Tanker om bok - Jan Boris Stene: Nådegiveren

Tittel: Nådegiveren
Forfatter: Jan Boris Stene
Utgitt: 03.08.2015
Forlag: Vigmostad og Bjørke
Antall sider: 333 sider
ISBN: 978-82-419-1121-7 

Om forfatteren:

"Jan Boris Stene (f. 1978) er fra Ranheim i Trondheim og arbeider til daglig som lege ved St. Olavs Hospital. Han er gift og har fire barn. Nådegiveren er hans debutroman"
Egen tilføyelse - ellers vet jeg også at han er en ivrig slektsforsker og liker å gå tilbake i tid - i gamle aner - spesielt har han samlet mye stoff om Stene-slekten, og arrangert flere samlinger på Ranheim - sist et stort slektstreff som jeg hadde gleden av å delta på.

Jan Boris Stene ved boklanseringen - Foto:RandiAa©

Forlagets omtale:

Klassisk krim i beste Sherlock Holmes-stil.

November 1916: Den første snøen faller over Trondheim. Doktor Wilberg er ute og går tur i parken ved Vår Frues kirke, hvor han finner tyske konsul Reimers myrdet.
I Wilbergs private bestrebelser etter å avdekke morderens identitet starter en jakt som fører ham inn i byens beste borgerskap. Han stifter bekjentskap med den eksentriske gentlemandetektiven Astor Falkener, og sammen nøster de systematisk i trådene. Men ettersom de nærmer seg morderen, havner de også dypere i en mørk verden av spionasje og hemmelige renkespill.

Mine tanker om Nådegiveren:

Denne kriminal-romanen fikk modne seg en god stund etter at den var lest.   Det er noe jeg ofte gjør med  hensikt. Da blir jeg ikke så opphengt i unødige detaljer når jeg  skal omtale en bok. Det positive er ofte at jeg da fokuserer mer på romanens helhet og stemningen og atmosfæren den gir meg i ettertid.
Man leser den klassiske krimroman-varianten når man føler man har fått nok av den blodige, voldelige kategorien som utgjør det meste på "krim-markedet" i dag. (Leste nylig Paganinikontrakten av Lars Kepler, den var ikke av Keplers "verste", tenkte jeg - helt til jeg nærmet meg den siste delen - da smelte den til av blod som fløt og kuler som ble avfyrt i hytt og vær, smerter og vold og groteske scener).
Nådegiveren var mer fylt med action på det "indre plan" - her var det ikke sider man måtte skumme fort igjennom for å skåne et sart lesersinn - men spennende var det likevel å følge radarparet Falkener og Wilberg i deres utrettelige og møysommelige arbeid for å løse en mordgåte - som ble til flere etter hvert.
I tillegg: for en Trondhjemmer ble historien ekstra meningsfull fordi den utspant seg med et bakstykke av Trondhjem først på 1900-tallet - et historisk glimt av byen, steder, mennesker i året 1916, så godt beskrevet og gjenskapt av forfatteren at jeg faktisk følte at jeg var der på den tiden….
Kjente steder i byen ble flettet naturlig inn i handlingen, slik ble tidsepoken dokumentert - Matzows Hotel og Café i Munkegaten , Café Erichsen i Nordre gate, Folkebiblioteket (som da lå i Håndverksforeningen, Kjøpmannsgaten 12), Circus i Prinsens gate, det første stedet der Studentersamfundet holdt til - for å nevne noen få av de "kjente" stedene
Og det var her i området rundt Vår Frue kirke at det meste foregikk:

