å ha en fascinasjon for antihelter – og får mange med seg på den fascinasjonen. Han får også tydelig frem Macbeth som den noe veike og ”frafalne” og Lady som den sterke som pusher han (for å egge Macbeth til å drepe Duncan sier hun for eksempel at når et løfte er gitt ville hun heller rive sin baby fra brystet og knuse hodet i veggen, enn å bryte løftet som er gitt)
Tydelig kommer det også frem at råttenskap er noe som eksisterer til alle tider hos de som innehar makt, eller streber etter makt.
Oppsummering av noe av det jeg fant positivt ved Nesbøs Macbeth:
Alle karakterene fra ”originalen” er der - Alle hendelsene er der - Alle drømmene, spådommene og marerittene -  Man opplever virkelig Macbeth, men på en ny måte - Det var en bisarr måte å repetere Shakespeares Macbeth på - Man vet hva som skal skje. Og det er spennende å ha forventninger til det som kommer - Macbeths maktkamp mot ytre fiender og indre demoner er godt skildret.
Nytt i Nesbøs Macbeth er media og bruken av denne maktfaktoren – det glir godt inn i den ”nye” Macbeth.
Nesbø bør vel også berømmes for det grundige arbeidet som er nedlagt og all  research han har gjort rundt Shakespeares Macbeth.
På den negative siden må jeg trekke frem de ville og kaotiske tilstandene i Nesbøs Macbeth, vel var det kaotiske tilstander i Shakespeares Macbeth også., men hos Nesbø fremstår alt langt mer ustrukturert og overdrevent.
Jeg ville ha foretrukket en mer subtil ”parodi” på Macbeth – jeg likte bedre måten McEwan gjorde det med sin allegoriske Hamlet i Nøtteskall (Denne var imidlertid ikke del av Hogarths Shakespeare utfordring)
Jo Nesbøs Macbeth var et  inferno og et mareritt av en bok og jeg var lettet da den endelig var ferdig. (Men Nesbøs Macbeth kan godt anbefales som et interessant "prosjekt-arbeid")

Terningkast (under tvil):4
 

Intervju med Jo Nesbø om Macbeth-"oppgaven": 

Tine har også omtalt denne.

Mine omtaler av andre Jo Nesbø-bøker:
Noen av Jo Nesbø-bøkene jeg har lest: 


Tuesday, 16 February 2016

Tanker om bok - Carl-Johan Vallgren: Svin

Tittel: Svin
Original tittel: Svinen
Forfatter: Carl Johan Vallgren
Produsert av: LBF
Først utgitt: 12.01.2016
Spilletid: 08:13:58
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242162946
ISBN Lydfil: 9788242163356
Målform: Bokmål
Oversetter: Bjørn Alex Herrman
Sjanger: Krim og spenning
Oppleser: Christoffer Staib

Papirutgaven er gitt ut på Gyldendal Forlag i 2016, 384 sider, ISBN/EAN: 9788205477919


Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget,spilletid 08.13.58, innleser Christoffer Staib, ISBN: 9788242163356

Fra forlagets omtale:

Bok 2 i Danny Katz-serien
Ett siste ran, men alt går fryktelig galt. Carl-Johan Vallgren fører oss igjen inn i Stockholms underverden.
Jorma Hedlund har egentlig trukket seg tilbake. Det er slutt på det kriminelle livet. Men tipset om verditransporten er for godt. Ett siste ran, så får det være nok. Men snart er Jorma en jaget mann.
Samtidig forsøker Danny Katz å finne ut hva som har skjedd med sin tidligere venn, narkodealeren Ramón, og hans kjæreste Jenny. Katz er selv tidligere misbruker, og suget etter heroin river og sliter i ham. Hvordan fikk Ramón plutselig tilgang til så mye stoff? Og hvem er egentlig Jenny? Sporene fører Danny Katz til Stockholms pornobransje og deretter i en retning han aldri kunne forutse. Bare én ting er sikkert: Noen vil hindre ham i å finne sannheten.
Svin er den andre boken om Danny Katz og en frittstående fortsettelse av den kritikerroste Skyggegutten (2014).

Carl-Johan Vallgren fra forlagets side - Foto ved Caroline Andersson

Om forfatteren fra forlagets side:

Kritikerrost og prisbelønnet svensk forfatter
Carl-Johan Vallgren er født i Linköping, Sverige, i 1964. Han debuterte som forfatter i 1987 med romanen Nomaderna. Siden har han gitt ut novellesamlinger, flere romaner og en reiseguide om sin andre hjemby, Berlin. I 1998 ga Vallgren ut den mye omtalte För herr Bachmanns broschyr, et rasende nidbrev i romanens form om forfatterens hjemland Sverige. I 2002 ble han tildelt Augustpriset for romanen Den vidunderlige kjærlighetens historie. Boken ble en internasjonal suksess og er oversatt til 25 språk. Skyggegutten (2014) er hans kritikerroste krimdebut, den første boken i en serie om hovedpersonen Danny Katz. Boken er til nå solgt til 15 land. Den andre boken om Danny Katz, Svin, utgis januar 2016.I tillegg til forfattervirksomheten er Vallgren også plateartist.
Fødselssted: Linköping, Sverige


Mer info i wikipedia og på forfatterens hjemmeside

Mine tanker om Svin:

Svin er en frittstående fortsettelse av Skyggegutten.
Denne boken valgte jeg å lese/lytte fordi jeg hadde lest en annen merkelig og interessant roman av denne forfatteren som gjorde sterkt inntrykk på meg - Den vidunderlige kjærlighetens historie.  (Se min omtale av denne)

De romanene jeg har lest av Vallgren er disse:
  • Den vidunderliga kärlekens historia (2002) -  Utgitt på norsk som Den vidunderlige kjærlighetens historie i 2004
  • Kunzelmann och Kunzelmann (2009) - Utgitt på norsk som Kunzelmann & Kunzelmann i 2009
  • Havsmannen (2012) - Utgitt på norsk som Havmannen i 2013
  • Skuggpojken (2013) - Utgitt på norsk som Skyggegutten i 2014
  • Svinen (2015) - Utgitt på norsk som Svin i 2016
Og den som gjorde mest inntrykk på meg var Den vidunderlige kjærlighetens historie - I krim-genren startet Vallgren ut under pseudonymet Lucifer.
Da Svin ble lansert som en frittstående roman i kjølvannet av Skyggegutten, ble jeg veldig nysgjerrig på denne - jeg fant fort ut at den var ganske forskjellig fra "kjærlighetens historie" - dyster og forstemmende lesing, fra livets virkelige skyggeside - ingen feel-good roman dette. Jeg brukte stort sett lydbok-utgaven, og mine vandringer ble litt skrekkpreget i vintermørket. Dette var vel i overkant voldsomt for meg - nokså pornografisk også (romslig bruk av ordet) - spennende var den, og velskrevet, men samtidig litt rotete, ustrukturert og løs i konstruksjonen.
Bakgrunnsteppet er Stockholm "på sitt verste" - et kriminelt miljø som var fremmedartet for meg, temaer som trafficking, prostitusjon og narkotikamisbruk er ikke akkurat favoritt-temaer hos meg - men kanskje bør jeg vite litt om slikt (?) - Det er fart og driv i hele romanen - og de tre personene som vi veksler mellom, har vært knyttet sammen i et belastet miljø tidligere.

- Det er Danny Katz som fortsatt strever med suget etter heroin, men har holdt seg på matta i flere år - nå blir han opptatt av å lete etter kjæresten til en venn som døde plutselig, og det er Jorma Hedlund  som egentlig har bestemt seg for den smale, ærlige veien, men fristes til et siste "nødvendig" kupp med rask avkastning, og så er det Eva Westin som  har distansert seg fra narkobakgrunnen sin og funnet mening i sitt arbeid og det å rydde opp i kriminelle miljøer, hun har profilert seg som statsadvokat, og begynner å hjelpe Danny med å finne ut av ting - slik veves disse tre personenes skjebne sammen igjen etter mange år, de hadde en bakgrunn sammen på et ungdomshjem tidligere.
Det er hovedsakelig ondskapen, de mørke kreftene og noir-genren som preger Vallgren i denne "Danny Katz"-verdenen - i "kjærlighetens historie" var det lys, håp og noe vakkert som kom ut av det stygge.
I Svin blir vi med på opprulling av tragiske kvinneskjebner, menneskehandel og nedverdigelse av menneskeverdet.
Narkotikamisbruk og avhengighet er vel det viktigste temaet i denne kriminalromanen - i hvert fall er det dette som blir drivkraften inn i fornedrelsen, volden, sexmisbruket og forbrytelsene…..
Samtidig følger vi Danny Katz sin leting etter opphav og identitet - det er i grunnen det mest positive i denne romanen.  Han har jødisk tilhørighet, og vi blir kjent med hans fars bakgrunn - den innsikten han får, vil vel få betydning for hans videre livsløp - og her er det stort rom for flere romaner om denne Danny - som egentlig er en person man får sympati for, og blir nysgjerrig på - og så er det den dystre slutten på denne romanen - her må det nesten en oppfølger til - hva skjer videre???
Terningkast: 4


Bok-trailer:   

 

Se også min omtale av denne vakre romanen:
Carl-Johan Vallgren - Den vidunderlige kjærlighetens historie

 

Andre som har blogget om Svin:
Tine