Monday, 4 July 2011

Tanker om bok - Miguel de Cervantes Saavedra : Don Quijote

Mine tanker om Don Quijote:

Mitt lille sommerprosjekt i år er Don Quijote - El ingenioso hidalgo Don Quijote de la Mancha (Den skarpsindige lavadelsmannen Herr Quijote fra La Mancha), hovedverket til Miguel de Cervantes Saavedra (1547-1616)
Påskyndelsen til endelig å sette meg inn i denne sagnomsuste, historiske klassikeren er at bokelskere.no satte i gang et morsomt lese-prosjekt på denne.

Det inspirerte meg.
Jeg fulgte med i trådene på bokelskere.no, og vi har satt opp romanen som sommerens extra-bok i min lille nett-baserte lesesirkel, jeg lyttet  lydboken, og jeg hadde også papirutgaven av romanen og jeg har sett og recorded den russiske utgaven av filmen som  gikk på NRK2. (se klipp nedenfor)
 

Cervantes hadde deltatt i krig mot Tyrkiet og vært fengslet og prøvde å flykte flere ganger, ble frikjøpt og endte opp som dårlig lønnet tjenestemann i Spania. Av idealisme og pengenød begynte han å skrive. Don Quijote blir nærmest regnet som tidenes første moderne roman.Den kom ut i 1605, med en tilleggsdel i 1615.
Hovedpersonen er den fattige, idealistiske lavadelsmannen Alonso Quijano, som til bekymring for sine nærmeste leser utrolig mange bøker, spesialiteten er ridder-romaner. Dette blir en besettelse hos han - påvirket av de edle regler innen ridder-verdenen og heltedåd vil han sette ut for å redde verden, mennesker og jomfruer, fanger og dess like. Han "blir" riddereren Don Quijote av La Mancha, ridderen av den bedrøvelige skikkelse. Naiv er han, men også vennen, bonden Sanco Panza er enfoldig. Men det skorter ikke på spenning og eventyr på deres ferd: Alonso Quijano på hest og Sanco Panza på et esel. Sanco Panza som verken kan lese eller skriver, er vel tross alt litt mer jordnær likevel…og redder sin herre i nød i flere ekstreme situasjoner. Don Quijotes heltegjerninger  blir nok til  tider noe forfeilet, mobbet og ledd av blir han ofte. Tilværelsen er for han en blanding av  idealer og virkelighet, drømmer og fantasier, galskap, krig og romantikk, vold og nestekjærlighet. Hovedpersonen har mange sider i seg som antyder en Jesus-freser-skikkelse, han minner meg også litt om Jeppe på Bjerget, og faktisk også den naive hovedpersonen i Dostojevskijs Idioten.

Don Quijote en herlig roman - noe som gjør den stor for meg, er ideen om FRIHET jeg finner her, Don Quijote frigjør seg på en måte fra fordommer og mennesker rundt seg, han går sine egne veier og følger sine egne idealer - om han får utrettet så mye positivt, se det er en annen sak. Men han står på og mister ikke motet, han blir slått til bakken (bokstavelig talt) mange ganger, men reiser seg igjen og igjen. Dette er i hvert fall noe man kan beundre han for.
Disse  "ridderne" var også svært  opptatt av vakre damer og å "gjøre seg til" for dem synes jeg. Ellers forbauses jeg også over hvor mye som er tidløst av tankegang og relasjoner. Utrolig mange treffende ordtak også...skulle gjort en samling av disse for de er så fantastisk slående.  - Noe slikt som "ikke snakke om rep i hengt-manns hus o.l -  Og Sancho Pacha er et kapittel for seg, ikke så lett å måtte rette seg etter alle herrens avsindige påfunn. Han er da egentlig en smarting i sin naivitet også...takler sin herre bra.
Den godeste Cervantes er en svært ord-rik og detalj-rik forfatter. (Lurer på om Karl Ove Knausgård har hentet noe av sin ord-rikdom fra denne forfatteren også, foruten fra Marcel Proust fra nyere tid)
Jo, jeg må medgi: Ikke noe merkelig at denne romanen er blitt stående i mange hundrede år som et storverk, den har inspirert og påvirket mange forfattere. Det er laget utallige filmer, tegneserier, videoer, musikals og balletter basert på romanen. Den har vært gjenstand for avhandlinger, diskusjoner og bokverk - og den vil nok fortsette å være en av storhetene innen verdens-litteraturen. Til tider er romanen utrolig morsom, satirisk og språklig er den gjennomført elegant. 

Bok nummer to likte jeg vel så godt. Den har en genial struktur, om enn - enda mer elegant språk -  med en handling lagt til en tid da Don Quijote og Sancho Panza er blitt kjendiser etter at en roman om dem er publisert. Sancho Panza er med på å lure sin herre for å gjøre han "normal" igjen. Og Alonso Quijano (Don Quijote)kommer ut av galskapen og blir "frisk". Fantasier og illusjoner er borte, "galskapen" også, men dør han lykkeligere for det? Det er kanskje visdom og god moral i dette: det er viktig å ha drømmer og illusjoner - kanskje litt mer moderate enn Don Quijote sine da, men likevel.....

Romanen vurderer jeg til terningkast:6

1957-film -  russisk med spansk tekst.  Denne fikk jeg sett da den gikk på TV. Jeg likte den godt. Selvsagt var det bare utvalgte episoder den kunne vise fra den innholdsrike romanen, men mye var tatt på kornet. Her var det mange kostelige scener,  gode skuespillere var det også.:


En mer moderne utgave:

Ganske morsom denne tegnefilmen også, det går litt hulter til bulter med den kronologiske handlingen. Den består av to deler. En film, spesilet ikke en tegnefilm, kan erstatte romanen, men når romanen er lest, synes jeg det er interessant å se ulike eksempler på  hvordan diverse filmskapere har brukt materialet fra romanen....


Adam Hiorths veg av Brit Bildøen: En moderne Don Quijote?

No comments:

Post a Comment