Tanker om film - Olive Kitteridge: filmatisering av Elizabeth Strout's roman Olive Kitteridge

Mini-serien bygger på romanen - egentlig mer lik en novellesamling:

Tittel: Olive Kitteridge
Forfatter: Elizabeth Strout - Amerikansk 1956-
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Språk:bokmål
Utgitt: Oslo - Press forlag, 2015
Antall sider:289 s.
ISBN:978-82-328-0023-0

Omtale fra Forlaget Press - Forfatteren:

Elizabeth Strout er en amerikansk skribent og romanforfatter, født i 1955, og bosatt i New York og Maine. Hun vant Pulitzerprisen for beste skjønnlitterære bok med Olive Kitteridge i 2009. Boken ble også hennes store internasjonale gjennombrudd, og er i dag oversatt til en lang rekke språk.
Strout debuterte i 1998 med romanen Amy og Isabelle, som ble nominert til Orange-prisen for beste roman, som siden ble filmatisert med Elisabeth Shue i hovedrollen. Hennes siste roman The Burgess Boys kom i 2013, og høstet strålende kritikker.

Elizabeth Strout - foto fra forlagets side fotografLeonardo Cendamo

Omtale fra Forlaget Press - Boken og miniserien:

Den lille småbyen Crosby i Maine ser kanskje ikke ut som all verden der den ligger, stille og gammelmodig. Men for den som vet å se etter, er Crosby hele verden. Og i de små og vanlige livene som leves der, kan vi møte alle menneskehetens store dramaer: begjær, fortvilelse, sjalusi, svik, håp, trofasthet og kjærlighet. I hvert av disse dramaene spiller også Olive Kitteridge sin helt egen rolle – enten den er liten eller stor. Hun er den mutte pensjonerte skolelæreren, hun er en av småbyens kjente skikkelser. Noen ganger er hun oppfarende, noen ganger er hun tålmodig. Noen ganger er hun klok, noen ganger er hun forstokket. Og noen ganger banker hjertet hennes hardt og sterkt, noen ganger går det i stykker.
I 2014 var HBOs miniserie Olive Kitteridge med Frances McDormand en av årets store TV-sensasjoner. Men uansett hvor god TV-serien var, kan den likevel vanskelig måle seg med Elizabeth Strouts fenomen av en bok, en av de høyest elskede amerikanske romanene fra de siste årene – og vinner av Pulitzer-prisen som årets skjønnlitterære bok i 2009.
De tretten kapitlene i boka gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby – og hvert sitt blikk på den uutgrunnelige Mrs. Kitteridge. Resultatet er en av de sterkeste, ærligste og mest særpregede kvinneskildringene i den moderne litteraturen – og en bok det er umulig ikke å like. Olive
Kitteridge er en stor og uimotståelig roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og vakker og utholdende og humoristisk utforsking av selve menneskelivet – dets konflikter, tragedier, gleder og skuffelser.

Mine tanker om Olive Kitteridge:

There's no such thing as a simple life - står det som motto for TV-serien - og det skal være sikkert at dette virkelig gjelder for hverdags-menneskene Elizabeth Strout skildret her.
Elizabeth Strout's bok om Olive Kitteridge er endelig kommet på norsk - jeg ble oppmerksom på Strout da hun ble intervjuet i Brenner og Bøkene i september (2015) - romanen er mer en novellesamling med tretten fortellinger:

Innholdet i Olive Kitteridge

Jeg har nettopp sett Olive Kitteridge serien på DVD - en miniserie som bygger på romanen. Det er fire episoder. Den har vært vist på HBO, her er web-siden.

Settingen er en liten fiktiv by i Maine, Crosby og Frances McDormand tolker Olive på en ypperlig måte:

Ektemannen Henry Kitteridge er farmasøyt og eier et apotek, han spilles av Richard Jenkins:

Olive og Henry

Sønnen deres, Christopher har det ikke alltid like lett, men han kommer seg da gjennom oppveksten med Ollie som mor, han utdanner seg til lege - handlingen spenner over ca 25 år - og vi følger Ollie gjennom tykt og tynt. De fire delene tar for seg hver sin epoke av livet til ekteparet. 
Filmen ble et interessant møte med en ganske spesiell kvinne og hennes familie, naboer og venner. - Ollie er bare seg selv, fullt ut - på godt og vondt.
Hun er lærer og har sine meningers mot, hun er "feilfri" og har en ektemann som på et vis kan kunsten å leve med  henne - vi kan ikke la være å bli fascinert av henne, ja nesten glad i henne - På mange måter står hun der egoistisk i sentrum av alt, men så ser vi at hun faktisk har tanke for andre også - og elevene kan ta lærdom av hennes livsvisdom.
Boken vant Pulitzerprisen for beste roman i 2009 og den vil trolig bli husket - jeg synes den var en god og vakker opplevelse. - Både Olive og ektemannen Henry er mennesker som bryr seg - både romanen og filmen  gir oss et realistisk innblikk i menneskeskjebner, kjærlighet, sorg, barneoppdragelse, sjalusi og livets opp- og ned-turer - for her skjer det litt av hvert - slik det vanligvis gjør i "real life", det er tragiske ulykker, det er kjærlighet, det er bryllup, det er selvmord og selvmordsforsøk, det er ungdom og utdanning, det er foreldre og barneoppdragelse - og det er mange sider av livet og menneskelige relasjoner som skal takles - Olive takler det på sin måte - om hun kan virke kald og følelsesløs på andre, så ser vi etter hvert at det er hun så absolutt ikke.
Hun kommer vel kanskje til en slags erkjennelse også - "Hvem pokker tror jeg at jeg er?" - spør hun seg selv - på slutten av del tre (serien har fire deler) - da har mye skjedd i livet hennes, og med livene til folk rundt henne - en underlig kvinne er Ollie.
Jeg fikk varme følelser for denne lille familien - Olive, Henry og sønnen Christopher - den er dysfunksjonell, men fungerer da likevel på sin spesielle måte - de er tre ulike personligheter som møter livet og alt det innbefatter på hver sin måte - men det skinner jo også stadig igjennom at de bryr seg om hverandre, er glad i hverandre på et vis - bok og film formidler mye om dette å takle selve livet, og takle det å kommunisere med andre. Olive og Henry er nokså ulike, i utgangspunktet - han er elskelig og sosial og bryr seg om alle rundt seg, øser av sin hjelpsomhet og kjærlighet - hun er intelligent,men kald, bitter, med skarpe, snertende replikker til alle rundt seg - men vi aner kanskje at det bor noe annet dypt inne i henne - hun har sans for rettferdighet og ærlighet, og hun hjelper på sin måte der det trengs - men har nok kommet mer til kort overfor sin egen sønn, enn for eksempel en av elevene, sønnen til en deprimert og suicidal mor. 
Denne historien er ikke bare tung og tragisk, det er mye humor og det er håp i sikte for Olive når hun går mot alderdommen også - skal ikke røpe noe av handlingen her - men vi blir stadig minnet på måten Olive's far døde på, og de sporene det må ha satt på hennes oppvekst ….livet går videre som enke også - det dukker opp en ny karakter mot slutten, Jack (spilt av Bill Murray) - Olive og han har mye til felles.
Boken kom ut i 2008, på norsk altså i 2015 - Denne miniserien gjør så absolutt ikke skam på Elizabeth Strouts bok - Frances McDormands gjør en glitrende tolking av Olive - dette er en filmatisering man ikke glemmer så lett.
Terningkast:6
 
Her er en liten video-trailer fra filmen: