Tanker om bok - Camilla Läckberg: Heksen

Camilla Läckberg vet å skape spenning i det tilsynelatende idylliske Fjällbacka - og det er ofte viktige, meningsfulle temaer hun tar opp i bøkene sine - samtidig får vi et innblikk i livet til ekteparet Patrik og Erica med deres tre barn. Til tross for at det er vel mye som skjer i denne hennes siste roman, og at den for noen kan føles unødig lang - så er den vel verd å lese for oss som er Camilla Läckberg fans.
Tittel: Heksen
Forfatter: Camilla Läckberg
Oversetter: Kari Bolstad
Kategori: Krim og spenning
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Original tittel: Häxan
Serier: Fjällbacka-serien
Spilletid: 23:52:24
Først utgitt: 05.10.2017
ISBN Lydfil: 9788242165442
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud

Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Gyldendal forlag, 656sider, 2017, ISBN 9788205488878

Mine tanker om Heksen:

Denne romanen av Camilla Läckberg ble presentert for meg på Gyldendals høstmøte - Forfatterne kommer 03.10.2017, og jeg lyttet/leste den i november 2017

Gyldendals katalog s.66

Den svenske forfatteren Camilla Läckbergs fulle navn er egentlig Jean Edith Camilla Läckberg Eriksson, og hun er født i 1974. Hun er født på stedet Fjällbacka i Bohuslän, der har hun også lagt settingen til sine populære kriminalromaner. Egentlig er hun utdannet siviløkonom, men forfatteryrket er vel hennes hovedgeskjeft nå. Serien hennes fra Fjällbacka har blitt veldig populær, og flere av bøkene er også filmet. Jeg har lest dem alle – og det er så absolutt ”småkoselig” krim med ekteparet Erica Falck som er forfatter og som ofte bistår politi-ektemannen Patrik Hedström å løse uhyggelige saker som foregår i nærmiljøet deres. Samtidig får vi et innblikk i deres dagligliv som familie og småbarnsforeldre – et ”koselig” avbrekk i kontrast til alvorlige tildragelser i Läckbergs krim-romaner.
Jeg har fått med meg disse bøkene - Isprinsessen var hennes første i serien, den kom på svensk i 2003, og Heksen er til nå den siste:

Storyen i Heksen er i korthet denne: Et mystisk sammentreff med to barn som forsvinner og blir funnet drept under like omstendigheter og på samme stedet. Men med et tids-spenn på tretti år. – I nåtid er vi i Fjällbacka selvsagt – Linnea er fire år når hun forsvinner og man tenker tilbake på vesle Stella som også forsvant da hun var fire år  - men det var lenge siden – to tenårings-venninner ble anklaget, og lever med dette over seg i tretti år – de ble ikke fengslet for de var for unge. Den ene av jentene dro fra Fjällbacka og har gjort karriere som filmstjerne, den andre ble i lokalsamfunnet – den feterte skuespilleren er tilfeldigvis på hjemstedet etter tretti år – de to venninnene ble skilt fra hverandre den gang (et sterkt element her er fokuset på foreldre – barn relasjonen, det fungerte godt synes jeg) – interessant blir det også å se hva som skjer når de to venninnene møtes igjen etter tretti år?
Patrik Hedström og det lokale politiet blir selvsagt satt på saken og som vanlig blir den effektive kona til Patrik ”innblandet” – de to sakene blir satt i sammenheng med hverandre og Erica var tilfeldigvis i gang med en bok om det som skjedde for tretti år siden.
Vi beveger oss ikke bare tretti år tilbake i tid i denne romanen, vi blir også tatt med til et miljø på 1600-tallet med ”hekser” og tragiske familie-hendelser – det kan kanskje føles som litt vel mye hopping i tid for enkelte lesere?
Vi presenteres også for intoleranse og utsatte kvinneskikkelser, urettferdighet og mobbing og til og med rasisme i denne romanen – det blir ganske mange ulike temaer å holde styr på.
I  lokalsamfunnet denne gangen skildrer Läckberg et mottak for syriske flyktninger og meningene blant de ”fastboende” er ikke bare positive når det gjelder dette ”fremmed-elementet”.  Det er altså ganske mye Camilla Läckberg vil ha oss med på i denne romanen, derfor er den blitt temmelig ”sidedryg” også. (656 sider) – mange navn blir det å holde styr på, og mye merkelig skjer etter hvert – det hoper seg liksom om med både det ene og det andre – det kommer også en politisk vinkling her som er sterkere hos Läckberg nå – spørsmålet om innvandring og flyktninger i det svenske samfunn – det er i hvert fall visualisert, uten at det er videre drøftet – men dette gjør ”Heksen” ganske tids-aktuell…. 
Spørsmålet er om ikke Läckberg har favnet over litt vel mye i denne romanen?
Jeg har likt godt de fleste av hennes krimromaner – spesielt fordi det er kjekt å møte igjen noen av de samme  kjente karakterene og det kjente lokal-miljøet. Men denne synes jeg var annerledes på mange måter.
Jeg merket helt fra starten av her var det mange navn å forholde seg til – og i tillegg forflytter vi oss frem og tilbake i tre ulike tids-perioder – det kan være interessant og spennende, men det kan også virke noe ustrukturert og rotete om det ikke fungerer helt – her var det litt på kanten synes jeg….
Og i tillegg griper Läckberg over så mange temaer samtidig denne gangen, at det nesten blir noe overlesset.
For å nevne noen av temaene: Relasjonen barn - foreldre, kjærlighet, mobbing, homofili, flyktninger, rasisme, fordommer, urettferdighet, dårlige oppvekst-forhold, tragiske familieskjebner, hekseprosesser i fortid og nåtid.
Alt er viktige temaer og positivt at det blir satt søkelys på i en kriminalroman, men ”alt på en gang” kan virke noe kaotisk på leseren slik at man mister fokus underveis.
Intensjonen med for eksempel å dra frem hekseprosesser rundt 1670, og ”hekseprosesser” i dagens samfunn er en god idé – og kunne alene ha vært et hoved-tema. (Jeg tenker på en amerikansk forfatter som gjorde dette på en fantastisk måte – Arthur Miller og hans The Crucible - 1953 – hvor han lager en strålende allegori på McCharthy-tiden i sin samtid og hekseprosessene i Salem på slutten av 1600-tallet)

Konklusjon: Boken var aldri kjedelig, den ga en mye å tenke på – og det små-koselige familie-livet hos  Patrik og Erica ga litt pusterom for all aktivitet som akselererte etter hvert – man får litt følelse av at dette er ”overkill” og urealistisk – at politimannen Bertil Mellberg gjør tabber, kjenner vi til – men også en del av politiarbeidet for øvrig denne gangen var noe urealistisk på enkelt områder…

Alt i alt, Heksen anbefales fordi den er spennende og fordi det alltid er hyggelig å møte igjen Camilla Läckbergs faste persongalleri – men jeg vil ikke plassere Heksen blant hennes beste….
Terningkast: svak 4 på denne
 
Andre bloggere som har omtalt denne:
Tine sin blogg
Bjørnebok