Tanker om bok - Frode Lindgjerdet: Operasjon Title

Arrangert cover-bilde - iPhonefoto:RandiAa©

 Forskningsprosjektet til Frode Lindgjerdet har resultert i en spennende bok - den føyer seg inn i rekken av mange interessante publikasjoner fra Museumsforlaget.

Tittel: Operasjon Title - Tokt mot "Tirpitz" i Trondheimsfjorden
Forfatter: Frode Lindgjerdet
Forlag: Museumsforlaget
Språk: norsk bokmål
ISBN: 9788283051063
Utgitt: September 2021
Format: Myk permt
Antall sider:180
Illustrert med flere originale bilder

Tanker om bok - Operasjon Title:

Morsomt å se at elever du tidligere har hatt i historie fortsetter interessen for faget - slik også med Frode Lindgjerdet. Husker han som en utrolig interessert elev - og det var spesielt nyere historie, verdenskrigene, han var interessert i  - og det var ikke lite han visste den gangen, og interessen har bare vokst ser jeg.
Fredag 22.10.2021 var jeg invitert til lanseringen av hans forskningsprosjekt om Tirpitz som her utgis i bokform på Museumsforlaget. Stedet var Rustkammeret ved Erkebispegården i Trondheim. 

Dette er en spennende historie fra virkeligheten - beretningen om forsøket på å senke det tyske slagskipet Tirpitz mens det lå i Trondheimsfjorden, nærmere bestemt den delen som heter Fættenfjorden. Dette var i oktober 1942 og måten dette skulle gjøres på, var kanskje ganske ny og oppfinnsom. (Wikipedia nevner de mange flyangrepene som ble gjennomført i Fættenfjorden for å senke Tirpitz - men ikke noe om operasjon Title - slik er det interessant å se at Frode setter søkelyset på denne operasjonen, uansett hvordan den lyktes eller mislyktes - den er interessant, og kanskje det er en del lærdom å trekke her. - Her har imidlertid Title nylig fått sin egen artikkel i Wikipedia)

Innholdslisten i boken taler for seg - ryddig og kronologisk:

Vi hører i innledningen om betydningen av operasjonen - betydningen av motstandsbevegelsen i Midt-Norge, og at Title egentlig var noe nytenking om å få has på dette betydningsfulle krigs-skipet som flere foregående flyangrep hadde mislyktes med. Det nye her var at nå ville man forsøke å bruke menneskelige torpedoer/dykkere i "samarbeid" med noen små innretninger -  kodenavn Chariot.

Bilde fra Frodes boklanserings-foredrag - iPhonefoto:RandiAa©

Folk fra Shetlands-gjengen på fiskebåten Arthur kom med utstyret fra Shetland i oktober 1942 - ved fullført jobb skulle båten senkes og de involverte skulle flykte til Sverige. Frode får levende frem denne utrolig spennende historien - det handler om nytenking, om brave menn, dristighet og håp. Her er det også gravd frem mange viktige kilder rundt dette, spesielt fra britiske arkiver. Frode redegjør grundig for kildene her - i innledningen, videre er de involverte personer introdusert på en interessant måt. (ss.15-18)
Fin beskrivelse av slagskipet følger, ss.19-30). Motstandsgruppen som var underlagt SOE - Special Operation Executive presenteres, s.31, og deretter selve CHARIOT "innretningen" - videre følger redegjørelse av selve planleggingen og treningen, og overfarten til Norge - ikke helt enkel den heller,- og hvordan det gikk med toktet? Se det kan man lese om på ss.95-100. Den strabasiøse flukten til Sverige er grundig og dramatisk beskrevet (ss.101-135). Men til Sverige kom de da (ss.137-149).

Bilde fra Frodes boklanserings-foredrag - iPhonefoto:RandiAa©

I slutten av boken berettes hvordan resultatet av operasjonen ble formidlet til London. (ss.149-158). Og helt til slutt en klargjørende konklusjon til ettertanke (ss.159-163) - Et kart med datoer (s.164) fant jeg også interessant, her ser man ferden inn Trondheimsfjorden og flukten inn i Sverige. De siste sidene inneholder en ryddig epilog, noter,og litteraturliste (ss.165-178) - og et lite, men nyttig stikkord-register avslutter det hele (ss.179-180).