Fra bokens cover-innside

Kjemi-professor Astor Falkenberg og doktor Torvald Wilberg blir et hyggelig møte med et etterforskningspar som fungerer utmerket sammen - etter "modell av" Sherlock Holmes og doktor Watson i Arthur Conan Doyles klassikere. Falkener har mange kloke ord å komme med underveis i saken, han sier blant annet: "Teori må tilpasses fakta, aldri omvendt" (s.194) - (noe å tenke på for enkelte innen politi-etaten  anno 2015 også)Likeså fungerte det fint med  mysterier som kombinerte internasjonal politikk og private "anliggender" - og selvsagt lå det godt tilslørt hvor det første mordet hørte hjemme: i storpolitikken eller i familie-problematikken - og uvissheten rundt dette kunne vi beholde gjennom hele romanen helt til den siste delen.
Men min nysgjerrighet ble fra første stund vekket når det gjaldt bakgrunnen til det første mord-offeret, den tyske konsul Reimers, og familiekonstellasjon i hans hjem - der han "lever med tre kvinner" - konen Amalie, hennes søster Klara og dennes datter Else, var også litt mystisk....
Det er doktor Wilberg som gir oss beretningen i 1931, når han har fått de femten år gamle begivenhetene litt på avstand - og han beretter i en forfinet språkdrakt som hører hjemme i borgerskapets Trondhjem - tidlig 1900-tallet.
Beretningen hans går nesten direkte på "sak", altså det første mordet av konsul Reimers - og som den første til mordstedet, rett ved Vår Frues kirke, blir det en hendelse som gir den godeste Wilberg mareritt og mange timers funderinger - 
Litt famlende og urutinert er vår forfatter rett i starten, men han skriver seg etter hvert varm og selvsikker. Handlingen akselererte etter hvert, og med det også min interesse - det som  skapte ekstra spenning og spekulasjon hos meg var at det hele tiden var så uvisst hvilken type forbrytelse det første mordet var - var det internasjonal spionasje og agentvirksomhet i et nøytralt Norge under første verdenskrig - (vi stod jo liksom mellom barken og veden her med tilhørighet til både Tyskland og England handelsmessig og økonomisk), eller var det familiedrama, sjalusi, arve-saker osv ?
(Info: Norge under første verdenskrig - Spionasje )
Det pirrer også vår nysgjerrighet at Wilberg finner en lapp ved den døde, og her følger vi mysteriet rundt denne lappen med noen litt kryptiske navn på, og lappen lar ikke Wilberg  "hvile" før han har funnet forklaringen på den.
Handlingen blir lett å følge etter hvert fordi kapitlene har korte, men ganske talende overskrifter på alle 44 kapitler - disse kapittel-titlene ga meg en nokså "ryddig" lesing, de fikk meg til å fokusere på det som skjedde etter hvert.
Forklaringen rundt "Nådegiveren" får vi på side 128 - det handler om å gi "nådestøt", og en "rask og barmhjertig død" (s.128), og når vi nærmer oss en fullstendig oppklaring, kommer en  mer utførlig forklaring på symbolikken rundt mordvåpenet - de tre "nådegiverne" (s.324) - akkurat dette synes jeg var en kreativ idé som det hele fikk dreie seg rundt. Her skal jeg ikke avsløre noe om denne symbolikken, for den er sterkt knyttet opp til bokens kriminal-mysterium.
Både løsningen og slutten lå kanskje ikke sånn helt opp i dagen fra begynnelsen, leseren lever i uvisshet helt til de siste kapitler - men da får vi utbrodert hele saken, ganske detaljert og forklaring og motiver osv blir grundig "dissekert" - kanskje litt for grundig, og unødig dratt ut her…..mer kunne vært overlatt til leserne å spekulere over kanskje - men i Sherlock Holmes og dr.Watsons ånd var vel all denne "etterpå-forklaringen" på sin plass, muligens - men man følte seg ved veis ende en del sider før boken kom til siste ord.

Konklusjon: 

Dyktig håndverk av forfatteren, ikke noe hastverks-arbeid dette, en gjennomført stil med pen og pyntelig klassisk krim - logisk handling og oppbygning -  og noe av det som kanskje imponerte meg mest som gammel lektor, var det perfekte ved det språklige i denne kriminal romanen - så stilrent og gjennomført - faktisk en nytelse. Så bare det er en grunn til min begeistring og anbefaling av "Nådegiveren" -

Min vurdering: 

Idé, språk, komposisjon, struktur, ryddighet og helhet vurderes til terningkast: 5 Mens handling, driv og suspense får terningkast: 4

Andre omtaler av boken:

• Tine sin blogg 
• Anita i Artemisias verden 

 

Litt feil årstid, men her skjedde det altså - Foto:RandiAa©

Vår Frue kirke - Foto:RandiAa©

Boklansering av Nådegiveren - Jan Boris Stene
Min omtale av Nådegiveren - Jan Boris Stene
Boklansering av I djevelens klør - Jan Boris Stene
Boklansering av Lucifers fall - Jan Boris Stene