Fart og spenning også i denne 7. romanen om Avdeling Q - Adler-Olsen skriver ikke bare krim til "forlystelse", han greier ofte å peke på urettferdighet som rammer enkelte mennesker og utnyttelse og herskertendenser mange blir utsatt for - dette kom også klart frem i denne romanen.
Tittel: Selfies
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Produsert av: Lydbokforlaget
Serie: Avdeling Q
Først utgitt: 14.02.2017
Spilletid: 15:46:26
ISBN Lydfil: 9788242164377
Målform: Bokmål
Oversetter: Erik Johannes Krogstad
Innleser: Helge Winther-Larsen
Sjanger: Krim og spenning
Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget - Meget god opplesing av Helge Winther-Larsen - Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag i 2017, 526 sider, ISBN 978-82-03-37217-9
Omtale fra forlaget:
Adler-Olsen er endelig klar med sitt 7. bind om Avdeling Q. Det danske førsteopplaget er på hele 200.000 eksemplarer! I Selfies gjør han atter en gang det han kan best: å skildre smerten og kampen for å overleve maktesløsheten.
Avdelingen står i fare for å legges ned på grunn av lav oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dypt psykotisk tilstand, knyttet til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl, Assad og Gordon:
Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å rane en nattklubb når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til. Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på dem.
En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse hendelsenene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å være en sammenheng mellom dem.
Nok en gang har Jussi Adler-Olsen skrevet en thriller som holder leseren fast.
 |
| Jussi Adler Olsen - foto fra forlagets side av Robin Skjoldberg |
Mine tanker om Selfies:
Jussi Adler-Olsen er vel mest kjent for alle bøkene han har skrevet med etterforsker Carl Mørck og hans "spesial-enhet" Avdeling Q - jeg har lest alle i den serien - Selfies er bok nummer 7 i rekken, men for meg er det faktisk hans debut roman - Alfabethuset - som har gjort sterkest inntrykk.
 |
| Her er de bøkene jeg har av han |
Morsomt å se han der - han ligner selv litt på den forestillingen jeg har av Assad.
Her får vi høre hvordan han "fant opp" Carl Mørck - han stammer fra en psykiatrisk institusjon der Adler-Olsens far var lege. Mørk (uten c) var pasient der.
Adler-Olsen fortalte at han ble "kjent med" denne Mørk-pasienten som barn, og likte han - enda faren fortalte at mannen hadde tatt livet av sin kone - men denne Mørk var jo en "snill" person - Jussi lærte slik at vi har alle både noe godt og noe ondt i oss - navnet han ga hovedpersonen sin minner oss om at vi alle kanskje har noen "mørke" sider i vår personlighet. Denne drapsmannen var jo også den snille mannen som hadde gitt den 6 år gamle Jussi en kattunge
I Mørk kunne jeg se det gode og det onde leve side om side - sier Jussi - som tidlig fant ut at det er slik i alle mennesker. (Han bodde ved denne institusjonen fra han var 6 til han var 13 år)
I Selfies kommer kanskje Carl Mørck og Assad denne gangen litt i skyggen av en "flokk" kvinne-karakterer.
Kvinnene vi møter er en liten "jente-flokk" med behov for trygde-støtte, og det er Rose Knudsen- den uerstattelige kontordamen i Avdeling Q, og i tillegg møter vi Anneli, en noe merkelig trygdeansatt som har sin spesielle måte å behandle de "lettsindige" jentene som går på trygd på - (og det er vel ingen unnskyldning for henne at hun var rammet av en alvorlig sykdom) - måten hun prøver å rydde opp blant samfunnets "unyttige" individer er ikke særlig klok og akseptabel - men aller mest er det Rose som står i fokus, så slik ble denne 7. utgivelsen en grundig "gjennomgang" av hennes personlighet og bakgrunn - og så havner Rose også midt oppi en spennende historie og sak som Avdeling Q må gå løs på - her skal ikke røpes for mye - Det som gjorde denne boken mest interessant, var nok Roses egen historie - en liten gåte eller sak i saken som trigget leserens nysgjerrighet.
Det ble kanskje litt mange tråder, og mange sidestilte saker i denne romanen - spennende var den, og velskrevet - men noe uryddig og ustrukturert, og på kanten til det drama-komiske, ikke helt realistisk alt kanskje - men det glimtet til med mange alvorlige temaer som kanskje kunne ha vært behandlet litt "ryddigere" - humoren mangler ikke denne gangen heller - spesielt liker vi Assad med hans menneskelige klokskap og vittige bemerkninger.
Adler-Olsen skriver ikke bare krim til "forlystelse", han greier ofte å peke på urettferdighet som rammer enkelte mennesker og utnyttelse og herskertendenser mange blir utsatt for - dette kom også klart frem i denne romanen (spesielt ser vi dette i Roses historie som brettes ut i denne 7. romanen)
Ingen kjedelig lesing - boken anbefales, og jeg gir den et greit terningkast:4
Her er min omtale av Jussi Adler-Olsens debut-roman: Alfabethuset
Andre som har omtalt denne:
- Anita i Artemisias verden
- Bjørn i Bjørnebok
Posts
.png)
No comments:
Post a Comment