Tanker om bok - Tore Renberg: Du er så lys

Du er så lys - Tore Renberg viser "den vakre siden" av sitt forfatterskap her.  Mye visdom til ettertanke i denne.  Jeg likte romanen veldig godt. Lyttet den da den kom ut i 2016

Tittel: Du er så lys
Forfatter: Tore Renberg
Produsert av: LBF
Først utgitt: 23.09.2016
Spilletid: 06:33:22
ISBN Lydfil: 9788242163950
Målform: Nynorsk
Innlest av: Tore Renberg
Papirutgaven er utgitt på Oktober forlag i 2016, 266sider, ISBN9788249516957

Bilde av forfatteren - lånt fra Oktober forlag - Fotograf: Tommy Ellingsen

Om Tore Renberg - Wikipedia
Renberg hos Brenner om boken - video

Mine tanker om Du er så lys:

Her ser vi en annen forfatterside av Renberg enn Hillevåg-siden. Det er interessant når en forfatter kan bevege seg over i ulike genre og uttrykksformer – fra farse til helt seriøst drama dette.
Kort om setting og plot i denne romanen: vi er i et småkoselig villaområde på Vestlandet en plass, og handlingen starter med å presentere et ”normalt” ektepar med to sønner, skjønt to ganske uparete personer, Vibeke er rektor, en  aktiv, lystig, kvikk og energisk dame; ektemannen Jørgen er miljøarbeider og har å gjøre med unge mennesker i sitt yrke, han er  mer sedat, sitter helst i TV-stolen og ser fotball – men merkelig nok, disse to personene  har det egentlig bra sammen – en disharmoni som fungerer bra i harmoni. En dag kommer det nye leieboere i nabohuset, et ektepar med et barn - alltid spennende med nye naboer.
Og her blir det både spennende og ikke minst overveldende. Steinar, den nye naboen gjør en bemerkelsesverdig entré - den bajasen kommer plumpende gjennom thujahekken og inn i hagen til ekteparet Jørgen og Vibeke.
Og det blir raskt synlig for alle og enhver at Steiner er gutten sin det, uhyre vellykket og populær, han krever sin plass, og setter alle rundt seg i skyggen - og plutselig er denne Steinar et "fenomen" som tar stor plass i livet til ekteparet Vibeke og Jørgen.
Spenningen i romanen bygger seg opp og vekker leserens nysgjerrighet - det skjer merkelige ting rundt denne Steinar - og vi skjønner at her er det noe som ligger under overflaten - Men hva?
Når Jørgen drar på London-tur for å oppleve fotball sammen Steinar – begynner vi virkelig å lure, for her skjer det uforklarlige ting.
Hvem er denne "lyse" og muntre Steinar egentlig, hvordan er det i nabo-huset – spekulasjonene blir mange og alvorlige etter hvert - Er Steinar en konemishandler, en pedofil? Eller er det noe annet ”fælt” han representerer – mistroen blir større og større –  det bygger seg opp en spenningstopp i romanen. Uroen topper seg ytterligere for Vibeke og Jørgen etter at de lar en av sønnene bli med Steinars familie på hyttetur.
Her skal ikke røpes for mye av en spennende handling – men moralkodeksen er nok at vi dømmer for lett, uten å forstå – fordømmelse, fordommer, intoleranse, mistro er oss til del – moralen er: Vi dømmer på for dårlig grunnlag – vi bør vise varsomhet i omgang med medmennesker – Førsteinntrykket vi får av ”naboen”er ikke alltid det rette bildet av et menneske. 
Denne romanen gjorde et sterkt inntrykk på meg – den var ganske forskjellig fra serien om Hillevåg-gjengen, og et tydelig eksempel på at Tore Renberg kan spille på så mange strenger – interessant med slike forfattere som ikke kjører seg fast i bare ett spor, eller for å bruke et annet bilde: Står i den samme båsen hele tiden.
Til og med språkdrakten har Renberg gjort en vri på denne gangen: Han har skrevet på nynorsk, og det fungerer aldeles utmerket – og leser det godt gjør han også – det kler  hans dialekt for øvrig.
Romanens tittel,”Du er så lys”, fant jeg litt merkelig til å begynne med - men etter hvert ga den riktig god mening.
Her skjønte jeg at lyshet var brukt i overført betydning, lys til sinns, - og at det man ser på utsiden kan være en illusjon – under det lyse, kan det mørke ligge, det man ikke umiddelbart ser. 
Denne romanen er så intens, menneskelig og dypt rørende at jeg velger å gi den topp evaluering – skjønt jeg skulle gjerne sett litt mer dyptpløyende innblikk i karakteren Steinar – det stoppet liksom opp ved et visst punkt i hans mystiske personlighet, så noe hang i luften her.
Men temaet og ”moralen” er klar: man må ikke tro at man kjenner et menneske, man må ikke (be)dømme et menneske på det man ser umiddelbart – det er så mye som kan ligge under overflaten. Når det gjelder Jørgens nabo Steinar – som lyser ”vellykkethet”  - så er det kanskje ikke alltid at det stemmer med ordtaket ”gresset er grønnere på den andre siden” – Jørgen skjønner ikke dette fra starten, selv om det lurer seg inn øyeblikk av uro ganske tidlig i beretningen – mistro, usikkerhet og engstelse blir stengsler for at vi kommer medmennesker nærmere.  Noe til ettertanke.....
Terningkast: 6 

Andre bloggere som har omtalt denne:
Bjørn i Bjørnebok
Tine sin blogg 
Anita i Artemisias Verden
Rose-Marie sin blogg
BokBloggBerit 
Min bok- og maleblogg 
Beathes bokhjerte

Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys