Tanker om bok - Tove Nilsen: Den eneste broren

 

Vakker skildring av den eneste broren Leif sin oppvekst i Trondheim i tiden rundt andre verdenskrig. Livet er fullt av drømmer og håp og forventninger - men tiden er usikker - det fikk Leif erfare....

Tittel: Den eneste broren
Forfatter: Tove Nilsen
Produsert av: Forlaget Oktober
Målform: Bokmål
Spilletid: 7:33:53
Først utgitt: 25.09.2020
ISBN Lydfil: 9788242185518
Innleser: Ingrid Vollan
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Oktober forlag

Om forfatteren:

Tove Nilsen på Stavanger Litteraturfestival - Foto:RandiAa©

Om forfatteren i Store Norske Leksikon

Mine tanker om den eneste broren:

Jeg har fulgt det meste av Tove Nilsens forfatterskap fra debuten på 1970-tallet og gjennombruddet med Skyskraperengler til denne siste Den eneste broren. Den romanen jeg hittil har likt best er faktisk Sommer 2005 (utgitt i 2006 – om forholdet til moren i en tid med en vanskelig skilsmisseprosess)

Jeg syntes vi ble godt kjent med denne eneste broren i søskenflokken gjennom denne fine, varme og kjærlige skildringen av han og familien i tiden rundt andre verdenskrig - for meg var det et ekstra pluss at handlingen foregår i hjembyen min, Trondheim. Og i lydbok-utgaven får vi mange fine innslag med trønderdialekten, og særegenheter i trønderkulturen. Boken ble bare bedre etter hvert som handlingen skred frem - og vekslingen mellom 1940-tallet og nåtid fungerte godt. Identitets-søken i ungdomstiden – og andre verdenskrig, med soldater og rasjonering blir et bakteppe som ikke utmales unødig.

Romanen har en lys tone, til tross for at vi hele tiden fornemmer at krigen tar drømmene fra mennesker. Slik også for Leif Jacobsen, en livlig og kvikk gutt, beundret av søstrene sine, moren og mormoren – og forholdet til faren var også fint skildret, de gangene de hadde anledning til å være sammen – som sjømann var faren borte fra hjemmet i lengre perioder.

Leif følger vi gjennom forelskelse og hyppige besøk til byens bibliotek – han likte bøker, men han likte også den unge bibliotekaren, stolt er han også over sin første virkelige jobb som sykkelreparatør. Men i 1942 tar livet en annen retning for Leif – han er 19 år nå. Her skal ikke røpes for mange detaljer.
Men i årene før 1942 er livet bare fryd og gammen – nesten da, litt trangt er det hjemme i søskenflokken, og en annen bror, eller halvbror, har han visst også – Nidarosdomen står sentralt i livet hans, her kan han ta tilflukt av og til når han vil ha fred fra søskenflokken, eller tenke ”store” tanker.
Vi følger han også i full fart på sykkel, rundt omkring i den fine byen, eller langs Nidelven og over bruene.
Tove Nilsen har prøvd å gjenskape en bit av sin familiehistorie – en bit som har vært litt mystisk og uklar.  Hun har brukt de kildene som har vært tilgjengelige og knyttet det hele til dokumentert virkelighet – denne onkelen som døde tidlig, har ikke blitt snakket særlig om i familien, der realitetene mangler, har hun brukt sine dikteriske evner – onkelen har kanskje vært tiet om fordi tapet var stort, og han står som en fin representant for mange av de unge livene som ikke fikk sine drømmer oppfylt på grunn av krigens brutalitet. Hva som egentlig var årsaken til at onkel Leif endte sitt liv i flukt (fra hva), er et åpent spørsmål – søsteren Liv (Tove Nilsens mor) nevnte en eneste gang noe om sabotasje mot et tysk våpenlager.
Denne romanen blir som flere av Tove Nilsens romaner en oppvekstroman – og gutten Leif blir en levende karakter for leseren – en positiv ungdom på søken etter vennskap, kjærlighet og identitet – men så ender det hele i kald snø i svenske fjelltrakter – leseren blir tidlig i romanen forespeilet dette.
Selv om Tove Nilsen lar oss følge gutten  (onkelen) Leif sitt liv bare noen få år i slutten av ten-årene, har hun greid å skildre han så levende og fengslende at jeg faktisk tar han med meg i tankene lenge etter at boken er lest.
Anbefaler romanen på det varmeste.
Terningkast: 5
Tove Nilsen forteller om romanen:

Tove Nilsen leser fra romanen:

Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen  

Min omtale av Tove Nilsen: Konge i snø

Min omtale av Tove Nilsen: Himmelske tilstander 

Min omtale av Tove Nilsen: Den eneste broren 

 

Tanker om bok - Selma Lagerlöf: Fire julefortellinger

Fire julefortellinger - arrangert foto - Foto:RandiAa©

En julegave som skapte julestemning

 

Tittel: Fire Julefortellinge
Forfatter: Selma Lagerlöf
Oversettere: William Heinesen, Carl Sundby, Jo Tenfjord
Forlag: Heinesen forlag
Utgivelsesår: 2017
ISBN13: 9788281770669
Genre: Klassisk litteratur
Språk: Bokmål
Utgave 1

Fire julefortellinger - arrangert foto - Foto:RandiAa©

Julestemning ga denne fine, lille julegaven fra venninne Elisabeth i år, julen 2020. Den var nok valgt med omhu, og traff mitt leseglade hjerte - og tenk jeg hadde ikke disse fortellingene fra før. (En julegjest var den eneste jeg kjente til, for den var tatt med i årets Juleroser.)

I romjulen fikk jeg lest alle - og de bør nok bli en tradisjon blant "jule-litteraturen" min. Kortet som fulgte med var nesten en liten julegave i tillegg - selvlaget selvsagt av den kreative Elisabeth - teksten rundt kortet sier: "Nå som vi legger dette prøvelsens år 2020 bak oss, ser vi med optimistisk forventning på 2021 og mange nye kaffetreff!":

Om forfatteren:

Selma Lagerlöf (1848–1850)debuterte med Gösta Berlings saga i 1891, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1909, som den første kvinnelige -
hun var også første kvinnelige medlem av Svenska Akademien.
Mer om henne i Wikipedia.

Mine tanker om Fire Julefortellinger:

Julefortellingene ligger i en liten eske, fire små bøker med antall sider fra 15 til 34:  Legenden om julerosene, En julegjest, Den hellige natten og Fred på jorden - innholdet egner seg godt for høytlesing, og både barn og voksne kan ha glede av disse. Det er varme,menneskelige historier som setter kjærlighet i sentrum. Her er et kort innblikk i hver av historiene.
I Legenden om julerosene står tro og respekten for mennesket i sentrum. Julerosen - Helleborus niger - forbindes gjerne med julebudskapet, fordi den kan dukke opp når vinteren er på det mørkeste, den sprenger seg opp gjennom snøen her hos meg - og gir håp om liv, lys og vår. Jeg har skrevet litt om blomsten her.

En av mine Helleborus niger - Julerose - Foto:RandiAa©

Litt mystikk omgir den seg med, slik også i denne legenden. Vi følger den kloke abbed Hans på besøk hos røverne i Göingeskogen en julenatt. Munken har reist av sted med sin mistroiske klosterbror for å se en hage som ifølge den hovmodige og påståelige røvermoren skal blomstre midt i vinterskogen for å feire Jesu fødselstime. Forhistorien var at røvermoren med ungene hadde trengt seg inn på klostereiendommen og kommet i klammeri med munker der.  Abbed Hans ble tilkalt og ordner opp - røvermor beundrer urtehagen i klosteret, men hevder at hennes hage er mye vakrere.
Avtalen ble at abbed Hans og en annen munk skulle få komme og se den - abbed Hans får i stand en avtale med erkebiskopen om at røverfaren og familien skulle slippe straff for ugjerningene sine på visse betingelser, erkebiskopen sier:...den dagen du kan sende meg en blomst fra julehagen i Götingeskogen, skal jeg gi deg fribrev for alle de fredløse du ber for (s.15 i Legenden om julerosene). Slik hadde det seg at abbed Hans drar til skogen på julaften, og her skjer det mystiske ting - hvordan det går videre, skal ikke avsløres her. Men vi finner en fin moral i dette - alle har livets rett og bør respekteres, man må ha troen på mennesket og ikke utstøte noen - man må møte hverandre med kjærlighet og varme og ikke vold og avvising.
En julegjest er en tankevekkende fortelling som handler om å inkludere alle, ikke utestenge noen - like aktuell til alle tider. Alle fortjener litt varme i livet, omsorg og kjærlighet, til og med en "ufyselig drukkenbolt". Vi er alle verdifulle mennesker.
Og husmoren på den fine herregården Lövdala viste at "der det er hjerterom, er det også husrom" - her handler det om medmenneskelighet, det var også plass for den gamle drukkenbolten Ruster som ingen ville feire jul sammen med, men husmoren på Lövdala fulgte sin samvittighet og sier:"…..når Vår Herre turte å sette et lite barn, som var hans egen sønn, inn blant oss syndere, så tør vel jeg også la mine små barn forsøke å redde et menneske."(s.20) - og slik ble Ruster inkludert i et fellesskap, nytte for seg kunne han også gjøre. Ja, det er ikke vanskelig å se aktualiteten av denne historien - Ruster ble sluppet inn i varmen ved juletider, det er så mange som burde slippe inn i varmen, ikke bare ved juletider.....
Den hellige natten - dette er den siste og korteste av historiene, og den mest personlige. Vi får et bilde av Selma og hennes farmor - da Selma var riktig liten var hun ikke med i kirken julaften, men farmoren fortalte henne historien om hyrdene og englene og et uskyldig barn - det var farmorens spesielle utgave av julebudskapet, fortalt i trygge omgivelser i sofaen på farmorens værelse - og farmoren avsluttet med å si "Og alt det jeg har fortalt, er like sant som at jeg ser deg og du ser meg."(s.15) Dette er en fin liten fortelling om å ha et åpent sinn. (Slik var det i hvert fall jeg tolket historien)

Fred på jorden er også en fortelling med et sterkt budskap - hvem ønsker vel ikke fred på jord - det har mennesker gjort til alle tider.
Men hvordan kan man vente fred på jord, når man ikke en gang kan holde fred med sine nærmeste? Når hevntanker og smålighet og menneskenes onde vilje får overtaket og overskygger Guds nåde og barmhjertighet.
Handlingen her utspilles også på selve julekvelden, en uventet gjest kommer, en grå og fattigslig kvinne, datteren i huset kjenner henne igjen. Helgefreden blir satt på spill. Urd heter kvinnen - og hennes relasjon til familien? Det finner du ut ved å lese fortellingen. Denne historien syntes jeg var ganske spennende - og mange barn vil nok like den. - Familien Urd er kommet til mener i hvert fall at de har noe å hevne,eller er det noe som heter tilgivelse - og hva kommer man nærmere freden ved - hevn eller tilgivelse. (Historiens slutt er litt åpen....den kan også leses som en "lignelse") 

Konklusjon: verden i dag er så kald og vanskelig for mange at man har behov for å dukke ned i slike varme fortellinger av og til - julestemning og godhets-følelse skaper de i hvert fall. Og kanskje de gode følelsene kan fortsette litt utover resten av året, og føre til noen gode handlinger også......

Terningkast:5