Mine favorittbøker fra A til Å - #I

   
Bloggeren Anettes bokboble utfordret leserene sine til å fortelle om sine favorittbøker fra A til Å,  - I dag er det bokstaven I

Øystein Flink, Tomas Espedal, festivalsjef  Eirik Bø - Foto:RandiAa©

Foto:RandiAa©

For bokstaven I har jeg egentlig flere alternativer, men velger først Imot kunsten av Tomas Espedal, interessant selvransakende roman, full av lengsel og savn og selvinsikt. Jeg lyttet til lydboken med det samme den var lansert. Jeg fikk egentlig ikke skikkelig tak på denne før jeg hadde vært på Kapittel 10, Litteraturfestivalen i Stavanger. Der møtte jeg Espedal i samtale med Øystein Flink. Det ga meg en videre horisont på denne romanen. Det finnes mer referat om den under blogg-innlegg fra Kapittel 10 festivalen.
Jeg har også laget en kort videosnutt med glimt fra samtalen med Flink.
 Video Made by RandiA©:

Grei bokanmeldelse fra NRK også.
(For bokstaven I kunne jeg nok også valgt en annen favoritt: Innsirkling II av Frode Tiller, den er topp. Den fikk jeg også introdusert på samme festival, jeg har også skrevet litt om denne i samme blogg-innlegg)

Kapittel 10-Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. 22.-26.09.2010 Del V

Litt om de arrangementene jeg var på fredag 24. og lørdag 25.september.

Litterær lunsj med Tove Nilsens roman Nede i himmelen finnes her.  Litt om Mikhail Sjiskin og Venushår her.

Kortversjon av Carl Frode Tiller i samtale med Karin Haugen, om Innsirkling II: Jeg vil omtale denne romanen i eget blogg-innlegg. Tillers Innsirkling-romaner var selvskrevne på en Litteratur-festival med mottoet Hukommelse.
Her ble mange sentrale temaer berørt: Eksistensialisme, et bygde-samfunns verdier i relasjon til mannsroller, macho-verdier og kvinnerollen - forstillelse og rollespill og ikke minst identitets-problematikk. Karin Haugen stilte de riktige spørsmålene og Tiller fikk sagt mye vesentlig om intensjonen med sin roman - han har lagt vekt på konflikter mellom mennesker som en drivende kraft for handlings-forløpet. Det ligger mye dyp, menneskelig, "dyster" psykologi i Tillers romaner, dette gjelder både Skråninga og Innsirkling I og II. Det er personer på leting etter seg selv, usikre personer som dekker over sin usikkerhet ved stadig å komme med stikk til andre for å fremheve seg selv. "Hovedpersonen" David  binder det hele sammen ved at persongalleriet skriver brev til han for at han skal hjelpes til å huske hvem han er...men det er like mye "de andre" i romanen som finner ut av hvem de er, som avslører seg selv gjennom brevene til David; slik virker David som en katalysator for andre til å "finne seg selv". Innsirkling II, i likhet med den første i serien, er en fascinerende psykologisk spenningsroman. Her ser vi frem til en fortsettelse....

Lørdag 25.september fikk jeg med meg fem interessante programmer i tillegg til byvandring og sosiale aktiviteter. Denne dagen startet med mitt første møte med forfatteren Tomas Espedal. (Da mener jeg "live", jeg hadde lest hans mye omtalte Imot kunsten). Å kunne benke seg på det lyse luftige Breitorget med Jon Øystein Flink (bærer sitt etternavn med rette) i samtale med Tomas Espedal ble en overraskende positiv opplevelse. Jeg hadde lest romanen  hans med en følelse at den var litt dyster og alvorlig, men sannelig - Espedal var jo full av humor, og slagkraftige, raske svar på Flinks innspill. Nå satt jeg også helt fremst i salen så jeg greide å ta noen bilder og litt video, ikke av beste kvalitet, men brukbar dokumentasjon. (Noen bilder - Made by RandiAa©):

Og det beste av alt - i etterkant av Imot kunsten, fikk jeg nå en langt bedre forståelse og positivt syn på denne "husker du" romanen, husker du i den forstand at dette var Espedals (Proustske-)beretning om hans liv, familie og veien inn i forfatteryrket.
Noen stikkord fra samtalen:
Øystein Flink startet med å si at Imot kunsten var en kompleks bok.Og Tomas Espedal gikk gjennom bokens kronologiske oppbygning....og det hele strukturerte seg mer klart og tydelig enn da jeg leste romanen. Han begynte å skrive når "stillheten tok bolig i huset", og som hos Marcel Proust så kom også Espedal inn på at et sted kunne være fylt opp av følelser - man føler redsel for forandringer og vil helst at alt skal være som før. Det blir et tilbakeblikk på farens liv, en fortvilelse over å bli adskilt fra moren, en familie i arbeiderklassen eller nærmere bestemt NKP, med minner om onkler som var svære og drikkende, og tanter som var gode og runde. Selv jobbet han på fabrikk da han var 15 år, bestemte seg for "aldri å arbeide, og har ikke gjort det siden heller", sier han.Stikkord: Første forelskelse - skriver at det var en gutt- liksom mer "fart i det", men det var egentlig en jente. "Boksing er kjærlighet mellom menn" - derfor skriver han om slåsskamp med en gutt.
Stikkord: farmor - hun vever han inn i familie-teppet.
Stikkord: moren - han har ikke greid å skrive om morens død, men det var moren som var den lesende av foreldrene, det var Doris Lessing og Erika Young - hans oppfatning av forfattere kom slik gjennom kvinnevinkling - han fikk prøve seg som "husmor" i ni år også og kom i kontakt med de andre kvinnelige leieboerne, og var til og med opptatt av blomster - farmoren jobbet i blomsterbutikk.
Men egentlig var det jo "en skam å skrive - og så bruker han jeg-form - og i tillegg skriver han om det å skrive bøker." Men Espedal presiserer at det å skrive er et arbeid, han har eksperimentert med ulike uttrykksformer - dagbok, brever osv. Han har endt opp med han må uttrykke seg "selvbiografisk" når han skriver - og at det viktigste for en forfatter er å skrive god litteratur og ikke primært for å selge bøker og tjene penger.

Noen videoklipp fra programmet med Tomas Espedal - Made by RandiA©

Lørdag 25.september fortsatte en stund til på Breitorget. Klokken 14 fortsatte det med dikt der. Her presenterte Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness sin storslagne diktantologi: Verden finnes ikke på kartet. Her fikk de i hvert fall vist at verden finnes i poesi. Denne diktsamlingen er en nyvinning i genren synes jeg...Noen av poetene var kjente...som for eksempel Wole Soyinka, men for meg ble det også møte med mange nye, spennende, modernistiske diktere fra eksotiske strøk...dette vekket min nysgjerrighet..diktning med kritisk søkelys på vår samtid. Her er det lesestoff til ettertanke og fordypning.

Kult.kafeen var neste stasjon på denne program-spekkede lørdagen. Her var det Kritikersalong med temaet Litteratur og kollektiv hukommelse. Samtalepartnerne til Marit Eikemo var Henrik H. Langeland, Tor Eystein Øverås og Selma Lønning Aarø.

Øverås startet med fokus på det norske som en kollektivt erfaringsramme for norske forfattere, da reflektert gjennom avis-mediet; Lønning Aarø nevnte dette at man husker det man ønsker å huske, og slik kan noe av det man skriver fremstå som løgn for andre. Langeland nevnte trender i det man husker, og gjenkjennelse som en viktig faktor i den kollektive hukommelsen... og dette med en forfatters ansvar for å fremkalle den rette hukommelse, å skrive mest mulig "riktig, sannferdig" Spørsmålet om hvem som definerer den kollektive hukommelsen ble også berørt. Er det forfatterne? Eller er det kritikerne? Man kunne også enes om at "gjenkjennelses-effekten" er et viktig element i leseprosessen...viktig å skape en slik effekt hos leserne....

Scenen endret seg klokken 16, samme sted: Herskap og tjenere - Aslak Sira Myhre i samtale med Harald Birkevold.
Her startet samtalen med litt polemikk i tilknytning til A.S. Myhres nylanserte "oppvekst-bok" i olje-Norge. Her er det altså "hukommelse" rundt en oppvekst i takt med fremveksten av Olje-Norge i sentrum av begivenhetene. Et spørsmål kan stilles: "Hvorfor kaller han seg fortsatt kommunist?" har han sviktet sine idealer og sine egne ved denne boken? Det har fremkommet utsagn som "Jeg føler et voksende ubehag ved å være en del av den norske venstresida." "Myhre er en likskjender." "Myhre er i grøfta sammen FRP." Mens det fra FRP-hold roses med : "Myhre treffer spikeren på hodet." Myhre selv peker på vår velstand i dag som avhengig av f.eks polske arbeidere - at den norske arbeiderklassen i dag begynner å bli "de andre", altså innvandrere. Likeså kommer han med kritikk av bruken av oljefondet, kapital som sprøytes inn i likt og ulikt av internasjonale foretak og så tror man at man kan si man har rene hender i denne kapitalinvesteringen - Myhre sier nærmest "ja" til en avskaffelse av oljefondet - man kan jo heller ikke sette alt inn i norske investeringer, da får man inflasjon.
Når det gjelder innvandrere som arbeidskraft, ser han positivt på det, men de må "få bli norske". Og på spørsmålet om han ikke lengre er kommunist, svarer han at han er like mye "sosialdemokrat som alle andre." - Egentlig går det vel ikke an å være kommunist i Norge i dag, men Myhre er det ufortrødent likevel....På spørsmål om han har pause fra politikken, og i så fall hvor lenge pausen varer, konstaterer han at han fortsatt tenker på politikken; men på den annen side er det lettere å "tenke og skrive fritt når man ikke er politiker", han ønsker større rom for det som skal være "lov å si." 
En liten video-snutt fra programmet med Aslak Sira Myhre - Made by RandiA©:

Noen bilder jeg tok av Oljemuseet i Stavanger.

Siste arrangementet på denne kultur-rike lørdagen var møtet med en irsk personlighet: Patrick Maguire i samtale med Annette Groth fra NRK. Boken hans, "My Father's Watch",  og den terapi det hadde vært for han å skrive denne, å se tilbake på noe som brått endret hans liv for alltid - ble et sterkt møte med temaet "Hukommelse" på denne litteratur-festivalen. 
                                       

I samtalen med Annette Groth fortalte Maguire hvordan livet hans ble fullstendig endret og ødelagt da han i 1974 som 14-åring ble sendt i fengsel, - familien ble straffet som medskyldige i IRA Guildford bombingen, hvor fem mennesker ble drept. Familien ble kjent som "The Maguire Seven" mens de i 20 år arbeidet for å bevise sine uskyld.
"In his working-class family he lived a happy life in a loving home - then suddenly his childhood stopped," sier han. Han forstod ikke hvorfor dette skjedde, hvorfor han ble kastet i fengsel, begge foreldrene og hans bror ble alle kastet i fengsel. Han ble urettmessig dømt for å ha laget "explosives." I fire år satt han i fengsel, foreldrene ble der ti år lengre. Han ble stadig banket opp av politiet, han ble en sint og følelsesløs ung mann...det som kom etter fengselsoppholdet var verre enn selve fengslingen, sier han. Han greide ikke å bli del av familieenheten slik foreldrene , broren og søsteren stod solidarisk sammen, Patrick "stayed a loner", og det smerter å snakke om det i dag. Patrick forteller at det å ha fått tre barn, en datter og to sønner har greid å slå hull på skallet hans. I to år skrev han alene på denne romanen, og så kom sammen-bruddet, livet ble hardt, bestod av cocaine og brandy, sier han. I 1991 fikk han en liten oppreisning, det hjalp ikke stort...han hadde ventet i 20 år på å høre at han var urettmessig fengslet. Denne tragiske begivenheten i hans liv har blitt en del av hans personlighet, han kan ikke "legge det til side". I seks måneder har han også forsøkt å gå i terapi for å få skikk på livet sitt, og bok-skrivingen har hjulpet noe, livet har bedret seg en del. Han har også fått en "apology" fra Tony Blair, forteller han - Blair skrev i boken hans: "Sorry it took so long."
Tittelen på boken - My Father's Watch - står som et symbol på det som holdt han oppe i disse årene, klokken til hans far som han ofte fikk lov til å trekke opp som barn, og som faren fikk gitt han i fengsels-cellen.

Litteraturfestival: Alle postene 
Del V er siste blogg-posten om Kapittel 10. Det skjedde mye denne siste dagen min på Litteratur-festivalen, og derfor ble denne delen et maraton-langt referat . Mulig jeg burde ha delt det opp i flere....men det får stå slik nå....kanskje det blir nye blogg-poster med Kapittel 11 til høsten. Jeg håper å delta da også.....

Kapittel10

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  

Kapittel11

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

Kapittel18

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II

Kapittel 10-Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. 22.-26.09.2010 Del IV

Et kort resymé av de programmene jeg fikk med meg på torsdag 23.september.

Dagen etter Åpningsseremonien ble en travel dag - Torsdag 23.09.2010...jeg skulle på en foto-runde i byen  - og så skulle jeg ha med meg minst tre arrangementer fra dagens program:

(Blogg-postene om Langeland finnes her og her, og om Tove Nilsen her)

Nå skal jeg prøve å minnes litt om "Hvorfor er vi så opptatt av å minnes": Ved å ta frem mine stikkord fra de fire ulike innfallsvinklene på dette temaet -  Alexander Dessingué, Ketil Knutsen, Benedikt Jager og Arne Olav Nygård - så erindrer jeg at jeg fant dette meget interessant. Jeg gikk på disse foredragene fordi jeg fant ut at titlene gjorde meg nysgjerrig, dessuten har jeg psykologi i min fagkrets selv; så her var det vel mer faglig interesse enn litteratur-interesse som motiverte meg. 

Alexandré Dessingué (førsteamanuensis, Stavanger universitet, og bokutgivelse: Krigsminner Sola krigsgraver) stilte spørsmålet "Å minnes, en forpliktelse?" Essensen jeg fikk ut av hans klare og vel-strukturerte innlegg var noe om en fortid som kunne være problematisk å minnes, likevel ville det være en forbrytelse overfor menneskeheten å fortrenge og glemme. Tilgivelse ville ikke si det samme som å glemme; og at det å minnes kunne føre til menings-bærende handlinger. Likeså ble det presisert at det var viktig å "huske på en politisk korrekt måte" Når vi husker gjør vi levende noe som ikke finnes lengre; og en fortid som kan være problematisk, kan være utsatt for selektiv glemsel. Det som er skrevet, hjelper oss til å huske. Konklusjonen hans lå vel i at det er en forpliktelse å minnes....
Ketil Knutsen (Førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS, har fokusert mye på "minner, makt og politikk") snakket om "Fortiden som politisk retorikk." Med eksempler som at Tony Blair rettferdiggjorde krigen mot Iran ved å minne om Chamberlains appeasement-politikk (ettergivenhetspolitikken i 1938) og München-forliket før 2.verdenskrig. Politikere har brukt verdenskrigen og "minner" fra den for å fremkalle solidaritetsfølelse. Faren kan da bli at krigshistorien slutter å være vitenskap, dokumentær; den blir et redskap. En kollektiv, selektiv glemsel kan gjøre seg gjeldende hos visse politikere.
Her er en video med Ketil Knutsen hvor han selv kommer med sine synspunkter  om politikere og manipulasjon - altså hvordan politikerne bruker fortiden for å fremkalle bestemte tanker og synspunkter når det gjelder deres politikk.

Benedikt Jager snakket om minneproblematikken i Bernhard Schlinks roman Høytleseren  - forøvrig en vakker roman som jeg heldigvis hadde lest, sett filmen også - og da var det lettere å følge med på det Jager snakket om. (Klipp fra filmen her):

Her får minnene den en gang vakre og mystiske Hannah Schmidt til å akseptere egen skyld og hun velger sin egen løsning på å sone og gjøre opp for den skylden. Benedikt Jager behandler en del av den samme problematikken som redaktør av boken DDR - det det var: østtysk kultur- og hverdagshistorie.
Siste posten på programmet om "Hvorfor er vi så opptatt av å minnes?" var Arne Olav Nygård som snakket om Hukommelse og digital tekstkultur.

Arne Olav Nygård

Nygård er doktorgradsstipendiat i lesevitskap og universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, Senter for leseforsking og leseopplæring. Et spennende felt som hærer data-alderen til. Her snakkes det om å "forlenge" eget minne, eller legge bort noe fra eget minne - man legger det eksternt, digitaliserer det. Det som tidligere bare fantes i bok-leksikon er nå lagt digitalt i Wikipedia, tanker og ideer og til om med "forskning" legges digitalt i blogger. På noen måter kan dette virke litt skremmende, vi "delegerer" så å si noe av minne-arbeidet vårt til alt mulig digitalt equipment....så gjelder det i hvert fall å huske på hvilken "boks" eller egnet sted man har lagt fra seg litt minne. Og om hvor etterretlig dette digitale "minnet" er. Interessante tanker og perspektiver her.

Siste programpost på torsdag 23.september var Litteratur på fyret, Tungenes Fyr, Randaberg kl.19.00: Se andre blogg-innlegg om Henrik H.Langeland og Tove Nilsen.

Fortsetter Kapittel 10-Stavanger  internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. 22.-26.09.2010  Del V om programmene jeg fikk med meg fredag 24.09 og lørdag 25.09

Litteraturfestival: Alle postene

Kapittel10

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  

Kapittel11

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

Kapittel18

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II

Tanker om bok - Tove Nilsen: Nede i himmelen

Mine tanker om Nede i himmelen:

Møtet med denne romanen kom til meg som del av programmet på Kapittel 10, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet.
Her fikk jeg oppleve forfatteren og romanen på to av de programmene jeg hadde valgt ut. Jeg var så heldig å bli fraktet til fyret av kultursjefen i Randaberg og forfatterne Tove Nilsen og Henrik H. Langeland var i samme privatbilen, så litteratur-kvelden begynte godt.
(Mer om litteratur på fyret her)
En repetisjon med Nede i himmelen fikk jeg  altså dagen etter, fredag 24.09, da var det Litterær lunsj i Kulturbiblioteket, Sølvberget Kulturhus. Det var Karin Haugen som ledet Tove Nilsen gjennom en samtale om hennes siste roman. Det ble en meget god samtale. Ikke minst fordi Karin Haugen har god greie på både litteratur og journalistikk - hun vet å la en forfatter slippe til i samtalen; på en stillferdig måte greier hun å fokusere på det essensielle og stille de rette spørsmålene som gjør det interessant for  publikum som er til stede.

Tove Nilsen  i samtale med Karin Haugen - Foto:Randi©

Tove Nilsens roman passet godt inn i temaet for festivalen: Hukommelse. Få kan som Tove Nilsen skrive oppvekstromaner fra norsk-middelklasse blokkmiljø - dette den fjerde og siste i rekken om Tove og Goggen. Det spesielle ved denne er at det er en "voksens" tilbakeblikk på 1960-tallet; i tråd med Prousts På Sporetav den tapte tid..er det en barndom, ungdom som gjenskapes.De andre tre oppvekstromanene om Tove og Goggen er skrevet i nåtid. Denne i retrospektiv.

Og det hun ikke visste da - visste hun nå i ettertid….

Et oppvekstmiljø på Bøler - høyblokker og lavblokker, man skiller mellom det..her vet man alt om alle (kanskje ikke det groveste, det man burde ha gjort noe med, at Goggen blir mishandlet av faren sin..at Tove lider når foreldrene krangler)…men hverdagen i drabantby-miljø har da også gitt mange fine opplevelser, eller i hvert fall opplevelser som hører en "normal" oppvekst til....å se tilbake slik gir en tone av vemod. Jeg følte det i hvert fall slik da jeg lyttet til Nede i himmelen.

Og hva skjedde så med Tove og Goggen? Skildringen av vennskapet og kanskje kjærligheten mellom disse to unge var både vakkert og sårt skildret. I den litterære samtalen i kulturhuset ble de omtalt som barn som " gikk rundt med en ryggsekk av usynlig skam"...Toves skam er foreldrenes konflikter og krangling, men hun har i hvert fall to foreldre som begge gir henne kjærlighet, det er verre med Goggen; han har tatt igjen mot faren til og med brukt kniv, han sendes bort på "heim".

Her handler det om dobbeltmoral i voksen-verdenen, forstillelse overfor foreldre og lærere, lojalitet og frykt i ungdomsmiljøet. Et oppvekstmiljø hvor aktivitets-stedene for ungdommene er vekkelsesteltet eller platebutikken..Livet i blokka er hjemme for Tove, og uansett føles dette blokk-samfunnet som et sted i trygghet, her går hun fra barn til ungdom, hun trer inn i voksentilværelsen med de "normale" prøvelsene og "seremoniene" dette fører med seg - inntredenen i den voksne tilværelsen var ikke like vellykket for alle, noen falt av på veien. Det var mye humoristisk og muntert å mimre om fra skoledager, nærmiljø og ungdomslivet...men humor til tross: vakkert vemod var den sterkeste følelsen jeg fikk av Tove Nilsens skildringer.

Språk og struktur i romanen er en estetisk nytelse. Tove Nilsen er en profesjonell forfatter som kan sitt yrke og utfører det med berettiget yrkes-stolthet.

