Tuesday 29 April 2014

Tanker om bok - Herbjørg Wassmo: Disse øyeblikk





Lydbok             Papirutgave
Tittel: Disse øyeblikk
Forfatter: Herbjørg Wassmo
Produsert av: LBF
Først utgitt: 02.09.2013
Spilletid: 10:57:26
Antall CD-er: 9
ISBN CD: 9788242156525
Oppleser: Gjertrud Jynge
Tittel: Disse øyeblikk
Forfatter: Herbjørg Wassmo
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788205456860 
Antall sider: 384

Fra forlagets side:

Disse øyeblikk
Herbjørg Wassmo
Sterk selvbiografisk beretning fra Herbjørg Wassmo.
Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Herbjørg Wassmo - Foto:Rolf M. Aagaard

Mine tanker om Disse øyeblikk:

 Wassmo har jeg fulgt som forfatter helt siden "Tora-bøkene" kom på 1980-tallet.(Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet, Hudløs himmel). Jeg har lest det meste av det hun har skrevet med høydepunkter som Dinas bok, Lykkens sønn og Hundre år (Det var først i boken Hundre år - 2009 at hun avslørte overgrepene fra sin far) - skriver godt det gjør hun, men noe lystelig lesing er det ikke.
I etterkant av Disse øyeblikk ble hun også intervjuet hos Skavlan  (Skavlan 29.11.2013)
Jeg lyttet til lydboken, og brukte papirutgaven innimellom - denne romanen er en av de som vi nominerte til Bokbloggerprisen.

Herbjørg Wassmo fremstår alltid som ganske vemodig synes jeg, så absolutt ikke munter og lykkelig - og slik har hun vel også beskrevet seg selv i den svært selvbiografiske Disse øyeblikk - alle øyeblikkene fra hennes livshistorie som vi følger gjennom denne romanen er vemodige - selv ikke øyeblikket hun beskriver som sin vielse er skildret som en "lykkerus" for å si det slik.
Det som ikke kom frem da hun skrev om den incest utsatte Tora, har hun senere avslørt som noe som har preget henne for livet - forholdet til faren, en mann som aldri forstod hva han hadde gjort mot henne  - en bitterhet og et hat som grenset til morderiske tanker  - det er sterkt når hun forteller om dette i intervjuer, og det er sterkt å lese det i hennes selvbiografiske roman. - Men hevnen tok hun vel ut ved å skrive Disse øyeblikk - og hun hadde også tidligere "skremt han med skrivingen" - sier hun selv. Hun fortalte også hos Skavlan at hun skånet moren bevisst, ville ikke at moren skulle vite - da ville hun jo også miste moren, mente hun.
Det er ganske rystende å høre henne si at hun flagget da hun fikk vite at faren var død - hele romanen er nok preget av hennes bitterhet, mot menn generelt og mot faren spesielt - hun "skriver av seg primal-skriket" sier hun.
Det som fascinerer ved denne romanen, er også den geniale konstruksjonen - det er jo alltid slik at når man prøver å se på sitt liv retrospektivt, så er det aldri en sammenhengende "historie" vi ser for oss - nei, det er øyeblikksbilder av livet som passerer revy - i tillegg har forfatteren lagt inn visuelle drømmer, hun bruker Hamsun og hans kone Marie som inspirasjonskilde gjennom skriveprosessen og romanen, hun "kommuniserer" med disse og føler seg beslektet med dem, både åndelig og kanskje også geografisk i den storslåtte nord-norske naturen - ja, faktisk - naturbeskrivelser så jeg som lyspunkter i denne romanen - for jeg må innrømme - jeg blir aldri "oppstemt" av å lese Herbjørg Wassmo - det er for mye tungsinn og bitterhet som ligger der - men leser henne det gjør jeg like fullt, for hun er en betydningsfull og fengslende forfatter.

Som selverkjennende litteratur-forfatter står ikke Wassmo tilbake for norske mannlige kolleger som i senere år har utlevert seg. (F.eks Knausgård og Renberg)
Modig, ærlig og sterk føles hennes forfatterstemme her - det har også preget henne tidligere som forfatter, men her synes jeg modenheten og selvsikkerheten står sterkere enn i tidligere romaner - også språklig synes jeg denne er noe av det beste jeg har lest av henne - selv om hun i mange av "øyeblikkene" fremstår nokså "bitchy" av seg - til dels aggressiv, en traust, gammeldags "rødstrømpe" - kanskje reagerte jeg litt negativt på det jeg føler er hennes forakt for menn - menn som hun tydeligvis føler seg overlegen over - og som hun også vet å få frem tydelig i Disse øyeblikk. (Lurer på om dette er en bok mange menn vil lese?)
Hun gir  i denne romanen en gripende skildring av en kvinne som strever, studerer, jobber, sliter, mestrer, lider,lenter  - en kvinne i stadig kamp for å vise/bevise at hun kan - at hun kan være mor, yrkeskvinne, forfatter  - at hun kan ha meninger om både politikk og litteratur og samfunns-spørsmål - hun gir oss øyeblikk fra oppvekst, fra kvinnekamp, fra utvikling mot et selvbevisst, selvrealisert menneske - hun skåner ikke seg selv - det er en nokså avslørende og ikke alltid positivt fremstilling hun gir av seg selv, men hun er heller ikke skånsom mot eksmann, og andre menn hun har møtt i ulike sammenhenger eller  foreldre - vel er ikke disse personene navngitt, og boken er betegnet "roman" og ikke selvbiografi…..
Disse øyeblikk handler om å bli et fullverdig og stolt menneske til tross for en skambefengt barndom, til tross for å være "bare kvinne" - romanen handler også om å finne sin egen nisje som kvinne og som forfatter, om det å realisere seg selv, det å kjempe seg ut av mørket og inn i en bedre tilværelse, det å kjempe seg ut av fordommer, skrive seg ut av skam og hat.
"De siste øyeblikk" som er skildret i romanen var spesielt fine og tankevekkende synes jeg - En vakker slutt - et vakkert farvel med den som hadde stått henne nærmest i livet:moren. Og på en måte virket slutten, begravelsen som et befriende lyspunkt - rart å si det slik, men her er det håp - ved sin død gir moren "fri", altså datteren behøver ikke lengre bære inne med skammen og det som skjedde henne i barndommen - og i tillegg ligger håpet i den nye relasjonen og samhørigheten til et annet menneske, en ny livsledsager......
Det gjenstår å se om Disse øyeblikk er en roman som fører forfatteren inn i en ny periode - kanskje den avslutter et kapittel, en fortid, slik at kommende romaner får en lysere tone?......

Denne leseopplevelsen vurderer jeg til terningkast:5
 

Tuesday 15 April 2014

Tanker om bok - Jussi Adler-Olsen: Alfabethuset

Tittel: Alfabethuset
Produsert av: LBF
Først utgitt: 03.02.2014
Originaltittel: Alfabethuset
Spilletid: 18:17:44
Antall CDer: 15
ISBN CD: 9788242157744
Målform: Bokmål
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Lest av: Ola G. Furuseth



Jeg brukte også papirutgaven:
Tittel: Alfabethuset
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Sider: 544
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014

Forlag: Aschehoug
Målform: Bokmål
Salgsdato: 06.01.2014
ISBN: 9788203219740
Oversetter: Kirsti Øvergaard
 

Forlagets omtale:

"Alfabethuset" er Jussi Adler-Olsens debutbok - en krigsroman og en nervepirrende psykologisk thriller.

Det er annen verdenskrig, og de engelske jagerflygerne James og Bryan blir under et oppdrag skutt ned over Tyskland. De vet at de vil bli henrettet som spioner hvis de blir tatt til fange. I flukten fra tyske forfølgere sniker de seg om bord på et tog som er på vei hjem fra Østfronten med høyt rangerte SS-folk, som lider av granatsjokk. James og Bryan tar plassen til to døde soldater. Det de ikke vet, er at de er på vei til Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus som ligger langt bak frontlinjene. Deres eneste redning er å simulere sinnssyke. Men klarer de det, i måned etter måned, uten selv å bli det? Og er det bare James og Bryan som simulerer? Fluktplanene blir vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet av medikamenter og i tillegg deler sykesal med andre som kanskje har mistanke om at de ikke er hva de utgir seg for.

Jussi Adler-Olsen - Foto:Phillip Drago Jørgensen (Aschehougs side)

Mine tanker om Alfabethuset:

Rart å lese Jussi Adler Olsens første bok Alfabethuset fra 1997, som hans siste her i Norge, for den kom ut i år, 2014.
Carl Valdemar Jussi Henry Adler-Olsen er født i København 1950, han er forlagsredaktør, forfatter og oversetter. Krim serien han ble først kjent for i Norge startet han med i 2007, Kvinnen i buret var den første boken i den serien - nå også filmet - og det skal komme flere filmer etter hvert.. Jeg har lest alle i "Avdeling Q-serien", slik som disse:

De skal være de mest leste krim-bøkene i Danmark, solgt i mer enn 1,5millioner eksemplarer - og internasjonalt mer enn 10 millioner bøker, i over 40 land. Flere priser har det blitt for bøkene i denne Avdeling Q-serien. 
Da jeg startet på Alfabethuset (lydbok), trodde jeg det skulle være en "vanlig" krim-bok. Men den var nok noe langt mer. Jeg må si jeg hadde en del problemer med lyttingen av denne - ikke fordi den ikke engasjerte, snarere tvert i mot. Men den ble så grusom og sterk til tider, at jeg måtte "skru den av" og ta lange pauser for å restituere meg….(er nok litt pysete på slike tøffe saker.) Men etter hvert som jeg kom inn i problemstillingen, og skjønte mer og mer, så ble dette noe langt mer enn en krim-roman. De to engelske pilotene ble skutt ned og havnet i Alfabethuset, et sinnsykehus nærmest for tyske nazi-offiserer, med den gruoppvekkende opplevelsen det ble og den eksperimenteringen som foregikk der, med medisinering, elektrosjokk og umenneskelig behandling og eksperimentering med menneskeliv - i tillegg fikk de å gjøre med tre andre simulanter, rene djevler som pønsket ut grusomheter mot Bryan og James. (Årsaken til at "de tre simulantene" opptrådde på denne måten, skal ikke røpes her.)
I Alfabethuset må Bryan og James kjempe for livet, de må simulere sinnssyke for å leve. Den første delen av romanen foregår på dette sinnsykehuset - hvor den ene omsider greier å unnslippe og blir tatt hånd om av de allierte, mens den andre blir igjen til en skjebne verre enn døden. Bryan som flykter får et tilnærmet "normalt" liv, James som ble, fikk 30 år i helvete.
Del to av romanen utspiller seg 30 år senere, hvor Bryan får anledning til å dra til Tyskland igjen, det er OL i München som er foranledningen, og nå er tiden kommet til å oppspore og konfronteres med "djevlene" fra Alfabethuset - og ikke minst prøve å finne ut hva som skjedde med kameraten da de ble adskilt - Jeg må innrømme at jeg holdt på å gi opp mange ganger med denne - den var så vanvittig sterk på mange måter, men jeg er glad fordi jeg fortsatte. Her er det nok mange dypere lag i denne "krim"-boken. Forfatteren selv kommer med en epilog, som bekreftet det jeg hadde kommet frem til etter hvert - her er det ikke krigen og dens historie som er det vesentligste, men her er det sviket som står i sentrum. Det er vennskapet mellom to unge engelske gutter, og det er det store sviket som Bryan etter hvert skjønner at han gjør mot sin venn. (Jeg skal ikke avsløre for mye av handlings-innholdet her) - Dette sviket får livslang konsekvens for begge - det er noe Bryan skjønner han aldri kan bli kvitt. I tillegg er temaet behandlingen av psykiatriske pasienter - her får vi den mørke, umenneskelige siden av det som har skjedd (skjer?) innen denne siden av medisinsk behandling. Men altså: først og fremst SVIK - et svik som får følger for størstedelen av livet for de to hovedpersonene. Det er nå en gang slik at man kan ikke gå tilbake i tid og omgjøre handlinger - handlinger som får slike konsekvenser at man heller ikke kan reparere noe i ettertid. 


Denne romanen anbefales om man er klar for en tankevekkende og utrolig sterk lese-opplevelse, terningkast fra meg blir:5