Et kort resymé av de programmene jeg fikk med meg på torsdag 23.september.
Dagen etter Åpningsseremonien ble en travel dag - Torsdag 23.09.2010...jeg skulle på en foto-runde i byen - og så skulle jeg ha med meg minst tre arrangementer fra dagens program:
Nå skal jeg prøve å minnes litt om "Hvorfor er vi så opptatt av å minnes": Ved å ta frem mine stikkord fra de fire ulike innfallsvinklene på dette temaet - Alexander Dessingué, Ketil Knutsen, Benedikt Jager og Arne Olav Nygård - så erindrer jeg at jeg fant dette meget interessant. Jeg gikk på disse foredragene fordi jeg fant ut at titlene gjorde meg nysgjerrig, dessuten har jeg psykologi i min fagkrets selv; så her var det vel mer faglig interesse enn litteratur-interesse som motiverte meg.
Alexandré Dessingué (førsteamanuensis, Stavanger universitet, og bokutgivelse: Krigsminner Sola krigsgraver) stilte spørsmålet "Å minnes, en forpliktelse?" Essensen jeg fikk ut av hans klare og vel-strukturerte innlegg var noe om en fortid som kunne være problematisk å minnes, likevel ville det være en forbrytelse overfor menneskeheten å fortrenge og glemme. Tilgivelse ville ikke si det samme som å glemme; og at det å minnes kunne føre til menings-bærende handlinger. Likeså ble det presisert at det var viktig å "huske på en politisk korrekt måte" Når vi husker gjør vi levende noe som ikke finnes lengre; og en fortid som kan være problematisk, kan være utsatt for selektiv glemsel. Det som er skrevet, hjelper oss til å huske. Konklusjonen hans lå vel i at det er en forpliktelse å minnes....
Ketil Knutsen (Førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS, har fokusert mye på "minner, makt og politikk") snakket om "Fortiden som politisk retorikk." Med eksempler som at Tony Blair rettferdiggjorde krigen mot Iran ved å minne om Chamberlains appeasement-politikk (ettergivenhetspolitikken i 1938) og München-forliket før 2.verdenskrig. Politikere har brukt verdenskrigen og "minner" fra den for å fremkalle solidaritetsfølelse. Faren kan da bli at krigshistorien slutter å være vitenskap, dokumentær; den blir et redskap. En kollektiv, selektiv glemsel kan gjøre seg gjeldende hos visse politikere.
Her er en video med Ketil Knutsen hvor han selv kommer med sine synspunkter om politikere og manipulasjon - altså hvordan politikerne bruker fortiden for å fremkalle bestemte tanker og synspunkter når det gjelder deres politikk.
Ketil Knutsen (Førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS, har fokusert mye på "minner, makt og politikk") snakket om "Fortiden som politisk retorikk." Med eksempler som at Tony Blair rettferdiggjorde krigen mot Iran ved å minne om Chamberlains appeasement-politikk (ettergivenhetspolitikken i 1938) og München-forliket før 2.verdenskrig. Politikere har brukt verdenskrigen og "minner" fra den for å fremkalle solidaritetsfølelse. Faren kan da bli at krigshistorien slutter å være vitenskap, dokumentær; den blir et redskap. En kollektiv, selektiv glemsel kan gjøre seg gjeldende hos visse politikere.
Her er en video med Ketil Knutsen hvor han selv kommer med sine synspunkter om politikere og manipulasjon - altså hvordan politikerne bruker fortiden for å fremkalle bestemte tanker og synspunkter når det gjelder deres politikk.
 |
 |
Benedikt Jager snakket om minneproblematikken i Bernhard Schlinks roman Høytleseren - forøvrig en vakker roman som jeg heldigvis hadde lest, sett filmen også - og da var det lettere å følge med på det Jager snakket om. (Klipp fra filmen her):
Her får minnene den en gang vakre og mystiske Hannah Schmidt til å akseptere egen skyld og hun velger sin egen løsning på å sone og gjøre opp for den skylden. Benedikt Jager behandler en del av den samme problematikken som redaktør av boken DDR - det det var: østtysk kultur- og hverdagshistorie.
Siste posten på programmet om "Hvorfor er vi så opptatt av å minnes?" var Arne Olav Nygård som snakket om Hukommelse og digital tekstkultur.
Nygård er doktorgradsstipendiat i lesevitskap og universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, Senter for leseforsking og leseopplæring. Et spennende felt som hærer data-alderen til. Her snakkes det om å "forlenge" eget minne, eller legge bort noe fra eget minne - man legger det eksternt, digitaliserer det. Det som tidligere bare fantes i bok-leksikon er nå lagt digitalt i Wikipedia, tanker og ideer og til om med "forskning" legges digitalt i blogger. På noen måter kan dette virke litt skremmende, vi "delegerer" så å si noe av minne-arbeidet vårt til alt mulig digitalt equipment....så gjelder det i hvert fall å huske på hvilken "boks" eller egnet sted man har lagt fra seg litt minne. Og om hvor etterretlig dette digitale "minnet" er. Interessante tanker og perspektiver her.
Siste programpost på torsdag 23.september var Litteratur på fyret, Tungenes Fyr, Randaberg kl.19.00: Se andre blogg-innlegg om Henrik H.Langeland og Tove Nilsen.
Fortsetter Kapittel 10-Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. 22.-26.09.2010 Del V om programmene jeg fikk med meg fredag 24.09 og lørdag 25.09
Litteraturfestival: Alle postene
Kapittel10
Kapittel18
Siste posten på programmet om "Hvorfor er vi så opptatt av å minnes?" var Arne Olav Nygård som snakket om Hukommelse og digital tekstkultur.
 |
| Arne Olav Nygård |
Siste programpost på torsdag 23.september var Litteratur på fyret, Tungenes Fyr, Randaberg kl.19.00: Se andre blogg-innlegg om Henrik H.Langeland og Tove Nilsen.
Fortsetter Kapittel 10-Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. 22.-26.09.2010 Del V om programmene jeg fikk med meg fredag 24.09 og lørdag 25.09
Litteraturfestival: Alle postene
Kapittel10
Kapittel18
Posts
.png)
.jpg)
No comments:
Post a Comment