Saturday, 21 November 2015

Tanker om bok - Roy Jacobsen: Hvitt hav


Tittel: Hvitt hav
Forfatter: Jacobsen, Roy
Innleser: Nils Johnson
Språk: bokmål
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Antall CD:5 (6 t, 7 min)
Serie: Inngår i fortsettelsesserie
ISBN:978-82-02-49360-8
Emner:Helgeland, Historie


Jeg lånte lydboken på biblioteket.
Papirutgaven er også gitt ut på Cappelen Damm i 2015, 240 sider, ISBN/EAN: 9788202492878 

Omtale fra forlaget:

"...huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd.
La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. - Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg...
Ingrid sa nei."

Året er 1944. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Hun setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.

HVITT HAV er oppfølgeren til suksessromanen DE USYNLIGE. Denne gang spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret, og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.

Roy Jacobsen - fra forlagets side - Foto:Fredrik Aff

Mine tanker om Hvitt hav:

Når det stormer er havet hvitt - her følger vi Ingrid og de andre fra Barrøy gjennom mange "stormer" - gjennom krigens siste år - den strevsomme hverdagen, slitet, savnet, fattigdommen og alt det tunge blir om mulig enda tyngre i disse krigsårene - vi følger beretningen frem til den første høststormen setter inn i det første fredsåret.
Barrøy ble forlatt, men Ingrid valgte å dra tilbake - og mot slutten av Hvitt hav er det også andre som kommer tilbake til Barrøy.
Jeg ble betatt av den nesten "overjordiske" Ingrid og folket hennes da jeg leste De usynlige  - jeg så frem til å møte disse menneskene igjen og følge dem videre - spesielt nysgjerrig var jeg selvsagt på hvordan det gikk med Ingrid - og det er først og fremst henne det dreier seg om i Hvitt hav. Samtidig følger vi de "store" begivenhetene som skjer rundt henne på slutten av krigen: krigen og okkupasjonen,
Rigel tragedien i november 1944 (da de to fangeskipene Rigel og Korsnes og et par følgeskip ble bombet nær Sandnessjøen i Nordland) - Ingrid hjelper til så godt hun kan - hun opplever massedøden blant krigsfangene som forliser - og oppi det hele møter hun kanskje sitt livs "store" kjærlighet for en kort stund - og Kaja er kjærlighetsbarnet som er farløst, men ønsket.

Ingrid spiller også sin rolle som hjelper for "flyktningene", de evakuerte Finnmarkingene - og dramatikken rundt dette synes jeg  Jacobsen skildrer mesterlig på en indirekte måte - vi fornemmer sterkt alvoret i denne tragedien også - og Ingrid hjelper både med "hjerterom" og husrom…..
Det er heldige som har en forfatter som kan skildre denne tiden og disse stedene så fantastisk levende som Roy Jacobsen gjør - det virker ekte, norsk og realistisk. Scenene han beskriver gir oss bilder på netthinnen - her er det mye å lære om kystnæringen vår, om fisket om "folkeslaget" som bor i disse strøkene - og vi skjønner hvordan de har blitt formet av naturen og omgivelsene. Det er interessant å se hvordan disse menneskene klarer seg, hvordan de livberger seg og hvordan de hjelper hverandre under nærmest  ekstreme  forhold.
Roy Jacobsen har  laget et "tidsvitne" med disse to romanene sine - det er like mye historiebøker som  rene romaner. Derfor blir disse romanene spesielt viktige - vi trenger å bli minnet om at nordmenn før oss har hatt sitt å bale med, at ikke alt har vært så enkelt og lettvint for folk i Norge heller når vi går en del ti-år tilbake i tid. 

(Mer om handlingen i Rose-Marie sin blogg)
Det ble mye dramatikk og sterke naturskildringer i denne oppfølgeren også - likevel nådde den ikke opp til kvaliteten på De usynlige (min subjektive mening selvsagt) - denne romanen virket ikke så strukturert og gjennomarbeidet som den første, her var mange navn å holde styr på, mange hendelser man ikke umiddelbart så betydningen av eller sammenhengen i - en fin leseopplevelse ble det likevel, jeg anbefaler den så absolutt, selv om denne skuffet meg litt sammenlignet med De usynlige - 

Det er mye fortsatt som kan skje med Ingrid og folket rundt henne, så det er så absolutt rom for en tredje oppfølger.

Terningkast:4

Min omtale av De usynlige

Andre bloggere som har omtalt Hvitt hav:

 

10 comments:

  1. Fin omtale Randi, gøy at også du har lest den (og takk for link...) Jeg likte boken godt, om enn ikke like godt som den forrige som tok meg med storm. Fikk lyst å lese mer fra kystnære strøk i nord, spesielt roman hvor også faktiske hendelser er med i handlingen.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg leste mange kritikker etter at jeg hadde skrevet min omtale,Tine - og følte jeg gikk en del mot strømmen - for alle kritikkene var så gode. Bare den fra NRK tror jeg det var, hadde en del negativt. Jeg synes ikke denne romanen virket så gjennomarbeidet som den første - litt uryddig og ustrukturert. Nå gikk jeg og lyttet da, og det ble kanskje en del navn å holde styr på. men bevares, en sterk roman på mange måter....

      Delete
  2. Jeg likte også denne minst like godt som den første, kanskje bedre, da jeg synes det var mer action og dramatikk. Det er nok helt forskjelllig å lytte til en bok enn å lese den, så jeg ser ikke bort fra at det påvirket din opplevelse her.. Takk for link.:)

    ReplyDelete
  3. Fant en kritikk fra Vårt Land som jeg deler synspunkter med:
    http://www.vl.no/kultur/anmeldelse/ingen-himmel-over-barr%C3%B8y-1.401942

    ReplyDelete
  4. Fint at vi ikke alltid har samme mening om bøker tenker jeg. Ofte er det ting man har lest, opplevd osv som preger en når man leser en bok og slik er det med denne skjønner jeg.

    ReplyDelete
    Replies
    1. OK med ulik oppfatning og synspunkter ja - man får ofte sitt personlige forhold til enkelte bøker. Her lå det litt nært for meg å sammenligne med den første boken i "serien", De usynlige - den fikk jeg litt "nærmere" forhold til.

      Delete
  5. God omtale av boka. Ser at jeg kunne skrevet mye mer i detalj da jeg omtalte den, men rr alltid redd for å røpe for mye. Du skriver så bra!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for kommentar Åslaug, mine "tanker om bok" blir sjelden innholdsreferat - plot/handlingen er ikke alltid det vesentligste - det er noe de fleste lesere lett oppfatter etter hvert - og her bør ikke avsløres for mye.

      Delete
  6. Jeg ser at jeg hadde atskillig mer glede av denne romanen enn du hadde.

    Jeg opplevde boka som svært gjennomarbeidet, men det som kanskje gjør at noen lesere likevel reagerer på denne er at formen er annerledes enn i bok 1. Slik jeg oppfatter det, maler forfatteren et større lerret i bok nr. 1. Slik skal vi bli dratt inn i øyboernes univers, og bedre forstå det som kommer senere. Handlingen i bok nr. 2 er mye mer fortettet, fordi den foregår over knapt et år. Her har øyboerne levd nesten i ensomhet og fordragelighet i flere tiår, hvor det kun er naturen selv som er både venn og fiende. Så kommer krigen, og dette endrer på absolutt alt. Slik leser jeg Roy Jacobsen.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, jeg ser du likte denne bedre enn meg - bevares, det er en god roman, men som sagt, for meg var den ikke helt på høyde med De usynlige.

      Delete