Tanker om bok - Kjell Erling Bardal: Et blått sjal av bly

 

Tittel: Et blått sjal av bly
Forfatter: Kjell Erling Bardal
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 344
Forlag: Fair forlag
Språk: Bokmål
ISBN/EAN:788282970112
Kategori:rim og spenning

Takker for tilsendt eksemplar fra forfatteren, det skal innrømmes at det tar jeg sjelden imot - fordi jeg er nokså "kresen" med de bøkene jeg velger å omtale - men nå var jeg inne i en krim-lesings periode, og denne med setting fra Helegeland ble fristende å se litt nærmere på - og da selvsagt på et nøytralt, objektivt grunnlag. Den hadde også et annet pluss, som jeg så umiddelbart - den spinner rundt en dramatisk hendelse fra krigen - og historie er et av fagene mine, - en fin "unnskyldning" for å lese krim - om jeg skulle behøve det.....

Forlagets omtale:

Et blått sjal av bly
Erling vender tilbake til det idylliske barndomshjemmet i Nordland. Det som skulle være et hyggelig sommerbesøk, blir imidlertid ikke som forventet. For i det lille lokalsamfunnet er hensynsløse krefter i sving, og Erling tvinges motvillig til å ta kampen opp mot dem.
I Helgelandskystens storslåtte kulisser blir han deltaker i et drama fylt med ondskap og vold, men også med lengsel og kjærlighet. Og mens livet hans snus på hodet, er det én motstander han ikke oppdager. En som helst vil se ham død.

Fra bokens cover

Mine tanker om Et blått sjal av bly:

Dette er debut-romanen til Kjell Erling Bardal, sprekt gjort - å bli pensjonist og så starte forfatter-karriere.
De siste månedene har jeg lest en del krim, og så sier jeg at det ikke er min genre .. vel, vel, jeg tåler en til.
 Tittelen sa meg ikke så mye til å begynne med, annet enn at dette signaliserte noe kaldt, hardt...noe?
Selv har visst forfatteren betegnet debuten sin som "poetisk krim" - er jeg enig i dette? Kan vold, mord og bloddryppende skildringer være poetisk? -
Jeg tenker på Edgar Allan Poe - den "første" krim-forfatteren jeg kjenner til. - han behersket jo egentlig å skrive poetisk om det grusomme. Og jeg medgir at denne debut-romanen har mye av det vake og poetiske i seg - til tross for mord og vold, og begjær etter "Skatten"
Omgivelsene, naturen kan jo også stå i kontrast til det voldelige - i bunnen av historien ligger en 70 år gammel "sak" fra krigen - og forfatteren innleder romanen med noen bakgrunnsopplysninger om Rigel (s.7-9)

Rigel - bilde fra Wikipedia

Litt bakgrunns-informasjon om Rigel:

• Wikipedia
• NRK-Nordland

Fangetransportskipet Rigel ble bombet - og ryktet fulgte skipet, det fraktet ikke bare fanger, men også en skatt av rav fra tsarfamilien - tyskerne skulle ha annektert denne. Det er forståelig at slike store hendelser under krigen blir flettet inn i en fartsfylt, moderne spennings-roman.
Men bare så langt er dette "dokumentarisk" - her spinnes en spennende historie i "vår tid" - det gjelder å få tak i denne skatten - her er både tyskere og russere og nordmenn involvert. Og at tyskerne som oppholder seg i området og driver en camping-plass, har noe annet fore enn drift av denne, det forstår vi raskt. Og at historien utspinnes i dagens samfunn tilkjennegis av at i Alstadhaug kirke er det lagt inn en konsert med Kristin Asbjørnsen - vakkert.Og når vi først er i disse trakter, må vi jo ha med Petter Dass, her er det journalisten Erling Bære kommer inn, han besøker sin bror mens han er deltar i et arrangement med Petter Dass i fokus. (Jeg har forøvrig en omtale av Petter Dass og Nordlands Trompet)
Erling, hovedpersonen vikles inn i "eventyret" -  jakten på skatten. Og det er også tre jenter med i spillet, og ulykker skjer - men er det egentlig ulykker - og hunder og katt blir drept - men verre er det selvsagt at mange menneskeliv ofres. Jeg skal ikke gå i detaljer på handlings-forløpet her, men kan nevne at det er spennende og lett å følge....
Hovedpersonen er en sympatisk kar, med interesser jeg kan bifalle - litteratur, fysisk aktivitet, naturen - her kommer fine naturskildringer inn - og så liker han Tom Waits -  (og det gjør også jeg)
Boken har mye spenning, en god del action - og som i de fleste gode spenningsbøker er kanskje ikke alt akkurat slik det fortoner seg i begynnelsen.
Denne romanen fengsler faktisk på en eventyraktig måte - selv om den i visse partier er litt lang og detaljert og har et persongalleri som det er viktig å holde litt styr på - så var den på ingen måte kjedelig. Språket fløt lett og godt også - og troverdigheten når det gjaldt personskildringen var akseptabel, skjønt jeg savnet litt dette å komme litt mer nær innpå hovedpersonene - spesielt da Erling. At det er vold og drap i en krim-roman, det må man akseptere, men jeg setter pris på at det ikke dvelses ved volden og grusomhetene - slik var også denne OK å lese. (Jeg har nettopp lest Lars Kepler's Stalker som ble i meste laget for meg,  "over-kill" - Det gikk skikkelig inflasjon i antall mord, voldshandlinger, detaljer og usannsynligheter. En "opphopning" av alt - riktig rotete - slik ble Et blått sjal av bly mer "behagelig" å lese)
Som helhet når det gjelder handling og tema, og hvordan Rigel "saken" er utnyttet kunne det vært litt mer å hente her - vurderer den delen til en god 4-er - når det gjelder stemning, atmosfære, fart og flyt fortjener den et terningkast nærmere 5

Alt i alt - en høyst lesverdig krim-debut-roman - med sin helt personlige egenart - en god lese-opplevelse

Andre bloggere som har omtalt boken:

• Anita
• Tine
• Bokbloggeir