Tanker om bok - Sam Lloyd: Minneskogen

Arrangert cover-bilde - Foto:RandiAa©

Mytisk og vakker samtidig som den er sjokkerende grusom - de mørkeste krefter i mennesket kommer frem i denne. En knall-debut av Sam Lloyd.

Tittel: Minneskogen

Forfatter: Sam Lloyd

Utgivelsesår: 2021 

Antall sider: 352

Forlag: Cappelen Damm

Språk: Bokmål

Originaltittel: The Memory Wood

Oversatt av: Egil Halmøy

ISBN/EAN: 9788202650674

Jeg hadde Forhånds-eksemplar fra Cappelen Damm og brukte også lydfil lånt fra BookBites, innleser Kristine Rui Slettebakken

Forfatteren Sam Lloyd - foto Sarah Blackie

Sam Lloyd (f.1971) debuterte med Minneskogen i England, 2020. Han vokste opp i Hampshire og ble sikkert fascinert av skogen der han lekte som barn.
I denne mytiske trilleren står både skogen og eventyret sentralt. The Memory Wood, som er den engelske tittelen er altså hans debut - og nå, 2021, kom han med sin andre roman: The Rising Tide.

Mine tanker om Minneskogen:

Eventyret om Hans og Grete og Pepperkakehuset i skogen får en enda mer grøssende, gruoppvekkende fremstilling i denne thrilleren enn i det originale eventyret av brødrene Grimm. 

Kort fortalt om handling: Elissa Mirzoyan  er en positiv, intelligent og sjakk-elskende jente på 13 år, moren er skilt – men det ser ut som de har et normalt hjem og familieforhold likevel. Det hele starter med at Elissa er deltager på en stor sjakk-turnering, moren ledsager henne dit. Et øyeblikk, når Elissa går ut for å hente noe i bilen, blir hun brutalt kidnappet, neddopet og kjørt bort i en nedslitt, hvit varebil – og så begynner et grusomt og merkelig helvete for henne. Hun våkner fast-lenket i en illeluktende kjeller – etter hvert får hun besøk av det som til å begynne med fortoner seg som en 12-årig gutt –  Etter hvert avsløres ondskap verre enn verst og ”minner” om barn som har vært fanget der tidligere, men nå er borte…. Uvissheten blir sterkere etter hvert: kan hun stole på denne ”gutten” Elijah som noen ganger sier han vil hjelpe henne – det han forteller er alltid vanskelig å fastslå som realiteter eller fantasier – nok om handlingen – Sikkert er det at leseren får uventede overraskelser hele tiden etter hvert som vi følger  Elissas kamp mot tiden og  de onde, destruktive kreftene som blir hennes fiender.  Det avsløres etter hvert at det ikke bare er henne som er ondskapens offer. Dette er så absolutt thrilleren man ikke greier å legge fra seg  - På ”utsiden” følger vi politietterforsker Mairéad som går inn for å finne Elissa. Mairéad føler veldig sympati med Elissas mor, men hun har også sine egne problemer å stri med – blant annet mislykkede forsøk på å bli gravid og mor selv.
Elissas utrettelige overlevelseskamp er en desperat katt-mus døds-lek, og det er interessant å følge hvordan hun blir hjulpet av sin intelligens og oppfinnsomhet – blant annet er hennes sjakk-kunnskaper til stor hjelp - Interessant ”trekk” dette hvordan sjakk er flettet inn i historien - Overraskende er innholdet også – ikke helt forutsigbart – som i sjakk-spill lurer leseren på hva det neste trekket blir fra Elijah, Elissa eller en av de andre skumle aktørene vi skimter glimtvis i bakgrunnen.
Lloyds skildring av de to hovedpersonene Elissa og Elijah gjør inntrykk – for meg har de blitt uforglemmelige karakterer i et brutalt, men vakkert eventyr – og deres kamp, historie og ”Hans og Grete”-eventyr blir en leseropplevelse man ikke glemmer så lett. At det meste av handlingen foregår ”underjordisk”, blir et sterkt symbol på det helvete Elissa og Elijah (og andre barn før dem) går igjennom.
Konklusjon: Ulidelig spenning fra først til sist - og velskrevet. Et lite ankepunkt - slutten kunne vært litt mer "dvelende" og avklarende. Og tema, eller moral i romanen vil kanskje mange spørre seg - er det bare spenning og eventyr det dreier seg om? – For meg lå alvoret og temaet i en god anskuelig-gjøring av ondskapen i verden og ondskapen i enkelte mennesker – og sentralt i kampen mot ondskapen står overlevelses-evnen  som en sterk drift. 

En anbefalelsesverdig spennings-roman - og selv ser jeg  frem til forfatterens neste roman. Den er allerede kommet ut i England.

Terningkast:6

Anita har også omtalt denne.

Tanker om bok - Ruth Lillegraven: Alt er mitt

Ruth Lillegraven overrasket med en glimrende kriminalroman – hun behersker denne sjangeren også. Velkomponert - og spennende fra først til sist.
Tittel: Alt er mitt
Forfatter: Ruth Lillegraven
Språk: Nynorsk og bokmål
Forlag: Kagge 
Innbinding: Innbundet
Antall sider: 367
EAN: 9788248922346
Utgivelsesår: 2018
Jeg hadde bok fra forlaget og lydfil i tillegg, innlest av Gard Skagestad

Om forfatteren:

Ruth Lillegraven er født i 1978, og debuterte i 2005 - hun har rukket å gjøre seg bemerket på mange områder innen litteraturen. Det har vært dikt, barnebøker, og drama for teater - priser er det også blitt flere av. Hun har også vært en god representant for nynorsk målform. Hennes siste "sjanger-debut" er thrilleren - Med Alt er mitt - 2018 - mer om forfatteren i Lillegraven Blogg

Ruth Lillegraven - foto av Sturlason - forlagets side

Mine tanker om Alt er mitt:

Her kommer en avglemt bokomtale av bok lest i 2018 – boken er ikke glemt, for den var rett og slett god. (Jeg hørte først om denne boken på Kagge forlags høstmøte, 2018)
Av og til leser man bøker som man blir positivt overrasket over – Alt er mitt var en slik roman – lest for lengst, det er på tide jeg samler mine notater og mine tanker og gir den en plass i bloggen min – det fortjener den.
Dette var en ny side av forfatteren Ruth Lillegraven – sannelig mestret hun ikke krim-sjangeren også. Og i tillegg har boken språklige kvaliteter med en velfungerende veksling mellom bokmål og nynorsk.
Kort skissert handling – uten å røpe vesentlige poenger: Sentralt i historien står et besteborgerlig ektepar, vellykket i fin bolig og med gode jobber – Clara er en ambisiøs kvinne med røtter fra bygdesamfunnet på Vestlandet, hun har klare meninger og høy stilling i Justisdepartementet (her skriver Lillegraven med sikker hånd, hun har selv jobbet flere år i Samferdselsdepartementet). Claras ektemann, Haavard, er en veltilpasset, pliktoppfyllende barnelege ved Ullevål sykehus, han har sine familie-røtter i Oslo.”Vellykkethet", solide jobber og materielle goder til tross - ekteskapet når kanskje ikke de store høyder. Når deres liv på tilfeldig måte tangeres av to brutale drap – ofrene har innvandrer-bakgrunn - får dette også negativ innflytelse på forholdet deres. Leseren flettes inn i en spennende beretning som foregår både i fortid og i nåtid, og vi beveger oss i sted mellom Oslo og Vestlandet, og med vekslende karakterer og synsvinkler i fokus, det er ekteskaps-arenaen, det er den politiske arena - handlingen byr stadig på overraskelser, en morder går løs – men her famler både politiet og leserne i blinde – hvem er den skyldige? Jeg så i hvert fall ikke den løsningen komme........
Et interessant språklig virkemiddel i denne romanen er vekslingen mellom nynorsk og bokmål – dette fungerte utmerket som kjennetegn på karakterene – spesielt da hovedpersonene,  Haavard som tilegnes bokmål, og Clara "i nynorsk språkdrakt". Likeså gir det et hint om hovedpersonenes oppvekst i vestlandsk bygdesamfunn, og østlandsk by-samfunn.
Selve tittelen på romanen blir kanskje litt tvetydig – Lillegraven har nevnt hun ble inspirert av et dikt av Pär Lagerkvist – Det är vackrast när det skymmer, fra diktsamlingen Kaos i 1919 – her er det gleden over livet og det vakre rundt en som er uttrykt (Allt är mitt och allt ska tagas från mig. Inom kort skall allting tagas från mig, träden, molnen, marken där jag går. Jag skall vandra ensam, utan spår) – Lillegraven lar hovedpersonen Haavard filosofere litt over disse ordene,  - livet er vakkert, naturen er vakker, men det er skjørt, og kan mistes - en dobbelbetydning får det kanskje når man ser det materialistiske og egoistiske ved ordene ”Alt er mitt” – det gjelder å karre til seg mest mulig og holde på det ……
Nevnes må at vi tidlig forstår at ekteskapet ikke er helt perfekt – Haavard har et godt øye til kvinner, og tiltrekkes blant annet av en  pakistansk kollega – gift hun også, og tillikemed har hun en pistol i skrivebordsskuffen sin.
I korthet bør nevnes starten på historien – en liten gutt dør på sykehuset, sannsynligvis er årsaken mishandling fra en brutal far – familien er av utenlandsk opprinnelse, og faren blir funnet skutt på et bønnerom ved sykehuset – og mange ”involverte” kan enes om at denne faren fortjente sin skjebne.
På bakgrunn av dette, rulles litt fortid opp for oss, vi får tilbakeblikk i både Clara og Haavard sin barndom, her aner man traumer og hemmeligheter.
Alt er mitt kan med rette benevnes psykologisk thriller – den holder leseren i uvitende spenning – her er det mange involverte personer som man ikke helt tør stole på, vi tillegger flere av hovedpersonene motiver til litt av hvert. I tillegg til en krim-thriller, berører også boken temaer som ekteskaps-konflikter, barne-mishandling og maktkamp på arbeidsplass.
Slutten kunne kanskje vært avrundet tydeligere – det føltes som det var en del løse tråder som burde vært fulgt opp - men dette var kanskje gjort med hensikt, så overlates det til leseren å spekulere litt rundt dette – eller kanskje det er rom for en oppfølger?