Og så beskriver hun så detaljrikt og levende fra en tid jeg selv fikk gjen-opplevd her, romanen fremkalte den gode erindring hos meg.
Boken er gitt ut på Oktober forlag

Jeg brukte også lydboken, og det ga en ekstra nytelse å lytte til Ingrid Vollan ikle seg Tove Nilsens vakre språkdrakt.

En fin og velskrevet oppvekstroman fortalt i "husker-det-modus": 5

Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen 

Min omtale av Tove Nilsen: Konge i snø 

Min omtale av Tove Nilsen: Himmelske tilstander 

Min omtale av Tove Nilsen: Den eneste broren

Om utgivelser og priser
Dagbladet kultur om Nede i himmelen 
Intervju-Dagbladet Kultur  
Oktober Forlag

Her er omtale fra Kapittel 10:  

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V   

Her er min omtale fra Kapittel 11: 

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

Kapittel 10-Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. 22.-26.09.2010 Del III

Åpningsforestilling.

 Jeg var for sent ute til å sikre meg billett til denne, men her var jeg så heldig å få hjelp og service av festival-ledelsen. Jeg fikk en billett som ble tilgjengelig av en eller annen grunn.

Gjett om jeg ble glad.....for dette fyrverkeriet av en galla-forestilling overgikk alle forventninger.

Det var første gang jeg var i Rogaland teater, spennende bare det. Jeg var tidlig ute, var alene, men i foajéen før forestillingen traff jeg flere mennesker jeg ble "kjent" med, vi hadde jo felles interesser....og på nabobordet satt en god del av kveldens inviterte forfattere og "ladet" opp til sin opptreden.
Dikt, sang, opplesing, musikk, skjemt og alvor i en herlig blanding...og med topp engasjement og prestasjon av alle aktørene. Her kan jeg ikke fremheve noen enkelt aktør, de var alle interessante og fengslende på hver sin måte...og her var det fart og variasjon, ikke et kjedelig øyeblikk...kvelden gikk bare så altfor fort. Utrolig at så mange første-klasses aktører var funnet og invitert til denne litteratur-festivalen; her kunne det ikke ha vært mange som hadde takket nei til "deltager-invitasjonen". De som har jobbet, sikkert lenge, og ikke minst grundig med forberedelsene til Kapittel 10 kan være stolte av dette arrangementet.
(En av aktørene var forfatter Karl Ove Knausgård, han leste en bit fra det siste bindet av Min kamp, noe som enda ikke var gitt ut da....jeg ble veldig fascinert av den biten for jeg fikk en slags gjenkjennelses-ahaopplevelse; jeg hadde selv opplevd noe lignende en gang i Venezia som han skrev om, fra Venezia det også altså....så jeg kunne ikke dy meg etter forestillingen, da jeg støtte på forfatteren på teater-trappen da jeg skulle gå, sannelig fikk jeg ikke et par ord med han om nettopp denne opplesingen...slikt skjer på litteraturfestivaler)
Og at Frode Grytten kunne være sååååå morsom, det hadde jeg ikke trodd på forhånd.

Glimrende var mimreforestillingen til Økland-Solstad også, - Georg: sit du godt? -denne er jo virkelig god, det er alvor i humoren....

... temaet var jo Hukommelse for festivalen da...og de mintes sitt samarbeid fra en teater-oppsetting anno 1968, "gamle travere" kan være utrolig morsomme...her var de utsøkt gode!
Hukommelse! Joda, fem måneder etter denne festivalen - jeg husker veldig mye når jeg tenker etter - trenger ikke en gang fortære en madeleine-kake dyppet i lindeblomst-te.
Jeg skal ikke gjenfortelle hele forestillingen her, minnene skal jeg gjemme på - og takker igjen festival arrangørene for denne gode opplevelsen.

Fortsettelse: Del lV-Hvorfor er vi så opptatt av å minnes?

Litteraturfestival: Alle postene

Kapittel10

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  

Kapittel11

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

Kapittel18

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II 

Kapittel 10-Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. 22.-26.09.2010 Del II

På sporet av hukommelsen

Det første jeg fikk med meg av programmene, og for så vidt en innledning til hovedtemaet for hele Litteraturfestivalen: Hukommelse. Fordi jeg nylig hadde begynt på mitt eget lille "Proust-prosjekt", var jeg veldig positivt innstilt og forventningsfull til denne begivenheten. Festivalsjef Eirik Bø skulle være ordstyrer - tre norske forfattere skulle samtale om sitt "forhold" til Proust:

Det praktiske opplegget fungerte godt helt fra start fordi ordstyreren greide å gi deltagerne ganske likt fordelt taletid, og spørsmålene, eller "stikkordene" så ut til å være gjennomtenkte slik at de trigget de tre forfatterne i riktig retning. Det startet med "Hva er det med denne Proust" - og de tre forfatterne tilkjennega sitt syn på den sagnomsuste forfatteren og hvordan deres forhold til ham hadde startet.

