Det praktiske opplegget fungerte godt helt fra start fordi ordstyreren greide å gi deltagerne ganske likt fordelt taletid, og spørsmålene, eller "stikkordene" så ut til å være gjennomtenkte slik at de trigget de tre forfatterne i riktig retning. Det startet med "Hva er det med denne Proust" - og de tre forfatterne tilkjennega sitt syn på den sagnomsuste forfatteren og hvordan deres forhold til ham hadde startet.
(S=Solstad, L=Langeland,K=Knausgård, E=Eirik Bø) - Først ute var Solstad -S: Følte at han hadde nokså ambivalente følelser overfor Proust, kalte han en "mammadalt", og til publikums munterhet tilkjennega han at han vanskelig kunne tenke seg et edru sekund med Proust. Men lest Proust hadde han, hver sommer fra 1970 til 1990-tallet - og han anbefalte forsamlingen til ikke å gi opp lesing av Proust - til tross for de mange ord forfatteren bruker.
K: Understreket at Proust hadde vært en viktig "pådriver" til at han selv ble forfatter. Han var allerede preget av Proust da han skrev sin debutroman Ute av verden (1998) - "Langsomheten" hos Proust fascinerte han.
L:Begynte med "sin Proust" i 1992 ved kjøkkenbordet, hans stefar hadde kjøpt Proust; og to bind av verket På sporet av den tapte tid kom hver jul utover i gave fra bestemoren. Han fant samklang med Prousts måte å se verden på - han ville lese Proust og om Proust, men ikke skrive som Proust. (Innskytelse: Her er vel Langeland noe forskjellig fra Knausgård som skriver på Proustsk-vis) Requiem, debutromanen fra 2000 er høyst Proust inspirert,ingen egentlig roman kanskje, men fylt opp med setninger fra På sporet av den tapte tid - fikk "griseslakt" på den - sier Langeland.
K:Innrømmer at hans "Kamp" er å sammenligne med "På sporet", kampen er "Karl Ove blir forfatter". Han har hengt seg opp i det store ved språket, og at Prousts verk er en slags estetisk dannelse; og at det også handle rom kunst. (egen kommentar: likhetspunkter mellom Prousts og Knausgårds skriverier er ganske tydelige på mange måter...Knausgård er som Proust - som barn opptatt av å lese og lese, litt pysete og sutrete, er fascinert av malerier og malerkunst, strever med å komponere sitt verk, fokusert på dette med å huske, minnes.)
K:Innrømmer at hans "Kamp" er å sammenligne med "På sporet", kampen er "Karl Ove blir forfatter". Han har hengt seg opp i det store ved språket, og at Prousts verk er en slags estetisk dannelse; og at det også handle rom kunst. (egen kommentar: likhetspunkter mellom Prousts og Knausgårds skriverier er ganske tydelige på mange måter...Knausgård er som Proust - som barn opptatt av å lese og lese, litt pysete og sutrete, er fascinert av malerier og malerkunst, strever med å komponere sitt verk, fokusert på dette med å huske, minnes.)
L:henleder oppmerksomheten på Prousts humor - kanskje ikke så lett å oppdage for alle, men han oppviser en humor med en "ekstrem form for snert"
Eirik: tar opp dette med at det "handler mye om tid" hos Proust - og en undring over den "kanon-statusen" Proust har oppnådd.
L: svarer med å si at hos Proust handler det om "å fange tid i skrift" - og at tidsopplevelsen kommer når man gjør brudd i vaner. (Langeland har forøvrig mye å si rundt emnet tid-rom i sin Av sporet er du kommet - Romlige fremstillinger hos Marcel Proust)
Eirik: tar opp dette med at det "handler mye om tid" hos Proust - og en undring over den "kanon-statusen" Proust har oppnådd.
L: svarer med å si at hos Proust handler det om "å fange tid i skrift" - og at tidsopplevelsen kommer når man gjør brudd i vaner. (Langeland har forøvrig mye å si rundt emnet tid-rom i sin Av sporet er du kommet - Romlige fremstillinger hos Marcel Proust)
E: gir stikkord om Skjønnlitteratur og "kreativ hukommelse"
L:Påpeker at Proust sin roman ikke er biografi, men en konstruert "virkelighet" - og dette passer dag Solstad som har sagt at "Romanen skal lukte av litteratur og ikke liv".
S: Liker Proust fordi det er litteratur og ikke liv - og om Knausgårds verk kan man spørre seg "Er det litteratur eller liv?"
Dette er ikke noe fullverdig referat av temaene som ble berørt og snakket om under dette "forfatter-møtet" - det er bare noen stikkord-fragmenter. Som oppsummering vil jeg si at det viktigste som kom ut av dette "hukommelses-møtet" for mitt vedkommende, var en del "triggere" til å filosofere videre rundt fenomenet Hukommelse og fenomenet Marcel Proust. Samtalen gikk ikke så veldig i dybden, men likevel var det vesentlige momenter som kom frem, momenter som man selv kan gå litt videre i tankevirksomheten med.......og det ble ikke noe umiddelbar bearbeidelse av disse tankene i denne omgang, for nå stod et besøk i Rogaland teater for tur..Festivalens Åpningsforestilling skulle snart begynne.L:Påpeker at Proust sin roman ikke er biografi, men en konstruert "virkelighet" - og dette passer dag Solstad som har sagt at "Romanen skal lukte av litteratur og ikke liv".
S: Liker Proust fordi det er litteratur og ikke liv - og om Knausgårds verk kan man spørre seg "Er det litteratur eller liv?"
 |
| Foto:RandiAa© |
Fortsettelse: Åpningsforestillingen Del III
Litteraturfestival: Alle postene
Kapittel10
Kapittel18
Litteraturfestival: Alle postene
Kapittel10
Kapittel18
Posts
.png)
No comments:
Post a Comment