Og hyggelig signering i boken fra forfatteren:

 Min konklusjon:

Et gjennomført og ryddig bokresultat av historisk forskning - oversiktlig, klart og tydelig språklig, klargjørende og interessant og "folkelig" skrevet - mange vil nok finne denne historien spennende å lese - og dessuten: den er sann og dokumentert.
Terningkast:5
Som et apropos - jeg har tidligere lest en "dokumentar-roman" om Tirpitz, den har en helt annen vinkling - spennende den også. Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen

Lanserings-kvelden for Frodes bok var en fin høstkveld - her kommer noen bilder fra kvelden, forfatteren, Rustkammeret og omgivelsene rundt:

Gamle Bybro - på vei til boklansering - iPhonefoto:RandiAa©

Passerer Nidarosdomen - på vei til Erkebispegården - iPhonefoto:RandiAa©

Forsvarsmuseet ved Erkebispegården - iPhonefoto:RandiAa©

Museet Rustkammeret - iPhonefoto:RandiAa©

Museet Rustkammeret - iPhonefoto:RandiAa©

Frode Lindgjerdet - iPhonefoto:RandiAa©

Kvelds-stemning ved Vestfronten - iPhonefoto:RandiAa©

Høstmåne over Erkebispegården - iPhonefoto:RandiAa©

Tanker om bok - Tove Nilsen: Den eneste broren

 

Vakker skildring av den eneste broren Leif sin oppvekst i Trondheim i tiden rundt andre verdenskrig. Livet er fullt av drømmer og håp og forventninger - men tiden er usikker - det fikk Leif erfare....

Tittel: Den eneste broren
Forfatter: Tove Nilsen
Produsert av: Forlaget Oktober
Målform: Bokmål
Spilletid: 7:33:53
Først utgitt: 25.09.2020
ISBN Lydfil: 9788242185518
Innleser: Ingrid Vollan
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Oktober forlag

Om forfatteren:

Tove Nilsen på Stavanger Litteraturfestival - Foto:RandiAa©

Om forfatteren i Store Norske Leksikon

Mine tanker om den eneste broren:

Jeg har fulgt det meste av Tove Nilsens forfatterskap fra debuten på 1970-tallet og gjennombruddet med Skyskraperengler til denne siste Den eneste broren. Den romanen jeg hittil har likt best er faktisk Sommer 2005 (utgitt i 2006 – om forholdet til moren i en tid med en vanskelig skilsmisseprosess)

Jeg syntes vi ble godt kjent med denne eneste broren i søskenflokken gjennom denne fine, varme og kjærlige skildringen av han og familien i tiden rundt andre verdenskrig - for meg var det et ekstra pluss at handlingen foregår i hjembyen min, Trondheim. Og i lydbok-utgaven får vi mange fine innslag med trønderdialekten, og særegenheter i trønderkulturen. Boken ble bare bedre etter hvert som handlingen skred frem - og vekslingen mellom 1940-tallet og nåtid fungerte godt. Identitets-søken i ungdomstiden – og andre verdenskrig, med soldater og rasjonering blir et bakteppe som ikke utmales unødig.

Romanen har en lys tone, til tross for at vi hele tiden fornemmer at krigen tar drømmene fra mennesker. Slik også for Leif Jacobsen, en livlig og kvikk gutt, beundret av søstrene sine, moren og mormoren – og forholdet til faren var også fint skildret, de gangene de hadde anledning til å være sammen – som sjømann var faren borte fra hjemmet i lengre perioder.

