Mine tanker om Nede i himmelen:
Møtet med denne romanen kom til meg som del av programmet på Kapittel 10, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet.Her fikk jeg oppleve forfatteren og romanen på to av de programmene jeg hadde valgt ut. Jeg var så heldig å bli fraktet til fyret av kultursjefen i Randaberg og forfatterne Tove Nilsen og Henrik H. Langeland var i samme privatbilen, så litteratur-kvelden begynte godt.
(Mer om litteratur på fyret her)
En repetisjon med Nede i himmelen fikk jeg altså dagen etter, fredag 24.09, da var det Litterær lunsj i Kulturbiblioteket, Sølvberget Kulturhus. Det var Karin Haugen som ledet Tove Nilsen gjennom en samtale om hennes siste roman. Det ble en meget god samtale. Ikke minst fordi Karin Haugen har god greie på både litteratur og journalistikk - hun vet å la en forfatter slippe til i samtalen; på en stillferdig måte greier hun å fokusere på det essensielle og stille de rette spørsmålene som gjør det interessant for publikum som er til stede.
 |
| Tove Nilsen i samtale med Karin Haugen - Foto:Randi© |
Tove Nilsens roman passet godt inn i temaet for festivalen: Hukommelse. Få kan som Tove Nilsen skrive oppvekstromaner fra norsk-middelklasse blokkmiljø - dette den fjerde og siste i rekken om Tove og Goggen. Det spesielle ved denne er at det er en "voksens" tilbakeblikk på 1960-tallet; i tråd med Prousts På Sporetav den tapte tid..er det en barndom, ungdom som gjenskapes.De andre tre oppvekstromanene om Tove og Goggen er skrevet i nåtid. Denne i retrospektiv.
Og det hun ikke visste da - visste hun nå i ettertid….
Et oppvekstmiljø på Bøler - høyblokker og lavblokker, man skiller mellom det..her vet man alt om alle (kanskje ikke det groveste, det man burde ha gjort noe med, at Goggen blir mishandlet av faren sin..at Tove lider når foreldrene krangler)…men hverdagen i drabantby-miljø har da også gitt mange fine opplevelser, eller i hvert fall opplevelser som hører en "normal" oppvekst til....å se tilbake slik gir en tone av vemod. Jeg følte det i hvert fall slik da jeg lyttet til Nede i himmelen.
Og hva skjedde så med Tove og Goggen? Skildringen av vennskapet og kanskje kjærligheten mellom disse to unge var både vakkert og sårt skildret. I den litterære samtalen i kulturhuset ble de omtalt som barn som " gikk rundt med en ryggsekk av usynlig skam"...Toves skam er foreldrenes konflikter og krangling, men hun har i hvert fall to foreldre som begge gir henne kjærlighet, det er verre med Goggen; han har tatt igjen mot faren til og med brukt kniv, han sendes bort på "heim".
Her handler det om dobbeltmoral i voksen-verdenen, forstillelse overfor foreldre og lærere, lojalitet og frykt i ungdomsmiljøet. Et oppvekstmiljø hvor aktivitets-stedene for ungdommene er vekkelsesteltet eller platebutikken..Livet i blokka er hjemme for Tove, og uansett føles dette blokk-samfunnet som et sted i trygghet, her går hun fra barn til ungdom, hun trer inn i voksentilværelsen med de "normale" prøvelsene og "seremoniene" dette fører med seg - inntredenen i den voksne tilværelsen var ikke like vellykket for alle, noen falt av på veien. Det var mye humoristisk og muntert å mimre om fra skoledager, nærmiljø og ungdomslivet...men humor til tross: vakkert vemod var den sterkeste følelsen jeg fikk av Tove Nilsens skildringer.
Språk og struktur i romanen er en estetisk nytelse. Tove Nilsen er en profesjonell forfatter som kan sitt yrke og utfører det med berettiget yrkes-stolthet.
Og så beskriver hun så detaljrikt og levende fra en tid jeg selv fikk gjen-opplevd her, romanen fremkalte den gode erindring hos meg.
Boken er gitt ut på Oktober forlag
Boken er gitt ut på Oktober forlag
Jeg brukte også lydboken, og det ga en ekstra nytelse å lytte til Ingrid Vollan ikle seg Tove Nilsens vakre språkdrakt.
En fin og velskrevet oppvekstroman fortalt i "husker-det-modus": 5
Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen
Min omtale av Tove Nilsen: Konge i snø
Min omtale av Tove Nilsen: Himmelske tilstander
Min omtale av Tove Nilsen: Den eneste broren
Om utgivelser og priser
Dagbladet kultur om Nede i himmelen
Intervju-Dagbladet Kultur
Oktober Forlag
Posts
.png)
Ja, Tove Nilsen skriver bedre og vakrere enn de fleste norske forfattere i dag...egentlig synes jeg hun er undervurdert.....oppvekst kan hun i hvert fall skildre, og god hukommelse har hun..
ReplyDeleteDenne romanen fikk meg til å mimre litt....gjenkjennelse kalles det.