Tanker om bok - Lars Kepler: Stalker

Stalker - Foto:RandiAa©

Originaltittel: Stalker
Forfatter: Lars Kepler
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 556
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Oversatt av: Gundersen, Henning J.
ISBN/EAN: 9788202381905
Kategori: Krim

Lesereksemplar fått fra Cappelen Damm, jeg brukte også lydbok-utgaven, lånt på biblioteket:
Innleser: Ivar Nergaard
Spilletid: 14:16
Antall CD: 11
Forlag:  Cappelen Damm
ISBN/EAN: 9788202454210

Forlagets omtale:

For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til psykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv husker han ingenting av hendelsen. Etter en alvorlig bilulykke lider han av regelmessige blackouter.

Sommeren han skal tilbakeføres til samfunnet mottar politiet en filmsekvens av en kvinne i et vindu. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem. Det er ikke bare voldsnivået som får politiet til å tenke på Kyrklunds gamle mord. Så dukker en ny film opp hos politiet.
Politiet kommer ikke til å løse saken uten Joona Linna. Problemet er at Joona har vært forsvunnet i over et år. Nesten alle tror han er død. Nesten alle.

"Lars Kepler"- Alexandra og Alexander Ahndoril
Foto:Anna-Lena Ahlstrom

Mine tanker om Stalker:

"Forfatteren" Lars Kepler er ikke en "Lars" men et ektepar, da de begynte å skrive krimbøker for "moro skyld" ville de distansere seg fra annet skriftlig materiale de arbeidet med - de valgte derfor å skrive under et pseuvdonym.
Ekteparet heter Alexandra og Alexander Ahndoril. De har nå solgt mer enn 5 mil. bøker til mange land. De bor i Stockholm og har to barn. Det virker som konseptet har vært at to om samme bok kan fremskaffe dobbelt så mye spenning som en....
Til å begynne med holdt de identiteten sin skjult bak "Lars'n", og media spekulerte i hvem disse var - de avslørte sin identitet i 2009. De skriver stort sett etter prinsippet å ta for seg det som dukker opp under arbeidsprosessen. Og hele skrivingen foregår med stor interaktivitet dem i mellom. Helten er valgt med omhu, en traust finlandssvenske - Joona Linna.
Jeg har lest bøkene deres i kronologisk rekkefølge etter hvert som de kom ut:
Hypnotisøren (2009), Paganinikontrakten (2010), Ildvitnet (2011), Sandmannen (2012) og nå denne femte boken Stalker (2014).(Tilføyelse:Playground kom i 2015)
Min vurdering - i kronologisk rekkefølge:
Hypnotisøren-5, Paganinikontrakten-4, Ildvitnet-4, Sandmannen-4, Stalker-3/4
Romanen starter med fokus på en video som sendes til kriminalpolitiet - det virker som fotografen står i en hage og filmer inn gjennom at stort vindu, en kvinne opptrer som om hun er alene og aner ingen ting - neste dag blir en kvinne funnet bestialsk drept og knivstikk har maltraktert hele ansiktet - det fortsetter i samme sporet - en ny film kommer inn, politiet har ingen mulighet til å identifisere og redde kvinnen - ektemannen kommer hjem rett etter drapet har skjedd, og i sjokk rydder han alt etter det blodige drapet.
"Hypnotisøren",  psykiater Erik Maria Bark, blir også tilkalt i denne saken - og så kommer Joona Linna på banen igjen, han ble satt ut av spill av flere grunner i forrige bok, Sandmannen.
Tittelen på boken kommer av det engelske Stalker - et fenomen som sikkert har eksistert lenge - men det er først i senere år denne stalkingen har akselerert - og forfatterne har trolig sett det som en viktig og farlig "handling" i vår tid, og i romanen Stalker setter de virkelig søkelyset på fenomenet og demonstrerer hva det på sitt mest ekstreme kan lede til.
Av alle Lars Kepler-bøkene jeg har lest - var denne så absolutt den "verste" - jeg syntes Sandmannen var grusom, men denne var langt verre.
De fleste av Kepler-bøkene er nokså voldelige, det er som om de greier å skape en dobbel-dose av det mest grusomme når de er to om jobben. Idéen om et slikt skrive-fellesskap fikk de i 2008 - de hadde skrevet skjønnlitterære tekster hver for seg før det. Som en avveksling til mer "seriøse" litterære tekster leste de mye krim og så spennende action-filmer sammen - en inspirason til å skape krim-litteratur med et sterkt visuelt preg. Samarbeidet har fungert veldig bra har de uttalt, både i skriveprosessen og i mer huslige sysler.
Etter hvert ser det også ut til at krim-romanene deres blir filmatisert. Først ute var Hypnotisøren - den fikk udelt kritikk - jeg så Hypnotisøren, og jeg likte den ikke så godt som boken - synes ikke rollefigurene var slik jeg oppfattet dem da jeg leste bøkene. (Hypnotisøren Erik Maria Bark ble spilt av Mikael Persbrandt, og etterforsker Joona Linna ble spilt av av Tobias Zilliacus)
Det sentrale spennings-momentet i Stalker er morderens detaljrike, sadistiske og brutale videoer som han legger ut  på YouTube samtidig som han sender dem til politiet. Og leserne har god tid på seg til å spekulere i om politiet greier å finne morderen før neste drap - og vi tviler vel litt på at det er denne skakk-kjørte presten Rocky Kyrklund som er morderen. Han har sittet flere år i fengsel for ett brutalt mord, men hukommelsen er nokså dårlig - Joona hører vi ikke så mye om i starten av denne boken - han kunne jo være død, etter alt det som skjedde i Sandmannen - men heldigvis dukker han opp - om enn i nokså dårlig forfatning.
Spennende, og bra opplegg - men etter min mening skjærer det hele seg, det går inflasjon i mord, tilfeldigheter, voldshandlinger, usannsynligheter m.m. Det mister troverdigheten.
Som leser får vi ikke rom eller tid til å spekulere og lure på hvordan det henger sammen, hvem som er den egentlige morderen - det kjøres på med så mange utrolige hendelser - (dette slår Jo Nesbø også i action). Det er lurt å lese Kepler-bøkene i kronologisk rekkefølge, for det kommer ofte opp saker og ting fra tidligere bøker - når Joona endelig er på banen igjen i denne, så er det greit å vite hva som skjedde med han og familien i forrige bok, Sandmannen. Likeså bør vi se psykiater og hypnotisør Erik sin opptreden ut i fra tidligere bøker. Han mistet en del av troverdigheten sin som fagperson i denne boken synes jeg - han er nesten like mye "ut på kjøret" selv, som de pasientene han skal hjelpe.
Nå gjentar jeg meg selv, men min konklusjon på denne siste Kepler-romanen er at her går det meste "over stokk og stein" - i stedet for sitrende spenning, blir man heller litt oppgitt, og rister på hodet, eller ler litt av dette ganske burleske og usannsynlige - men Joona ordner i hvert fall opp på et vis,  måten han handler på mot slutten er da bare helt utrolig, at det går an, sier jeg - og det gjør vel heller ikke det….
"Over-kill" er en karakteristikk jeg gir denne - da med tanke på "inflasjon" i antall mord, voldshandlinger, detaljer og usannsynligheter.  En "opphopning" av alt - riktig rotete. Terningkast:3 fra meg (men jeg er klar over at mange vil bifalle slik fart og action og voldelig krim og vurdere denne til terningkast 5 eller 6.)
 
Mer informasjon her:

• NRK Kultur
• Kepler-paret i Dagsnytt 18
• Web-siden til ekteparet