Tanker om bok - John Hart: Syndenes forlatelse

Mine tanker om Syndenes forlatelse:

En sitrende stemning av mystikk, syd-stats atmosfære, ulidelig spenning og skremmende ondskap - men man øyner litt håp. (forts....)  

Tittel: Syndenes forlatelse
Originaltittel: Redemtion Road
Forfatter: John Hart
Produsert av: LBF
Først utgitt: 13.09.2016
Spilletid: 14:40:39
ISBN Lydfil: 9788242164117
Målform: Bokmål
Oversetter: Christian Rugstad
Sjanger: Krim og spenning
Innlest av: Bendik Østbye Johannessen

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget, og papirutgaven fra Font forlag, 559 sider, heftet ISBN 9878281694156 Utkom: februar 2017 (Hardcover:Utkom: september 2016 - ISBN: 9788281693722)

Omtale fra forlaget:

Etter fire års stillhet fra spenningsmesteren John Hart - den litterære thrillerens mester, er «Syndenes forlatelse» en svært etterlengtet utgivelse som innfrir til det fulle.

Elizabeth Black er en omstridt helt, politikvinnen som egenhendig reddet en ung jente fra en låst kjeller og drepte to brutale kidnappere. Men hun er også en kvinne med en fortid og en hemmelighet. Og hun er ikke den eneste. Politimannen Adrian Wall blir endelig løslatt etter tretten års fengsling og mishandling for et drap han kanskje ikke har begått. Den første han møter utenfor murene er en fjortenåring som venter på ham med en revolver for å hevne drapet på sin mor. Men gutten er Adrians minste problem – han erkjenner snart at livet var tryggere i fengsel. Og mens de alle på hver sin måte søker syndenes forlatelse, blir et lik svøpt i mykt lin oppdaget på alteret i en forlatt kirke dypt inne i skogen.

John Hart - Foto:RandiAa©

Om forfatteren - Font forlag
John Harts web-side

Bøker av John Hart gitt ut på Font forlag

Mine tanker om Syndenes forlatelse - (forts.....):

Dette ble nesten litt for sterk kost for meg - Kunne ikke lytte lenge om gangen - Ulidelig spennende. Og veldig mye som skjedde fra første til siste side.... Her kommer ondskapen i mennesket virkelig frem. Er dette troverdig da? Skjer det slikt i fengslene? Og i familiene, og i politiet?  Man bør ikke miste troen på mennesker og på det gode. Jeg skal ikke røpe for mye av handlingen - men sentralt står dette med hevn eller tilgivelse - i visse sammenhenger lurer man virkelig på om det finnes "syndenes forlatelse" for alt. Jeg fornemmer at John Hart er inne på noe etisk viktig her - hva er best for et menneske som har blitt urettferdig behandlet, såret og skadet på kropp og sinn - skal man ta hevn og få oppreising slik, eller skal man gi slipp på hevntanker, se fremover og skape seg et verdig liv med selvrespekt? - Man kan lese denne romanen som noe annet enn en ulidelig spennende og skrekkinngydende kriminal-roman av den røffeste typen.  Jeg valgte å lese noe samfunnskritikk inn i boken – om det er realistisk så er det ganske skremmende – fengselsvesen, politietat og kirkens ”tjenere” får sine dype riper i lakken her – om det var til trøst, våget jeg å tro at det ikke er norske forhold som beskrives – her settes også familieforhold i fokus (både hovedpersonen Elizabeth Black, og Channing som ble voldtatt, og 14-åringen Gideon som mistet moren for en drapsmann hadde alle tre kompliserte familierelasjoner, spesielt til fedrene) – 
I denne romanen utspilles en kamp på liv og død i høyt tempo, en kamp mellom onde og gode krefter – og dessverre så hadde de onde kreftene overtaket for det meste – her måtte jeg stoppe lydboken og ta pauser titt og ofte – dette ble for brutalt for den ”sarte” leser.
Og avsløringen er kanskje også noe uventet mot slutten. Jeg skal ikke gå særlig inn på handlingsforløpet – men for meg var det spesielt spennende at settingen var lagt til North Carolina – og der oser det av sydstatsatmosfære – jeg har vært der og opplevd stemningen. Det var også enkelt å holde rede på persongalleriet – en del av karakterene var portrettert på en skremmende negativ måte – spesielt fengselsansatte, som vi møter tidlig i romanen.
Mest interessant var det nok å følge Elizabeth, politietterforskeren som blir anklaget for å ha drept to seksualforbrytere – etter hvert forstår vi at Elizabeth bærer på en temmelig mørk historie selv, og dette går som en ledetråd gjennom hele handlingen – I tillegg til Elizabeth følger vi nært Adrian, Elizabeths spesielle venn og politi-kollega som har sittet inne i 13 år anklaget og dømt for å ha drept en kvinne (Gideons mor Julia) – Elizabeth er vel den eneste som tviler på hans skyld, alle andre har lagt han for hat og gjør livet som fri mann ganske uutholdelig for han. Adrian betyr mye for Elizabeth - han var politimannen som reddet henne bokstavelig talt fra stupet da hun var ung jente.
Elizabeth har også tro på og et sterkt bånd til Channing som ble voldtatt av de to mennene Elizabeth hevder å ha drept, og gutten Gideon som sørger over sin mor som Adrian angivelig skal ha drept.
Ikke nok med disse kompliserte forholdene, det går også en seriemorder løs – er det Adrian som nettopp har sluppet ut av fengsel, eller…..?
Og seriemorderen? Ikke lett å gjette seg til hvem det er – avsløringen blir kanskje noe uventet - troverdig eller ikke? Men det er vel mange forskrudde mennesker i den virkelige verden også…
Litt paradoksalt og forunderlig er det med John Harts ”brutale” romaner – om temaene er ”stygge” og voldelige, så er språkbildet elegant og vakkert. Så blir det på en måte ”høyverdig” litteratur. Og når alt er som svartest, så kommer det av og til noen linjer med lys og håp og menneskelig godhet – det hjelper leseren til å sitte igjen med et snev av tro på at det finnes noe godt i alle mennesker.
Når alt det positive er sagt, må jeg innrømme at bokens avslutning ble noe banal og eventyraktig. Epilogen "7 måneder senere" kom liksom litt på siden av alt annet - her mistet jeg tråden litt.

Hvis jeg trekker for alle detaljerte grusomheter som ikke falt helt i min smak og den noe "banale" slutten i epilogen gir jeg boken et terningkast 4 - Om fantasi, litterære kvaliteter, moralske dilemmaer og spenningsmomenter skal vektlegges mest, får den et terningkast 5 -   Uansett: Dette er anbefalt spennings-lesing
 

Møte med forfatteren på Moholt bibliotek - Foto:RandiAa©

Anita i Artemisias verden likte også denne.
Omtale også hos Bjørnebok