Leif følger vi gjennom forelskelse og hyppige besøk til byens bibliotek – han likte bøker, men han likte også den unge bibliotekaren, stolt er han også over sin første virkelige jobb som sykkelreparatør. Men i 1942 tar livet en annen retning for Leif – han er 19 år nå. Her skal ikke røpes for mange detaljer.
Men i årene før 1942 er livet bare fryd og gammen – nesten da, litt trangt er det hjemme i søskenflokken, og en annen bror, eller halvbror, har han visst også – Nidarosdomen står sentralt i livet hans, her kan han ta tilflukt av og til når han vil ha fred fra søskenflokken, eller tenke ”store” tanker.
Vi følger han også i full fart på sykkel, rundt omkring i den fine byen, eller langs Nidelven og over bruene.
Tove Nilsen har prøvd å gjenskape en bit av sin familiehistorie – en bit som har vært litt mystisk og uklar.  Hun har brukt de kildene som har vært tilgjengelige og knyttet det hele til dokumentert virkelighet – denne onkelen som døde tidlig, har ikke blitt snakket særlig om i familien, der realitetene mangler, har hun brukt sine dikteriske evner – onkelen har kanskje vært tiet om fordi tapet var stort, og han står som en fin representant for mange av de unge livene som ikke fikk sine drømmer oppfylt på grunn av krigens brutalitet. Hva som egentlig var årsaken til at onkel Leif endte sitt liv i flukt (fra hva), er et åpent spørsmål – søsteren Liv (Tove Nilsens mor) nevnte en eneste gang noe om sabotasje mot et tysk våpenlager.
Denne romanen blir som flere av Tove Nilsens romaner en oppvekstroman – og gutten Leif blir en levende karakter for leseren – en positiv ungdom på søken etter vennskap, kjærlighet og identitet – men så ender det hele i kald snø i svenske fjelltrakter – leseren blir tidlig i romanen forespeilet dette.
Selv om Tove Nilsen lar oss følge gutten  (onkelen) Leif sitt liv bare noen få år i slutten av ten-årene, har hun greid å skildre han så levende og fengslende at jeg faktisk tar han med meg i tankene lenge etter at boken er lest.
Anbefaler romanen på det varmeste.
Terningkast: 5
Tove Nilsen forteller om romanen:

Tove Nilsen leser fra romanen:

Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen  

Min omtale av Tove Nilsen: Konge i snø

Min omtale av Tove Nilsen: Himmelske tilstander 

Min omtale av Tove Nilsen: Den eneste broren 

 

Tanker om bok - Gaute Heivoll: Sang for sekstiåtte forrædere

Absolutt anbefalelsesverdig. Interessant og velskrevet
Tittel: Sang for sekstiåtte forrædere
Forfatter: Gaute Heivoll
Forlag: Lydbokforl.
Utgivelsesår 2018
Format:Lydfil
ISBN13 9788242168597
Språk: Bokmål
Innleser: Henrik Rafaelsen
Jeg brukte også papirutgaven gitt ut på Tiden forlag, 2018, 317 sider, ISBN: 9788210056680 - lest desember 2018

Gaute Heivoll - foto:Paal Audestad fra forlagets side

Om forfatteren - Wikipedia

Mine tanker om Sang for sekstiåtte forrædere:

Den første romanen jeg leste av Gaute Heivoll var Før jeg brenner ned - den leste jeg i desember 2010. Jeg var noe skeptisk til konseptet i den, og startet lytting av lydbok noe forutinntatt. Men her snudde min innstilling ganske raskt – jeg ble revet med av den utrolig smarte komposisjons-strukturen i pyromanhistorien, hvor Heivolls eget liv og vei til forfatter ble så fint vevd inn i historien. En historie så suggererende fortalt at man følte man ble ”sugd” inn i det hele, man var der liksom i hendelsene. Priser og alle mulige rosende kritikker var vel fortjent. (Jeg noterte meg et terningkast 5 på den)
Jeg har også lest Over det kinesiske hav - terningkast 5 på den også.
Disse to romanene tok utgangspunkt i virkelighet og eksisterende personer. Dette ser ut til å være noe Gaute Heivoll er spesialist på - og det er tydelig at det ligger mye etterretning, research og solid arbeid bak denne skrivemåten. Romanen om forræderne i det lille sørlandske bygdesamfunnet er den tredje boken jeg leser av han hvor denne teknikken er benyttet.
Høsten 2018 leste jeg flere romaner og dokumentar-bøker som omhandler siste verdenskrig – alle med forskjellig vinkling, og alle interessante på sin måte. (Blant annet Simon Strangers Leksikon om lys og mørke, og Marte Michelets Hva visste hjemmefronten?)  Det er ganske utrolig hvor uutømmelig den kilden - andre verdenskrig - er for historikere og forfattere.  Gaute Heivolls ”lokalhistoriske” roman ble jeg (som gammel historie-lektor) selvsagt nysgjerrig på - og det første positive inntrykket den ga meg var nettopp dette at det ”lokale" i dette lille bygdesamfunnet med så mange forrædere samlet på ett brett, også greide å gjenspeile noe allmenngyldig i krigens negative sider, motstandsfolk og angivere, et splittet samfunn – som kanskje gjenspeiler et bilde av hele Norge under og like etter krigen – i tillegg får vi glimt av krigen der ute - domkirken som rammes og andre begivenheter lengre unna.
(9. april 1940 ble tårnet på Kristiansand domkirke truffet av en granat fra et tysk krigsskip. Spiret falt ned. Bilde)
Forfatteren  er ekspert på dokumentar-roman-teknikken som tar utgangspunkt i virkeligheten – historiske hendelser og eksisterende personer – ikledd romanens språk og skjønnlitterære kvaliteter. Dette gir leseren mer nærhet til stoffet  enn  en ren dokumentar-fremstilling kan skape.
Innholdet i korthet: (Varsel - på slutten avslører jeg en del av handlingen) Handlingen er satt til andre verdenskrig i en liten bygd på Sørlandet - Den sentrale skikkelsen i romanen er gutten Andreas – som gjennomgangsfigur binder han det hele sammen, uten at karakteren blir for dominerende. Og det er Andreas som står for sangen og musikken – kirke og bedehus er samlings-stedet for denne form for kultur i bygda.
Etter hvert opplever bygda en stor-mønstring av medlemmer som slutter opp om NS. Det er butikkeieren Gerhard Andersen  som er den drivende kraften – på butikken er det lett å nå frem til folk - andre hjelper Gerhard med å oppsøke folk og "varm-snakke" alt det fantastiske nazismen skal tilføre bygd og mennesker om de bare skriver seg inn i ”protokollen" og tar imot "budskapet" (Jeg minnes Ronald Fangens mesterlige roman "En lysets engel” - her er det nazismen som er forkledd som en lysets engel, og ikke bygda, men to fettere som splittes på hver sin side – den ene lar seg besnære). De sekstiåtte teller mange kjente navn i bygda - også Sigvard, Andreas sin far kommer på den ”gale” siden. Han er lærer og klokker, musikalsk han også. Splittelsen i bygdesamfunnet fører til baksnakkelser, mistro, angiveri, uhygge og tortur og fengsling for mange. Ved juletider blir åtte gode menn arrestert på grunn av angiveri - splittelsen og uhyggen øker. Over det hele toner Andreas sin musikk – men er den sterk nok og god nok til at folk kan tilgi hverandre, til at splittelsen kan heles? Det litt spesielle med nazismen og denne bygda er vel at 68 nazister er en uvanlig stor prosent av et bygdesamfunn på rundt 200 innbyggere - også i denne romanen har som sagt Gaute Heivoll funnet materiale med rot i virkeligheten – og skildringene er ganske realistiske og allmenngyldige når vi aner hvilke konsekvenser splittelsen i bygdesamfunnet får, og hvilke følelser som utløses – og man undres hvordan livet kan gå videre i normale former etter krigen - kan Andreas og musikken hans virke forsonende?
Gaute Heivoll stiller indirekte spørsmålet: Hvorfor ble så mange i denne vesle bygda NS medlemmer? – Noe direkte enstydig svar på dette kan han nok ikke gi, det er mange både forfattere og historikere som har stilt seg det samme spørsmålet – svaret, eller rettere sagt svarene er nok ganske sammensatt - og ikke enstydig for alle som ble NS medlemmer - beveggrunnene var forskjellig - i denne bygde spilte nok stort og smått inn, helt "ned til" litt gratis tobakk fra handelsmannen til gjennomtenkt idealisme, til masse”suggesjon” - à la vekkelsestilstander og for noen spilte rene tilfeldigheter inn. Men det skjer store omveltinger i det på overflaten fredelige bygdesamfunnet – der bedehus og kirke var ryggmargen i samfunnet, ble plutselig nazismen en brannfakkel som en stor flokk sluttet opp om – også sentrale skikkelser som handelsmannen,  ordfører, klokker, og lensmann.
Her er det mye interessant som vekker leserens interesse, men likevel følte jeg at Heivoll ikke helt hadde tatt ut alt potensiale som ligger i denne bygda og det som skjedde – jeg likte godt Andreas og hans fokusering på musikk og sang – men dessverre så ble vel heller ikke dette "redningen" for bygda i retning av tilgivelse og samhold. Som karakter ligger han der som en "tone" i bakgrunnen - uten å dominere særlig. Men jeg følte han er det som en slags observatør hele tiden. Og musikken hans er som en tråd gjennom det hele, den binder historien sammen. Etter krigen "toner han ut" av lokalmiljøet og reiser for å skaffe seg en musikkutdannelse i hovedstaden.
Helt mørk er ikke bygdas lokalhistorie i krigsårene  - vi hører også litt om folk som gjorde motstand og tok avstand fra nazismen – men som sagt: sekstiåtte forrædere i et lite lokalsamfunn setter nok spor etter seg.
Og de som kunne komme hjem fra fengslings-redslene etter krigen, hadde sitt å fortelle - og historiene deres gjorde ikke kløften mindre. Også rettergangene mot forræderne nørte opp under hatet og splittelsen etter krigen.
Konklusjon:
Absolutt anbefalelsesverdig. Interessant og velskrevet - Og så sluttet det med musikk og sang for sekstiåtte forræderne - "Her kommet dine arme små". - Det virket nesten som et krampaktig forsøk på å tvinge frem en forsoning - men jeg er ikke så sikker på at en forsoning der i lokalsamfunnet var nær forestående.
Denne romanen var kanskje ikke så ”helstøpt" som de to andre romanene jeg har lest av Heivoll -  for ideen, konstruksjonen og historien vurderer jeg den til terningkast 5 – men resultatet forøvrig vurderer jeg til -
Terningkast:4

