Tanker om bok - Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk

Ser ut til at det finnes hekser nå-til-dags også - overraskelser på løpende bånd i denne - en kreativ sjonglering mellom tre hendelses-tidspunkt (2016, 1997, 2009) skaper et interessant perspektiv - og selvsagt er Odd Singsaker med, og en herlig Trondheims-bakgrunn er alltid et pluss i Jørgen Brekkes kriminalromaner.
Tittel: Avgrunnsblikk
Forfatter: Jørgen Brekke
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 316
Forlag: Juritzen forl.
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788282059725
Jeg leste en ”tidligutgivelse” fra forlaget i august 2017 

Om forfatteren:
Se forlagets side.

Jørgen Brekke leser fra Avgrunnsblikk - Foto:RandiAa©

Jørgen Brekkes bøker pr.april 2018 – seks av bøkene er med den sympatiske helten Odd Singsaker, og selvsagt er byen hans Trondheim
Nådens omkrets – kriminalroman med Odd Singsaker - 2011
Drømmeløs – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2012
Menneskets natur – kriminalroman med Odd Singsaker - 2013
Doktor Fredrikis kabinett – kriminalroman - 2014
Paradisplaneten – kriminalroman med Odd Singsaker - 2016
Akademiet: Oppdrag Mars 1) – ungdomsroman - 2016
Avgrunnsblikk – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2017
Reisen: Oppdrag Mars 2) – ungdomsroman - 2017
Alle kan drepe - kriminalroman med Odd Singsaker 2018

Mine tanker om Avgrunnsblikk:

Det hender så altfor ofte ofte at en del bokomtale-notater blir avglemt - jeg leser nok flere bøker enn jeg rekker å omtale, det er en god stund siden jeg leste denne (august 2017) - men når kladd-notatene på en forlengst lest anbefalelses-verdig bok dukker opp, gir det en fin anledning til en rask repetisjon. Skal ikke røpe så mye av selve handlingsforløpet, men her kommer en liten skissering av settingen i Avgrunnsblikk.
Vi veksler mellom tre tidsperioder i året 2016 er Odd Singsaker og hans Felicia på en etterlengtet tur til en hytte de har leid i Femundsmarka – men feriedagene blir alt annet enn romantiske – de blir møtt av en kvinnekropp hengende fra taket i hytta – og Singsaker blir minnet om en sak fra 2009 som han ikke helt fikk avsluttet, (han havnet på sykehuset selv med en hjerneoperasjon) – i hytta ble han nå møtt med liket av henne som en gang var gift med den drepte professor  Bjørn Sauvage – det var i Trondheim, og Fredrikke Nilsen ble funnet i leiligheten til professoren, ung studine den gang, og wicca-heks med kniv i hånden. Hadde hun drept Sauvage, veilederen sin? Eller var det rett mann som ble fengslet for mordet?
Vi opplever også en annen besynderlig hendelse i Trondheim, det er i året 1997 – en 11 årig jente betror sine dystre hemmeligheter til Skyggenes bok, dagboken sin – hun har greid å ta livet av sin far med sovepiller – men det forblir hennes hemmelighet.
Rundt hendelsene i Trondheim 2009 dras leseren inn i et nokså vilt liv med et miljø rundt wicca-bevegelsen og de to kvinnene Vera og Fredrikke er sentrale her.
Odd Singsaker tar fatt på denne saken på ny i 2016 – og her kommer overraskelsene på rekke og rad. Mystisisme og uhygge preger romanen, stemningen er virkelig dyster og skremmende.
Wicca-kulturen og de to ”heksene” som står sentralt i handlingen her forener gamle myter og hekse-kunster med moderne ondskap og utagering. Jørgen Brekke legger ofte frem litt bisarre og spesielle fascinasjoner – og her har han avslørt litt av denne wicca-kulturen  - sant å si må jeg innrømme at fascinasjonen smitter litt over på leseren – ritualene i Brennebukta la et uhyggelig skjær over ”mitt” sommerens badested fra gamle dager. Og det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i dette - han har til og med selv sett en slik hekse-seremoni i Brennebukta - og historien om "heksen" Finn-Kirsten har også fått sin plass i boken. (Min omtale)
Med Jørgen Brekke er det ofte litt mer enn A4 format som kommer til syne – han har sansen for det litt aparte….det skaper variasjon og kulør i det uniforme.
Og hvordan utspinner kriminalgåten seg her – og hva er løsningen? Det skal ikke røpes - den er litt finurlig, og ikke så helt rett frem – men faktisk: jeg likte den. Ringen ble liksom sluttet, fra den litt mystiske begynnelsen med et barn som dreper sin "slemme" far. Vi fikk merke gjennom lesingen at saker og ting og personer ikke alltid er slik  de fortoner seg på overflaten – det ble en interessant oppnøsting på slutten av denne - her fikk man løsning med mange aha-opplevelser. Realistisk? Tja....slikt kan vel skje. Og tittelen passet godt til innholdet
Den henspeiler til Nietzsches filosofi og dystre ord hvor "budskapet" sier noe slikt som at det å sloss mot uhyrer kan gjøre en til et uhyre selv - og stirrer man lenge nok ned i avgrunnen, vil avgrunnen stirre tilbake på en selv – ja, slik var det både symbolsk og bokstavelig talt i Avgrunnsblikk.
En anbefalt spenningsroman som går i ”dybden” og gir en noe å tenke på.
Terningkast 5
 

Foto:RandiAa©

 I Jørgen Brekkes romaner finner jeg ofte gjenkjenning av "mine steder" - Her fra Tyholt: Blussuvollsbakken. Kvilhaugen. Tyholt tårnet. Strinda Videregående skole. 

Mer om noen av Jørgen Brekkes bøker - mine omtaler:

Avgrunnsblikk - Boklansering Litteraturhuset
Avgrunnsblikk - Boklansering Baklandet Skydsstation
Avgrunnsblikk - Min omtale
Paradisplaneten - Boklansering
Doktor Fredrikis kabinett - Min omtale
Alle kan dø - Boklansering - noen bilder
Menneskehunger