Tanker om bok - Helga Flatland: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake

En serie på tre romaner - alle like engasjerende - om en sorg som rammer noen i et lite bygdesamfunn når tre unge gutter plutselig blir revet bort - Dette er bok to i serien.
 
Tittel: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake
Forfatter: Helga Flatland
Prrodusert av: LBF
Først utgitt: 16.01.2012
Spilletid: 07:19:18
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242153760
Innlesere:Håvard Bakke, Heidi Gjermundsen Broch, Herman Bernhoft
Papirutgaven kom ut på Aschehoug forlag i 2011, 201 sider, ISBN9788203350375 

Helga Flatland bilde fra Aschehougs side - Foto: Niklas Lello

Mine tanker om Alle vil hjem. Ingen vil tilbake:

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake er bok nummer to i Helga Flatlands trilogi som startet med de tre vennene som dro til krigen i Afghanistan og mistet livet der - og lokalsamfunnet i den vesle bygda de kom fra ble berørt på mange måter av denne hendelsen. Bok nummer to kom ut i 2013, to år etter debut-romanen. I denne boken får vi vite mer om noen av menneskene i lokalsamfunnet til Tarjei, Trygve og Kristian – guttene som ble forulykket i Afghanistan. Helga Flatland fortsetter i denne andre romanen av trilogien med flere ulike forteller-personer. Jeg-personene er her Julie, søster til Tarjei som ikke ville bli bonde, og derfor ”flyktet” til Afghanistan, og det er Mats – en veterinær fra Bærum som har hjulpet til på Julies gård og har en relasjon til henne, og det er stemmen til Sigurd, gutten på nabogården som har sin spesielle relasjon til Trygve å sørge over – og å føle skyld i forhold til.
(Når det gjelder handlingsforløpet mer detaljert, anbefales Rose-Marie sin blogg )
Livet må gå videre – ”alle vil hjem” handler om å finne utav det etter at tilværelsen har blitt snudd på hode – man vil ”hjem” til det trygge, man vil finne sin tilhørighet og ikke minst man søker å finne en måte å mestre sorgen på. 
Helga Flatland er en ung forfatter (f.1984) som formidler med stor modenhet – menneskene hun skildrer og deres måte å takle sorgen og hverdagen på er realistisk skildret. En viss effekt oppnåes også ved den bevisste bruken av veksling mellom bokmål og nynorsk alt etter hvilken jeg-person som er i fokus. Julie som tar over gården når broren ikke kommer tilbake, er egentlig odelsjente -  og hun føler tilknytning til gården – noe som ikke broren hadde gjort – men faren er knust av sorg, for det var sønnen som skulle ha gården, mente han – Julie hadde sin egen kamp i tillegg til sorgen over tapet av broren: hun måtte bevise at hun var god nok til gårdsdriften – dette satte forholdet til Mats, far til hennes datter, i skyggen – i tillegg var foreldrene så knust av sorgen at de bare hadde nok med seg selv.
På nabogården går Sigurd med sin sorg alene – skyldfølelse for ikke å ha vedkjent seg sine følelser for Trygve som nå er borte – og Mats som kommer utenfra settes ganske på sidelinjen og føler seg utenfor – han når ikke frem til Julie. 
Som leser blir man grepet av det som skjedde med disse menneskene og den vesle bygda da tragedien rammet – det er vanskelig å gjenvinne normaliteten. 
Terningkast:5



Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5