Min omtale av Over det kinesiske hav

Tanker om bok - Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke - Litteraturhuset i Trondheim

Simon Stranger leser fra boken sin - Foto:RandiAa©

Bok-begivenhet i kveld - Simon Stranger - Leksikon om lys og mørke i Litteraturhuset - Trondheim -
Når man har vokst opp i Trondheim blir dette historiske stoffet ekstra nært. Og det var utrolig mange som hadde møtt opp for å høre Simon Stranger snakke om den halv-dokumentariske romanen sin. Litteraturhusets leder, Trond Åm kom med kloke innspill i samtalen. Selv om emnet var dystert og alvorlig, var samtalen både varm og humoristisk - men forfatteren selv fortalte med tårer i øynene om hvordan denne boken ble til - fra A til Å.
(Mer om boken fra Aschehoug forlag).

Her er noen bilder fra arrangementet:  

Full sal - Foto:RandiAa©

Simon Stranger og Trond Åm - forberedelser
- Foto:RandiAa©

Simon Stranger  - forberedelser - Foto:RandiAa©

Simon Stranger og Trond Åm - forberedelser
  Foto:RandiAa©

Simon Stranger og Trond Åm - boksamtale
Foto:RandiAa©

Simon Stranger leser fra boken sin- Foto:RandiAa©

Simon Stranger leser fra boken sin- Foto:RandiAa©

Nærmere omtale av boken kommer når den er lest.  Jeg har tidligere lest en ungdomsbok av Simon Stranger: De som ikke finnes - Min omtale av den

Tanker om bok - Boklansering: Ravnens time av Roar Ræstad

Boklansering av Ravnens time - Tanker om bok:

Her kommer tredje bok med hovedpersonen statspolitibetjent Gabriel Navarseth - det skal bli spennende å følge han videre - nå er vi kommet til sommeren 1943 og det har nettopp vært et større luftangrep mot Trondheim - Det var tyskernes ubåtanlegg på Dora, Nyhavna som var målet for de allierte 24.juli 1943 der 41 B-17 kom inn over Dora og slapp til sammen 316 bomber. Navarseth har visst viklet seg enda lengre inn i dobbelt-rollen sin - den mellom norsk politi og Gestapo. Parallelt med krigsbegivenhetenes realisme, følger vi den fiktive kriminal-historien som Roar Ræstad så suverent spinner på i disse bøkene. I denne tredje romanen er det drapene på en tysk marineoffiser og den unge NS-kjæresten hans som er "krim-historien"
Roar Ræstad behersker på en vellykket måte å kombinere en spennende kriminalsak, en historisk epoke og lokal-miljø-skildring. Sovende hunder, den første med Gabriel Navarseth som kom i 2014 var en sterk debut. (Min omtale av Sovende hunder)
Elven var bok to og den var enda bedre – nå har jeg foreløpig bare rukket å bla litt i denne tredje boken, Ravnens time – og jeg konstaterer at dette blir bare bedre og bedre.
Det er alltid spennende med en god kriminal-roman, men det er et ekstra pluss når man  får en meningsfull historie på kjøpet, og kanskje noe lærdom også.
Når settingen er Trondheim og tiden er andre verdenskrig  - og man selv er født og oppvokst i Trondheim, føles lesingen av Roar Ræstads krim-serie ganske relevant – og Gabriel Navarseth har blitt en ”likandes” hovedperson – jeg håper da det går bra med han i fortsettelsen.
Her er noen bilde-glimt fra lanseringen:

Boken kommer fra Vigmostad - Bjørke - iPhone-foto:RandiAa©

Min faste litteratur-venninne Anita har sikret seg boken
iPhone-foto:RandiAa©

Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen
og Endre skal snart synge - Foto:RandiAa©

Stemning inne og stemning fra det åpne vinduet på Antikvariatet
Foto:RandiAa©

Roar leser og bokbader er redaktør Marius Aronsen -
Foto:RandiAa©

Det var mange som hadde funnet veien til bok-lanseringen på Antikvariatet, Bakklandet -  stemningen var høy, Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen - Endre Wright Skogrand, kollega fra Strinda Videregående skole sang, med musikkakkompagnement av Helge Basmo - valg av sanger og musikk var et godt valg for å skape stemning rundt tidsepoke og begivenheter.
Roar leste innledningen til boken sin, (Trondheim, 24.juli 1943) - vi går rett inn i de spennende begivenhetene. Så var det et interessant og humørfylt bokbad med redaktør Marius Aronsen - der Roar forteller at det hele kom i gang og at han hadde "alt klart" etter en inspirerende skitur i Estenstadmarka - Yess -
Og takk for en fin kveld med boklansering på Antikvariatet.
Tankene mine da jeg vandret hjem og passerte festningen i den vakre sommerkvelden: Dette blir spennende lesing for mange når høst-kveldene snart nærmer seg. 

Kristiansten festning i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©

På festnings-muren i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©

Sovende hunder - min omtale
Sovende hunder - boklansering-referat
Ravnens time - boklansering-referat
Ravnens time - Anitas referat boklansering

Tanker om bok - Trude Teige: Mormor danset i regnet

En vakker kjærlighetshistorie i all sin tristesse - og "tyskertøsene", ble de rettferdig behandlet? Trude Teige setter søkelyset på dette i denne romanen
Tittel: Mormor danset i regnet
Forfatter: Trude Teige
Produsert av: LBF
Først utgitt: 30.09.2015
Spilletid: 07:20:10
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242170705
Målform: Bokmål
Innlesere: Anna Bache-Wiig, Ingrid Vollan

Jeg brukte lydbok fra biblioteket
Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag i 2015, 314sider, ISBN978-82-03-35930-9

Oktober 2015 - Trude Teige i samtale med Anne Tønseth om Mormor danset i regnet -  Foto:RandiAa©

 Mine tanker om Mormor danset i regnet:

”Tyskertøser” og kjærligheten skriver Trude Teige ganske gripende om i romanen Mormor danset i regnet. (Jeg lyttet boken i 2015)  Og den har faktisk blitt like mye en dokumentarbok som en roman. Jeg ble først introdusert til denne på Aschehougs høstlansering ved Trondheim Hovedbibliotek 13.oktober 2015.
Boken vekket min interesse, det er faktisk to år siden jeg leste den nå – og som jeg sier i denne bloggposten, så bestemte jeg meg nå høsten 2017 at Trude Teige fortjente en plass i bloggen min.
Trude Teige sier hun må kjenne godt til de temaene hun skriver om, og hun gjør grundig research, og i tillegg kan hun bygge på dokumentariske hendelser. Mormor danset i regnet bærer preg av grundig forarbeid når det gjelder fakta-opplysninger. Teige har samlet historier om temaet og det er jo en tragisk historisk kjensgjerning at norske kvinner som slo seg sammen med tyske soldater mistet sitt norske statsborgerskap; de som ikke ”rakk” å reise til Tyskland ble straffet av ”folke-justis-mobben” - ikke bare med stygge ord, men også med snauklipping og utestengning fra det ”gode” selskap. Det var tilfeller med en del norske menn som gikk i tysk tjeneste på østfronten, for eksempel, som giftet seg med tyske kvinner - de ble ikke så hardt straffet som "tyskertøsene", de mistet heller ikke sitt norske statsborgerskap.

