Det første av høstens Forlags-bokmøter startet med Kagge og Stenersen forlag på Byscenen i Trondheim - og Anita og jeg var på plass igjen. Forlegger Tuva Ørbeck Sørheim og salgssjef Bjørn Fredrik Drangsholt ledet møtet og sørget for at alt ble vellykket fra først til sist. Det var innslag av videoer om enkelte bøker - og flere forfattere var også til stede og introduserte sine bøker. En morsom nettbasert bok-quiz fikk vi også med oss - og selvsagt også god mat og drikke, hjemmelagede karameller og andre godsaker. Noen bøker i Kagge-bok-nett ble jeg også den heldige eier av. Det som i korthet kan sies om forlagenes høstmøter: Alltid lærerikt, inspirerende, hyggelig og berikende - et høydepunkt i høsten for oss med bok som særinteresse. Og i etterkant av slike bokmøter kaster man seg over bok-interessen med fornyet energi. Her kommer noen få glimt fra det innholdsrike bok-møtet med Kagge forlag - omfanget er stort og genrene er mange, det viser katalogens innholdsliste:
En takk til Kagge forlag for invitasjonen og takk også for hyggelig møte og samtale med forlagsansatte og noen av forfatterne - jeg deltar gjerne på neste års møte i Trondheim. Flere bok-kvelder med Kagge Forlag: Kagge Forlag inviterer høst 2016 Kagge Forlag inviterer høst 2017 Kagge Forlag inviterer vår 2018 Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014 Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016 Kagge Forlag inviterer høst 2018 Kagge Forlag inviterer høst 2019 Kagge Forlag inviterer høst 2021
Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon. Tittel: Snøsøsteren - Forfatter: Maja Lunde - Illustratør: Lisa Aisato - Forlag: Kagge Forlag - ISBN: 9788248922056 - Utgitt: 2018 - Innbundet - Antall sider: 192
Om forfatterne:
Lisa Aisato - illustratør - foto fra forlagets side
Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon - ta den frem i kommende advents-tider og gjenopplev vennskap, samhold sorg og glede og ikke minst håp. Boken har så mange aspekter - både for voksne og barn. Jeg skal ikke gå i detaljer med innholdet - men nevnes bør det at det er spennende og interessant, og at det er viktig - og ikke minst at det er pakket inn i en utrolig vakker poetisk språkdrakt - og ledsaget av illustrasjoner på et høyt kunstnerisk nivå. Boken er laget som en slags lese-advents-kalender med 24 kapitler. Og kanskje det er lurt å lese små deler av denne hver gang man tar den frem – for her er det så mye å undres over, så mye å tenke på, og så mange detaljer å dvele ved i de flotte illustrasjonene. Vi følger Julian i tiden før julaften - han har "jul" i navnet sitt og blir 11 på julaften – en trist tid for Julian dette året – han har bare en kamerat, John – som han ikke er så mye sammen med for tiden – dessuten er storesøsteren Juni død dette året - hun var 16 og gikk fra glad og munter til trist og deprimert og mager – så stemningen i familien er gledesløs og trist – og Julian er mye for seg selv med sitt savn og sine tanker. Hverken advents-tiden eller familien hans (mor, far og lillesøster Augusta) er som før - her er ikke mye førjuls-stemning. Men så skjer det plutselig noe - han "møter" Hedvig - røde kinn og rød kåpe og røde krøller - her er det varme og glede og vennskap – og tiden før julaften blir fylt med mer mening for Julian – ”Men at Hedvig faktisk skulle endre livet mitt, det ante jeg ingenting om” (s.24)
Hedvig i Snøsøsteren - illustrasjon s.11
Godt å ha en venn å drikke kakao sammen med - illustrasjon s.25
Vi skjønner etter hvert at det er noe eventyraktig og mystisk over det hele – Hedvigs familie, Villa Kvisten - huset deres, og den mystiske mannen med nøklene som dukker opp. ”Snøsøsteren” møter vi på side 44-45– det er adventstid og hva kan snøen brukes til: Jo, lage en snøsøster – det er det Julians umiddelbare tanke blir, her er det nok underbevisstheten som taler – og vi øyner terapi-aspektet – det hjelper å bearbeide sorgen, snakke om den eller få den ut på andre ”håndfaste” måter. "Minner hun deg om noen?" - spurte hun (Hedvig) lavt (s.46) Og snøsøsteren ligner på Juni - den døde søsteren hans - og så ble det åpningen for å kunne fortelle, for å kunne tenke på henne - og etter det kom advents-staken på plass hjemme også. (s.54-55)
Endelig kom advents-lysestaken frem - illustrasjon s.55
Og hvem er den gamle mannen med nøklene? Her ble det veldig spennende for alle aldre.... Julian forstår etter hvert at det går an å dra frem de gode, glade minnene når man tenker på de som har gått bort - i stedet for å gjemme bort alle tankene om dem...Vi ser også at Julian erfarer at når man trenger det. kan det være godt å lage seg sin egen verden og flykte inn i den for en stund - når man ikke finner det man trenger i den reelle verden. Men det er også godt å finne sammen andre som har lignende erfaringer og sorger og savn å dele - det gir trøst. Og etter hvert kan han kjenne på sorgen og akseptere den.
Maja Lunde skriver på en muntlig-fortellende, direkte og gripende måte – og så får vi Lisa Aisato sine illustrasjoner i tillegg – de utfyller, utdyper og levende-gjør fortellingen på en utrolig fin måte. For et fantastisk samarbeid av disse to - Maja og Lisa! Fargevalget i boken underbygger også handlingen og stemningen – svart bakgrunn der det er ekstra trist eller skummelt, lyse farger i gult og hvitt der det går bedre og vi skjønner at dette går riktig vei…. Denne boken minnet meg også litt om budskapet i en av romanene til Levi Henriksen: Her hos de levende - Det er et budskap om å ta vare på hverandre - i familien eller blant vennene - alle de som fortsatt lever. Det er hos de levende man hører hjemme - mens man lever, samtidig kan man ha de gode minnene om de som er borte. Dette er en vakker bok om sorg, vennskap og mestring av sorgen – og faktisk ikke en bok til å bli trist av - men en bok til å bli klok av. Terningkast:6 Her kan man høre episodene på NRK
Bare det beste er godt nok - for barna også. I år kommer første utgave av Herborg Kråkeviks Juleroser for barn. Og for "de voksne" utkommer Juleroser for fjerde året på rad. (Jeg har omtalt de første og omtale av 2018 utgaven kommer) Dette er kvalitet både når det gjelder tekster og illustrasjoner – mange kjente forfattere har bidratt og illustratørene borger også for vakre opplevelser for øynene. Innholdet er variert – her er det vakre juleminner og stemningsfulle dikt og fortellinger – litt oppgaver og tegneserie er også inkludert. Mye av stoffet egner seg for høytlesing og samtaler. Innhold:
Skal ikke nevne detaljer av innholdet, gir bare et lite eksempel her - Maria Parr har skrevet en lengre novelle - Snøball s.24-33, med en vakker illustrasjon til, av Lisa Aisato:
Juleroser bygger på en fin gammel tradisjon fra litterære julehefter som ble utgitt fra 1880-tallet til 1944 – Herborg Kråkevik gjorde et klokt valg da hun i 2015 startet denne tradisjonen på nytt – og det er å håpe at dette blir en langvarig tradisjon – jeg samler i hvert fall med glede på disse juleheftene - og alle årgangene bør komme frem på nytt jul etter jul - det blir en tradisjon som vil glede både unge og gamle. Årets vakreste julehefte for barn? Terningkast:5
Bøker for de minste med både litterære og kunstneriske kvaliteter setter også vi voksne pris på. Denne serien om Tambar er en slik ”kvalitets-serie” for barn. Serien passer for barn i alderen 3 til 6 år. Tambar selv er en aktiv og morsom liten barnehage-gutt som nå har blitt 6 år - han har spennende dager sammen de andre barna i barnehagen, men han er litt spesiell - for han er nemlig et lite troll, til og med hale har han. Men den kan han skjule om dagen når han er sammen andre "vanlige" mennesker - han kan også skjule at han har sterke troll-krefter.
Bokens bakside-cover med bilde av de foregående 9 bøkene
Tekstene er skrevet av Tor Åge Bringsværd , de er meningsfulle og humoristiske - illustrasjonene står Lisa Aisato for, og det betyr også kvalitet - flotte, fargerike og detaljrike er de. Tambar blir lett venn med andre barn, og bøkene gir mange barn muligheter til å bli venn med denne morsomme oppfinnsomme ungen. I denne tiende boken er altså Tambar blitt syk, og må legges inn på "trollsykehuset", det ligger på fjellet i Rondane - det er noe med halsvonde, og det må en liten operasjon til. Her er noen smakebiter fra boken:
Tambar på sykehuset med halsonde
Tambar har fått en venn Pontipus - og får også besøk av journalister
Tambar har besøk av journalister - litt mystisk den journalist-damen
Her er et tema som ufarliggjør dette med å komme på sykehus - vi møter snille leger og sykepleiere, til og med journalister kommer til han og intervjuer han om hvordan det er å være på sykehus - det skjer veldig mye spennende som jeg ikke skal røpe her - mobilen til Tambar blir borte også, og en god venn i katten Pontipus har han fått - og det blir flere dyr vi møter i denne Tambar-boken - mer skal ikke røpes - jeg gleder meg i hvert fall til å lese og se denne sammen mitt yngste barnebarn - det blir kjekt. Terningkast: 5
Etterord 19.08.2018: Boken er lest med barnebarn - og både tekst og bilder vakte begeistring - her var det mye å snakke om.....
Egentlig er snoking noe negativt, men i Snokeboka er det bare morsomt og utrolig vakkert - denne blir man ikke lei av å bla i om og om igjen.
Snokeboka - bakside-cover
Tittel: Snokeboka Forfatter: Lisa Aisato Illustratør: Lisa Aisato Forlag: Gyldendal Utgivelsesår: 2018 40 sider, 1. utgave, Bokmål ISBN/EAN: 9788205493087 En takk til Gyldendal for lese-eksemplar
For noen år siden skrev jeg om en utrolig vakker illustrert bok med et underfundig tema, det var Lisa Aisatos Fugl.
I dag fikk jeg en ny bok nettopp utkommet - Lisa Aisato: Snokeboka. Fugl ble jeg kjempe-imponert over og glad i - jeg har lest den og sett på illustrasjonene utallige ganger. Hva skal jeg si om Snokeboka - lever den opp til Fugl? Svaret er "Gjett om den gjør!" og vel så det. Jeg bladde igjennom den sammen med et par venninner i dag - og vi ble nesten stumme av de vakre bildene, de spesielle fargene, alle de små detaljene, de gode, humoristiske tekstene - og så lo vi godt da vi oppdaget den snokende flua i alle bildene. Alle vet vel betydningen av å snoke - noen har kanskje snoket litt selv også, det er ikke helt stuerent å snoke i andres saker - men i denne boken er "flue-snokingen" veldig morsom og vakkert blir det også med Lisa sine bilder. "Barnebok" står det på forlagets side, men du verden, denne er nok for alle aldre - og den er ikke "bare" en bok, den er et kunstverk!
"Heisfolkene" - lånt illustrasjon fra boken, noe avkuttet
Vi slår følge med en liten flue bak fasaden til mange av disse "heisfolkene" - vi blir med på "intime"og morsomme avsløringer – lik fluen på veggen, oppdager vi mange rare hemmeligheter bak fasadene. Det er spennende – og her er det mye å samtale om når man leser og ser denne praktutgaven sammen med barn. (Jeg gleder meg til å dele den med to barnebarn!). Men pass opp – den snokende flua kan komme på besøk til både den ene og den andre – den har kanskje vært hos deg allerede og sett litt av hvert. Den var også på besøk hos Lisa, forfatteren selv, og det var nok litt flaut å få avslørt rotet i skrivestua:
Ill. fra boken, noe avkuttet - Lisa Aisato har fått besøk av fluen
Lisa Aisato forteller at hun fikk idéen en gang hun satt på bussen og betraktet folk rundt seg, så begynte hun å spekulere litt i hva som lå bak fasadene deres - hva slags mennesker de var og om de hadde noen hemmeligheter når de var alene bak sin egen dør. Slik begynner hun i denne boken også - En heis full av mennesker (se bildet) og fluen er med - når menneskene går hver til sitt, tar fluen en liten snoke-runde og vi får avslørt mange rare og morsomme hemmeligheter. Skal ikke røpe for mye - bare ta med noen smakebiter. Noen er voksen, men tyr likevel til totten og kosebamsen når ingen ser, andre utfolder seg i eksotisk dans, andre fråtser i godterier selv om det er mandag (bilde), og Siv går gjerne til legen selv om hun ikke er syk - og hjemme har hun drømme-legen på utallige fotografier (bilde):
Ill. fra boken, noe avkuttet - Flua observerer ukontrollert godteri-spising
Ill. fra boken, noe avkuttet - Siv er forelsket i legen sin
Mer skal ikke røpes her - men Snokeboka anbefales på det varmeste for liten og for stor - det var smart at Lisa tegnet en liten flue, så fikk hun snoke på alt som foregikk bak de høytidelige fasadene - en bok til å bli glad av, og en bok til å le sammen om. - Terningkast:6
Lisa Aisato - Fugl - min omtale Lisa Aisato - Snokeboka - min omtale Lisa Aisato - Tambar på sykehuset - min omtale Lisa Aisato og Maja Lunde: Snøsøsteren - min omtale
Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt på amerikansk litteratur. - Også historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har vært mitt yrke i mange år.
Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert på egen leseglede - og på egne tanker om bok. Dette er en ubetalt "hobby" og det meste av det jeg omtaler er lånt på biblioteket.
Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris på en kommentar når du besøker en blogg-post.
Marcel Proust var født i Auteuil i 1871. Allerede i 20-års-alderen var han en “utartende” sosietets person som titt besøkte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: På sporet av den tapte tid. Han døde i 1922 før de siste tre bindene var publisert.
Posts
.png)
