Thursday 15 March 2018

Tanker om bok - Elena Ferrante: Kvelande kjærleik

Nå har jeg sammenlignet bokmål-utgaven Hjemreise, med nynorskutgaven Kvelande kjærleik - det er 24 år mellom disse to utgivelsene - og er det noen forskjell "opplevelsesmessig"? Her kommer mine tanker om det.
 

Tittel: Kvelande kjærleik
Forfatter: Elena Ferrante
ISBN: 9788252193374
Sidetall: 170
Oversetter: Kristin Sørsdal
Språk: Nynorsk
Forlag: Samlaget
Originaltittel: L'Amore Molesto fra 1992
Utgivelsesdato: 12.02.2018

(Leser-eksemplar fra Samlaget)

Mine tanker om Kvelande kjærleik:

Der kom L'Amore Molesto på nynorsk ja - første gang den kom ut på norsk var det under tittel Hjemreise og på bokmål i 1994.
Jeg var bare helt nødt til å lese denne utgaven også - alle de andre Ferrante romanene var lest på nynorsk - så denne måtte ikke gå meg hus forbi. Jeg tenkte det skulle bli interessant å sammenligne de to utgavene - bokmål i 1994 og nynorsk i 2018 - også denne i Kristin Sørsdals oversettelse.
Dette er stort sett fortellingen om Delia og hennes mor Amalia – vi hører også om en mystisk mann ved navn  Caserta som Amalia hadde et slags forhold til, og Filippo, onkelen hennes  - Delias foreldre var skilt – og i romanens tittel ligger vel noe av grunnen for skilsmissen.
Romanen åpner med beretningen om morens død – og det skjedde til og med på Delias fødselsdag – moren ble funnet nesten naken i havet – Delia har mange spørsmål hun må finne svar på etter begravelsen.  Hva skjedde i tiden før moren døde? Og kjente hun egentlig sin mor?
Mor-datter forholdet er i fokus i de fleste av Ferrantes romaner – og her finner vi det sterkt fokusert allerede i hennes debut-roman – Ferrante er god på dette med å skildre kompliserte mor-barn forhold. Også forholdet mellom Delia og moren i denne romanen viser seg å være  (har vært) ganske sammensatt, og det er først etter morens død at Delia føler sterk trang til å  ”finne” moren som hun sikkert har både elsket og hatet. Og svarene finnes kanskje i Delias barndomsby Napoli . I tilbakeblikk og erindringer  får vi glimt av et voldelig ekteskap, sjalusi og dominans, og  en mann Caserta som dukket opp – og Delia som fem-åring som føler skyld for at faren fikk vite om denne Caserta.
Her kommer kanskje Delia nærmere sin mor etter at hun er død når hun dykker inn i morens historie og morens eiendeler og prøver morens klær – og slik kommer vel minnene til henne også.
I møte med morens liv og omgivelser – onkelen Filippo, naboer, klær, og faren, henter Delia ny forståelse – som leser føler man at Ferrante tar oss med på en forunderlig reise – en reise som fører mor og datter nærmere sammen og en reise som handler om identitet og kjærlighet – ”til mor mi” er dedikasjonen i denne romanen, og det er tydelig at dette er noe ganske personlig som bygger på forfatterens egne erfaringer. Den nærhet Delia følte manglet mellom henne og moren, lengter hun etter å finne nå i minnene etter at moren er død.  Slik peker Ferrante på et viktig tema her: kommunikasjon mellom mennesker som står (eller burde stå) hverandre nær. Og at kjærlighet som ikke eksisterer i ”frihet” blir ”kvelande kjærleik” – (farens dominans og sjalusi førte til at han kastet ut både kone og barn)
Delia er den første av disse interessante kvinne-karakterene til Elena Ferrante – en kvinneskikkelse som er stolt og sterk, men som også stadig er på leting etter en slags fullbyrdelse – (slik jeg forstår det da…..)


I min omtale av bokmåls-utgaven har jeg lagt mest vekt på identitets-søken.
Her er omtalen av Hjemreise

Konklusjon: 

Ganske rart - Kvelande kjærleik og Hjemreise  er jo samme boken, L'Amore Molesto, og jeg vet ikke om det er fordi denne siste er på nynorsk og at jeg har fått dvelt litt ved innholdet ved å lese to utgaver - men Kvelande kjærleik ga meg mer som leser enn den første utgaven på bokmål - Det språklige bildet på nynorsk ble mer direkte og visualiserte bedre både personer og episoder - jeg ble nesten litt forundret over at boken virket på en måte "sterkere" på nynorsk - da er det avgjort: Ferrante gjør seg best i nynorsk språkdrakt - om man da ikke foretrekker det aller beste: å lese den på original-språket
Tittelen var også mer dekkende på nynorsk-utgaven, synes jeg.
Terningkast:5

  
Andre bloggere som har omtalt Kvelande kjærleik:

Rose-Marie
Åslaug i Min bok- og maleblogg


Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:
Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise 
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik   


4 comments:

  1. Jeg har også lest begge utgavene og blogger om dem. Opplevde at de to utgavene utfylte hverandre, og oppdaget at mine omtaler ble ganske ulike.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Så interessant Åslaug - skal se din omtale. Ja, jeg opplevde dem litt forskjellig også, liksom hele stemningen, så omtalene mine ble ikke helt like. Fikk du noen favoritt da?

      Delete
  2. Jeg ser at du skriver at denne boka virker sterkere på nynorsk enn på bokmål. Det er utrolig interessant! Kanskje er også oversettelsen mye bedre!? Så fint at du leste den om igjen! Og takk for link! 😀

    ReplyDelete
  3. Atmosfæren føltes litt annerledes ja - men det kan jo også komme litt av at jeg fikk lyttet den for andre gang, med denne utgaven - og da skjer det ofte at du får enda mer ut av en bok.

    ReplyDelete