Tanker om bok - Vincent van Gogh: Å skrive livet

Tittel: Å skrive livet - 265 brev og 110 originale skisser 1872-1890
Forfatter: Vincent van Gogh
Sider: 1040
Vekt: 2320
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203219467
Oversetter: Eve-Marie Lund
Redaktører: Leo Jansen - Hans Luijten - Nienke Bakker

Jeg lånte boken på biblioteket: 

Forlagets omtale:

Allerede i 1908 utkom den første boken med Vincent van Goghs utvalgte brev, og siden er de blitt lest fra Tyrkia til England og fra Portugal til Russland. Bare i Norge er de hittil ikke utgitt. Det er ikke mindre enn en sensasjon at dette nye utvalget nå endelig foreligger på norsk.

Van Goghs brev er som en usensurert selvbiografi - de tar for seg livet, kunsten, drømmene og nederlagene. De er visuelle og poetiske, kunnskapsrike og litterære. Maleren viser seg som en intelligent og følsom forfatter.
Van Gogh er blant de kunstnerne som skriver aller best om sitt liv og virke. Brevene viser hvordan han over en periode på under ti år klarer å utvikle seg som kunstner, og hvordan han på under fem år maler alle de bildene som vi kjenner og verdsetter så høyt i dag.
Men det skjedde ikke uten kamp. Han slet med å finne sin vei som ung og var gjennom dype religiøse grublerier før broren Theo, som skulle bli hans viktigste støtte, penset ham inn mot malingen. Deretter slet han med alt fra økonomi til alvorlige psykiske problemer. Samtidig malte han det som skulle erobre verden først etter at han hadde tatt livet av seg 37 år gammel i Auvers-sur Oise i 1890.
Boken "Å skrive livet" inneholder hans fineste brev og 110 originale skisser 1872-1890.

Mine tanker om Å skrive livet:

Dette er litt av et bokverk - man trenger tid på det -  lang tid. Noen vil kanskje hevde at dette er en så spesiell bok at den krever spesielt kjennskap til Vincent van Gogh (1853-1890), og ikke minst interesse for hans privatliv - men hans liv er jo et liv som mange har vært/er nysgjerrige på. Og det var vel først og fremst "nysgjerrighet" som fikk meg til å kaste meg over denne kolossen - ikke for det, van Goghs bilder har også alltid fascinert meg. Og denne "mektige" boken er faktisk ikke en vanskelig tilgjengelig bok.
Nå har jeg selvsagt ikke rukket  å lese denne fra perm til perm - det vil ta sin tid. Jeg lånte den på biblioteket for i første omgang å gjøre meg litt kjent med den, bla i den, se på bilder, lese litt her og der - og så bestemme om jeg har lyst til å anskaffe meg denne "kuriositeten" selv - og nå har jeg lest og sett så mye at faktisk beslutningen er tatt: denne har jeg lyst på! Tung av vekt er den, men ikke tung å lese:

Imponerende størrelse på boken - Foto:RandiAa©

Innholdslisten er enkel, og viser stort sett hvor brevene er skrevet fra, og tidfesting av dem:

De første 72 sidene av boken gir en fin bakgrunns-portal til van Gogh, hans familie, liv og kunst. Ellers består boken av brever og en del illustrasjoner - Det er brev til søsteren Willemien og moren og noen venner også - det er ikke så mange -  det er først og fremst brevene til Theo, broren, som gir oss mest her - tankevekkende brev,  man lærer noe om kunstneren, man lærer noe om søskenkjærlighet, om samfunnet, om tiden. Van Gogh var et "tenkende" menneske - utrolig hva vi lærer om han gjennom brevene. Han hadde nok flere talenter enn de han viste gjennom malerpenselen og skisseblyanten.
Tittelen på boken er også god - det er livet han uttrykker gjennom disse brevene - et liv som inneholdt mye, til tross for at det var kort - han gjorde slutt på det bare 37 år gammel. En stor kunstner, men et lidende menneske på mange måter. I brevene kommer det også frem at selvtillit og høye tanker om seg selv det hadde han ikke, og led under det gjorde han - han var ikke noe i andres øyne, skriver han. Men kunsten og arbeidet ble ofte hans terapi ut av de verste depresjoner.
Han var nok ikke den enkleste å være venn med, men behovet for relasjon til andre mennesker var der hos han også, se bare hva han skriver til broren 14.august 1879 (brev på s.192-195):

Klipp fra brevet s. 193 - Foto:RandiAa©

"....for at du skal vite hvilken velgjørende effekt besøket ditt hadde på meg."   - Her ser vi det fine, nære forholdet han hadde til sin bror. Det var også broren, kunsthandleren, som oppmuntret han til å gå inn for kunstneryrket. Her fikk han støtte og hjelp fra en av de få - kanskje den eneste - som holdt ut med hans vanskelige personlighet. På meg virker det som om van Goghs reelle liv var gjennom kunsten hans, og brevene - der det ikke fungerte i det "virkelige" livet, så fungerte det på en måte gjennom kunst-arbeidet og skrivingen hans. Der han kom til kort i "real-life", kompenserte han slik på en fascinerende måte i alt han skrev og i alt han produserte av kunst. Hvor han ikke lyktes ellers i livet eller i arbeid - han hadde mange lite vellykkede forsøk på å skaffe seg et yrke - så bestemte han seg endelig i 1880 for å bli maler, da var han 27 år gammel. 

Boken s.4

Og gjennom sin kunst kom han også i kontakt med mennesker - modellene han valgte kom fra de enkle menneskene, bønder, arbeidsfolk, fattige og en av favoritt-modellen hans var tillikemed en prostituert. Og han malte også for å formidle noe vakkert til alminnelige mennesker "… mitt store ønske å male for dem som ikke kjenner den kunstneriske siden av et maleri." Sier han i et brev. De fleste kjenner vel til "arbeids-folks"-bildene hans - potetopptakere og såmenn og gravere, som her, en blyant-tegning:

Boken s. 286

Da har jeg bare fått et raskt, lite innblikk i denne - og ser at dette er en bok jeg vil bruke mye tid på fremover.
Høyst anbefalelsesverdig er den. Terningkast:6  

Her fra web-siden til Van Gogh museet i Amsterdam hvor brevene kan leses på engelsk  
Bakgrunsstoff på Wikipedia  

Mye interessant å finne på museums-web-siden