Her er en del fakta-opplysninger om emnet:
Om Tyskertøser - Wikipedia, De norske tyskerjentene, Kvinnene som fikk unngjelde etter krigen - NRK

Mormor danset i regnet er ingen kriminal-roman som de fleste andre bøkene til Trude Teige er, men likevel er det mye "grums" og mørke hemmeligheter som det ruskes opp i. Her handler det om tre generasjoner kvinner, og en familiehemmelighet som ikke har tålt ”dagens lys”.
Det starter  med Julie som har arvet et familehus på en øy ved kysten - hun "flykter" fra en voldelig ektemann, til jobben med opprydding i huset på øya. Der finner hun et bilde hun aldri har sett før – det er mormoren og en ung mann i uniform – et brev dukker også opp. Det er skrevet av mormoren i året etter krigen, og det er postlagt  fra Berlin. Nå blir Juni så nysgjerrig at hun setter seg fore å ”løse mysteriet” – avdekke både morens og mormorens hemmeligheter. De er begge døde nå. Hun må også til Berlin for å finne ut mer, god hjelp får hun - og sannelig dukker det opp noe romantisk i hennes eget liv også. Juni lærer noe om mormorens liv som gjør dypt inntrykk på henne. Avsløringen av familie-hemmeligheten ga Juni et nytt syn på hva livet kan romme – selv om historien er nokså melankolsk og litt trist, så inneholder den en vakker kjærlighetshistorie også. Kanskje litt sentimental og banal, vil mange si - men jeg prøvde å fokusere på det positive mens jeg lyttet denne: En god historie, engasjerende fortalt og godt underbygd med fakta-kunnskaper. Dessuten tar den opp en urett som ble begått mot en gruppe norske kvinner - en unnskyldning overfor disse kom nok litt for sent - de fleste var døde da det ble bestemt at de kunne få tilbake sine norske pass.
Romanen er interessant og lærerik - den anbefales.
Terningkast: 5

Mine omtaler av noen av Trude Teiges bøker:

• Noen vet
• Mormor danset i regnet
• Pasienten
• En hjelpende hånd
• Aldri tilgi

Tanker om bok - Marte Michelet: Den største forbrytelsen

Tittel: Den største forbrytelsen
Forfatter: Marte Michelet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 320s.
1. utgave
ISBN/EAN: 9788205470439
Språk: Bokmål
Forlag: Gyldendal

Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget, men brukte også lydboken:
Lydbokforlaget, utgitt 2014, ISBN13 9788242159854, 8 CD-er, innlest av Cathrin Gram

Forlagets omtale:

Den største forbrytelsen
Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust
Marte Michelet
En rystende fortelling om frontkjempere, statspolitiet og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen mulig.

På begynnelsen av 1900-tallet kommer det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude til Kristiania. De slår seg ned på Grünerløkka og får fire barn: syersken Helene, kommunisten Isak, skuespillerspiren Harry og bokseren Charles. På en annen kant av byen vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til omgivelsenes forventinger. Krigen skal gi Bech jr. nye muligheter. En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt.
Hvem stod bak forsøket på å utslette jødene fra Norge? Hvorfor og hvordan kunne denne forbrytelsen skje? Marte Michelet behandler dette traumatiske kapitlet av norsk krigshistorie i sin fulle bredde, basert på moderne forskning og en møysommelig gjennomgang av norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende beretning, og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og de skjebnesvangre okkupasjonsårene.
26. november 1942 står ofre og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.

Marte Michelet f.1975 - Foto:Berit Roald,NTB scanpix

Mine tanker om Den største forbrytelsen:

