Sneen faller på sedertrærne (Produksjonsår:1999)
Snow Falling on Cedars (original title)
Tid:2t 13min
Regi:Scott Hicks
Etter David Gutersons roman av samme navn
Manuskript: Ronald Bass
Skuespillere:Ethan Hawke, Max von Sydow, Sam Shepard og Youki Kudoh
Det var to grunner til at jeg valgte å se denne filmen: Jeg hadde nettopp lest Hotel on the Corner of Bitter & Sweet der temaet mye dreier seg om hvordan japan-amerikanere ble behandlet i USA under og etter 2.verdenskrig.
En annen grunn for å se denne filmen er Scott Hicks, regissøren som stod for den glimrende filmen Shine som jeg også nylig har sett.
 |
| Scott Hicks |
Dette romantiske dramaet foregår på USA's vestkyst, foruten å dreie seg om kjærlighet, får vi også her som i "Hotel" et innblikk i det tragiske som skjedde med japanske immigranter i tiden rundt 2.verdenskrig. Romanen til David Guterson hadde på forhånd vært en suksess; jeg vil tro at filmen her ikke når opp til bokens nivå. Filmen hadde gode skuespillere, og den fikk frem en slags "make-good-and-mend"-etikk når det gjaldt den uretten som hadde skjedd med japanske immigranter.
I korte trekk gikk storyen ut på en retts-sak, japaner-amerikaneren Kazuo blir beskyldt for mord på en amerikansk nabo-fisker, en nabo som han hadde grunn til å bære nag til, familien hadde tilegnet seg jord-eiendommen til Kazuos familie da de ble sendt til interneringsleir under krigen. Ishmael, en lokal journalist overværer retts-saken, og møter sin tidligere kjæreste Hatsue som nå er knyttet til den mistenkte Kazuo.
her blir det et oppgjør med rasistiske fordommer, og tidligere urettferdighet. Det blir kanskje noe overdreven moralisering i filmen, noe teatralsk. Konfliktene er flere: familiekonflikt, kjærlighetskonflikt a la Romeo-Julie, og den traumatiske historien om behandlingen av den japansk-amerikanske minoriteten i kjølvannet av Pearl Harbor og verdenskrigen. Den store moralske bud-bringeren blir Max von Sydow som advokaten som taler menneskeverdets sak og toleransens sak til bekjempelse av irrasjonell frykt og fordommer. "I menneskehetens navn, gjør deres plikt som jury" sier han i sin tale til juryen. Også journalisten setter til slutt egne følelser og sjalusi til side og hjelper til å snu saken mot den anklagede japan-amerikaneren. Han legger frem funn han har gjort og ny teori om "mordet", - han har nølt med å legge dette frem, men samvittigheten og rettferdighets-sansen hans seirer i dette dilemmaet - dessuten har han en farsarv å leve opp til. Nye bevis legges frem. Menneskeverd og rettferd seirer denne gangen..det er som om de skal gjøre godt igjen den uretten hele den japanske minoriteten led i tiden rundt verdenskrigen...og ut fra rettslokalet går journalisten ensom under den fallende sneen - men med ren samvittighet. Interessant tema, gode skuespillere, fine filmbilder - men løs i strukturen og ikke så velregissert som filmen Shine.
Snow falling on Cedars-web-site
Se også romanen: Hotel on the Corner of Bitter and Sweet
Vurdering til terningkast: 4
Posts
.png)
Jeg ble inspirert av dette innlegget, og satte filmen på min liste. I kveld har jeg sett den. Du snakker om "den løse strukturen", og akkurat dette irriterte meg litt i begynnelsen. Men etter hvert ble jeg mer og mer betatt av filmen.
ReplyDeleteFint at du likte den, Gerd...synes fotograferingen var god, temaet også..men den kunne som sagt med fordel vært litt mer ryddig og stram i strukturen..men vakker var den.
ReplyDelete