Tanker om bok - Anne B. Ragde: Jeg har et teppe i tusen farger

Jeg brukte både lydbok og papirutgaven:

Lydbok	Papirutgave
Tittel:Jeg har et teppe i tusen farger Forfatter:Anne B. Ragde Produsert av:Lydbokforlaget Først utgitt:15.08.2014 Spilletid:08:25:38 Antall CD-er: 7 ISBN CD:9788242158499 Målform:Bokmål Oppleser:Frøydis Armand	Tittel:Jeg har et teppe i tusen farger Forfatter: Anne B. Ragde Utgitt:2014 Forlag:Oktober Innb:Innbundet Språk:Norsk Bokmål ISBN:9788249514083 Utgave:1. utg. Antall sider:189

Om forfatteren fra Oktober forlags side:

Anne B. Ragde debuterte i 1990 med romanen En tiger for en engel, og har senere utgitt flere romaner og novellesamlinger, bl. a. … før jeg kommer tilbake (1994), Bunnforhold (1997), Arsenikktårnet (2001) og Fosterstilling (2003). Hun har også skrevet flere bøker for barn og ungdom, og for biografien Sigrid Undset (2001) ble hun tildelt Brageprisen. I 2004 kom den kritikerroste romanen Berlinerpoplene som hun fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. I 2005 kom oppfølgeren Eremittkrepsene som ble tildelt Bokhandlerprisen og Den norske leserprisen. Høsten 2007 utkom Ligge i grønne enger, som er tredje og avsluttende bok i trilogien om familien Neshov, og salget av trilogien i butikk og bokklubb passerte en million. Samme høst ble TV-serien Berlinerpoplene den mest sette dramaserien på NRK etter årtusenskiftet. I 2009 ble Berlinerpoplene kåret til en av tiårets beste romaner i VG. Anne B. Ragdes bøker er oversatt til 22 språk.

Anne B. Ragde - lånt fra Oktobers side - Foto: Asger Simensen

Mine tanker om Jeg har et teppe i tusen farger:

Det viktigste poenget ved boken er nok forholdet mor-datter - eller først og fremst skildringen av en mor. Det er en hyllest til en mor som har hatt stor innvirkning på Anne B. Ragdes liv - i tillegg blir det satt søkelys på helsevesenet….. slik kan boken leses som et tilskudd til debatten rundt eldreomsorg, helsevesen, sykehjem - med fokus på samfunnets ansvar.
Vi får i klartekst beskrevet hvor nedverdigende et opphold på sykehjem kan være for eldre - ikke godt for en datter å oppleve det på denne måten. Det blir en stor tilleggsbelastning i en alvorlig sykdomsfase.
 
Selv om temaene i romanen er alvorlige, er alltid humoren der i det Anne B. Ragde skriver.
Romanen er full av takknemlighet fra en datter som også prøver å gjengjelde noe av det moren har gitt henne ved å reise på turer med moren, kjøpe bøker og andre gaver til henne og være der for henne. For uten moren og hennes inspirasjon og påvirkning ville Anne B. Ragde aldri blitt forfatter, har hun selv uttrykt flere ganger.
 
Bokens tittel signaliserer et fargerikt liv, det er Anne B. Ragdes mor, den danske Birte, som ser for seg sitt liv bestående av dette teppet - på sykehjemmet kan hun drømme seg bort inne i sitt (fantasi-)teppe i tusen farger - og gjenoppleve alle rike stunder livet tross alt har gitt henne.
Begivenhetsrikt på godt og ondt var morens tilværelse som alenemor - utrettelig stod hun på for å skaffe det den lille familien, mor og to døtre, trengte for å leve et "anstendig" liv. Selv om hun jobbet i alle døgnets våkne timer, både på fabrikken og hjemme - så det ut til at hun hadde overskudd til å gi døtrene sin form for mors-kjærlighet og mye moro. På sine eldre dager bebreidet hun seg imidlertid selv fordi hun ikke hadde vist døtrene nok kjærlighet.....
 
Foruten å være en roman "til morens pris", er dette en utrolig god  miljøskildring av oppvekst i  Trondheim på 50, 60 ,70 tallet og videre av ungdomsårene på  80 tallet. Til å begynne med er far der, etter en sår skilsmisse blir det enda trangere med økonomien og Anne minnes hvordan hun måtte hjelpe moren både med å plusse på husholdningsbudsjettet ved å samle flasker, og å finne de billigste produktene i butikken - men her er det ingen anklagende tone å finne, for  selv i trange kår, med en hardt arbeidende mor, var hjemmet fylt av varme og glede - og utrolig var det bakverket og de oppdekningene moren la all sin ære i når det skulle serveres, enten det var for gjester eller for de nærmeste. Og oppe i det hele, leste moren alltid og holdt seg godt underrettet om samfunn og politikk.
 
Anne B. Ragde har en utrolig velutviklet sans for detaljer og klarsynte skildringer av mennesker og omgivelser fra den tiden - og som leser føler man at man er der, visualisering gjennom språket kjennetegner måten Ragde skriver på - vi dras med i handlingen….
Det skjer alltid ting rundt forfatteren Anne B. Ragde har jeg inntrykk av - det er liv og røre - og slik er det sannelig i romanene hennes også - kjedelig kan man aldri kalle hennes romaner.
 
I denne romanen  bindes det hele sammen: forfatteren skal skrive roman om sin mor, slik hun gjorde i Arsenikktårnet - med mormoren i sentrum - denne "konstruksjonen" med at hun legger det frem for moren at hennes neste bok skal være om henne  - og at hun får frie hender til å skrive akkurat som hun vil, at de kan diskutere enkelte ting som skal være med i romanen - ga romanen et ekstra poeng - interessant å ta del i skriveprosessen på den måten, synes jeg.
 
Romanen  mangler ellers ikke høydepunkter, det ene etter det andre  - crescendoet var nok Annes første bryllup hvor moren tar regien og varter opp med et utrolig storslått arrangement, og sørger for et flott opphold for gjester som inntar den lille leiligheten i lang tid - ja, der det er hjerterom, er det også husrom - er et ordtak som virkelig gjaldt her. Man blir slått av beskrivelsen av morens umåtelige kreativitet. Hun beviser sannelig ordtaket  "nød lærer naken kvinne å spinne" 
 
Foruten å hedre sin mor, har vel også denne skriveprosessen fungert som en slags "sorgprosess" for forfatteren - det er fint å kunne tenke igjennom sitt forhold til en mor (eller far) som har gått bort - det er kanskje slik i "ettertid" at man kommer sine foreldre nærmere -
I sitt forhold til moren, ser det også ut til at forfatteren kom nærmere innpå sin mor på et senere tidspunkt i livet, i hvert fall når det gjaldt følelser og kjærlighet - i de første barneår var det faren som stod for nærheten og de varme følelsene. Birte, moren hadde selv hatt en oppvekst (jfr. Arsenikktårnet) der morskjærligheten var fraværende, og det man har manglet selv i oppveksten, er det ikke så lett å trylle frem og gi videre til sine barn - men moren hadde andre måter å vise omsorg og kjærlighet på - hun sydde og strikket til døtrene, hun hadde duftende vafler på bordet titt og ofte, hun vartet opp med de deiligste retter av få midler. 
 
Selv om romanen blir nokså "privat" - kan den godt leses på generell basis om blant annet hverdagsliv og hverdagsmennesker - om kvinners "kår" i trange tider på 50-60 tallet og om enslige mødre, og om omsorg og helsevesen.
Skjønt hverdagsmennesker - denne moren maktet å være noe mer enn den tradisjonelle, hardtarbeidende alenemoren - hun var en fargerik og kreativ person, en hippie da det var tid for det, nysgjerrig på livet, på litteraturen og på kunnskaper.
 
Det er mye positivt å peke på ved denne romanen - det var nesten slik at alt dette positive overskygger det som ikke fungerte så bra - nevnes bør det også: Noen vil nok mene at denne til forskjell fra Arsenikktårnet (min Ragde-favoritt) har et muntlig kaotisk og rotete preg - ( men det kan på sin side symbolisere at slik er selve livet også…..) - det er  mye "løst" prat, og detaljer - ganske "chatty" til tider, en god del trivialiteter og bagateller tar mye plass i romanen,  - og så ble den kanskje vel nærgående og privat (noen vil vel si at det var litt av charmen ved romanen). Om man er nysgjerrig på Anne B. Ragdes private liv, så er romanen i tillegg til en hyllest til moren også en slags biografi på forfatterens liv.
De litterære kvalitetene man finner i Arsenikktårnet, var ikke helt "der" i denne romanen, men alt i alt velger jeg å fokusere på det jeg fant mest positivt i romanen, og gir den derfor et solid terningkast:4

Utfyllende info:

• Anne B. Ragdes bibliografi
• En mors oppgaver - Klassekampen
• Kritikk av sykehjemmet - VG 
• Anne B. Ragde hos Brenner

Andre bloggere om boken:

• Anita i Artemisias Verden
• Tine sin blogg 
• Rose-Marie sin blogg