Tror aldri jeg har fått denne grusomme Holocaust-historien i slik klartekst før! - det blir så smertelig nært når vi følger enkelt-mennesker slik Marte Michelet har valgt å presentere det i denne dokumentariske "rapporten". - På en objektiv måte setter hun også søkelyset på skyld og skam - det var ikke bare den tyske okkupasjonsmakten og "nazi-udyret" som var med på denne udåden - den lot seg gjennomføre fordi "vi" lot det skje, - ja, til og med hjalp til med utføringen av dette "oppdrag"
Jeg skal ikke gå inn på handlingen i særlig grad i min omtale her (den grufulle slutten på "jødeproblemet" er vel innprentet hos de fleste vestlige voksne mennesker i dag) - jeg vil legge mest vekt på det inntrykk boken gjorde på meg, og den viktigheten en slik beretning har for oss i dagens samfunn - vi kan aldri bli minnet ofte nok på at dette har skjedd, og at lignende grusomheter skjer mange steder i verden i dag også - man kan ha et ørlite håp om at beretningene om menneskers ondskap og uforstand kan være med på å forhindre at masseutryddelser skjer, og at beretninger som dette kan vekke oss til mer årvåkenhet til det som skjer rundt oss - at det kan åpne øynene våre for lidelser i verden og hjertene våre for mer varme og medmenneskelighet overfor mennesker i krig, nød og landflyktighet. Og ikke minst, at vi kan sette søkelyset på oss selv og vår intoleranse overfor andre som på en eller annen måte skiller seg ut fra "mainstream". Og hva har så Marte Michelet gjort for å nå frem med sitt "budskap"?:
Først og fremst tror jeg det var den helstøpte strukturen og komposisjonen av stoffet som gjorde at dette nådde inn til meg fra første til siste side av boken - det hele ble "sirklet" logisk inn til det toppet seg med "den endelige løsningen" - Michelet gir en fin gjennomgang av jødenes historie internasjonalt og i Norge - etter hvert får vi en presentasjon av de viktigste "aktørene" hun vil fokusere på for å skape en sammenhengende historie av dette dokumentar-stoffet.
Det er tydelig at hun har gjort et enormt "research" arbeid rundt dette. Historien blir levendegjort, eller menneskelig-gjort for leseren ved at vi kommer nært inn på Braude-familien, jøder opprinnelig fra Litauen, men Benzel og Sara har søkt lykken i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, slått seg ned på Grünerløkka og lever et tilnærmet vellykket familieliv med fire barn som kommer til etter hvert - De fire Braude-barna får vi et innblikk i livet til - Charles som en habil bokser, Harry som drømmer om å bli skuespiller, Helene som greide å rømme til Sverige i 1940, Isak som er motstandsmann - (to av barna overlevde krigen)

Foto-illustrasjoner fra boken - Braude-familien

Og på den "gale" siden følger vi Wilhelm Wagner, tysk gestapooffiser som er ansvarlig for de norske planene på deportasjon, og den norske nazisten Stian Bech - en eksponent for den mest grusomme sorten av "nazi-svin" i det norske statspolitiet.
Den norske Holocaust handler om de 530 jødene som 26.november ble stuet inn på skipet Donau og deportert, til sammen var 772 norske jøder sendt mot sin undergang, bare 34 av de deporterte overlevde - og skammen etter dette bør ikke ligge bare over det tyske nazi-regimet, men også hos de norske "medhjelperne" som bistod  med gjennomføringen av deportasjonen. (Nå er det ingen unnskyldning, men kanskje en ørliten forklaring at jødene som kom til Norge etter at jødeparagrafen i grunnloven var avskaffet i 1853, ikke var særlig ansett av mange nordmenn på forhånd, mange etnisk norske hadde dessverre en forestilling om "jødepakk" når det ble snakk om dem)

Marte Michelet fokuserer også på noe som kanskje ikke er så allmenn kjent rundt "jøde-historien" i Norge -  at de ble regelrett plyndret for eiendom, hus og alt før deportasjons-tiden - og i disse ugjerningene er Stian Bech plassert som en av de sentrale personene - han ble arrestert i 1945, satt på tvangsarbeid til han slapp løs i 1954. (Wagner ble dømt til døden, men ble benådet, satt til tvangsarbeid til han slapp fri i 1951, og slo seg ned i Tyskland). 
 - "Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust" - står det på bokens cover.  - Men forfatteren har også plassert "norsk holocaust" i den større sammenheng hvor det også hører hjemme.
Det er kommet noen innvendinger og motforestillinger på Michelets bok - at hun ikke har vært nyansert nok, ikke fått med at det VAR en del "norske" som prøvde å hjelpe - dette synes jeg ikke hun fortjener, hun har nevnt "hjelpere" også, men jeg tror hun med hensikt har valgt å fokusere på at "vi lot dette skje"
 
Dette er en bok som burde bli "pensum" i norske skoler…….vi trenger denne vekkeren…..
Et grundig og godt arbeid som jeg vurderer til et sterkt terningkast:5
 
Andre bloggere som har omtalt boken:

• Rose-Marie (fyldig handlings-referat)
• Tine sin blogg
• Åslaug - Min bok- og maleblogg 

Se også Litterær salong med Marte Michelet

Noen jøde-minnesmerker i Berlin:

Holocaust Minnesmerket i Berlin - Foto:RandiAa©

Friedhof Jewish Memorial - Berlin -
Foto:RandiAa©

Friedhof Jewish Memorial - Berlin -
Foto:RandiAa©

Etterord - boken er filmatisert - premiere 25.12.2020

Her er trailer fra filmen: