Showing posts with label Oppvekst. Show all posts
Showing posts with label Oppvekst. Show all posts

Tuesday, 12 April 2022

Tanker om bok - Andrea Abreu: Skydekke

 
Ung, ukjent forfatter for meg - men sannelig kan hun skrive - en morsom, forfriskende roman - men så absolutt ikke uten alvor - passer både for ungdom og godt voksne.
Tittel: Skydekke
Forfatter: Andrea Abreu
Lydbok: Nedlastbar
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN9788203377822
Oversetter: Øyunn Rishøi Hedemann
Utgitt: Mars 2022
Lest av: Charlotte Grundt
Original tittel: Panza de burro
Jeg lånte lydboken i bibliotekets BookBites - veldig god innlesing
Om forfatteren: 
Andrea Abreu er en ung talentfull forfatter født på Tenerife i 1995,  en ferieøy velkjent for mange nordmenn. Hun har journalist-bakgrunn fra Madrid. Dette er hennes debutroman - den ble godt mottatt som noe forfriskende og nytt...
Andrea Abreu - foto:Alex de la Torre - forlagets side

Mine tanker om Skydekke:  

Hovedpersonen er ikke navngitt, men venninnen er det - Isora.
Jentene ser ut til å være motsetninger som utfyller hverandre – Isora er den tøffe som tør og som finner på ting – fortelleren er full av beundring, men samtidig noe redd og forsiktig – men Isora pusher henne til det meste – her lekes det rått både med egne kropper og dukkenes kropper, Isora er rå-tøff, men vi skimter etter hvert hennes sårbarhet og svakhet – spiseforstyrrelser har hun visst også.  Disse to jentene snapper opp både det ene og det andre fra de voksnes verden rundt dem - ikke alt forstår de den fulle mening av - og hva skjer med skydekke til slutt - hva skjer med det "sorgløse" livet til slutt i romanen?
Stedet er Tenerife en sommer – 2005 - her går det for seg mellom de to venninnene, og i miljøet rundt dem. Det er saftige skildringer Andrea Abreu kommer med – både språk og handlinger kan kanskje få godt voksne, pripne damer til å rødme – her er det fart og action fra begynnelse til slutt. Jentene lever som om det er å få med seg mest mulig - både av det åndelige og det kjødelige, mest av det siste kanskje. I deres perifere skygge aner vi konturene av turister og at de vokser opp på en populær ferieøy.  Selv bor de oppe i høyden under skyggen av vulkanen Teide (derfor tittelen Skydekke) - derfor blir lengselen etter stranden og den solvarme sanden et stadig tilbakevendende tema - lengselen etter noe annet, lengselen etter å bli voksen kanskje....de er mye overlatt til seg selv i turistsesongen. Foreldre er opptatt med jobbing i turistbransjen og den eldre generasjon stuller med sitt. Jentene får stort sett styre på som de vil – og det vil de også i høyeste grad – mye blir eksperimentert med og utprøvd, spesielt da på det seksuelle området - men de små barbie-dukkene sine har de enda ikke vokst fra.
Her handler det om noe større enn en sorgløs sommer på en rolig turist-øy - det handler om å sprenge grenser, å springe ut på godt og vondt. Karin Boye sitt vakre, symbolske dikt "Ja visst gör det ondt när knoppar brister" kom meg i tankene ved skildringen av disse to venninnene.

Konklusjon:

Den språklige sjargongen passet godt disse to jentene - en kvikk, morsom, velskreven roman - med et følbart alvor som gjennomsyrer det hele. Romanen vil falle i smak hos ungdom spesielt. En forrykende sommer skildres - med et interessant miljø, et nært vennskap og en førpubertets-brytningstid - og plutselig er det hele over. Mer skal ikke røpes - romanen er vel verd å lese.
Terningkast: 5
 
 
Video med forfatteren fra Aschehougs side - trykk FullScreen for å få den tekstet:

Her er noen flere lydbøker jeg har lånt fra BookBites:

 

Friday, 22 January 2021

Tanker om bok - Tove Nilsen: Den eneste broren

 
Vakker skildring av den eneste broren Leif sin oppvekst i Trondheim i tiden rundt andre verdenskrig. Livet er fullt av drømmer og håp og forventninger - men tiden er usikker - det fikk Leif erfare....
Tittel: Den eneste broren
Forfatter: Tove Nilsen
Produsert av: Forlaget Oktober
Målform: Bokmål
Spilletid: 7:33:53
Først utgitt: 25.09.2020
ISBN Lydfil: 9788242185518
Innleser: Ingrid Vollan
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Oktober forlag

Om forfatteren:

Tove Nilsen på Stavanger Litteraturfestival - Foto:RandiAa©
Om forfatteren i Store Norske Leksikon

Mine tanker om den eneste broren:

Jeg har fulgt det meste av Tove Nilsens forfatterskap fra debuten på 1970-tallet og gjennombruddet med Skyskraperengler til denne siste Den eneste broren. Den romanen jeg hittil har likt best er faktisk Sommer 2005 (utgitt i 2006 – om forholdet til moren i en tid med en vanskelig skilsmisseprosess)
Jeg syntes vi ble godt kjent med denne eneste broren i søskenflokken gjennom denne fine, varme og kjærlige skildringen av han og familien i tiden rundt andre verdenskrig - for meg var det et ekstra pluss at handlingen foregår i hjembyen min, Trondheim. Og i lydbok-utgaven får vi mange fine innslag med trønderdialekten, og særegenheter i trønderkulturen. Boken ble bare bedre etter hvert som handlingen skred frem - og vekslingen mellom 1940-tallet og nåtid fungerte godt. Identitets-søken i ungdomstiden – og andre verdenskrig, med soldater og rasjonering blir et bakteppe som ikke utmales unødig.
Romanen har en lys tone, til tross for at vi hele tiden fornemmer at krigen tar drømmene fra mennesker. Slik også for Leif Jacobsen, en livlig og kvikk gutt, beundret av søstrene sine, moren og mormoren – og forholdet til faren var også fint skildret, de gangene de hadde anledning til å være sammen – som sjømann var faren borte fra hjemmet i lengre perioder.
Leif følger vi gjennom forelskelse og hyppige besøk til byens bibliotek – han likte bøker, men han likte også den unge bibliotekaren, stolt er han også over sin første virkelige jobb som sykkelreparatør. Men i 1942 tar livet en annen retning for Leif – han er 19 år nå. Her skal ikke røpes for mange detaljer.
Men i årene før 1942 er livet bare fryd og gammen – nesten da, litt trangt er det hjemme i søskenflokken, og en annen bror, eller halvbror, har han visst også – Nidarosdomen står sentralt i livet hans, her kan han ta tilflukt av og til når han vil ha fred fra søskenflokken, eller tenke ”store” tanker.
Vi følger han også i full fart på sykkel, rundt omkring i den fine byen, eller langs Nidelven og over bruene.
Tove Nilsen har prøvd å gjenskape en bit av sin familiehistorie – en bit som har vært litt mystisk og uklar.  Hun har brukt de kildene som har vært tilgjengelige og knyttet det hele til dokumentert virkelighet – denne onkelen som døde tidlig, har ikke blitt snakket særlig om i familien, der realitetene mangler, har hun brukt sine dikteriske evner – onkelen har kanskje vært tiet om fordi tapet var stort, og han står som en fin representant for mange av de unge livene som ikke fikk sine drømmer oppfylt på grunn av krigens brutalitet. Hva som egentlig var årsaken til at onkel Leif endte sitt liv i flukt (fra hva), er et åpent spørsmål – søsteren Liv (Tove Nilsens mor) nevnte en eneste gang noe om sabotasje mot et tysk våpenlager.
Denne romanen blir som flere av Tove Nilsens romaner en oppvekstroman – og gutten Leif blir en levende karakter for leseren – en positiv ungdom på søken etter vennskap, kjærlighet og identitet – men så ender det hele i kald snø i svenske fjelltrakter – leseren blir tidlig i romanen forespeilet dette.
Selv om Tove Nilsen lar oss følge gutten  (onkelen) Leif sitt liv bare noen få år i slutten av ten-årene, har hun greid å skildre han så levende og fengslende at jeg faktisk tar han med meg i tankene lenge etter at boken er lest.
Anbefaler romanen på det varmeste.
Terningkast: 5
Tove Nilsen forteller om romanen:
Tove Nilsen leser fra romanen:
Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen  
Min omtale av Tove Nilsen: Konge i snø
Min omtale av Tove Nilsen: Himmelske tilstander 
Min omtale av Tove Nilsen: Den eneste broren 

 

Monday, 19 November 2018

Tanker om bok - Zeshan Shaker: Tante Ulrikkes vei

Den er morsom, den er alvorlig, den er moderne, den er viktig, den sier noe om oppvekst og muligheter og samfunnet vårt og den er velkomponert.
Tittel:Tante Ulrikkes vei
Forfatter: Zeshan Shakar
Utgivelsesår: 2017
Forlag: Gyldendal
432 sider. Bokmål. ISBN/EAN: 9788205509269
Jeg hadde bok fra forlaget og lydfil fra LBF.Spilletid:10:38:26, ISBN Lydfil:9788242166241 - Lest og lyttet i januar 2018

Zeshan Shaker - september 2018 - Foto:RandiAa©
Om forfatteren: Wikipedia - Intervju Universitas

Mine tanker om Tante Ulrikkes vei:

Man snubler over godbiter i litteraturen litt tilfeldig av og til. Denne var en slik ”snuble-bok” – og den viste seg å være litt av et funn. Zeshan Shakar (f.1982) debuterer med denne og han har ”inside” kunnskap om det han skriver om. Han har selv vokst opp i Tante Ulrikkes vei, og han er norsk-pakistaner.
Shakars roman havnet på vår kortliste for Bokbloggerprisen 2017 – og sannelig endte den opp med å ta prisen også – den ble offentliggjort på Litteratur-festivalen Kapittel 18 i Stavanger, september 2018. (Referat fra Bokbloggertreff og Bokbloggerpris)

Kort om innholdet: Vi er i nåtid og på Stovner bydel i Oslo  - (Info:Bydelene med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er Stovner, Søndre Nordstrand, Alna og Grorud – her er andelen mer enn 50 prosent)– der vi følger to gutter som vokser opp i Tante Ulrikkes vei. Begge med innvandrerbakgrunn – begge med livet og mulighetene foran seg.
En forsker i NOVA skal finne ut mer om forholdene for ungdom som vokser opp i Grorud distrikt i Oslo – de to ungdommene vi hører om hos Shakar er han som kaller seg Mo (og unngår å bruke sitt egentlig navn Muhammed), han er streber og gjør det bra på skolen og har fremtidsutsiktene klare, den andre er Jamal som har mye å ta seg av hjemme og han føler seg som ganske mislykket – med god grunn.
Vi får et godt innblikk i disse to guttenes hverdag, håp og bestrebelser. Livet arter seg litt forskjellig for dem. 

Lydboken ga et ekstra tilskudd fordi vi hører stemmene til disse guttene, dialekten deres og det føles veldig autentisk.
Dette er historien til Mo og Jamal, (og samtidig mange likesinnede) - begge født i Norge, men med innvandrer-bakgrunn – de vokser opp i mylderet i en norsk drabantby, nærmere bestemt Stovner, i en blokk i Tante Ulrikkes vei.

Her på kartet, blokkene til venstre - veien på høyre bilde:
Tante Ulrikkes vei er romanen som gir oss "inside" kunnskap om ungdommer med innvandrerbakgrunn som vokser opp i drabantbyen. Jeg fant romanen både opplysende og nyttig – å komme innpå mennesker, tankegang og følelser på denne måten fremmer forståelse, og utsikter til bedre integrering og dermed et bedre samfunn – tror jeg da.
I løpet av en fem-års-periode fra 2001 til 2006 gir Mo og Jamal oss innblikk i livene sine – Mo gjennom svar-mailer i korrekt norsk språkdrakt og Jamal i muntlige tilbakemeldinger i form av lydfiler på et ganske særegent kebab-språk, (det kommer glimrende frem i lyd-utgaven av boken) – disse to representantene for ungdom i Groruddalen blir gjennom Shakars roman høyst levende personer for oss. Begge guttene strever med sin ”annerledeshet”og følelsen av å være litt på sidelinjen i det ”norske” samfunnet – dette takler de på ulike måter – Mo med sine ressurser, og foreldre med ambisjoner på hans vegne, er skoleflink og får stipend og evner å klatre på samfunns-stigen til høyere utdannelse og muligheter til god jobb og veletablert liv.  Jamal bor med alenemoren sin og småsøsken han må ta seg av, han har problemer hjemme og må hjelpe til å forsørge familien, han må ta seg strøjobber og slutter skolen. Uansett ”vellykkethet” hos den ene, så har begge (og sikkert alle i samme situasjon) den belastningen som ofte følger med når man faller mellom to kulturer – ”hjemme-kulturen” og "samfunns-kulturen". (Mer om innholds-forløpet i boken i Rose-Marie sin blogg)
Det er flere satire-komiske elementer i romanen, blant annet den om "Grorud-lampen" - en kunstnerisk gave til 1mill kroner som skal lyse og gi Groruddalen en mer positivt status - (den sluttet ganske raskt å lyse, for å spare penger på strøm-budsjettet (?)) - Ganske vittig hvordan denne ”floppen” blir et symbol på tiltak som ikke fungerer…..
Forfatteren Zeshan Shakar har vel greid å gjøre litt mer for Groruddalen enn denne lampen greide. Han har vist et nyansert bilde av stedet, miljøet og menneskene som bor der – til motvekt til det ensidige negative bildet vi i flere år har fått gjennom media.

Samtidig med begivenhetene i lokal-miljøet, makter Shaker å gi bilder fra verden utenfor med islamittisk terror og andre kaotiske hendelser – og med søkelys på medias dekning av det som skjer. Mo føler seg ille berørt av dette – at muslimer skjæres over en kam, spesielt topper det seg når han  kommer hjem etter en reise med kjæresten, og på grunn av sin minoritetsbakgrunn blir stoppet i passkontrollen og behandlet som en ”ikke-norsk” person – hans annerledeshet stigmatiserer. Utenforskap og fremmedgjøring gjelder også for Mo, hans vellykkethet til tross.
Forfatteren kjenner godt det han skriver om, han skildrer vel samtidig sin egen ungdomstid og oppvekst på Stovner. Dette er viktig samtids-litteratur – om ungdom som bør bli en del av vårt samfunn, av dagens Norge – og helst ikke forbli en subkultur, stående på det nederste trinnet på en klassedelt ”samfunns-stige” - en slik "samfunns-stige" hører ikke hjemme i et Norge på 2000-tallet.
Elisabeth intervjuer Shakar i forbindelse med Bokbloggerprisen  - Foto:RandiAa©
Zeshan Shakar leser  litt fra boken:
Konklusjon:
Romanen Tante Ulrikkes vei er morsom, den er moderne, den er alvorlig, den er viktig, den sier noe om oppvekst og muligheter og samfunnet vårt og den er velkomponert. Anbefales på det varmeste.
Terningkast:5


Saturday, 28 October 2017

Tanker om bok - Tore Renberg: Angrep fra alle kanter

Oppfølgeren til Vi ses i morgen kom ut ett år etter den første boken om Hillevåg-gjengen. Sannelig greide Renberg å gjenta suksessen fra året før - bok nummer to er minst like god som den første.
Tittel: Angrep fra alle kanter
Forfatter: Renberg, Tore
Innleser: Renberg, Tore
Forlag: Lydbokforlaget
År: 2014
Antall CD-er: 12 – Spilletid:14t 28min
Serie - Fortsettelse av: Vi ses i morgen - Fortsetter i: Skada gods
ISBN: 9788242158390

Jeg lyttet lydbok lånt på biblioteket. Fint å høre forfatteren selv lese. Papirutgaven er gitt ut på Oktober forlag, 2014, 440sider, ISBN:9788249513116

Omtale fra forlaget:

Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har han en sommerfuglkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i bevegelse for å skaffe seg et nytt liv.
Seksten kilometer lenger nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen: onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler. Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger.
Sammen med sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skinnende for andre.
Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer. Pariserhjulet dreier. Stakkars barn av regnbuen.
Med den potente og amoralske thrilleren Vi ses i morgen (2013) fornyet Tore Renberg spenningsromanen, til stor applaus hos lesere og kritikere. Den var første bok i Teksas-serien. Angrep fra alle kanter er andre bok. Skada gods er tredje bok.

Tore Renberg  - Foto tatt på Kapittel 11 - Foto:RandiAa©

Mine tanker om Angrep fra alle kanter:

Heller ikke denne boken fikk jeg omtalt rett etter lesingen/lyttingen i september 2014 – jeg skal prøve å gjenoppfriske den – Dette er altså  bok to i Teksas-serien – og enda mer teksas blir det enn i første bok. Her er det kampen om penger og rikdom som gjelder – oljen i Norge har gjort livet og ”go-for-it”-mentaliteten mer lik USA og ideologien der. – Og når man ikke har arvet rikdom og lykke fra en ideell foreldregarde, må man ut og skaffe seg det på egen hånd – ”no matter what it takes”.
Bekjentskapene utvides litt i bok nummer to  - søskenparet Ben og Rikki er blant disse ulykkelige unge som mangler funksjonelle foreldre – og guttene flykter inn i sniffekluten. Etter å ha kommet over store mengder penger som faren Frank har gjemt bort, drar de fra det ulykkelige Digervold-hjemmet og til Rudi som er onkelen deres – Rudi og broren Frank er ikke på talefot. Ben og Rikki kommer til Jan Inges hus hvor mye er på styr for tiden – Rudi og Cecilie skal ha barn – eller kanskje det er Tong som er faren, Cecilie gjennomgår en krise i svangerskapet, og Jan Inge har stupforelsket seg i Beverly, amerikansk og hemmelighetsfull  - vi øyner trøbbel her. Men Jan Inge er blind av forelskelse. (Det skal skje mye rart rundt denne Beverly – spesielt i neste bok – Skada gods) – Ben og Rikki blir en del av gjengen for de har en plan klar som kan innbringe mer penger til Jan Inge-huset – og så går det slag i slag med ulykksaligheter – de nye ungdommene som kommer med i gjengen kan være "usikrede elementer", for her er det også snakk om en god del rusavhengighet – noe som Jan Inge har greid å holde seg unna. Kjernen  i Hillevåg-gjengen har drømmer om familieliv og normalitet – men for å komme i gang med det, må de ha litt ”start-kapital” – så her må det nok noen kriminelle sprell til for å kunne begynne på det rette livet.

Det var ikke dannet språk og pen adferd som preget disse to første bøkene i Hillevåg-serien – språklig får man nesten en sjokkopplevelse – under lyttingen måtte jeg ta mange pauser under veis – det ble ofte for sterke saker – jeg måtte stadig ”overbevise” meg selv om at dette måtte være slik, det står ”i stil med” persongalleriet og miljøet – og det er jo knakende godt skildret da – hele dette fatale miljøet, med de dysfunksjonelle foreldrene, de kriminelle og rusavhengige, de pengesøkende og kjærlighets-søkende -  Hvor tar han alt dette fra, Tore Renberg? - en grenseløs fantasi, en grenseløs ordrikdom – og selv om humoren både er grotesk og burlesk, så skinner det alltid igjennom en menneskelig forståelse og respekt – han får oss ikke til å forakte disse ”ekle krypene” i Hillevåg-gjengen – vi blir faktisk gitt en slags forståelse for at dette også er mennesker, mennesker med følelser, lengsler og drømmer, mennesker som arv og miljø ikke har gitt de beste forutsetninger for det normale livet de fleste ønsker å leve.
Og bokens tittel? Jeg tolket ”Angrep fra alle kanter” som et uttrykk for at her kommer det mange kjepper i hjulene for disse ulykksalige menneskene – som lever slike nedverdigende og kaotiske liv, men som sikkert ønsker å få livene sine inn i andre baner – men det er ikke så lett når man er ”angrepet fra alle kanter.”
Mange vil vel betrakte Renberg som en sosialrealistisk forfatter med kollektivromanen som uttrykksform her – skildrende det kollektive i en gruppe mennesker på skyggesiden, en gjeng ”have-nots” som desperat kjemper for å ende opp som ”The haves” – og dette er vel tyngdepunktet i roman-serien slik jeg ser den, men jeg velger også å lese enkelt-karakterenes ”lidelses-historie”  - å se Jan Inge gjennom hele serien som det strevende, ulykksalige menneske han er, Rudi likeså og Cecilie – og flere av de andre karakterene. 

Og heldigvis så kan vi følge dem alle videre i neste bok – med den høyst talende tittelen ”Skada gods”.
Terningkast: 6

Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys


 
 

Sunday, 24 September 2017

Tanker om bok - Carl Frode Tiller: Begynnelser

Carl Frode Tiller har gjort det igjen - skrevet årets bok - Historien om Terje i "Begynnelser" bekrefter Strindbergs ord: "Det är synd om människan" -
RandiAa©

Tittel: Begynnelser
Forfatter: Carl Frode Tiller
Produsert av: LBF
Først utgitt: 13.09.2017
Spilletid: 09:32:41
ISBN Lydfil: 9788242165411
Målform: Nynorsk
Innleser: Jan Martin Johnsen


Jeg brukte lydboken først - utrolig fin opplesing av Jan Martin Johnsen
Og  papirutgaven utgitt på Aschehoug forlag, 2017, 343sider, ISBN13 9788203362590 

Carl Frode Tiller leser fra Begynnelser - Litteraturhuset i Trondheim - Foto:RandiAa©

Forlaget introduserer:

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? "Begynnelser" er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.
"Først da sommarfuglen letta frå raudkløveren og eg prøvde å følge han med blikket mens han flaksa med rykkvise sikksakkbevegelsar innover i skogen, merka eg at auga mine var fylte opp av tårer. Vi menneske burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vår art er borte frå kloden."


En tidlig versjon av Begynnelser er vist som drama på teateret. 

Her er et lite klipp med Terje og moren:

Mine tanker om Begynnelser:

Mine tanker om Begynnelser fremstår like kaotiske som beretningen om Terje, hovedpersonens "indre og ytre liv" - da jeg hadde lyttet romanen ferdig én gang og fått med meg slutten - måtte jeg gå rett på begynnelsen av boken igjen og da så jeg saker og ting i et annet lys - og man kan da ikke kalle Terje for en "drittsekk" - Man sukker dypt etter lesingen av boken og tenker på Strindbergs ord "Det är synd om människan" – (fra Strinbergs Et drømmespill ) - og så lyttet jeg like godt hele boken en gang til....
Romanen har en sterk åpning: Livet passerer i ”baklengs” revy i hovedpersonen Terjes siste stund (det skal visstnok være et "fenomen" når man er døende – kanskje helst i omvendt rekkefølge – fra fødsel til slutten ), mens moren og søsteren Anita, som nå nærmer seg 50 år, holder det gående som vanlig – nå krangler de om hvordan stilkene på rosene skal kuttes, eller hvem sin tur det er til å gå ut fra sykerommet for å røyke – grotesk – Terje som er i en slags utenfor kroppen tilstand, ser det hele utenfra også, men kan ikke kommunisere med noen av dem.
Livet til Terje har vært preget av mye vondt – han er preget av morens arvelige depresjon og alkoholisme, en far som han elsket, men som måtte bryte ut av det destruktive ekteskapet med Terjes mor – på en måte er Terjes far kanskje tilstede gjennom hele romanen – Terje har en stadig tilbakevendende følelse av at noen er bak han -  det er tydelig at savnet av faren ligger som et traume over han – når faren en gang dukker opp når Terje er voksen, og det er fordi faren vet han skal dø, greier ikke Terje å tilgi at han en gang dro – og det blir ingen forsoning.

Tiller gir oss et klart bilde av familiedynamikken i Terjes høyst dysfunksjonelle familie – alle karakterene har sin måte å takle livet på – for Terje gjelder ”angrep er det beste forsvar” – Terje har sine følelser å forsvare – de må han ikke blottstille, da blir han ”dødelig såret” – og i anstrengelsen for å ”holde fasaden” blir han veldig selvsentrert, og veldig oppmerksom og var overfor alle rundt seg, hva de sier og hva de gjør. Han er sykelig opptatt av hvordan han virker på andre– han analyserer hva de sier og hva de gjør – og forbløffende nok er hans observasjoner og analyser ganske gode. Og innimellom tar han ”timeout” og isolerer seg på do..... 
Terje har ”samlet på” sinne og savn hele livet – og ført en stadig kamp for å skjule sine egentlige følelser – han ”mestrer” følelseslivet sitt og relasjoner til de rundt seg ved å såre dem, være ironisk og spydig, men han vet  så inderlig vel at han er ”slem” (I forholdet til kona Turid for eksempel, sier han til seg selv noe slikt som ”Kvifor gjer eg dette mot henne. Eg kan ikkje fordra meg sjølv når eg oppfører meg slik” – fritt gjengitt for jeg lyttet lydbok).
Han takler heller ikke at andre viser omsorg eller følelser for han – han skjuler alt bak en maske eller et skall. ”Begynnelser” er et forsøk på å gå lengre og lengre tilbake i tid for å finne en slags erkjennelse på hvordan det startet – hvordan Terje ble den han ble – et slags dypdykk i dybdepsykologi og Freudiansk psykoanalyse.
I Begynnelser gjør vi ikke bare et dypdykk i dybdepsykologi og personlighetspsykolog – Tiller opererer også litt på områder som fysikk og metafysikk med Terjes livsløps-historie – vi beveger oss inn på begreper som romtid (Einstein lanserte begrepet romtid, som sier at alt som skjer i universet er et punkt i rom og tid) – altså en kombinasjon av de tre dimensjonene i rommet og dimensjonen tid i tillegg – Jeg skal ikke våge meg på beskrivelse av Tillers roman på bakgrunn av en Romtid-teori – men jeg må innrømme at en del beskrivelser skapte en slags metafysisk fornemmelse hos meg – for eksempel det tilbakevendende fenomenet at Terje stadig plutselig følte at noen stod bak han - var med han i det som skjedde. (Dette minnet meg om følelser jeg hadde da jeg en periode konsentrerte meg om Marcel Proust – På sporet av den tapte tid, og jeg assosierte også litt med Proust’s bruk av ”rommet” – mer om dette i min bloggpost her)
Men dette skal jeg ikke fortsette å greie ut om, det blir for vanskelig for en filolog.
Tilbake til hendelser i Terjes liv – alt er ikke like helsvart – det er noen områder han fungerer på – han gjør en god jobb innen naturvern hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hvor hans hovedgeskjeft er å utrede spørsmål rundt truede arter i regionen og planer for vern av disse -  hans kjærlighet til naturen er et positivt element i livet hans – vel å merke når han ikke lar naturgleden overskygges av ”dommedags-tanker” - han har greie på økosystemene og alle arter innen plante og dyre-verdenen – og helt fra han var barn har han levd seg inn i insekt- og dyre-verdenen og til tider ser han verden i et  merkelig insekt- eller fugle-perspektiv. 

Også i  forholdet til datteren Marit ser det ut til å være en slags ”åpning” – her kommer hans beste sider frem – det er lyspunkter i romanen å lese om hans forsøk på formidling av kunnskaper om  naturen og naturvern til henne.
Et miljø som er truet, en flora og en fauna som stadig er utsatt for destruktive krefter av menneskene skjer samtidig med at hans eget liv stadig er utsatt for destruktive krefter, både fra hans egne indre monstre og fra miljøet som har preget oppveksten hans – da hovedsakelig den dysfunksjonelle, deprimerte, alkoholiserte moren. Selvhatet ødelegger evnen til naturlige relasjoner til kona Turid og til søsteren Anita – han lar det ofte gå utover Anita, hun er jo så lik han på mange måter og da må han jo hate henne – glimtvis ser vi at de to søsknene har omsorg og omtanke for hverandre også – Tiller gir et interessant innblikk i dette  hat-kjærlighets-forhold mellom de to søsknene. – Noe annet Tiller er god på er ”svart humor” i de mest tragiske scener – blant annet i beskrivelsen av Terjes bryllup – nesten flaut å si det – ”fornøyelig” beskrevet – morens desperate forsøk på å skaffe seg noe i glasset, og søsteren Anitas teatralske opptreden da hun går ut i elven og samler tilskuere og får oppmerksomhet – og Terjes ”håndtering” av Anitas druknings-forsøk.
Klimakrisen og ødeleggelsen av jordkloden parallellstilt med Terjes undergang og død kan fremstå noe fatalistisk – men man kan jo også se det ut ifra de valg vi gjør, de valg vi gjør i miljøspørsmål og de valg Terje gjør i livet sitt – valg som gjelder han selv, valg som gjelder relasjonene til familie og venner og kolleger. (Selv er jeg noe tilhenger av Jean-Paul Sartres eksistensialisme-syn med mottoet ”We are our Choices”) – men vi skjønner jo med Terje at det skal noe til for å motvirke den tunge børen han bærer på med arven fra moren og mors-slekten – en form for psykisk lidelse – Terje beskytter seg ved å ”skru av” følelser og ta på seg en kynisk, kald holdning og holder egne og andres følelser borte – så man kan spørre seg: Hadde Terje mulighet til å ta valg? Eller tok han egentlig bevisste valg gjennom livet sitt? (Eksempler: han valgte jo å slutte med voldelighet, han valgte å ta en utdannelse, han valgte å være trofast mot kona Turid selv om han hadde ”innbydelser” til utroskap, han valgte å gå fra Turid, osv,osv – og han valgte til slutt å ta sitt eget liv)
Skildringen av Terje som barn er et ”kapittel” for seg – det føltes så ekte – hans forhold til andre barn, til moren, til faren og til søsteren – og ikke minst til ”nabomødrene” som vil være snille mot han – og det er han for stolt til å finne seg i – han orker rett og slett ikke å kjenne på følelsene sine som barn heller – men han leker en lek i sin egen verden, han ser omgivelsene fra insekter og dyrs synsvinkel – og da virker det som han greier å skape gode stunder i livet sitt – men det ligger vel en slags eskapisme i dette, slik hans mor brukte alkoholen som flukt-mulighet, og søsteren Anita brukte offer-rollen og smerten som sin livsledsager. 
Bokens tittel, ”Begynnelser”,  er et godt og dekkende valg – den ”fungerte” på flere nivåer for meg – for det første trigger det spørsmål som ”Når begynte livet til Terje å bli som det ble?” ”Hvorfor ble det slik?” osv
Dernest skjønner man nokså raskt i romanen at man er ved slutten – og skal ”arbeide” seg frem til ”Begynnelser” – vi gjør stadig hopp bakover i tid, sprangene varierer fra dager og måneder til år.
En tredje assosiasjon jeg gjorde med tittelen ”Begynnelser” var på et mer kosmisk nivå – jordas tilblivelse og artenes opprinnelse – evolusjonen.
Terje er en del av skaperverket – vi ser det tydeligere dess lengre bakover i tid vi kommer – han låner syn og hørsel til fugler og insekter – blir transendent eller ett med naturen, men destrutive krefter ødelegger miljøet og utrydder mange arter, og parallelt med dette går Terje selv mot undergangen.
Terjes dommedagsprofetier når det gjelder jordkloden og miljøet, gjelder like mye hans egne destruktive krefter, ser man svart på det står hverken Terje eller jorda til å reddes – vi får håpe at det ikke står så dårlig til – men en vekker om mer miljø-bevissthet bør det nok være…

Konklusjon:

”Begynnelser” var en ”grøsser-fryd” å lese. Terje er en karakter som vil sitte i tankene lenge, lenge. Man kan ikke unngå å bli berørt av Terje – ja, faktisk føle empati med han – han har ikke bare denne ”drittsekk”- siden som leseren i første omgang blir opptatt av og fokuserer på. Han er komplisert og sammensatt – og Carl Frode Tiller er suveren til å finne og bruke de rette ordene uten å bruke klisjeer.

Jeg må innrømme at denne romanen var vanskelig å omtale – den var så omfangsrik, ikke på sidetall, men på innhold og inntrykk – så jeg føler at tankene mine er skrevet ned i en kaotisk ”Stream of consciousness”
Terningkast:6
 

Andre bloggere som har omtalt denne:
Rose-Marie 
Anita i Artemisias verden 
Bjørn i Bjørnebok 
Eli i ellikkens bokhylle

Boklansering av Carl Frode Tiller sin bok Begynnelser – Litteraturhuset i Trondheim - 18.09.2017 

Saturday, 16 September 2017

Tanker om bok - Helga Flatland: Det finnes ingen helhet


I denne siste boken er det gått fem år siden tragedien og livet går på et vis videre. Alle prøver å finne noe som erstatter tomrommet.
Tittel: Det finnes ingen helhet
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 26.09.2013
Spilletid: 07:29:31
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242157126
Innlesere: Nina Woxholtt, Ingrid Vollan, Bernhard Ramstad, Jan Martin Johnsen
Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag i 2013, 219 sider, ISBN 978-82-03-35497-7

Om forfatteren - klipp fra Aschehougs side:

Mine tanker om Det finnes ingen helhet:

Her er et video-klipp fra forlagets side om denne tredje boken:
Denne romanen avslutter "Afghanistan-trilogien" - og Helga Flatland får leserne til å henge entusiastisk med - det er flere grunner til at bøkene hennes er så fengslende og gode: Hun har et godt plot, handling - men enda mer: hun er god til å skildre menneskelige følelser og relasjoner. Det har vært interessant å følge et lokalsamfunn slik gjennom tre bøker – og få innblikk i flere skjebner i etterkant av en tragedie som rammer dem på ulike måter. I denne siste boken er det gått fem år siden tragedien og livet går på et vis videre. Alle prøver å finne noe som erstatter tomrommet.
Jeg leste disse tre bøkene i kronologisk rekkefølge, men egentlig er de skrevet slik at de kan leses som tre selvstendige romaner. Hele fem år er gått siden tragedien med Tarjei, Trygve og Kristian. I denne romanen trår karakteren Ragnhild tydeligere frem – en sympatisk lege som har innsikt i mye av det som har skjedd. Hun kommer nært innpå flere av karakterene – og er en god støttespiller for de som er i sorg og har mistet noen – samtidig får vi innblikk i at Ragnhild også har sine svakheter og problemer. Livet blir mer fokusert på hennes egen ensomhet og hennes problemer når de hun hjelper kanskje ikke trenger henne så mye etter hvert. Bjørn – en annen av guttene som dro til Afghanistan, har også en sentral plass i bok tre. Tilfeldighetene gjorde at han ikke var der da ulykken skjedde – han ble derfor ikke drept, men han kunne ikke bare være glad for det – han forfølges av skyldfølelse – hvorfor fortjente han å overleve, mens de tre andre gikk bort? – Jeg ble veldig grepet av ”tilfellet” Bjørn, og den måten Helga har fått frem hans følelser og situasjon på. Bjørn har på en måte en slags ”dobbel-sorg” – Kameratene som døde er helter, men hva er Bjørn? En ”taper”? En som ikke får til å sørge over kameratene på rett måte, for han har skyldfølelse – og i tillegg er det vondt for Bjørn å være ”glemt” av de andre når han kommer hjem – alle er mest opptatt av de tre som døde – og ikke av han som kom levende, men traumatisert tilbake.
Karin og Hallvard, foreldrene til Tarjei, hører vi også mer om – de mistet helt meningen med livet da de mistet sønnen – vi hører om Karin som møysommelig er på vei inn i en normalisert hverdag – ikke uten dårlig samvittighet, om hun glemmer sorgen og tapet i noen øyeblikk – Hallvard kommer smått om senn i arbeid igjen også.

Tittelen ”Det finnes ingen helhet” assosierer jeg med at ingenting kan bli helt som før etter en slik tragedie – på en eller annen måte går livet videre, og tiden kan være en faktor som demper noe av sorgen. Men kanskje kan man greie seg uten en "helhet" i livet også - kanskje det er noe utopisk som ikke finnes i virkeligheten?
Man øyner lyspunkter for karakterene etter hvert som tiden går - Julie, for eksempel, mestrer gårdsdriften bra og forholdet til Mats har kommet inn i rett spor – slik har datteren Solveig både foreldre og besteforeldre i nærheten.
Den vesle bygda prøver å ”lappe sammen” relasjoner og følelser – og finne  en slags normalitet.
Disse tre bøkene hadde en veldig strukturert og logisk oppbygging  – i bok en hører vi om grunnene til at tre av guttene dro – Trygve fordi han ikke kunne vise sine følelser for nabogutten Sigurd, Tarjei fordi han ville unngå farens press om å drive gården (han fikk meg faktisk til å tenke på ”Per Bufast” som jeg første gang leste om i gymnasiet – Det store spelet av Tarjei Vesaas – store likhetspunkter mellom denne Per og Flatlands Tarjei), og Kristian ser ut til å ha ”rømt” fra kjedsomhet og det trange bygdesamfunnet, han ville oppleve spenningen. I bok to handler det om sorgen rundt tapet av disse tre guttene, og hva denne sorgen gjør med personene vi møter, og hvordan de takler sorgen – og den siste boken handler altså om veien tilbake til en slags normalitet. 

Når det gjelder krigen i Afghanistan – så ble ikke dette noe tema i seg selv – ingen av disse guttene dro på grunn av en idealisme som måtte følges – og her berører vel Helga Flatland et annet viktig tema – unge mennesker som drar ut i slike kriger, det er ikke alltid idealismen som driver dem – motivasjonen er ofte spennings-søken, eller flukten fra noe, eller manndoms-idealer….
Konklusjon:

Sikkert er det at Helga Flatland har befestet sin posisjon som forfatter med tre pluss to solide romaner per nå 2017
Terningkast:4+


Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

Thursday, 14 September 2017

Tanker om bok - Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må

Helga Flatlands debut-roman fra 2010 var overraskende bra og ble godt mottatt. Jeg har lest fem romaner av henne og alle kan anbefales - det er stemningsfull og tankevekkende litteratur. 
Tittel: Bli hvis du kan. Reis hvis du må
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 17.01.2012
Spilletid: 05:42:00
Antall CDer: 5
ISBN CD: 9788242153555
Innlesere: Lasse Kolsrud, Ingrid Vollan, Axel Aubert, Thomas Bye
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket, papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag 2010, 170 sider, ISBN13 9788203195914 

Helga Flatland her i samtale med Anne Tønseth om romanen Vingebelastning -  Foto:RandiAa©

Om forfatteren:

Helga Flatland hørte jeg på første gang da hun snakket om romanen Vingebelastning på biblioteket i Trondheim høsten 2015. Debuten hennes i 2010 ble svært positivt mottatt – Flatland er godt skolert innen litteraturen med bachelor i Nordisk språk og litteratur i tillegg til tekstforfatter-utdanning – og prisene og nominasjonene har vært mange helt fra debuten.
(Vi bokbloggere nominerte henne til Bokbloggerprisen for 2013)

Mine tanker om Bli hvis du kan. Reis hvis du må:

Etter å ha fått utallige spørsmål fra venner og kolleger (de som vet jeg leser ganske mye) om hva jeg syntes om Helga Flatlands bøker, skjønte jeg at jeg burde ta meg tid til å lese dem - for å kunne synes noe om dem. Jeg anskaffet flere og leste alle i en bolk. Og hva syntes jeg? Overraskende bra  - er mitt svar – nå skal jeg prøve å rekapitulere litt og omtale fem bøker av henne som jeg har lest over en femårs periode. De "fortjener" alle å komme i Litteraturbloggen min.
”Afghanistan trilogien” var jeg ferdiglest på i juli 2016, og Vingebelastning fra 2015 og En moderne familie fra 2017 er lest nå høst 2017 - (Må innrømme at jeg  er noe på etterskudd med bok-bloggingen min, ser jeg har liggende kladd-notater på ca 200 bøker som er lest, men ikke omtalt - jeg har ingen ambisjoner om å overkomme å blogge om alle disse, men noen skal jeg ta frem med tid og stunder) 
Det er en god stund siden jeg leste denne romanen hennes fra 2010, men jeg oppfrisker den nå ved å ta frem boknotatene jeg alltid gjør underveis når jeg leser/lytter en roman.  Og dette video-klippet fra forlaget frisker litt på minnet også:
 

Barndomsvennene  Tarjei, Trygve og Kristian i et lite lokalsamfunn i Norge bestemmer seg av ulike grunner å tjene i de norske styrkene i Afghanistan. Og lokalsamfunnet der alle kjenner alle blir sterkt rammet når ingen av guttene kommer tilbake (dvs. de kommer tilbake i kister, en landmine tok livet deres) – (Det var en gutt til, Bjørn - han unngikk ulykken, og kom tilbake - det var heller ikke enkelt - det får vi høre om i den tredje og siste boken.)
Her er det mange spørsmål man kan stille seg: Hvorfor forlate et trygt samfunn, venner og familie og dra til det ukjente og farlige – er det det spennende som lokker, som får dem til å dra, eller er det noe der hjemme de ville bort fra? – Jeg skal ikke referere handlings-forløpet i romanen, det er spennende nok (anbefaler å lese Rose-Marie sin omtale)
Temaene romanen tar opp er mange – det handler om valg man gjør i livet og konsekvensene av disse valgene, det handler om å vokse opp i et lite lokalsamfunn og ikke våge å være seg selv, det handler om press fra foreldre til å gå veier man ikke velger selv, det handler om ungdom og oppvekst – og selv om Helga Flatland har skrevet en trilogi som benevnes "Afghanistan-trilogien", så handler den ikke om denne krigen – bortsatt fra et fokus på at krig tar liv og skaper sorg og tap…. Og kanskje også at kriger kan lokke unge mennesker til å ”rømme” fra ett eller annet.
Helga Flatland benytter seg av fire fortellerstemmer – og denne skiftingen skaper variasjon, og innsikt fra flere synsvinkler: Tarjei var odelsgutten som ikke ville bli bonde, men han torte ikke stå opp mot farens forventninger – Afghanistan ble ”løsningen”, Jon Olav var naboen som har en sønn Sigurd som er knust over tapet av sine venner, eller spesielt én venn, og den tredje ”stemmen” er Karin, Tarjeis mor, en by-jente som ikke helt passet inn i det lille bondesamfunnet, (hennes fortellerstemme er gjengitt på bokmål, Tarjei sin fortellerstemme er også bokmål - mens de to andre, Jon Olav og Trygve bruker nynorsk) og Trygve er den fjerde fortellerstemmen – han hadde også sine grunner til å dra, han kunne ikke vise sin legning og sin kjærlighet i lokalsamfunnet – det var ikke lett for en som ”var annerledes” enn forventet i venneflokken – at han ikke kom hjem igjen, skapte stor sorg hos flere.
Helga Flatland har gitt romanen sin en noe ambisiøs tittel – men etter min mening passer den godt til innholdet – linjene er hentet fra et dikt av Charles Baudelaire, det er hentet fra hans eneste diktsamling Les Fleurs du mal (1857) (Ondskapens blomster, på norsk) – Den er gjendiktet av Haakon Dahlen og utgitt i tre bind, Pariserbilete (1996), Reisa og andre dikt (1997) og Spleen og ideal (1999). I diktet Reisa finner vi disse linjene Flatland har brukt som tittel – symbolikken er klar, i Reisa finner vi temaer som fremmedgjøring, skuffelse over livet, en lengsel bort, en lengsel til noe annet – men ”reisen” kan også symbolisere døden.


Konklusjon:

En vakker og velskrevet roman - og handlingen og persongalleriet skaper nysgjerrighet hos leseren - hva skjer videre i neste bok i trilogien? (Flere bokomtaler kommer)
Terningkast:5
 
 


Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

Tuesday, 12 September 2017

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Byscenen - 11.09.2017

Anne Gaathaug og Bjørn Fredrik Drangsholt ønsker velkommen - Foto:RandiAa©
Hyggelig mail å få: "Hei! Håper du har anledning til å bli med på høstmøtet vårt i år også.......Med vennlig hilsen - Tine Hvistendahl"  
Anita og jeg deltok også i år på Kagge forlag sitt innholdsrike høstmøte, Byscenen i Trondheim. (Kagge og Stenersen står det på velkomstplakaten - J.M.Stenersens Forlag ble en del av Kagge Forlag i 2003 og har stått for mange interessante bøker innen blant annet kunst, dokumentar, helse og livsstil.) - Anne Gaathaug og Bjørn Fredrik Drangsholt ledet det hele med engasjement og humor.
Katalogen på 174 sider var full av fristelser for en litteratur-interessert bok-blogger. Selv om jeg fant noen bøker jeg allerede hadde lest, (To søstre av Åsne Seierstad - Fri vilje av Helga Hjorth - Gå! Verdens beste mosjon av Johan Kaggestad, blant annet) fant jeg nok utolig mye mer som jeg har lyst til å se nærmere på. Presentasjonen av årets bøker fikk vi av forfattere "live",  av vel-redigerte videoer og lysbilder og av engasjerte forlags-representanter som introduserte det hele. Her var det mye åndelig føde, i tillegg fikk vi servert et velsmakende måltid med god og rikelig drikke til - og kaffe og konfekt avrundet middagen. Her kommer noen smakebiter fra den vellykkede og hyggelige bokkvelden med Kagge forlag:
Geir Lundestad - Drømmen om fred på jord - Foto:RandiAa©
Av forfatterne var Geir Lundestad først ute - og han opptrådde med sitt sedvanlige engasjement da han snakket om Drømmen om fred på jord - det er det hans dokumentariske bok heter, den gir oss et bilde av Nobels fredspris sin "historie" fra begynnelsen i 1901 og frem til i dag. Den handler om fredsprisvinnerne og filosofien bak denne prisen - og Geir Lundestad spør om denne drømmen om en fredelig jord bare er en utopia. Lundestad er professor i historie og har vært tilknyttet nobelinstituttet i 25 år som direktør og sekretær for nobelkomiteen - så han skriver med førstehånds kjennskap til emnet.
Anne Gaathaug forlagssjef  Kagge Forlag ledet bokshow med humør og entusiasme - Foto:RandiAa©
Den underjordiske jernbanen er en bok jeg så absolutt skal få med meg - Foto:RandiAa©
Kagges katalog side 9
Bjørn Fredrik Drangsholt forteller om Quislings biskoper - Foto:RandiAa©
Vi har den oppfatning at det norske presteskapet var mottstandsfolk under krigen og bekjempet nazismen - men historiker Geir Thorsdal skriver historien om elleve biskoper som ikke var motstandsfolk, men tvert imot lojale mot Hitler og Nasjonal Samling - dette er nok en bok som kaster litt nytt lys over vår okkupasjonstid.
Hilde Vesaas har også skrevet en bok med bakgrunn i 2.verdenskrig - "Den ukjente historien om krigens største heltedåd" - Foto:RandiAa©
Petter uteligger - Foto:RandiAa©
Eivind Hofstad Evjemo har skrevet boken om Petter uteligger Petter Nyquist prøvde selv livet på gata i 52 døgn - det ble både film og bok av det.
Eivind H. Evjemo forteller om Petter uteligger - Foto:RandiAa©
Alt jeg vet om planter av Anne Hope Jahren er en bok av spesiell interesse for meg - hun er planteforsker og her gir hun oss "Verden sett fra plantenes perspektiv":
Anne Hope Jahren forteller om boken sin på en video
Alt jeg vet om planter av Anne Hope Jahren

Høsten hos Kagge bød både på strikkebøker, kokebøker, moro-bøker, barnebøker og alt det et lesehjerte begjærer
Thomas Enger leverer en ny krimbok - Killerinstinkt - Foto:RandiAa©
Norges beste vinkjøp 2018 av Ingvild Tennfjord - kan være en nyttig bok, og om man ikke kjøper vin så ofte, er det dess viktigere å kjøpe den rette til den spesielle maten eller den spesielle anledningen - fin gavebok også. Forfatteren er journalist og vinekspert som har fast vinspalte tips i flere kjente aviser:
Norges beste vinkjøp 2018 av Ingvild Tennfjord - Foto:RandiAa©
Bli god i matte av Vibeke Gwendoline Fængsrud - Foto:RandiAa©
Bli god i matte med denne engasjerte mattedama - Vibeke Gwendoline Fængsrud skriver inspirerende og lærerikt om å få mest mulig ut av matematikkfaget - dette må da være en nyttig bok for å bedre de grunnleggende matematikk-kunnskapene til befolkningene, det har ofte vært snakk om at nordmenns kunnskaper her er for dårlige - Fængsrud har bøker for hele grunnskolen fra 1. til 10.klasse.
Mattedama Vibeke Gwendoline Fængsrud i aksjon- Foto:RandiAa©
Petter Schjerven var også i aksjon - han har skrevet en bok: Kroppsspråk - Forstå det som ikke blir sagt, og hans presentasjon i seg selv innehold utrolig mye kroppspråk - dette er et fengslende emne som burde angå oss alle - i relasjoner med andre mennesker er det en nyttig egenskap og kunne forstå hva andre mennesker egentlig sier, ved å tolke kroppspråket som følger "budskapet":
Petter Schjerven får her applaus for sin (sitt) Kroppspråk - Foto:RandiAa©
Birger Løfaldli - journalist i Adresseavisen - gir oss interessante betraktninger i sin Landslaget, med undertittel Fra verdenstoppen til fotballens bakgård - det er mange som funderer litt over hvordan vårt landslag i fotball kunne gå fra "vekst til fall" - så her kommer en bok som kanskje gir litt mer innsikt i dette:
Landslaget av Birger Løfaldli - Foto:RandiAa©
Ole Torp kommer med en ganske spesiell bok som jeg har lyst til å se nærmere på - det sies at menn ikke gråter, eller ikke skal felle tårer - men her står altså 71 kjente norske menn fram og forteller om hvilke dikt eller tekster som har berørt dem: Ord som får voksne menn til å gråte:

Anne forteller om Torp sin bok - Foto:RandiAa©
Svein Tindberg - Bibelfortellinger for barn - Foto:RandiAa©
Bibelfortellinger for barn med Svein Tindberg - Foto:RandiAa©
Bibelfortellinger for barn av skuespiller og forfatter Svein Tindberg falt jeg virkelig for - spesielt etter forfatterens glimrende opplesing av fortellingen om Noah som navngir dyrene.
Bokens utspring er ganske personlig for familien Tinberg - forfatteren bruker samme fortellermetode som han brukte på sine egne sønner da de var små, og eldstesønnen er illustratør av boken og den yngste sønnen har skrevet melodier til sangene som er inkludert. Her får vi bibelhistorien på en folkelig og barnevennlig måte uten at respekten for det "sakrale" er blitt borte - dette tiltalte meg.

Dømt til døden i Kongo - Fredrik Græsvik - Foto:RandiAa©
Det er mange som har engasjert seg i  saken om Jostolv Moland og Joshua French, og latt seg berøre av den - Journalist, forfatter og programleder Fredrik Græsvik har fulgt den på nært hold og skrevet bok - Dømt til døden i Kongo.

Og Torgrim Eggen har skrevet boken om en ganske så enorm rettssak i norsk historie, saken om politimannen Eirik Jensen, den korrupte politimannen? Eller offeret for en etterforsknings-tabbe? - boken heter Forbindelsen (Rettssal 250)

Forbindelsen av Torgrim Eggen - Foto:RandiAa©
Torgrim Eggen fortalte om Jensen sitt bad og litt annet "merkelig" - Foto:RandiAa©
Mye annet kunne også ha vært nevnt - det var så mye fristende og variert - men bla selv i katalogen og finn mer her......
Bokblogg-venninne Anita syntes også det var mye spennende på Kagges høst-fest - Foto:RandiAa©
En takk til Kagge forlag for invitasjonen - dette var hyggelig og inspirerende - og så var det hjem til en spennende valg-natt

Her er Anitas referat fra Kagges høst-møte i Trondheim
Og Tine og Beathe var på tilsvarende møte i Bergen

Album på Flickr - Høstmøter med Kagge:

Flere bok-kvelder med Kagge Forlag:
Kagge Forlag inviterer høst 2016
Kagge Forlag inviterer høst 2017
Kagge Forlag inviterer vår 2018
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016

Kagge Forlag inviterer høst 2018
Kagge Forlag inviterer høst 2019  
Kagge Forlag inviterer høst 2021