Konklusjon: Velskrevet, spennende, engasjerende - ser gjerne en oppfølger til denne.
Terningkast: 5

Tuva Ø. Sørheim og Ruth Lillegraven samtaler om Alt er mitt
Kagges Høstmøte 2018 - Foto:RandiAa©

Takk for bok - ja, det var god lesnad - ser frem til en oppfølger

Mine omtaler:
Urd - Ruth Lillegraven - dikt
Manilahallen - Ruth Lillegraven - dikt
Skogen den grøne - Ruth Lillegraven – dikt - barnebok
Alt er mitt – Ruth Lillegraven – kriminal roman

Tanker om bok - Karin Fossum: Hviskeren

Tittel: Hviskeren
Forfatter: Karin Fossum , Norsk 1954-
Innleser: Kim Haugen
Språk: Bokmål
Utgitt: Cappelen Damm - 2016 - 9 CD-er (11 t, 16 min)
ISBN: 978-82-02-52866-9
Sjanger: Krim

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket - opplesingen med Kim Haugen var svært god - en stemme som passer spesielt godt til Karin Fossum sine bøker.
Papirutgaven er utgitt på Cappelen Damm i 2016, 333sider, ISBN 9788202526313

Omtale fra forlaget:

Ny Sejer-roman fra Karin Fossum!
Ragna Riegel jobber på Europris og bor alene i barndomshjemmet. Nå er foreldrene hennes døde og den enste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Bare ett og annet jule- og bursdagskort. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel skrevet med store blokkbokstaver på arket inni. Brevet gir støtet til et mareritt der Ragna Riegel blir truet på livet av en ukjent fiende. Der hun merker at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg.

Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd. Etter at alt er for seint. Gjennom avhørene forsøker Sejer å lokke fram sannheten om det som er skjedd. Men er Ragna sannferdig? Eller fører hun omgivelsene grundig bak lyset. Det blir det Sejers oppgave å finne ut av.

Karin-Fossum - foto av Arild Sønstrød

Karin Fossum (f.1954) har publisert siden 1974, da kom diktsamlingen Kanskje i morgen. Krim-serien med Konrad Sejer startet i 1995 med Evas øye. Hun har mottatt flere priser og er oversatt til 25 språk. Mer informasjon.
Jeg har lest en dal av Karin Fossum, eller helst lyttet en del av hennes bøker, her er min oversikt - (i ettertid er det kommet mange flere til): 

Mine tanker om Hviskeren:

Det er ikke mange som kan skrive psykologiske thrillere på høyde med Karin Fossum - her er hun ekspert, etter min mening.
Hviskeren er kanskje hennes beste - den er "konstruert" på en genial måte, og det er viktig når man skal omtale den, at man ikke løfter på det overraskelses-sløret Karin Fossum legger over både handlingen og den mystiske hovedpersonen i boken.
Sløret blir dratt bort i langsomt tempo, og leseren blir mer og mer fascinert av det som kommer frem etter hvert - man tror man forstår hovedpersonen og skjønner hva slags type hun er og hva som skjer med henne - men så henger det ikke sammen slik man trodde likevel - Her har Karin Fossum gjort en geni-strek synes jeg - man blir fullstendig fengslet av den hviskende hovedpersonen Ragna Riegel, man vil prøve å forstå henne, man føler medlidenhet med henne - hun er enda et av disse ensomme menneskene som Karin Fossum er så god til å skildre - Ragna er kanskje den mest ensomme Fossum-personen jeg har møtt. Hun blir ikke sett, hun blir ikke hørt heller, for hun kan jo bare hviske - hun vil vel selv helst ikke bli hørt eller sett heller - som leser blir man raskt grepet av nysgjerrighet - hva har skjedd i Ragnas liv - hva slags bakgrunn har hun - man forundres også over hvor intelligent hun kan virke og hvor reflektert hun er.
Man lever/leser lenge i uvisshet når det gjelder Ragna - spenningen holdes oppe i det lengste - men jeg kan avsløre litt - man blir nok opplyst om både det ene og det andre innen  boken når slutten.
Det er ikke mange personer med i denne romanen, men de som er med, er ganske betydningsfulle alle - ikke minst Konrad Sejer som i "nåtid" i romanen har sine daglige samtaler med Ragna - jeg velger å kalle det samtaler, det er mer det enn avhør - og for Ragna ser dette ut til å være en slags høydepunkter hun ser frem til, i den situasjonen hun er kommet i.

Et annet fascinerende trekk ved denne romanen er at man stadig lurer på om man har med virkeligheten å gjøre eller om det er fantasi og drøm. Uten å avsløre for mye, kan jeg antyde at absurditet og paranoia blir mer og mer fremtredende - Mye av det mystiske trer litt frem i lyset og gir oss forståelse, men mye forblir i mørket, og vi sitter igjen med undringen - undring over denne fascinerende hovedpersonen Karin Fossum har skapt denne gangen.
Et annet virkemiddel Karin Fossum har brukt på en effektiv måte i Hviskeren er at historien drives frem parallelt på to plan og på to steder. I fortid er det  frihet, men likevel utrygghet og "fengsel".   I nåtid er vi i et virkelig fengsel, men paradoksalt: her hersker frihets- og trygghets-følelsen.
Vi føres elegant mellom fortid når vi er i Ragnas hverdag på jobb og hjemme i huset hennes - og "nåtid" når hun sitter i fengsel og blir hentet til regelmessige avhør eller samtaler med den kloke etterforsker Konrad Sejer - men hvorfor er hun i fengsel, hvorfor må hun fortelle Sejer så detaljert om ting som har skjedd hos henne og med henne? Her holdes vi lenge i nådeløs spenning - suspense kalles det på engelsk, og suspense har denne romanen til de grader!
Og tittelen i seg selv er et mysterium - vi skjønner jo snart at hovedpersonen Ragna er "hviskeren" - men hvorfor stemmen hennes er blitt borte, blir aldri helt klart - hun har et arr, hun har hatt en operasjon som var mislykket- men det kan også ligge noe mer bak denne hviskingen - et effektfullt poeng er det i hver fall i boken….
Vi hører også at Ragna har en sønn, men han er ikke nær henne, han er langt borte - men Ragna liker å snakke om han til arbeidskolleger og andre hun treffer. Denne sønnen åpenbarte seg nærmest for meg, da jeg lærte han bedre å kjenne i de avsløringene som kom etter hvert - du verden - det var overraskende!
Ragna greier seg med lite, både når det gjelder mat, klær og eiendeler og bekjente og begivenheter  - hun er fornøyd med jobben sin på Europris, med bussturen til og fra når hun får "sitt" sete - ( hvis noen ande tar det, skaper det vansker for henne), hun er glad for å ha en liten matbutikk nær bostedet (men når Irfam kjøpmannen blir borte, skaper det vansker for henne)
Livet endrer seg når hun plutselig føler seg overvåket og forfulgt, noen legger brev i postkassen hennes med trusler om at hun skal dø. Og så blir det mer og mer kaos i  Ragna sitt liv - les selv og bli forundret - Ragna blir hovedpersonene man ikke glemmer så lett.

Det er flere grunner til at jeg verdsetter Karin Fossums romaner så høyt: De handler om menneskeskjebner som hun skildrer på en gripende måte, handlingen er ikke "rendyrket" krim, men mer psykologiske thrillerer om irrgangene i det menneskelige sinn - (jeg har psykologi i fagkretsen min og føler at Karin Fossums romaner blir en slags  "faglitteratur" for meg) - handlingen og menneskene i bøkene er alltid spennende, engasjerende og overraskende.

Ragna Riegel er en hovedperson som man vil huske - jeg har lest mange av Fossums bøker, de er alle "intelligente" og spennende - men Hviskeren er nok den beste jeg har lest.
 
Terningkast:5 (nærmer seg 6'ern)

Andre Karin Fossum-omtaler i Reading Randi:

• Karin Fossum - Den som frykter ulven
• Karin Fossum - Hviskeren
• Karin Fossum i Bokprogrammet 2013

Andre bloggere som har omtalt Hviskeren:

• Anita i Artemisias verden
• Tine sin blogg
• Bjørnebok - Bjørn Bakken sin blogg