(S=Solstad, L=Langeland,K=Knausgård, E=Eirik Bø) - Først ute var Solstad -
S: Følte at han hadde nokså ambivalente følelser overfor Proust, kalte han en "mammadalt", og til publikums munterhet tilkjennega han at han vanskelig kunne tenke seg et edru sekund med Proust. Men lest Proust hadde han, hver sommer fra 1970 til 1990-tallet - og han anbefalte forsamlingen til ikke å gi opp lesing av Proust - til tross for de mange ord forfatteren bruker.

K: Understreket at Proust hadde vært en viktig "pådriver" til at han selv ble forfatter. Han var allerede preget av Proust da han skrev sin debutroman Ute av verden (1998) - "Langsomheten" hos Proust fascinerte han.

L:Begynte med "sin Proust" i 1992 ved kjøkkenbordet, hans stefar hadde kjøpt Proust; og to bind av verket På sporet av den tapte tid kom hver jul utover i gave fra bestemoren. Han fant samklang med Prousts måte å se verden på - han ville lese Proust og om Proust, men ikke skrive som Proust. (Innskytelse: Her er vel Langeland noe forskjellig fra Knausgård som skriver  på Proustsk-vis) Requiem, debutromanen fra 2000 er høyst Proust inspirert,ingen egentlig roman kanskje, men fylt opp med setninger fra På sporet av den tapte tid - fikk "griseslakt" på den - sier Langeland.
K:Innrømmer at hans "Kamp" er å sammenligne med "På sporet", kampen er "Karl Ove blir forfatter". Han har hengt seg opp i det store ved språket, og at Prousts verk er en slags estetisk dannelse; og at det også handle rom kunst. (egen kommentar: likhetspunkter mellom Prousts og Knausgårds skriverier er ganske tydelige på mange måter...Knausgård er som Proust - som barn opptatt av å lese og lese, litt pysete og sutrete, er fascinert av malerier og malerkunst, strever med å komponere sitt verk, fokusert på dette med å huske, minnes.)

L:henleder oppmerksomheten på Prousts humor - kanskje ikke så lett å oppdage for alle, men han oppviser en humor med en "ekstrem form for snert"
Eirik: tar opp dette med at det "handler mye om tid" hos Proust - og en undring over den "kanon-statusen" Proust har oppnådd.
L: svarer med å si at hos Proust handler det om "å fange tid i skrift" - og at tidsopplevelsen kommer når man gjør brudd i vaner. (Langeland har forøvrig mye å si rundt emnet tid-rom i sin Av sporet er du kommet - Romlige fremstillinger hos Marcel Proust) 

E: gir stikkord om Skjønnlitteratur og "kreativ hukommelse"
L:Påpeker at Proust sin roman ikke er biografi, men en konstruert "virkelighet"  - og dette passer dag Solstad som har sagt at "Romanen skal lukte av litteratur og ikke liv".
S: Liker Proust fordi det er litteratur og ikke liv - og om Knausgårds verk kan man spørre seg "Er det litteratur eller liv?"

Dette er ikke noe fullverdig referat av temaene som ble berørt og snakket om under dette "forfatter-møtet" - det er bare noen stikkord-fragmenter. Som oppsummering vil jeg si at det viktigste som kom ut av dette "hukommelses-møtet" for mitt vedkommende, var en del "triggere" til å filosofere videre rundt fenomenet Hukommelse og fenomenet Marcel Proust. Samtalen gikk ikke så veldig i dybden, men likevel var det vesentlige momenter som kom frem, momenter som man selv kan gå litt videre i tankevirksomheten med.......og det ble ikke noe umiddelbar bearbeidelse av disse tankene i denne omgang, for nå stod  et besøk i Rogaland teater for tur..Festivalens  Åpningsforestilling skulle snart begynne.

Foto:RandiAa©

Fortsettelse: Åpningsforestillingen Del III

Litteraturfestival: Alle postene 




Kapittel10

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  

Kapittel11

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

Kapittel18

• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
• Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II