Forfatter: Karin Fossum , Norsk 1954-
Innleser: Kim Haugen
Språk: Bokmål
Utgitt: Cappelen Damm - 2016 - 9 CD-er (11 t, 16 min)
ISBN: 978-82-02-52866-9
Sjanger: Krim
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket - opplesingen med Kim Haugen var svært god - en stemme som passer spesielt godt til Karin Fossum sine bøker.
Papirutgaven er utgitt på Cappelen Damm i 2016, 333sider, ISBN 9788202526313
Omtale fra forlaget:
Ny Sejer-roman fra Karin Fossum!
Ragna Riegel jobber på Europris og bor alene i barndomshjemmet. Nå er foreldrene hennes døde og den enste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Bare ett og annet jule- og bursdagskort. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel skrevet med store blokkbokstaver på arket inni. Brevet gir støtet til et mareritt der Ragna Riegel blir truet på livet av en ukjent fiende. Der hun merker at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg.
Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd. Etter at alt er for seint. Gjennom avhørene forsøker Sejer å lokke fram sannheten om det som er skjedd. Men er Ragna sannferdig? Eller fører hun omgivelsene grundig bak lyset. Det blir det Sejers oppgave å finne ut av.
 |
| Karin-Fossum - foto av Arild Sønstrød |
Jeg har lest en dal av Karin Fossum, eller helst lyttet en del av hennes bøker, her er min oversikt - (i ettertid er det kommet mange flere til):
Mine tanker om Hviskeren:
Det er ikke mange som kan skrive psykologiske thrillere på høyde med Karin Fossum - her er hun ekspert, etter min mening.
Hviskeren er kanskje hennes beste - den er "konstruert" på en genial måte, og det er viktig når man skal omtale den, at man ikke løfter på det overraskelses-sløret Karin Fossum legger over både handlingen og den mystiske hovedpersonen i boken.
Sløret blir dratt bort i langsomt tempo, og leseren blir mer og mer fascinert av det som kommer frem etter hvert - man tror man forstår hovedpersonen og skjønner hva slags type hun er og hva som skjer med henne - men så henger det ikke sammen slik man trodde likevel - Her har Karin Fossum gjort en geni-strek synes jeg - man blir fullstendig fengslet av den hviskende hovedpersonen Ragna Riegel, man vil prøve å forstå henne, man føler medlidenhet med henne - hun er enda et av disse ensomme menneskene som Karin Fossum er så god til å skildre - Ragna er kanskje den mest ensomme Fossum-personen jeg har møtt. Hun blir ikke sett, hun blir ikke hørt heller, for hun kan jo bare hviske - hun vil vel selv helst ikke bli hørt eller sett heller - som leser blir man raskt grepet av nysgjerrighet - hva har skjedd i Ragnas liv - hva slags bakgrunn har hun - man forundres også over hvor intelligent hun kan virke og hvor reflektert hun er.
Man lever/leser lenge i uvisshet når det gjelder Ragna - spenningen holdes oppe i det lengste - men jeg kan avsløre litt - man blir nok opplyst om både det ene og det andre innen boken når slutten.
Det er ikke mange personer med i denne romanen, men de som er med, er ganske betydningsfulle alle - ikke minst Konrad Sejer som i "nåtid" i romanen har sine daglige samtaler med Ragna - jeg velger å kalle det samtaler, det er mer det enn avhør - og for Ragna ser dette ut til å være en slags høydepunkter hun ser frem til, i den situasjonen hun er kommet i.
Et annet fascinerende trekk ved denne romanen er at man stadig lurer på om man har med virkeligheten å gjøre eller om det er fantasi og drøm. Uten å avsløre for mye, kan jeg antyde at absurditet og paranoia blir mer og mer fremtredende - Mye av det mystiske trer litt frem i lyset og gir oss forståelse, men mye forblir i mørket, og vi sitter igjen med undringen - undring over denne fascinerende hovedpersonen Karin Fossum har skapt denne gangen.
Et annet virkemiddel Karin Fossum har brukt på en effektiv måte i Hviskeren er at historien drives frem parallelt på to plan og på to steder. I fortid er det frihet, men likevel utrygghet og "fengsel". I nåtid er vi i et virkelig fengsel, men paradoksalt: her hersker frihets- og trygghets-følelsen.
Vi føres elegant mellom fortid når vi er i Ragnas hverdag på jobb og hjemme i huset hennes - og "nåtid" når hun sitter i fengsel og blir hentet til regelmessige avhør eller samtaler med den kloke etterforsker Konrad Sejer - men hvorfor er hun i fengsel, hvorfor må hun fortelle Sejer så detaljert om ting som har skjedd hos henne og med henne? Her holdes vi lenge i nådeløs spenning - suspense kalles det på engelsk, og suspense har denne romanen til de grader!
Og tittelen i seg selv er et mysterium - vi skjønner jo snart at hovedpersonen Ragna er "hviskeren" - men hvorfor stemmen hennes er blitt borte, blir aldri helt klart - hun har et arr, hun har hatt en operasjon som var mislykket- men det kan også ligge noe mer bak denne hviskingen - et effektfullt poeng er det i hver fall i boken….
Vi hører også at Ragna har en sønn, men han er ikke nær henne, han er langt borte - men Ragna liker å snakke om han til arbeidskolleger og andre hun treffer. Denne sønnen åpenbarte seg nærmest for meg, da jeg lærte han bedre å kjenne i de avsløringene som kom etter hvert - du verden - det var overraskende!
Ragna greier seg med lite, både når det gjelder mat, klær og eiendeler og bekjente og begivenheter - hun er fornøyd med jobben sin på Europris, med bussturen til og fra når hun får "sitt" sete - ( hvis noen ande tar det, skaper det vansker for henne), hun er glad for å ha en liten matbutikk nær bostedet (men når Irfam kjøpmannen blir borte, skaper det vansker for henne)
Livet endrer seg når hun plutselig føler seg overvåket og forfulgt, noen legger brev i postkassen hennes med trusler om at hun skal dø. Og så blir det mer og mer kaos i Ragna sitt liv - les selv og bli forundret - Ragna blir hovedpersonene man ikke glemmer så lett.
Det er flere grunner til at jeg verdsetter Karin Fossums romaner så høyt: De handler om menneskeskjebner som hun skildrer på en gripende måte, handlingen er ikke "rendyrket" krim, men mer psykologiske thrillerer om irrgangene i det menneskelige sinn - (jeg har psykologi i fagkretsen min og føler at Karin Fossums romaner blir en slags "faglitteratur" for meg) - handlingen og menneskene i bøkene er alltid spennende, engasjerende og overraskende.
Ragna Riegel er en hovedperson som man vil huske - jeg har lest mange av Fossums bøker, de er alle "intelligente" og spennende - men Hviskeren er nok den beste jeg har lest.
Terningkast:5 (nærmer seg 6'ern)
Andre Karin Fossum-omtaler i Reading Randi:
- Karin Fossum - Den som frykter ulven
- Karin Fossum - Hviskeren
- Karin Fossum i Bokprogrammet 2013
Andre bloggere som har omtalt Hviskeren:
- Anita i Artemisias verden
- Tine sin blogg
- Bjørnebok - Bjørn Bakken sin blogg
Posts
.png)
