Tittel:Glitre Forfatter:Marit Opeide Sideantall:208 Innbinding:Innbundet Målform:Bokmål Forlag:Aschehoug ISBN:9788203350962 Utgivelsesår:2011 |
Facebook gjør nytte for seg på mange områder, her fikk jeg plutselig invitasjon til en bok-lansering som virket interessant.
Siste dagen av august for i år - med vakkert sommervær syklet jeg nedover til idylliske Bakklandet. Det var enda lyst da jeg ankom litt før klokken 19 og parkerte sykkelen utenfor. Jeg hadde ikke avtalt med noen å gå med…men jeg regnet med å treffe kjente på denne boklanseringen, og det holdt stikk.
Sykkel og hjelm ble parkert utenfor Antikvariatet mens det enda var lyst - Foto:RandiAa© |
Bilde "lånt" fra musikerens egen nettside |
Jeg har ikke lest hele romanen enda, bare utdrag, så den er nokså ny for meg. Men jeg har fått med meg at hovedpersonen heter Margareta og er 59 år - hun drar ut på en slags "eksperiment-reise", vil jeg kalle det, foreløpig. Utrustet med ryggsekk, litt proviant, sovepose, fiskeutstyr, fjell sko, kikkert, høvelig tøy og ellers det utfarten hennes måtte kreve samt et kart over området hun tenker seg inn i når hun går av toget i Hokksund. Hun vandrer inn i skogen, sover for åpen himmel og i koier, før hun kommer til et fraflyttet hus ved vannet Glitre.(En innsjø mellom Tyrifjorden og Drammen)
Dette er en kvinne som kanskje vil bevise noe for seg selv, så langt jeg har lest utdrag virker det som hun lukker dører bak seg og åpner "små vinduer" - vinduer til naturen, til skogen, til nye oppgaver og ikke minst "vinduer" inn til sitt eget selv - altså litt "finne seg selv" og "dette greier jeg". Hun møter nye mennesker, som hun nærmer seg, og hun oppdager kanskje nye sider ved seg selv - hun utfordrer seg selv, beviser at hun kan være selvhjulpen på mange måter, men hun kan kanskje også søke hjelp og kontakt med andre om det er nødvendig.
I et av utdragene Marit Opeide leste ser det også ut til at Margareta kan "strekke seg ut av sin egen indre sirkel" og ta seg av en forkommen ung jente hun kommer i kontakt med.
Denne romanen tiltalte meg umiddelbart - det er noe jordnært og ekte ved den, det er litt Rousseau "Back to Nature", blandet med en "Robinsonade" med kvinnelig hovedperson. Den varme humoren er også et positivt trekk ved "Glitre", og ikke minst: den er velskrevet og velkomponert.Jeg fikk en hyggelig liten samtale med forfatteren etter opplesingen, og jeg fikk bekreftet at jeg hadde oppfattet hovedpersonen og forfatterens intensjoner på rett måte.
Jeg nevnte også at jeg hadde fått litt assosiasjoner til Erlend Loes Doppler…en roman Marit Opeide ikke hadde lest, men som hun nå kanskje ville se nærmere på i etterkant av sin egen roman. (Likhetspunkter? Å trekke seg ut av samfunnet for en stund, å leve for seg selv, å greie seg på enklest mulig måte…og så elgen da,..... he,he)
Utsikt fra der jeg satt i Antikvariatet - Foto:RandiAa© |
Saxofon-tonene flommer ut over Nidelven - Foto:RandiAa© |
Marit Opeide leser fra romanen sin "Glitre" - Foto:RandiAa© |
Opplesingen veksler med John Pål Inderbergs musikk - Foto:RandiAa© |
Forfatteren har grunn til å være fornøyd med sin opplesing - Foto:RandiAa© |
Utsikt fra der jeg satt i Antikvariatet det begynner å mørkne - Foto:RandiAa© |
Utsikt fra der jeg satt i Antikvariatet - Foto:RandiAa© |
Rett over gaten hygget folk seg i sommerkvelden også - Foto:RandiAa© |
06.09.2011:
Fikk et overraskende og hyggelig besøk på døren tidlig i dag, stod på farten til å dra av gårde til et møte. Det var Marit Opeide som stod der med en bok i en konvolutt - hun hadde lyst til å gi meg boken sin. Det satte jeg stor pris på, utenpå konvolutten hadde hun skrevet noen fine linjer: