Wednesday 9 March 2016

Tanker om film: Himmelen over Havanna - Retour à Ithaque - Regi ved Laurent Cantet

Tittel: Himmelen over Havanna - DVD
Originaltittel: Retour à Ithaque
Regissør: Laurent Cantet
Hovedpersoner: Fernando Hechavarria, Jorge Perugorria, Isabel Santos, Néstor Jiménez, Pedro Julio Díaz Ferrán
Nasjonalitet: Frankrike
Språk: Spansk, flerspråklig
Utgitt: Star Media Entertainment, 2016 . - 1 DVD (1 t, 32 min)
Spilletid: 1time 32 minutter
Sjanger: Drama
Filmen ble laget i 2014

Mine tanker om Himmelen over Havanna

Dette er en film jeg ser raskt igjennom før turen til Cuba.
Vi er med på et gjensyn mellom fem venner - fire menn og en kvinne, festen er til ære for Amadeo som har kommet tilbake etter 16 års eksil i Spania.
Det meste av handlingen foregår på takterrassen i huset til en fra vennegjengen. På overflaten er dette et muntert selskap, men dette stikker dypere - vi blir med til det som skjer eller skjedde under overflaten på Cuba - her mimres det om kriser, og Sovjetstatens oppløsning og Cubas økonomiske isolasjon - det er mange gode minner, men det skurrer snart under idyllen - det er noe som mangler selvsagt når man vokser opp under "systemet" - stemningen er festlig og munter og "lykkelig" i starten - men her brettes det etter hvert ut for oss både personlige tragedier og Cubas tragiske "isolat-skjebne".
Festen og samtalen virker kanskje litt kunstig og krampaktig i starten, men etter hvert fenges man av de tragiske historiene som rulles opp - det er drømmer som ikke er oppfylt, det er forhold som har gått i oppløsning - etter hvert blir ansiktsuttrykkene mer og mer preget av sorg, savn, bitterhet og vemod.

De minnes forbud mot langt hår og trange bukser, forbud mot amerikansk musikk - å lytte til Beatles eller Stones ble kalt for "kulturell penetrasjon" - sommerferier på sukkerplantasjer blir det mimret over, de gjenskaper situasjoner og hendelser - "ler og morer seg" over minnene - men så var det kanskje "et sant helvete" - som en av dem sier.
Noen bilder fra filmen:
Det mimres over bilder
Amadeo, eksil-kubaneren
Fire av de fem vennene
Det mimres over bilder - slik var de "den-gang"
Det kommer frem mer og mer grums etter hvert, både fra livene deres og fra samfunnsforholdene. Det handler etter hvert mer og mer om de personlige livene, men vi ser også at disse skjebnene ble formet som et resultat av samfunnsforholdene.
Vemod og melankoli preger  hele settingen. Alle ser ut til å kompensert for sine brutte illusjoner - Han som eier takterrassen dyrker kaktuser som terapi for alt det leie, en annen har flyktet inn i alkoholisme, men er tørrlagt nå - men kan ikke male mer,  Amadeo er bosatt i Spania, men vurderer å prøve å komme tilbake for å bli i stand til å skrive. 

Filmen er tankevekkende - her sitter en gjeng med kubanere midt i livet, de er alle desillusjonert - hvor er fremtidshåpene?
Hvor går de videre? Hvor går Cuba videre?  - Hadde de tatt feil vei? De selv og landet….
Alle har en tristhet i sitt liv - det blir brettet ut nå i løpet av denne "festen".
Festen slutter  ved morgengry, etter festen, etter alle bekjennelsene - og her slutter også filmen - og vi sitter igjen med en del spørsmål: Er det i det hele tatt noe håp, en ny fremtid? Det virket ikke slik - en ganske deprimerende film - eller var det to som fant frem til hverandre. (Tania som har "mistet" barna sine til "vesten" og Amadeo som vil vende tilbake etter 16 års eksil i Spania - for å kunne skrive, sier han)
Her er det snakk om å finne sin identitet, og spesielt nå når folk har begynt å stille spørsmålstegn ved valget Cuba tok - noen øyner kanskje håp for et "nytt Cuba" som vil åpne seg for omverdenen.
(Akkurat under vårt ferie-opphold på Cuba nå i mars 2016 kommer jo både den amerikanske presidenten Obama på besøk, og til og med Rockelegendene The Rolling Stones  - Er det nye tider og toner som er på vei?)
 

Filmens originaltittel antyder vel en slags tilbakevending for eksil-kubaneren Amadeo men kanskje også et håp om et gjensyn med et solfylt og lykkelig Cuba - tittelen henspeiler også til Odyssevs hjemreise til hjemstedet øya  Ithaka

Filmen var vakker på mange måter, man følte en nærhet til følelsene hos denne venne-gjengen, og man sitter med et sterkt ønske om at livet igjen må fylles av håp og mening og litt mer velstand for et folk og et land som forhåpentligvis går inn i en ny og bedre epoke.

 Terningkast: 4 

Noen glimt fra filmen:

Sunday 6 March 2016

Tanker om bok - Yrsa Sigurðardóttir: DNA

Tittel: DNA
Forfatter: Yrsa Sigurðardóttir
Produsert av: LBF
Først utgitt: 18.01.2016
Spilletid: 14:19:26
ISBN Lydfil: 9788242163288
Målform: Bokmål
Oversetter: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim og spenning

Innleser: Hedda Munthe

Jeg hadde Lydfil fra Lydbokforlaget og papirutgaven fra Kagge Forlag, utgitt 2016 i Norge, 2014 på Island, 472 sider, ISBN 9788248917946

Om boken DNA fra forlagets side:

Ny serie fra krimdronningen Yrsa.
En ung kvinne blir funnet brutalt myrdet i sitt eget hjem i Reykjavik. Det eneste vitnet er hennes sju år gamle datter. Når enda en kvinne blir drept på bestialsk vis kort tid etterpå, står politiet uten andre spor enn mistanken om at det er samme gjerningsmann. 
En radioamatør fanger inn skremmende meldinger som knytter ham til begge de drepte kvinnene, selv om han ikke kjente noen av dem. Nysgjerrigheten får ham til å sette i gang farlige undersøkelser på egen hånd.
Huldar har ansvaret for etterforskningen av drapene. Han mangler konkrete spor og dette skaper frustrasjon og konflikter internt i politiet. Saken kompliseres ytterligere ved at han har løyet om seg selv for psykologen Frøya, som bistår jenta som var til stede da moren ble drept.
DNA er nok en nervepirrende pageturner fra bestselgerforfatteren Yrsa Sigurðardóttir. Igjen viser hun hvor dyktig hun er til å skape intelligente plott og effektivt fortalte historier med et rikt og spennende persongalleri.



Se forlagets side om forfatteren.
Yrsa Sigurðardóttir - Foto:RandiAa©
Kriminalromanene til Yrsa Sigurðardóttir:
  • Þriðja táknið (2005), norsk oversettelse av Tone Myklebost i 2006-  Det tredje tegnet
  • Sér grefur gröf (2006), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2008 - Den som graver en grav
  • Aska (2007), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2009 - Aske
  • Auðnin (2008)
  • Horfðu á mig (2009)
  • Ég man þig (2010), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2012 -  Jeg vet hvem du er
  • Brakið (2011), norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost i 2013 -  Dødsskipet
  • Lygi (2013), norsk oversettelse av Ine Camilla Bjørnsten og Silje Beite Løken i 2015 -  Løgnen
  • Kuldi (2014), norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost i 2014 -  De uønskede
  • DNA (2014), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2016 -  DNA

Mine tanker om DNA:

Islandsk krim er nytt for meg - skjønt jeg hadde mitt første møte med denne forfatteren i 2014, så er det nå først jeg har begynt å lese hennes kriminalromaner. (Og så ser jeg en islandsk serie på TV også - Innesperret - spennende og litt uvant.)
Som i de fleste krim-romaner er det grusomme mord som skildres - heldigvis er det ikke for lange og inngående skildringer av det bestialske - men drapsmåtene og "mordvåpnene" er usedvanlig originale….
Romanen åpner med en ganske gripende skildring av tre små barn, søsken, som blir splittet og adoptert bort - denne scenen fulgte meg gjennom hele romanen, jeg skjønte den hadde betydning for "saken" - og jeg prøvde hele tiden å finne løsningen på mysteriet eller se sammenhengen, men forfatteren holdt kortene tett her - og det gjorde det hele utrolig spennende, dette var en kriminalroman man bare måtte "sluke" i ett - fra første til siste side.
Politietterforsker Huldar som får denne saken - er en interessant mannsperson som vi faktisk blir litt nysgjerrig på - og det er godt at det skal komme flere bøker fra Yrsa hvor hun lar han ta saken.
Samtidig med Huldar og mordsaken, presenteres vi for den sympatiske radio-amatøren Karl som ser ut til å ha et problematisk forhold til sin bror - og vi øyner at her er det hemmeligheter som må avsløres etter hvert. Men hvordan radio-sendings-hobbyen og den bestialske mordsaken hører sammen, se det er ikke lett å oppdage……
DNA var spennende fra første stund, og forfatteren greier å holde denne spenningen gjennom hele romanen - og her blir vi i tillegg ledet gjennom en uvanlig spennende etterforskning - Yrsa Sigurðardóttir gir oss visse ledetråder, men hvordan det hele henger sammen, er utrolig godt skjult helt til siste slutt.
Dette er kriminal-litteratur av ypperste kvalitet. Her var det lett å "satse på" feil morder, og bli grundig lurt - intelligent og genial krim. Og så flott tittelen passet da. 

Det er lett å forstå at DNA ble kåret til Islands beste krim da den kom  ut.
Romanens setting så vel som etterforskningen er helt "up-to-date" etter dagens standart med datateknikk og modernisering av metoder og tekniske hjelpemidler - det later til å være mye forfatteren har satt seg godt inn i, alt virker ganske troverdig....

Denne anbefales med et terningkast: 5+

Andre som har omtalt denne:
Tine 
Anita

Se også Bokbad - Krim fra Kagge Forlag