Tanker om bok - Jan Kjærstad: Normans område

Normans område - genialt, jeg fant det i denne romanen, men jeg har skjønt det lenge - jeg føler at jeg har litt av det selv. Dette synes jeg er Kjærstads beste roman. (I hvert fall før Berge kom)
Tittel: Normans Område
Forfatter: Jan Kjærstad
Innleser: Anders Ribu
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 11:37:00
Først utgitt: 29.09.2011
ISBN: 9788242152848
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket og lyttet den i oktober 2011. Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug Forlag i 2011, 369 sider, ISBN13 9788203350344 

Mine tanker om Normans område:

Da jeg leste Jan Kjærstads siste roman Berge i desember 2017, kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde lest så mange bøker av Kjærstad – (fire - fem romaner, tror jeg) men at det var én roman som jeg hadde likt spesielt godt – og nå syntes jeg tiden var inne til å si litt om hvorfor jeg likte den -  syv år etter at den er lest. Den er nok kommet noe på avstand nå – og mange detaljer er glemt, men som alltid når jeg leser, gjør jeg noen kladd-notater – jeg fant frem det jeg hadde om Normans område. Kort fortalt var historien slik: Hovedpersonen John Richard Norman er en dyktig forlagsdirektør – han hadde vokst opp i et strøk på  Grünerløkka som jeg merket meg fordi jeg hadde vært der mange ganger hos slektninger…..Her er en liten video-snutt fra forlaget som illustrerer hvor John Richard vokste opp:

John Richard får en dag, som femti-åring, problemer med å lese manuskripter, det gjør han faktisk kvalm. (Kjærstad setter vel her søkelyset på forlags-virksomhet og kritikere og den alminnelige leser). Norman går i ”eksil” i et hus ved havet – her dukker den "store" kjærligheten opp i form av Ingrid – og den overgår litteraturen - ja, bare for en stund da – det blir en pause i all lesing, han nyter tilværelsen, kjærligheten, ”friheten” fra jobben og naturen.
Men på et vis finner han tilbake til litteraturen – og dette ble for meg hovedtemaet i romanen - en hyllest til litteraturen - dette nådde inn til meg: Kjærstad formidler her litteraturens styrke og ser den som inspirasjonskilde for menneskene - å lese er ingen drømmetilværelse eller flukt fra virkeligheten - litteraturen er en forlengelse og utdypning av virkeligheten, litteraturen overgår den prosaiske kjærligheten som har en tendens til å blekne etter hvert eller til å bli kjedelig og triviell - men litteraturen består. Litteraturen gir livet mening, litteraturen ER livet. Og kjærligheten til litteraturen blir vel så lidenskapelig som til en kvinne, mener John Richard - og for han er det å lese det samme som å leve.
Kjærligheten mellom mennesker dør ofte, men ikke den til litteraturen. Kjærstad skriver om dette uten å bli for prosaisk eller klisjébetont.
Og Normans område, hva er nå det? - Kanskje å finne seg selv, "identity quest"...å komme i harmoni med seg selv, sitt yrke, sine omgivelser? (I John Richards hjerne er det faktisk også et litt spesielt område - en nevrolog har fortalt han det, han har fått det etter ulykkes-skader - så litt konkret blir dette også det såkalte Normans område).
Kjærstad lager en fin følelse av litteraturen som en "extension of life", i denne romanen, han fokuserer på at det å lese er en berikelse mer enn en hemsko for selve livet.
Dette synes jeg nesten er Kjærstads beste roman, han skriver så intenst om det som skjer i et forhold når "besettelsen" blekner og man begynner å irritere seg ...interessant at han henvender seg direkte til leseren også.
Det sterkeste her er stemningen jeg fornemmer, og den finner en streng i meg som blir til en samklang, nærmest en harmonisk akkord for å si det litt på det "sjelelige" nivået...hmmm...
En estetisk nytelse å lytte til. Anders Ribu leser den med følelse. Jeg tror nesten det er det språklige som fenger mest hos meg her...og i tillegg da at han skriver om alle disse andre romanene som jeg har lest opp gjennom årene; hovedpersonen John Richard har også lest "mine" romaner og det har formet han, det har gitt han livserfaring -  jeg finner en god samstemmighet her - for forfatteren ser ut til å ha opplevd noe av det samme som meg selv da jeg leste disse. Gjenkjenning er et viktig element for å like en bok. Litteratur i litteraturen. Besettelse på flere områder.
En som er i Normans område overlever alt - å være i sin egen verden, oppslukt - Normans område - at han var der berget jo livet hans to ganger.
Normans område er en roman til å undres over.
Terningkast:5

Omtale av Jan Kjærstad: Berge